Kan hun ta med seg felles barn 50 mil unna?

[Gjest KariKruskakli]

Har ikke moren det bra så har vel ikke sønnen det bra heller. Hva med å droppe det forholdet du er i nå og heller vente med forhold til moren har funnet seg en selv? Hvorfor skal du ha rett til å tenke på deg selv hvis ikke moren skal få gjøre det? Skjønner godt at det kan være grusomt for denne moren.

"Har ikke moren det bra så har vel ikke sønnen det bra heller"

Men har sønnen det bra, uten en far da?

Jeg skjønner ikke tankegangen til mange her.

Jeg ville da ihverfall som mor, sørge for å holde meg i nærheten av faren. Nettverk er det mulig å bygge seg opp.

[Katt-ja]

"Har ikke moren det bra så har vel ikke sønnen det bra heller"

Men har sønnen det bra, uten en far da?

Jeg skjønner ikke tankegangen til mange her.

Jeg ville da ihverfall som mor, sørge for å holde meg i nærheten av faren. Nettverk er det mulig å bygge seg opp.

Enig,- tror pipen ville hatt en annen lyd her, hvis tilfellet var motsatt?

Hvis jeg og mannen skiller lag (veldig sikker på at det ikke skjer, da), ville jeg ALDRI tenke på å vanskeliggjøre ungenes forhold til faren sin. Syns det er rimelig egoistisk,- evt. hevngjerrig.

[Gjest KariKruskakli]

Det er det eneste som mangler, at min eks skal kunne ta advokat for å binde meg ytterligere på hender og føtter.

Ett sted må grensen gå, faktisk. Eksen bestemte alt da vi var gift, han gjør nå livet mitt til et helvete på alle de måter han kan, og i tillegg skal jeg være nødt til å spørre ham om tillatelse hvis jeg ønsker f.eks å ta en annen utdanning enn de to jeg har å velge mellom her på stedet??

Unnskyld meg, men handler dette om deg?

[Nikki]

Hjelpe meg... hun kan ikke flytte før hun og han er blitt enig om en ordning - evt. annen type samværsrett.

Ingen kan komme å fortelle meg at hun uten videre kan flytte - da kan ihvertfall faren komme og kreve delt foreldrerett med stort hell

Jo det kan hun. Avgjørelsen om barnets bosted tas av den som har den daglige omsorgen - i dette tilfellet mor. At mor og far har felles foreldreansvar spiller i den anledning ingen rolle.

[Gjest KariKruskakli]

Enig,- tror pipen ville hatt en annen lyd her, hvis tilfellet var motsatt?

Hvis jeg og mannen skiller lag (veldig sikker på at det ikke skjer, da), ville jeg ALDRI tenke på å vanskeliggjøre ungenes forhold til faren sin. Syns det er rimelig egoistisk,- evt. hevngjerrig.

Helt enig!

Jeg ville ha tenkt at har ungene det bra, så har jeg det bra. Da kunne jeg ha bodd hvor som helst. Et nettverk, er det alltids mulig å bygge seg opp.

Barn trenger faren sin, og spesielt gutter er det vel ekstra viktig for.

[Gjest dorrier]

"Har ikke moren det bra så har vel ikke sønnen det bra heller"

Men har sønnen det bra, uten en far da?

Jeg skjønner ikke tankegangen til mange her.

Jeg ville da ihverfall som mor, sørge for å holde meg i nærheten av faren. Nettverk er det mulig å bygge seg opp.

Kanskje det er fars tur til å bo der mor kommer fra. Så kan han jo prøve selv og sitte der og se på alt nettverket og en

ny mann som dama får. Det er bare å flytte for far også.

[Gjest KariKruskakli]

Denne har vi hørt før: Pappa turer fram som han selv vil, og når mamma syns det begynner å bli nok, så må "En mor ikke flytte og gjøre ting vanskelig for barn og far, fordi hun har det vondt."

Klassiker nummer to: Når far har fått mor dit han vil, så er han øyeblikkelig på pletten og sier: " Hvis hun absolutt må flytte for å få det bedre med selv, så finnes andre alternativ, f eks at jeg overtar omsorgen i hans nærmiljø."

Så dermed kan mor velge fritt: Enten bor hun der pappa har bestemt at hun skal være - eller så gir hun avkall på barnet sitt.

Men kjære vene. Er det noe bedre at pappa gir avkall på barnet sitt?

[Gjest KariKruskakli]

Kanskje det er fars tur til å bo der mor kommer fra. Så kan han jo prøve selv og sitte der og se på alt nettverket og en

ny mann som dama får. Det er bare å flytte for far også.

Det viktigste må vel være å lage en trygg ramme rundt barnet, Ikke flytte frem og tilbake.

Det høres ut som barnet har det flott nå. Det er ikke riktig at det skal gå utover barnet, at mor har behov for å hevne seg. For meg høres det slik ut, når hun vil flytte bare for at pappa har fått ny kjæreste.

Litt mer voksent må det gå an å opptre når man har barn.

[favn]

Selvsagt. Men hvorfor skal det være lettere for meg å få mindre samvær? Hun som sliter, er vel ikke barnets skyld? Hun er voksen dame, må nesten ta konsekvensene og ikke bare tenke på seg selv oppi dette.

Du anklager ditt barns mor for ikke å tenke på barnets beste, implisitt for å være egoistisk - noe du gjentar i alle innlegg.

Hva med deg selv, er det 'barnets beste' at du har fått deg ny kjæreste og skaper brudd i fortroligheten mellom deg og din eks? Tenker du ikke egoistisk og mer på deg selv enn 'barnets beste' når det gjelder den nye kjæresten?

Hadde du virkelig, virkelig utelukkende tenkt på 'barnets beste', hadde du selvsagt ikke skaffet deg ny kjæreste.

Som du nå sikkert skjønner, vil jeg fram til at en 'barnets-beste'ideologi kan være temmelig hul i grunnen, ikke at ikke voksne mennesker har rett til å foreta valg som ikke med nødvendighet setter barnet 100% i sentrum.

[muriel]

Unnskyld meg, men handler dette om deg?

Hvis regelverket blir forandret slik at denne pappaen kan nekte moren å flytte, så gjelder det selvsagt alle som er alene med barn.

Også meg.

[favn]

Det viktigste må vel være å lage en trygg ramme rundt barnet, Ikke flytte frem og tilbake.

Det høres ut som barnet har det flott nå. Det er ikke riktig at det skal gå utover barnet, at mor har behov for å hevne seg. For meg høres det slik ut, når hun vil flytte bare for at pappa har fått ny kjæreste.

Litt mer voksent må det gå an å opptre når man har barn.

Men hva med faren? Hvis han virkelig og genuint setter barnets beste øverst, hadde han vel ikke ødelagt forholdet til moren ved å skaffe seg kjæreste.

[muriel]

Men kjære vene. Er det noe bedre at pappa gir avkall på barnet sitt?

Hvis pappa skal kunne bestemme hvor mamma skal få lov til å bosette seg, så kan jeg ikke skjønne annet enn at det må gjelde andre veien også.

Dette handler om mye mer enn å gi avkall på barnet sitt.

Det kan handle om å gi avkall på omgang med familien/slekta/nettverk, det kan handle om å gi avkall på utdanning eller jobb osv.

Og det bare for at pappa skal få bestemme over livet til mamma helt til ungen er voksen. De fleste kvinner som skiller seg, gjør det vel for at de ønsker å ta tilbake kontrollen over livet sitt, ikke for at mannen skal fortsette å kontrollere dem, bare med den forskjell at

* nå syns alle synd på ham, og hun er ei egoistisk megge

og

* nå slipper hun å vaske og rydde i rotet hans.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg skjønner faktisk moren bedre når du opplyste om dette.

Det sier seg selv at tilknytningen til deg og din familie vil falme betraktelig med en ny kvinne i bildet. Nå vil hun jo bli helt alene.

Du kan ikke bruke mot henne at :din: livssituasjon forverrer hennes livssituasjon.

Men hadde du regnet med at far for alltid, skulle leve som enslig?

[Gjest KariKruskakli]

Hvis regelverket blir forandret slik at denne pappaen kan nekte moren å flytte, så gjelder det selvsagt alle som er alene med barn.

Også meg.

Jeg håper regelverket blir slik.

Man har et ansvar når man skaffer seg barn.

Barna trenger både mor og far, og barnets hensyn skal gå først.

[favn]

Men hadde du regnet med at far for alltid, skulle leve som enslig?

:Jeg: regner da ikke med noe som helst hva angår disse menneskene?

Det er imidlertid litt påfallende at far hamrer inn argumentet om 'barnets beste' hele tiden, uten selv å etterleve dette idealet. Synes du ikke?

[Gjest KariKruskakli]

Men hva med faren? Hvis han virkelig og genuint setter barnets beste øverst, hadde han vel ikke ødelagt forholdet til moren ved å skaffe seg kjæreste.

Hæææ?

Ødelegge forholdet til moren, ved å skaffe seg en kjæreste?

Men favn da, dette kan du vel ikke mene?

Du som er så vanligvis er så klok;)

[Gjest KariKruskakli]

Hvis pappa skal kunne bestemme hvor mamma skal få lov til å bosette seg, så kan jeg ikke skjønne annet enn at det må gjelde andre veien også.

Dette handler om mye mer enn å gi avkall på barnet sitt.

Det kan handle om å gi avkall på omgang med familien/slekta/nettverk, det kan handle om å gi avkall på utdanning eller jobb osv.

Og det bare for at pappa skal få bestemme over livet til mamma helt til ungen er voksen. De fleste kvinner som skiller seg, gjør det vel for at de ønsker å ta tilbake kontrollen over livet sitt, ikke for at mannen skal fortsette å kontrollere dem, bare med den forskjell at

* nå syns alle synd på ham, og hun er ei egoistisk megge

og

* nå slipper hun å vaske og rydde i rotet hans.

Det må selvsagt gjelde begge veier. Helt klart.

Man bør være der hvor barnet er, når skillsmissen finner sted.

Så fremt både mor og far ikke i fellesskap blir enig om noe annet.

La oss si at denne moren er av det ustabile type, som vil flytte mange ganger, bare for å hevne segpå far. Han kan jo risikere å måtte bruke hele barnets oppvekst på å måtte flytte etter mor og barnet, for å få være i nærheten avbarnet sitt.

[Goliath]

Men hva med faren? Hvis han virkelig og genuint setter barnets beste øverst, hadde han vel ikke ødelagt forholdet til moren ved å skaffe seg kjæreste.

Dette forstod jeg ikke?

Mener du at når man har flyttet fra hverandre, men har felles barn, så skal man ikke kunne få seg en ny kjæreste hvis man genuint og virkelig setter barnets beste øverst?

[favn]

Hæææ?

Ødelegge forholdet til moren, ved å skaffe seg en kjæreste?

Men favn da, dette kan du vel ikke mene?

Du som er så vanligvis er så klok;)

Ja, er det ikke det som er tilfelle, da? Hvorfor skulle hans valg være så mye mer legitime og til 'barnets beste' enn hennes valg?

I denne tråden bruker faren argumentet om 'barnets beste' hele veien, og sier at moren ikke tenker 'barnets beste' i motsetning til ham.

Men det gjør han da vitterlig ikke i og med at han skaffer seg kjæreste. Det er selvsagt en egoistisk handling og ikke 'barnets beste'. Dobbeltmoral, er det ikke det man kaller spriket mellom idealer og handling?

Og dersom det skulle være uklart hva jeg mener:

Selvsagt vil både faren og moren rettmessig ha lov å foreta valg som ikke setter 'barnets beste' i sentrum. Problemet her, er hans argumentasjon om at han gjør det, men ikke hun.

[Gjest KariKruskakli]

:Jeg: regner da ikke med noe som helst hva angår disse menneskene?

Det er imidlertid litt påfallende at far hamrer inn argumentet om 'barnets beste' hele tiden, uten selv å etterleve dette idealet. Synes du ikke?

Hvorfor mener du at han ikke etterlever dette idealet?