Kan hun ta med seg felles barn 50 mil unna?

[muriel]

'Mens det å få en ny kjæreste for en av foreldrene ikke på noen måte behøver å oppleves som negativt for barnet. Det kan til og med være et positivt bidrag.'

Jeg tror ganske sikkert at denne moren har vurdert flytting og det de får på det nye stedet som minst like positivt for barnet som farens kjæreste vil bety for barnet. Antagelig mye mer.

***

Altså, jeg synes jo ikke det er bare greit at moren flytter. Men jeg reagerte på farens noe illeluktende dobbeltmoral og hovedargument...

Du tar nok feil. Moren er nok garantert en egoistisk, ond demon som driter i ungen, og som har ett hovedmål med alt hun gjør: Å hevne seg på den stakkars, feilfrie faren.

Akkurat som med de fleste andre skilte mødre med hovedomsorg. De er noen egoistiske svin, og det er kjempesynd i faren.

[muriel]

Det er vel omtrent et like stort problem som det er for mor å holde seg bosatt i nærheten av far og barn.

Så der altså greit at far skal bli tvunget til å flytte for å holde kontakt med barnet, men ikke greit at mor må lav være å flytte for å beholde kontakten med barnet.

mvh

Nei, jeg syns IKKE det er greit at faren skal tvinges til å flytte.

Men det er HELLER ikke greit at moren skal tvinges til å bli boende.

Og jadajada, hun kan SELVFØLGELIG flytte uten ungen. Spør vi faren så er helt sikkert bomiljøet viktigere for barnet enn det mammaen er. Men det er ikke nødvendigvis slik moren, barnet og evt. andre impliserte ser det.

[muriel]

"Men det er faktisk like drøyt å lovfeste at norske statsborgere ikke får bo hvor de vil innenfor landets grenser"

Enda mer drøyt og lovfeste, at mor eller far kan ta med seg barnet og flytte hvor det vil, og kanskje gir blaffen i om barnet mister kontakt med den ene forelderen.

Hvem har lyst til å miste kontakt med barnet sitt?

Prøv og tenk deg at du blir skilt, og faren til barna dine tar med seg ungene og flytter 50 mil unna. Du flytter selvfølgelig etter fordi du vil være sammen med barna dine.

Men mannen din er en hevngjerrig djevel, og vil lage et helvete for deg, dermed flytter han igjen. Og slik kan han holde på, med retten på sin side, hvis det var opp til deg.

Nå syns jeg det tar litegrann av her....

Det beste er selvfølgelig at mor og far bor sånn noenlunde i nærheten av hverandre, slik at barnet kan ha jevnlig kontakt med begge parter.

Dessverre kan det være mange grunner til at dette blir vanskelig, og i slike tilfeller er det slett ikke sikkert at det er det beste for barnet dersom det går på bekostning av andre hensyn.

Vi vet ingenting om hva som ligger bak i dette tilfellet, dvs vi vet hva faren sier. Fra moren ville vi sannsynligvis fått en annen historie.

Hadde hun vært av den hevngjerrige typen, så hadde hun forduftet for lenge siden.

Tro ikke at det er en enkel avgjørelse å flytte! Jeg har selv måttet velge mellom å flytte eller å bli, og jeg ser helt klart at vi på mange måter ville hatt det bedre dersom jeg hadde flyttet.

For min del koker det hele ned til at en slik lov (mot innenlands flytting) ville vært bra for de foreldre som sliter med en hevngjerrig eks, men den kan få voldsomme konsekvenser for de mange av oss som kun ønsker å bygge opp en noenlunde anstendig tilværelse for oss selv og barna våre.

[PieLill]

Hvordan vet du at moren er umoden????

Hvis hun ikke kan akseptere at faren får seg ny kjæreste, er hun umoden. Det er her skrevet som om det faktum at faren har fått seg ny kjæreste rettferdiggjør å sette kjepper i hjulene for samvær mellom far og barn ved å flytte 50 mil unna med barnet.

mvh

[PieLill]

Nei, jeg syns IKKE det er greit at faren skal tvinges til å flytte.

Men det er HELLER ikke greit at moren skal tvinges til å bli boende.

Og jadajada, hun kan SELVFØLGELIG flytte uten ungen. Spør vi faren så er helt sikkert bomiljøet viktigere for barnet enn det mammaen er. Men det er ikke nødvendigvis slik moren, barnet og evt. andre impliserte ser det.

Nå er det moren som har tatt inisiativ til flytting i denne sammenhengen, ikke faren. Da vil jeg synes det er naturlig at det er hun som først og fremst må vurdere å redusere sitt samvære med barnet.

mvh

[muriel]

Hvis hun ikke kan akseptere at faren får seg ny kjæreste, er hun umoden. Det er her skrevet som om det faktum at faren har fått seg ny kjæreste rettferdiggjør å sette kjepper i hjulene for samvær mellom far og barn ved å flytte 50 mil unna med barnet.

mvh

Har hun sagt at det er derfor hun skal flytte?

[PieLill]

Har hun sagt at det er derfor hun skal flytte?

I denne tråen var det da opplysningen om at faren hadde fått seg ny kjæreste at det plutselig ble greit at hun skulle flytte likevel. Det er det jeg diskuterer ut i fra som prinsipp.

Hva som er fakta i den aktuelle saken vet jeg selvfølgelig ikke.

Jeg mener at det på generelt grunnlag er for enkelt å ta et barn med seg å flytte på bekostning av samværet med den andre forelderen.

mvh

[muriel]

Nå er det moren som har tatt inisiativ til flytting i denne sammenhengen, ikke faren. Da vil jeg synes det er naturlig at det er hun som først og fremst må vurdere å redusere sitt samvære med barnet.

mvh

Helt naturlig.

Enten så finner du deg i å være bastet og bundet og la din eks styre livet ditt, eller så gir du fra deg ungen.

Et tredje alternativ er å legge seg på alle fire foran faren og trygle og be. Et alternativ som enkelte menn liker aller best.

[muriel]

I denne tråen var det da opplysningen om at faren hadde fått seg ny kjæreste at det plutselig ble greit at hun skulle flytte likevel. Det er det jeg diskuterer ut i fra som prinsipp.

Hva som er fakta i den aktuelle saken vet jeg selvfølgelig ikke.

Jeg mener at det på generelt grunnlag er for enkelt å ta et barn med seg å flytte på bekostning av samværet med den andre forelderen.

mvh

Jeg mener på generelt grunnlag at det minner sterkt om en løpestreng med jævlig kort line.

I andre sammenhenger kalles det soning i frihet.

[PieLill]

Jeg mener på generelt grunnlag at det minner sterkt om en løpestreng med jævlig kort line.

I andre sammenhenger kalles det soning i frihet.

Du foretrekker at mannen skal stå i løpestrengen?

Jeg mener at når to personer har fått barn sammen har de knytt seg sammen med løpestreng begge to. Det bør være maktpåliggende for dem begge og lovverket og sikre barnet best mulig uten at barnet skal kunne brukes som brekkstang for f..skap mellom foreldrene.

Men om moren skal kunne ta med seg barnet 50 mil, må faren kunne gjøre det samme. Om faren skal kunne nekte og flytte etter må moren kunne gjøre det samme.

Jeg mener vi burde ha et lovverk som i større grad forplikter foreldrene til å ta hensyn til samvær i valg av sted å bo.

mvh

[Gjest Hildegard B.]

Du foretrekker at mannen skal stå i løpestrengen?

Jeg mener at når to personer har fått barn sammen har de knytt seg sammen med løpestreng begge to. Det bør være maktpåliggende for dem begge og lovverket og sikre barnet best mulig uten at barnet skal kunne brukes som brekkstang for f..skap mellom foreldrene.

Men om moren skal kunne ta med seg barnet 50 mil, må faren kunne gjøre det samme. Om faren skal kunne nekte og flytte etter må moren kunne gjøre det samme.

Jeg mener vi burde ha et lovverk som i større grad forplikter foreldrene til å ta hensyn til samvær i valg av sted å bo.

mvh

Problemer med samvær har ikke noe som helst med avstand å gjøre. Jeg vet om folk som bor i samme gate, som driver et helvetes liv med hverandre, mens unga flytter frem og tilbake.

Prøv å ta inn over deg konsekvensen av statlig inngripen, i ditt valg av bosted/jobb etc. Og les Platon sier bare jeg...

[PieLill]

Problemer med samvær har ikke noe som helst med avstand å gjøre. Jeg vet om folk som bor i samme gate, som driver et helvetes liv med hverandre, mens unga flytter frem og tilbake.

Prøv å ta inn over deg konsekvensen av statlig inngripen, i ditt valg av bosted/jobb etc. Og les Platon sier bare jeg...

Prøv å ta inn over deg din eks. inngripen i ditt samvær med ditt/dine barn.

Det er kjempeforskjell på 25 km og 250 mil (maks avstand du kan få til innenfor Norges grenser om du ser bort fra Svalbar.)

mvh

[Gjest KariKruskakli]

Noen gang tenkt over at det kan gjelde andre veien også?

Her som jeg bor har det ikke vært èn eneste ledig jobb innen mitt fagfelt siden jeg ble skilt.

Men du syns vel at det bare er rett og rimelig at jeg skal fø ungene mine med en vaske- eller butikkjobb som jeg er overkvalifisert for?

Nå har jeg startet på ny utdanning.

Det er vel helt greit at jeg slipper å velge utdanning selv? Her har jeg valget mellom to utdanninger. Så lenge jeg ikke kan flytte på meg, så kan jeg velge å bli enten lærer eller sykepleier. Samme faen hva jeg egentlig kunne tenkt meg til selv.

Men det er vel også greit. Jeg har jo tross alt valgt å få disse ungene, da, og bør være villig til å ofre ALT for at de skal bo nær faren.

Faren derimot skal ikke ofre noe som helst. Det kunne lett bli traumatisk for ham å velge å starte på nytt, etter å ha kastet meg på hodet og ræva ut.

Merkelig det der, når kvinner får barn skal de være bastet og bundet på hender og føtter de neste atten årene. Når menn får barn, kan de selv velge å prioritere livskvalitet, f.eks i form av et sosialt nettverk eller en jobb de trives med - og det uten at noen gidder å løfte ett eneste øyebryn.

"Faren derimot skal ikke ofre noe som helst. Det kunne lett bli traumatisk for ham å velge å starte på nytt, etter å ha kastet meg på hodet og ræva ut"

Det jeg ser er at du er bitter. Jeg vil tro at dette med utadanningsmuligheter og jobb, var de samme da dere etablerte dere på dette stedet.

[muriel]

"Faren derimot skal ikke ofre noe som helst. Det kunne lett bli traumatisk for ham å velge å starte på nytt, etter å ha kastet meg på hodet og ræva ut"

Det jeg ser er at du er bitter. Jeg vil tro at dette med utadanningsmuligheter og jobb, var de samme da dere etablerte dere på dette stedet.

Ja, det kan du bare sitte der og tro.

Du vet selvfølgelig at du ikke har forutsetninger for å uttale deg om akkurat dèt, så jeg velger å la deg leve i troen.

[Gjest kalendria]

Det er jo sikkert tilfeldigheter som gjør at dere ikke havnet på hennes hjemsted i stedet for ditt. Skal hun måtte fortsette å bo der - i ditt miljø - uten nettverk, da - mens du skal kunne fortsette å bo i ditt nærmiljø blant familie og venner, og også med ny kjæreste?

Det er kanskje på tide at du flytter på deg nå, for å være nærmere sønnen din? Da får mor det bedre ved at hun kommer nært nettverket sitt, sønnen får det bedre fordi mor har det bra, og du og sambo får det litt verre, men ikke mye, ved å flytte til et annet miljø. Dere er tross alt to.

Synd for gutten at han ikke får nærvær med begge foreldrene sine, men man kan ikke være "dømt" til å bli boende et sted man ikke trives når man skilles. Det tror jeg heller ikke er best for barnet.

[Gjest kalendria]

Selvsagt. Men hvorfor skal det være lettere for meg å få mindre samvær? Hun som sliter, er vel ikke barnets skyld? Hun er voksen dame, må nesten ta konsekvensene og ikke bare tenke på seg selv oppi dette.

Det er lettere for deg å få mindre samvær fordi du bor i et miljø med stort nettverk rundt deg, og fordi du har samboer. Hun bor alene et sted uten nettverk - det krever ikke veldig mye innlevelse å skjønne at det er vanskelig, vel?

[Gjest KariKruskakli]

Ja, det kan du bare sitte der og tro.

Du vet selvfølgelig at du ikke har forutsetninger for å uttale deg om akkurat dèt, så jeg velger å la deg leve i troen.

Og om du så var, så er det sikkert ikke rart. Hadde nok vært det jeg også.

Jeg vet jo ikke hvordan du bor.

Men er det ikke mulig å ta seg en utdannelse, uten å måtte reise 50 mil?

[muriel]

Og om du så var, så er det sikkert ikke rart. Hadde nok vært det jeg også.

Jeg vet jo ikke hvordan du bor.

Men er det ikke mulig å ta seg en utdannelse, uten å måtte reise 50 mil?

Hvordan ser du for deg utformingen av en eventuell lov mot flytting?

Er det greit å flytte 5 mil? 10? 20? Eller ikke i det hele tatt? Skulle jeg hatt en smule mer valgfrihet når det gjelder utdanning, snakker vi om minimum 35-40 mil. Riktignok med gode tog- og flyforbindelser, men jeg kan jo ikke la egoismen råde, heller.

Hvordan skal loven se ut med tanke på gode nok grunner til å flytte?

Arbeidssøker uten jobb i 1 år? 3 år? 10?

Ingen familie på bostedet, utenom (eks-)svigerfamilien? Må det dokumenteres at forholdet til (eks-)svigerfamilien er dårlig? I hvilken grad?

Større familie/slekt på stedet man ønsker å flytte til enn der man nå bor? Kan det dokumenteres at barnet vil ha like stor glede av samvær med denne delen av familien, som med den delen som bor på samme sted som far? (eller mor, hvis ungen bor hos faren).

Høye boligpriser som umuliggjør kjøp av egen bolig på stedet man nå bor? Prisklasse? Prisgrense?

Jeg tror vi har byråkrati så det holder lenge her til lands. Men det er klart, en slik lov kunne jo så absolutt sysselsette noen flere paragraf-ryttere...og sørge for enda et sted der enslige forsørgere får stå med lua i handa og be pent.

[Gjest sandex]

Det er ganske mange som har kommet og fortalt deg det nå. Det er fordi det er sånn det er.

Neida!

[Atene]

Neida!

Se her:

http://www.stortinget.no/inno/2000/200001-044-002.html

Jeg sakser, i tilfelle det blir for mye å lese:

"Disse medlemmer stiller også spørsmål vedrørende beslutningsmyndighet over barnet.

På dette punkt er det klart nok så at man har en enklere situasjon hvor den ene

forelder - den som har omsorgen - avgjør alene hvilken skole eller barnehage barnet

skal gå på, hvilke organiserte fritidsaktiviteter barnet skal delta i osv. osv. Den

aller viktigste beslutningen gjelder hvor barnet skal bo. Hvis foreldrene har felles

foreldreansvar, har ikke den ene rett til å flytte ut av landet med barna uten den

andres samtykke. Men det gjelder ingen slike begrensninger på flytting innenlands.

Om den som har daglig omsorg, bestemmer seg for å flytte med barna fra Kristiansand

til Kautokeino, har samværsforelderen ingen rettigheter når det gjelder å motsette seg dette. "

Kan du vise til noe som sier det motsatte ?