Forbanna i ettertid

[EmiDen]

Vi kunne hatt ei datter på litt over 4 år. Jeg hadde termin i juni 2001, men mistet henne i januar.

På hylla henger ultralydbildet, det eneste minnet vi har av henne.

Men istedetfor mistet vi henne da jeg var 18 uker på vei. Det gikk hull på fostersekken. Det kunne visst ikke repareres.

Jeg måtte føde henne. Det var forferdelig, men igjen, hun var så vakker da hun kom ut.

Men nå i ettertid er jeg ennå trist. Og her om dagen ble jeg plutselig forbanna.

Legene sa det ikke var vanlig med begravelse siden jeg var så kommet så "kort" i svangerskapet. Kort? Jeg kjente spark og jeg måtte føde henne ut. Hun var veldig lita, men likevel perfekt.

Nå er jeg så sinna på sykehuspersonellet. Jeg fikk tilbud om prest og takket ja, men fikk det aldri. Kanskje det var siden det var romjul.

Jeg fødte henne 010101.

Men jeg ble innlagt to dager før.

Jeg lå våken i senga med rier, mens rakettene lyste opp på utsiden.

I løpet av natta kom pleierne inn med et barn i armene for å se til meg, jeg lå jo på føden.

Hva tenkte de med egentlig?

I ettertid har jeg ikke fått noe hjelp.

Ikke vet jeg hva som skjedde med henne. Kastet de henne i søpla? Hva gjør de i slike tilfeller?

Jeg blir så forbanna!

De må da skjønne at en kvinne i en slik situasjon ikke klarer å tenke klart.

Ikke fikk vi minnestund, ikke prest, ikke begravelse, ikke navn..ingenting.

I dag har jeg to herlige barn, men det er likevel noe som mangler. Dattera vår...

[Lilli]

Hei...

Så trist å høre om hvor dårlig du er blitt tatt vare på... klart du skulle hatt mye, mye mer hjelp enn det du har fått!

Jeg vil gjerne tipse deg om et nettsted der du kan finne andre som har mistet et barn før fødselen:

http://www.barnetsomikkeble.no/

[Tvillingmamma]

Prøv å ta det opp med fastlegen din. Da kan du få henvisning til psykolog.

[EmiDen]

Prøv å ta det opp med fastlegen din. Da kan du få henvisning til psykolog.

Takk for svar.

Men jeg tror ikke jeg vil det. Egentlig.

Har på følelsen av at de bare sitter og sier "ehm, ja..hva føler du nå da, hva tenker du på nå...?"

Men på en annen måte kunne det jo kanskje vært greit for det er jo bra å få ut frustrasjonene. Og det er ikke bestandig at familie og venner har forståelse for det. Og spesielt ikke etter over 4 år.

[Angela1365380318]

Hei!

Forstår at du er skuffet over at du ble behandlet så dårlig. Å ta inn en levendes baby (eller en baby i det hele tatt) til en som holde rpå å føde en død en, er ikke særlig gjennomtenkt.

Nå som du ser tilbake på set som skjedde så var det noke mye du og personalet kunne gjort anderledes. Sykehuset kunne tilbudt deg fotavtrykk, bedre oppfølging, du kunne bedt om bilde. Men dere gjorde nok det beste i denne situvasjonen alle sammen. Det med presten var sikkert bare en glipp.

Du kan skrive om det til sykehuset slik at de får din versjon og kan sjerpe seg og behandle de kommende pasienter bedre.

Jeg håper at du har fått sørget over henne. Du kan ta dette opp med noen profesjonelle om du føler behov.

[masilun]

Hei!!!!

Jeg blir så frustrert på dine vegne....

Jeg fødte en gutt i uke 19.... og der fikk vi tatt bilde av han, fot og håndtrykk, som dem fåreslo, jeg hadde ikke det i tankene... vi hadde begravelse, og har nå et sted å gå til...

så den behandlingen du fikk, syns jg var ille..... dette med oss skjedde i mars 01....

jeg skjønner at du føler at venner og familie ikke bryr seg etter så mange år. sånn er det med meg også.... for meg så er mars mnd og august ille.... august skulle han ha vært født....

tenker på deg...

klem

[JaneF]

Hei EmiDen..

Så forferdelig vond å lese din historie. Som Lilli skriver; du skulle hatt så mye mye mer.

Jeg var også litt usikker på noe i forhold til mitt opphold på sykehuset da jeg fødte min jente, midt i sv.skapet. Jeg ringte til ekspedisjonen på kvinneklinikken på Riksen (siden jeg fødte der) og ba de sende meg kopi av journalen min, fra tiden jeg var innlagt . Den fikk jeg, sammen med en giro på kr. 70,-

Det ga meg noen viktige svar..og også annen informasjon jeg må ha glemt siden jeg fikk en del narkose..

Eller du kan be om innsyn og dra til sykehuset du fødte, å lese i journalen.

Kanskje er det noen i personalet der som har tid til å gå gjennom den med deg.

Jeg mistet min Emilie i sept-01.

Skriv gjerne til meg på:

[email protected]

Alt godt fra