_Små_ unger i svømmehallen

[Lillemus]

Var i Pirbadet med Lille Frø i går ettermiddag og der var det også en mor med ei lita tulle, hun kunne ikke fyllt 2 år enda, men du verden så aktiv hun var! Full spiker hele tiden!

Det jeg reagerte på var at mora fulgte så dårlig med henne, jeg måtte huke tak i ungen 2 ganger, første gangen da hun kom styrtende opp trappa til boblebadet jeg lå i og hadde tenkt seg på hodet nedi! Andre gangen da hun begynte å løpe rundt på den 30 cm brede kanten rundt boblebadet - da var det vel en meter ned til flislagt golv!!!

Har man så små unger med seg så må man da holde dem under oppsyn konstant?! Og ikke sitte og prate med andre voksne med ryggen til...

[Gjest det hadde ikke vært meg]

Ekkelt det der. Noen i slekten min har en sønn som var to. Da de satt ved bassengen en dag, ser bestefaren noe som ligger på bunnen av barnebassenget. Da han går nærmere, ser han at det er barnebarnet sitt og drar det opp i full fart. Det var mange vokse der, men ingen så at han var fallt uti

[Dorthe]

Helt enig. Man må ha øynene på så små unger hele tida.

[Gjest M.Angelica]

Unnskyld at jeg ler, men ser bare for meg ungen på vei ut med hodet først i boblebadet!

Noen barn eier jo ikke begrensninger =)

Men over til saken, skjønner ikke hun mora. Hadde det vært mitt barn hadde jeg passet på det som en hauk. Hun burda da vite hvor aktivt det er..

[Spirello]

Høres uansvarlig ut! Kanskje hun belager seg på at andre følger med? Blir helt nervøs av små unger ed basseng som ikke er under oppsyn jeg.. Husker da venninna mi og jeg var i Kypros, da var jeg ufrivillig barneakt for to unger som fløy rundt i bassenget på grunna og på kanten ved dybden mens mora lå og slikka sol og far drakk øl i baren.. fiska opp pjokken par ganger da han kava i vannet.

[Speak]

Generelt høres dette uansvarlig ut. Men jeg har ei lita jente som alltid har badet. Brukte armringer, og da trengte jeg ikke følge med 100% hele tiden. Dvs. at jeg kunne være langt uti bassenget mens ho kunne leke flere meter unna. Om ho hadde ramlet hodestups ut i bassenget spilte liksom ingen rolle.

Ser at folk fortsatt reagerer. Ho er nå 6 år. (lita) Men ho har nå lært å svømme på et vis. Ser ut som ho halvveis drukner, men ho tok faktisk svømmeknappen på 25 meter. Så det er klart at ho kan svømme en del.

Så man bør også se an litt før man dømmer for hardt.

[Gjest prøvende ettbarnsmor]

Jeg ville fulgt med hele tiden og også tatt i mot som du gjorde, selv om det var en annens barn.

Har en guffen opplevelse da venninnens min ettåring gikk under i badekaret, venninnen min ringte, jeg løp bort mens vi ventet på ambulanse og jobbet for harde livet begge to. Hun var klinisk død i 4 minutter før de fikk henne i live igjen. Nå er hun en frisk 4-åring. Heldigvis! men jeg fikk stor respekt av den opplevelsen.

[Gjest]

Ekkelt det der. Noen i slekten min har en sønn som var to. Da de satt ved bassengen en dag, ser bestefaren noe som ligger på bunnen av barnebassenget. Da han går nærmere, ser han at det er barnebarnet sitt og drar det opp i full fart. Det var mange vokse der, men ingen så at han var fallt uti

Uff, så ekkelt!

Åssen gikk det med ham, da?

[tussetrollet]

Hadde det vært mine unger så hadde jeg holdt øye med de hele tiden. De er utrolig raske i den alderen

[Gjest sol etter regn]

Generelt høres dette uansvarlig ut. Men jeg har ei lita jente som alltid har badet. Brukte armringer, og da trengte jeg ikke følge med 100% hele tiden. Dvs. at jeg kunne være langt uti bassenget mens ho kunne leke flere meter unna. Om ho hadde ramlet hodestups ut i bassenget spilte liksom ingen rolle.

Ser at folk fortsatt reagerer. Ho er nå 6 år. (lita) Men ho har nå lært å svømme på et vis. Ser ut som ho halvveis drukner, men ho tok faktisk svømmeknappen på 25 meter. Så det er klart at ho kan svømme en del.

Så man bør også se an litt før man dømmer for hardt.

joda enig i det når det gjelder selve "svømmingen".. men en 2åring som fyker rundt på kanten av et boblebad (med en meter ned til flisene) handler ikke akkurat om det. Det ER farlig!

Når det gjelder svømmingen, så er jeg litt ute etter hva slags opplevelse man ønsker at barnet skal få i vannet, jeg. Skal barnet kave seg rundt alene, med hjertet i halsen fordi man føler at man går under når som helst?

Om mamma eller pappa er i nærheten og kan fiske opp arvingen vil det gi en tryggere opplevelse for barnet, mener nå jeg. Tviler ikke på at mange barn har det fint i vannet på den måten du beskriver, men jeg syns det er viktig at foreldrene er der for å fange opp nettopp disse små øyeblikkene der redselen setter seg.

UTEN at jeg er noen hysterisk mor, tvert imot. Det SKAL være litt skrekkblandet fryd å utfordre seg, det er kun slik man lærer og utvikler seg. Men nå snakker jeg om de aller minste på 2 år.

Hvorfor ER man i bassenget?

For sin egen del eller barnet? Er det for sin egen del, bør man skaffe seg en barnevakt for så små barn.

[Knotten]

Hjelpes... Du har selvsagt helt rett, Lillemus. Selv om det skulle være badevakt til stede, så er ikke denne en barnevakt!

Ulykker skjer så fort, gulvene er gjerne glatte.. Merkelig mor!

[kaffepiken]

Ja, i den alderen må man gjete dem konstant! Hadde en veldig guffen opplevelse på et utebad, da sønnen min var 2 år. Jeg tok øynene vekk et øyeblikk, og dermed var ungen søkk borte! Jeg løp rundt som en galning med skrekk i blikket og lette alle steder. En badevakt fant ham i toppen av vannsklieanlegget!! Han var så liten at ingen la merke til at han gikk inn der.

Angsten for hva som kunne skjedd satt i lenge, vi dro ikke tilbake dit før året etter. Får fortsatt høy puls av å tenke på det der..

[KaVa]

Toåringen min, som er vant til å være i bassenget, må nærmest holdes i bånd. Kan ikke slippe han av synet et sekund - fordi:

- Han tror han kan svømme uten hjelp (det kan han ikke)

- Han tror han kan puste under vann.

- Han tror ikke han kan falle på våte, glatte gulv....

[Speak]

joda enig i det når det gjelder selve "svømmingen".. men en 2åring som fyker rundt på kanten av et boblebad (med en meter ned til flisene) handler ikke akkurat om det. Det ER farlig!

Når det gjelder svømmingen, så er jeg litt ute etter hva slags opplevelse man ønsker at barnet skal få i vannet, jeg. Skal barnet kave seg rundt alene, med hjertet i halsen fordi man føler at man går under når som helst?

Om mamma eller pappa er i nærheten og kan fiske opp arvingen vil det gi en tryggere opplevelse for barnet, mener nå jeg. Tviler ikke på at mange barn har det fint i vannet på den måten du beskriver, men jeg syns det er viktig at foreldrene er der for å fange opp nettopp disse små øyeblikkene der redselen setter seg.

UTEN at jeg er noen hysterisk mor, tvert imot. Det SKAL være litt skrekkblandet fryd å utfordre seg, det er kun slik man lærer og utvikler seg. Men nå snakker jeg om de aller minste på 2 år.

Hvorfor ER man i bassenget?

For sin egen del eller barnet? Er det for sin egen del, bør man skaffe seg en barnevakt for så små barn.

Som jeg sa - i utgangspunktet er jeg enig. Dvs. spesielt med situasjoner (1 meter til fliser) som ER farlige.

Vi har forøvrig masse tid sammen når vi bader, men innimellom vil ho holde på litt alene også.

[Mrs. Wallace]

Toåringen min, som er vant til å være i bassenget, må nærmest holdes i bånd. Kan ikke slippe han av synet et sekund - fordi:

- Han tror han kan svømme uten hjelp (det kan han ikke)

- Han tror han kan puste under vann.

- Han tror ikke han kan falle på våte, glatte gulv....

*fnis*

Ikke noe i veien med selvtilliten der, i hvert fall! ;o)

[Lillemus]

Generelt høres dette uansvarlig ut. Men jeg har ei lita jente som alltid har badet. Brukte armringer, og da trengte jeg ikke følge med 100% hele tiden. Dvs. at jeg kunne være langt uti bassenget mens ho kunne leke flere meter unna. Om ho hadde ramlet hodestups ut i bassenget spilte liksom ingen rolle.

Ser at folk fortsatt reagerer. Ho er nå 6 år. (lita) Men ho har nå lært å svømme på et vis. Ser ut som ho halvveis drukner, men ho tok faktisk svømmeknappen på 25 meter. Så det er klart at ho kan svømme en del.

Så man bør også se an litt før man dømmer for hardt.

Den lille her hadde ikke armringer eller noe annet flytegreier, men løp rundt som en propell konstant!

At moren var sliten av det tempoet skjønner jeg, men et badeanlegg kan raskt bli en dødsfelle om man ikke passer på.

[Gjest det hadde ikke vært meg]

Uff, så ekkelt!

Åssen gikk det med ham, da?

Det gikk heldigvis bra, men det hadde sikkert ikke gått bra hvis ikke bestefaren hadde sett det, for alle de voksne stod og snakket.

[Speak]

Den lille her hadde ikke armringer eller noe annet flytegreier, men løp rundt som en propell konstant!

At moren var sliten av det tempoet skjønner jeg, men et badeanlegg kan raskt bli en dødsfelle om man ikke passer på.

Helt klart. Da synes jeg der er rart at foreldrene tør.

[Gjest]

Det gikk heldigvis bra, men det hadde sikkert ikke gått bra hvis ikke bestefaren hadde sett det, for alle de voksne stod og snakket.

Det var godt!

*puste lettet ut*

Tenker de fikk seg en støkk da... Unger er utrolig raske i vendingene!

[morsan]

Jeg har ikke opplevd noe slikt i svømmehallen, men mer enn én gang har hjeg vært oppgitt over foreldre som ikke passer godt nok på smårollingene sine.

*sukk*