Hva er det skumleste du har opplevd med ungen din?

[Gjest noen flere?]

Min skumleste opplevelse var da vi skulle sette oss inn i bilen ved en parkeringsplass en mørk vinterkveld. Det var mange biler som skulle ut av parkeringsplassen og det var mørkt der. Plutselig da jeg hadde lagt tingene i bilen var 2åringen som stod ved siden av meg vekke. Jeg fikk helt panikk. Begynte å rope etter han og løp rundt uten å vite hvor jeg skulle løpe. De siste bilene kjørte, og det ble helt stille. DET var ekkelt! Det tok vel 3 minutter før en annen far fant han liggende halvveis under(!) en bil. Han gjemte seg for oss. Det var de lengste minuttene i mitt liv! Tror jeg aldri har vært så redd før.

Jeg begynte å tenke hva som ville skje hvis jeg ikke fant han. Det var kaldt og mørkt ute, og det var mange biler i området.

[Gjest]

For noen år siden, da gutten vår var 2-3 år hadde vi vært ute og handlet.

Jeg bar bæreposene inn fra bilen, og guttungen sprang avsted rundt huset med tåteflaska si.

Under trampolina vår (den er gravd ned litt) hadde det samlet seg masse vann, og plutselig så jeg flaska hans lå i vannet og duppet!!

Jeg fikk panikk og sprang som en galning bort og så til min lettelse at det var en brusflaske - og at sønnen min var på andre siden av huset.

Men det var en fryktelig følelse da jeg så det jeg trodde var tåteflaska hans...

Det verste med å få barn, er at man blir så redd for at noe skal skje med dem...

[tiliti]

Snudde oss bort et sekund, med vesla i badeland. Hun kunne vel vært rundt 3 år gammel? Da jeg snudde meg tilbake hadde hun blitt dratt under vann av en sånn virvelstrøm som ble satt på i bassenget, og sto under vann med armene i været og øynene oppe.

Der og da ble jeg ikke redd, jeg bare gjorde det som trengtes, men i ettertid har jeg blitt mer og mer redd for hva som KUNNE skjedd hvis vi ikke fikk øye på henne før hun forsvant inn bak en vegg der den strømmen var.

Hva om vi hadde gått et annet sted for å lete etter henne?

*grøss*

Det gikk forøvrig helt fint, hun hostet og gråt litt og badet videre.

[Gjest noen flere?]

For noen år siden, da gutten vår var 2-3 år hadde vi vært ute og handlet.

Jeg bar bæreposene inn fra bilen, og guttungen sprang avsted rundt huset med tåteflaska si.

Under trampolina vår (den er gravd ned litt) hadde det samlet seg masse vann, og plutselig så jeg flaska hans lå i vannet og duppet!!

Jeg fikk panikk og sprang som en galning bort og så til min lettelse at det var en brusflaske - og at sønnen min var på andre siden av huset.

Men det var en fryktelig følelse da jeg så det jeg trodde var tåteflaska hans...

Det verste med å få barn, er at man blir så redd for at noe skal skje med dem...

Huff, de følelsene som må ha rast gjennom deg da du så flaska må ha vært ubeskivelige.

*grøsser*

[Gjest]

Huff, de følelsene som må ha rast gjennom deg da du så flaska må ha vært ubeskivelige.

*grøsser*

Ja uff, det er sånn man får mareritt av...

[Gjest noen flere?]

Snudde oss bort et sekund, med vesla i badeland. Hun kunne vel vært rundt 3 år gammel? Da jeg snudde meg tilbake hadde hun blitt dratt under vann av en sånn virvelstrøm som ble satt på i bassenget, og sto under vann med armene i været og øynene oppe.

Der og da ble jeg ikke redd, jeg bare gjorde det som trengtes, men i ettertid har jeg blitt mer og mer redd for hva som KUNNE skjedd hvis vi ikke fikk øye på henne før hun forsvant inn bak en vegg der den strømmen var.

Hva om vi hadde gått et annet sted for å lete etter henne?

*grøss*

Det gikk forøvrig helt fint, hun hostet og gråt litt og badet videre.

Det er ofte at en får etterreaksjoner på slike hendelser. Har en del hendelser som jeg ikke reagerte på der og da, men som jeg blir helt kvalm av å tenke på i ettertid.

[fei1365380229]

Når gutten vår som da var litt over 2 år forsvant fra en utekafè i Asker på trehjulssykkelen sin og var borte i 15 minutter. Vi var tre par som leitet febrilsk. Fikk skikkelig kvalmefornemmelser når jeg var ned ved elven for å kikke. Etter 15 min kom en glad og fornøyd gutt syklende tilbake, veit faktisk ikke helt hvor han hadde vært.

Eller når lillebror som da var 5 år satt en halv pølse på tvers, han ble helt blå i trynet, men heldigvis kunne vi førstehjelp og fikk den ut etter litt strev. Noen uker etter satt han et stort sukkertøy på sammen måten og fikk da sukkertøyforbud i flere år og ved middagsbordet ble det gjentatt ganske ofte: små biter, små biter....

[snø]

Vi var i Danmark, Bella var nettopp fylt 2 år. Hadde overnattet på et Motell, og holdt på å pakke i bilen. Det var klassisk situasjon: Jeg skulle inn for å hente noe, og trodde hun var ute med pappa på parkeringsplassen. Pappa trodde hun ble med meg.

Da jeg kom ut igjen etter 2 minutt, så var hun borte vekk...

Vi lette høyt og lavt sammen med et vennepar, men fant henne ikke ute. Angst!!!

Etter 10 minutter intens og resultatløs leting ute gikk vi inn....

...og fant henne sittende under et bort i spisestuen - med munnen full av sukkerbiter. Godt fornøyd :-))

Hun hadde fulgt etter meg inn, uten at jeg så det, og funnet seg godt til rette under et bord - så vidt vi så henne pga duken.

Og så lærte mamma og pappa at man ikke skal tro, men vite, hvem som passer på barnet ;o)

Beste hilsen fra

[caprice]

Nå på lørdag. Vi var på arrangement med et veterantog som hadde stoppet på en nedlagt stasjon for grilling etc. Midt i sporet mellom oss og toget stod toåringen (og vi et lite stykke unna) da vi hørte det fløyte i et ankommende tog!!!

Noen sekunder senere kom toget susende - i et helt annet spor selvsagt, godt adskilt med et høyt gittergjerde. Men akkurat de to sekundene var helt j*****. Etterpå kom jo fornuften - man kunne jo umulig arrangere en familiegreie med masse småbarn med en togskinne med passerende tog usikret i umiddelbar nærhet...

[Gjest flaks 2005]

Vi var på ferie og ungene skulle gå seg en tur alene. det er kun to veier å gå og det er nesten ikke biler stille og rolig og langt utpå landet med fuglekvitter, sjø og måker. Ungene var sammen med cvenner og var da fra 6-10 år gamle.

De hadde vært borte en stund Da fant jeg ut at jeg skulle se etter dem. Da jeg så dem stod en bil parkert ved siden av dem. En mann pratet med dem men da jeg næermet meg hoppet han inn i bilen og dro. Vel fremme spurte jeg hvem det var, jo en som spurte etter veien og ville ha ungene med i bilen men heldigvis tviholdt de på sitt at de ikke visste hvor det stedet mannen spurte etter var og at de ikke kunne bli med i bilen.

Han hadde til og med dratt ned buksa,,,,,visstnok for å tisse men dog.....Jeg hadde nortert nr. av en eller annen grunn og vi anmeldte forholdet. mannen var tidligere straffet for overgrep...stønn.....tenk hvor nære det var at mine unger....kvalm....

Heldigvis gikk det bra....man tenker jo at det ikke skjer oss.....

[Gjest]

Vi var på ferie og ungene skulle gå seg en tur alene. det er kun to veier å gå og det er nesten ikke biler stille og rolig og langt utpå landet med fuglekvitter, sjø og måker. Ungene var sammen med cvenner og var da fra 6-10 år gamle.

De hadde vært borte en stund Da fant jeg ut at jeg skulle se etter dem. Da jeg så dem stod en bil parkert ved siden av dem. En mann pratet med dem men da jeg næermet meg hoppet han inn i bilen og dro. Vel fremme spurte jeg hvem det var, jo en som spurte etter veien og ville ha ungene med i bilen men heldigvis tviholdt de på sitt at de ikke visste hvor det stedet mannen spurte etter var og at de ikke kunne bli med i bilen.

Han hadde til og med dratt ned buksa,,,,,visstnok for å tisse men dog.....Jeg hadde nortert nr. av en eller annen grunn og vi anmeldte forholdet. mannen var tidligere straffet for overgrep...stønn.....tenk hvor nære det var at mine unger....kvalm....

Heldigvis gikk det bra....man tenker jo at det ikke skjer oss.....

Uff, så ekkelt

[Gjest prust]

Da eldstemann bare var to måneder, skulle jeg prøve å gi ham flaske. Han satte så fryktelig i halsen, at han ble helt slapp og blå. Heldigvis fikk vi dunket ham sånn i ryggen at han begynte å puste igjen.

Da han var to år fikk han en allergisk reaksjon, var full av seitg slim, som jeg måtte dra ut av munnen på ham, han ble helt slapp. Da vi kome til legevakta, var han kviknet til. Vi fant aldri ut hva det egentlig var.

Da eldstejenta var 2,5 var hun utenfor huset mens jeg skulle inn og hente noe. Da jeg kom ut, var hun vekk. Jeg løp ned mot hovedveien (60 km/t, en del trafikk) - og der kom en mann leiende med henne og gåbilen. Hun hadde gått over veien (faktisk op gangfeltet!) og han hadde stoppet og fulgt henne tilbake...

Huff!

I sommer forsvant de to eldste (4 og 6 år) da vi var på fjellet. Jeg var alene med alle tre. Ungene lekte 20 meter fra meg, jeg satt utenfor selet. Minstejenta sov i vogna. Plutselig la jeg merke til at ungene var så stille... Jeg gikk bort der de ahdde lekt, og de var borte vekk. Jeg gikk nedover veien et langt stykke og ropte. Ikke noe svar. Løp opp igjen, ringte mannen min.

[Gjest]

Da eldstemann bare var to måneder, skulle jeg prøve å gi ham flaske. Han satte så fryktelig i halsen, at han ble helt slapp og blå. Heldigvis fikk vi dunket ham sånn i ryggen at han begynte å puste igjen.

Da han var to år fikk han en allergisk reaksjon, var full av seitg slim, som jeg måtte dra ut av munnen på ham, han ble helt slapp. Da vi kome til legevakta, var han kviknet til. Vi fant aldri ut hva det egentlig var.

Da eldstejenta var 2,5 var hun utenfor huset mens jeg skulle inn og hente noe. Da jeg kom ut, var hun vekk. Jeg løp ned mot hovedveien (60 km/t, en del trafikk) - og der kom en mann leiende med henne og gåbilen. Hun hadde gått over veien (faktisk op gangfeltet!) og han hadde stoppet og fulgt henne tilbake...

Huff!

I sommer forsvant de to eldste (4 og 6 år) da vi var på fjellet. Jeg var alene med alle tre. Ungene lekte 20 meter fra meg, jeg satt utenfor selet. Minstejenta sov i vogna. Plutselig la jeg merke til at ungene var så stille... Jeg gikk bort der de ahdde lekt, og de var borte vekk. Jeg gikk nedover veien et langt stykke og ropte. Ikke noe svar. Løp opp igjen, ringte mannen min.

To be continued?

Hva skjedde da?

[Gjest noen flere?]

To be continued?

Hva skjedde da?

Det samme tenkte jeg:)

[Dorthe]

Jeg har vært med på et jordskjelv som var 6,9 på richters skala. Jeg skal love at det ristet, vi bodde i 5 etasje. Jeg tror det er det skumleste jeg har vært borti både akkurat når det skjedde og de neste 24 timene.

[Gjest kulla Gulla]

Da eldstemann bare var to måneder, skulle jeg prøve å gi ham flaske. Han satte så fryktelig i halsen, at han ble helt slapp og blå. Heldigvis fikk vi dunket ham sånn i ryggen at han begynte å puste igjen.

Da han var to år fikk han en allergisk reaksjon, var full av seitg slim, som jeg måtte dra ut av munnen på ham, han ble helt slapp. Da vi kome til legevakta, var han kviknet til. Vi fant aldri ut hva det egentlig var.

Da eldstejenta var 2,5 var hun utenfor huset mens jeg skulle inn og hente noe. Da jeg kom ut, var hun vekk. Jeg løp ned mot hovedveien (60 km/t, en del trafikk) - og der kom en mann leiende med henne og gåbilen. Hun hadde gått over veien (faktisk op gangfeltet!) og han hadde stoppet og fulgt henne tilbake...

Huff!

I sommer forsvant de to eldste (4 og 6 år) da vi var på fjellet. Jeg var alene med alle tre. Ungene lekte 20 meter fra meg, jeg satt utenfor selet. Minstejenta sov i vogna. Plutselig la jeg merke til at ungene var så stille... Jeg gikk bort der de ahdde lekt, og de var borte vekk. Jeg gikk nedover veien et langt stykke og ropte. Ikke noe svar. Løp opp igjen, ringte mannen min.

Og siden har du ikke sett dem?!!!!!

[org]

Vi var på ferie og ungene skulle gå seg en tur alene. det er kun to veier å gå og det er nesten ikke biler stille og rolig og langt utpå landet med fuglekvitter, sjø og måker. Ungene var sammen med cvenner og var da fra 6-10 år gamle.

De hadde vært borte en stund Da fant jeg ut at jeg skulle se etter dem. Da jeg så dem stod en bil parkert ved siden av dem. En mann pratet med dem men da jeg næermet meg hoppet han inn i bilen og dro. Vel fremme spurte jeg hvem det var, jo en som spurte etter veien og ville ha ungene med i bilen men heldigvis tviholdt de på sitt at de ikke visste hvor det stedet mannen spurte etter var og at de ikke kunne bli med i bilen.

Han hadde til og med dratt ned buksa,,,,,visstnok for å tisse men dog.....Jeg hadde nortert nr. av en eller annen grunn og vi anmeldte forholdet. mannen var tidligere straffet for overgrep...stønn.....tenk hvor nære det var at mine unger....kvalm....

Heldigvis gikk det bra....man tenker jo at det ikke skjer oss.....

Ulp...

Noen ganger er det nesten merkelig. Plutselig får man ei følelse av at det er noe...

[Gjest noen flere?]

Ulp...

Noen ganger er det nesten merkelig. Plutselig får man ei følelse av at det er noe...

jeg er overbevist om at mor og barn har et spesielt bånd som ikke kan forklares. Har hørt om forskjellige historier.

[oppptimisten]

har vært noen... Men en hendelse husker jeg godt. Vi var flere familier på tur i Danmark, og datteren min og venneparet datter var ca 2,5 år. De var ute og lekte og jeg sa klart i fra til de andre som var inne i hytta at nå er barna deres ansvar, jeg må på do!

Da jeg hadde gjort det nødvendige og kom ut igjen etter ca 5 min. var ungene søkk borte.. Ingen hadde sett dem, og ingen hadde hørt dem. Vi løp rundt hytta og ropte på dem, ikke noe svar... begynte å kikke i svømmebassenget som var innendørs.. heldigvis ikke noen barn. Begynte å tenke på alle de andre hyttene rundt i området som også hadde svømme basseng. Og ikke nok med det, vi hadde samme dag lest i avisen at en pedofil mann var i området...

Alt dette fløy jgjennom hodet mitt mens vi løp rundt... Fant ungene flere hundre meter i fra hytta, like glade og fornøyde.. Hva de skulle og hvor de skulle vet jeg fortsatt ikke noe om..

Var forresten ikke særlig høy i hatten da jeg fikk telefon fra barnehagen om at hun og en annen jente hadde tatt seg en liten tur på egenhåd. De ble meget TILFELDIG funnet av den andre jentas far ca 2 kilometer i fra barnehagen. Og INGEN hadde merket at de hadde vært borte... Da begynte også tankene mine å kverne om alt som kunne ha skjedd om ikke tilfedighetene hadde sendt denne pappaen ut på en høyst uvanlig tur midt på dagen.. Lurer på hvor lenge de kunne vært borte uten at de hadde merket det?

[Gjest midia]

Jeg har vært med på et jordskjelv som var 6,9 på richters skala. Jeg skal love at det ristet, vi bodde i 5 etasje. Jeg tror det er det skumleste jeg har vært borti både akkurat når det skjedde og de neste 24 timene.

Jeg har også opplevd jordskjelv.

Var 15 år og passet to smårollinger som hadde lagt seg.

Huset vi var i er kjempegammelt

uten bad og toalett.

det ristet skikkelig i det gamle huset og ei lyspære klarte å vri seg løs!

Trodde det var noe med huset vi,grunnmuren f.eks.

Fyy vi ble redde.