Datteren til venninnen min er narkoman...

[oppptimisten]

Nå trenger jeg virkelig gode råd fra kloke hoder...

Har tatt opp litt kontakt med ei venninne som jeg kjente og vanket mye med i ungdomsårene. Vi har ikke hatt noe kontakt på 10-15 år. Hun har selv hatt en vond og vanskelig barndom, og har vel ikke helt maktet å følge opp barna sine på en god måte. Har ikke noe kontakt med foreldrene sine heller.. Lider av sosialangst osv.. ja , denne listen kan bli lang og uendelig om jeg skal nevne allt hun har opplevd. Men så til saken.

Jeg er fadder til datteren hennes som er i begynnelsen av 20 årene, og hun ser ut til å følge i sin mors fotspor når det gjelder elendighet og valg av feil gutter.. Så har hun ebegynt med narkotika, har vel holdt på i 4-5 år. Og venninnen min luftet litt forsiktig om kanskje jeg kunne forsøke å snakke med henne. Jeg sa selvfølgelig ja til det. Vi har nå planlagt å treffes alle 3 ute på en pizzarestaurant om noen dager, men jeg begynner å tenke litt på hvordan jeg skal gå fram for å forsøke å få jenta til å tenke fornuftig og på sitt eget beste.

Hun var mitt lille hjertebarn gjennom hele oppveksten sin, var ei flott og nydelig jente, men har nok desverre hørt og sett litt for mye jævelig!

Jeg trenger råd på hvordan vi kan finne tilbake til den gode kontakten vi hadde, og om hvordan jeg kan forsøke å prate med henne. Har tenkt å åpne dørene her hjemme, men hvordan skal jeg få i gang en god dialog med henne, uten å støte henne vekk?

[Sofies mamma]

De jeg har snakket som er 18-19 år med en del av de samme problemene har satt pris på at jeg har trått litt forsiktig. Ikke kommet med fakta og skjønner du ikke hvor dumt det er at du ruser deg, su mister venner, familie, hjerneceller osv. Da støter man de raskt vekk. Alle vet jo hvordan det er.

Jeg har vært mer forsiktig og "blitt venner" med de fordi jeg bryr meg og er glad i de, vil deres beste. Uten å fortelle at jeg vet hva ditt beste er. Bry meg om de, vise omsorg, nærhet, være raus. Kanskje aktivisere, finne på ting, flytte fokus.

Snakke litt om de kanskje skal prøve og trappe ned. Avtale et møte, men at de skal prøve å ikke ruse seg rett før det.

Tilby meg å sette de i kontakt med fagfolk som kan hjelpe de med rusproblemet hvis de har lyst.

[Gjest Ikke så enkelt det nei]

Har ingen erfaring med dette, men prøver meg likevel:

Hvilket forhold har jenta til sin mor? Hvis du skal hjelpe henne til å åpne seg, er det kanskje ikke så lett når mora er med..? Mange åpner seg lettere for personer utenfor den nærmeste familile tror jeg. Etter dere har spist pizza kan du jo foreslå at dere to skal gå på kino en kveld, på kafe, el.?

Når det gjelder hvordan du skal snakke med henne om dette, så er det jo et veldig vanskelig tema. Kanskje du kan si at det er noe du har lyst til å snakke med henne om, men at du skjønner hvis hun synes det er vanskelig å snakke om..for så å komme inn på temaet. Tror det er viktig også å fortelle henne at grunnen til at du ønsker å snakke med henne om det er at du bryr deg om henne, osv. Tror også det er viktig å følge hennes signaler, ikke presse henne på noe vis. Tror også det er viktig å ikke moralisere, men forsøke å sette seg inn i jenta sin situasjon, fortelle henne at du skjønner at hun kanskje synes du bryr deg med noe du ikke har noe med, men at det er viktig for deg likevel å snakke litt med henne, nettopp fordi du bryr deg, og fordi du tror at hun kanskje ikke har det så lett?

Vet ikke jeg, mulig jeg er helt på jordet...men lykke til!

[PieLill]

Så flått at du vil engasjere deg.

Jeg tror kanskje at punkt A til Å er å primært være en venn og ikke en som har som hovedhensikt å forbedre henne. Kanskje hun da etter hvert vil dele sine problemer og hva hun ønsker hjelp med.

Hva med å ringe blåkors, P22 eller andre organisasjoner for pårørende e.l. og be om noen gode råd?

Ønsker deg alt godt i oppgaven med å være et positivt tilskudd i denne ungjentas liv.

mvh