Om å miste melka

[Gjest trultemor25]

Jeg er så redd for å miste melka mi! Kan man miste melka kun ved å gå rundt å være redd for å miste den? Både min mor og svigermor mistet den etter henholdsvis 3 og 7 måneder pga prestasjonsangst, så jeg vet jo at det går på det psykiske.

Tuppa mi er snart 8 uker gammel.

[laban]

Du kan vel miste den hvis du blir stresset, enten dette skyldes psykisk "travelhet" eller andre påkjenninger.

Men det er ikke arvelig å ha problemer med amming, det er veldig mye (holdninger, anbefalinger, kunnskap) som forandrer seg fra en generasjon til en annen. Så hvis babyen legger på seg og virker fornøyd, synes jeg ikke du skal være for fokusert på mulige problemer (lett for meg å si, jeg vet det).

Ved mistanke om lav produksjon er vel rådene å legge barnet til ofte og sørge godt for seg selv (nok ro og hvile og mat og væske, konsentrere seg om babyen og ikke styre altfor mye med alle andre oppgaver).

[Gjest togli]

Jeg hadde ikke villet bekymre meg om dette var jeg deg. Selv ammet jeg mine til de var godt over året og minsten på 15 mnd får fortsatt pupp. Når de var rundt 3 mnd gamle, var det en periode jeg hadde mindre melk og ungene ville ha oftere. Jge gav dem pupp når de ville ha og melkemengden regulerte seg selv.

Moren min sluttet å amme yngstesøsteren min på tre mnd. etter oppfordring fra lege. Søsteren min la nemlig ikke på seg så mye som hun skulle og man mente dette kom av at moren min hadde for lite melk. Nå for tiden blir man i slike tilfeller bedt om å bare gi ungen melk så ofte h*n vil ha, for dermed å få opp melkeproduksjonen. I "gamle dager" skulle man ikke amme for ofte. Man burde vente i ca 3 timer mellom hver ammestund. Ikke rart mødrene mista melka da!

Gi barnet ditt så ofte hun vil ha, så er jeg ganske sikker på at du vil beholde melka så lenge du ønsker det. Ikke bekymre deg iallefall:-)

[Gjest gladmor]

Miste melka? Ta det med ro.

I forrige generasjon var det vanligere " å miste melka".

Miste melka er et misvisende begrep- for melka blir ikke bare plustelig borte. Men mødrene for en generasjon siden gjorde som de ble anbefalt- nemlig amme ikke oftere enn hver 3-4 time...

Hvordan ble det da med såkalte økedager tror du? Når barnet ber om melk opptil hver time en dag eller to- og brystene skal innstille seg etter det? Vel, for en generasjon siden så var det ingenting som het økedager. Barnet skulle ha mat etter de fastsatte timene, og det gikk som det MÅTTE gå. Melkemengden gikk ned. DERFOR "mistet" mange melka den gang.

Idag er vi anbefalt SELVREGULERING. Hvor barnet bestemmer når å spise. Og melkeproduksjonen tilpasses dermed barnet- hele tiden. Spiser barnet mindre ved feks sykdom går melkemengden kanskje litt ned, for å RASKT ta seg opp igjen når barnet er friskt og ber om mer. Og motsatt- når barnet plutselig vil ha mer enn mor produserer, så vil det die oftere. Dermed får brystene klart signal om å øke produkjonen, og melkemengden tar seg opp i løpet av et par tre dager.

Derfor trenger du ikke uroe deg, trultemor25. Melka blir ikke plutselig borte. Hør på barnet. Så lenge du tillater barnet die når det vil, vil du alltid ha melk.

[tiliti]

Miste den er ikke akkurat vanlig, men at det virker som man har lite i perioder er veldig vanlig.

Dette kan skyldes økedøgn eller at produksjonen har gått ned på grunn av barnets eller din sykdom.

Hos så godt som alle går produksjonen opp igjen når etterspørselen øker eller mor blir frisk igjen.

[jubalong70]

Forrige generasjon mistet ofte melka fordi de ble rådet til å ikke amme oftere enn hver 4 time.

Selvsagt kan det skje ellers også, men som regel er det bare en økeperiode man har - uten at man forstår det.

Når barnet er ca 8 uker gammelt er det vanlig at de begynner å trenge mer melk enn det du produserer akkurat da. Da gjelder det å legge alt annet til side, og bare amme, amme, amme og amme. Etter en dag eller to har produksjonen økt, og nurket er fornøyd igjen. Så kommer det etterhvert flere økeperioder, og man må gjenta dette.

Voldsomt stress kan gjøre at man mister melka, men det er sjelden.

[PieLill]

Man mister ikke melka, men man kan få en liten downperiode i produksjonen ved sykdom eller mye stress. Det tar seg opp igjen ved flittig pumping / bruk. :-)

Systemet med puppemelk er for øvrig meget robust. Tenk på alle kvinnene i dag og opp gjennom historien som under forferdelige omstendigheter har klart å amme sine barn.

Jeg synes det meste som har med svangerskap, fødsel, barsel og amming er overproblematisert. Man burde fokusere langt mer på robustheten og mulighetene.

Skulle du "miste" melken, kommer du uansett til å kunne gi barnet ditt god og næringsrik mat. Pulvermelken er utmerket.

mvh

[Gjest GA]

Det som hjelper mot å "miste melka" er å amme og amme og amme. Puppene produserer mer jo oftere de blir tømt. Stress ned og la ungen bestemme hvor ofte hun vil suge, så regulerer det seg selv. Pass på at du drikker masse sjøl også. Ungene har økedager når de trenger mer mat enn puppene produserer. Jeg har lest at puppen er nesten full igjen etter ca 1 time, så det er bare å amme i vei.

Min mor "mista" også melka med meg, men klarte å amme alle mine 3 søstre lenger enn 2 måneder.

-og en kollega av meg klarte å klemme ut melk hele 10 år etter at minstemann ble født. - en gang ku, alltid ku!

[puttelull]

Man mister ikke melka, men man kan få en liten downperiode i produksjonen ved sykdom eller mye stress. Det tar seg opp igjen ved flittig pumping / bruk. :-)

Systemet med puppemelk er for øvrig meget robust. Tenk på alle kvinnene i dag og opp gjennom historien som under forferdelige omstendigheter har klart å amme sine barn.

Jeg synes det meste som har med svangerskap, fødsel, barsel og amming er overproblematisert. Man burde fokusere langt mer på robustheten og mulighetene.

Skulle du "miste" melken, kommer du uansett til å kunne gi barnet ditt god og næringsrik mat. Pulvermelken er utmerket.

mvh

Jeg skjønner tankegangen din kjempegodt! Kjenner meg selv igjen.

Og jeg blir like irritert hver gang, når noen sier: "Du må bare amme og amme, så beholder du melka!

Klart: Stor etterspørsel, større produksjon.

Men- og det _finnes_ faktisk et _men_: Hvis du er velsignet med et nydelig lite nurk som absolutt ikke vil ha puppen din i munnen sin, da hjelper det fint lite å prøve å amme og amme!!!

Det har jeg prøvd, og det var _ikke_ moro! Ikke fikk jeg tømt brystene, ikke ble ungen mett. Ikke fikk jeg pumpet ut ne, heller. Lånte elektrisk brystpumpe fra sykehuset alle tre gangene. Til ingen nytte!

Så: Ikke vær så bombastiske når dere konkluderer med at man ikke under noen omstendighet mister mjølka hvis man bare ammer ofte nok!

Det er nemlig ikke alle som klarer dette, likevel!;-)

[Åsemor]

Hvis du gir pupp når babyen vil, (ikke bare hver fjerde time som de gjorde for femti år siden), spiser nok og sover nok, så bli ikke melka borte av seg selv.

[Sofies mamma]

Man mister ikke melka slik det høres ut som. Men lite amming og stress bidrar til mindre og mindre melk. Har man troen på at man kan amme, noe de aller fleste kan og i hvertfall hvis du har kommet i gang, så blir ikke melka borte. Det kan være opp og ned i produksjonen, men ved å slappe av, drikke rikelig og amme ofte nok kan man alltid få den opp på maks igjen.

[Gjest Tristann]

Smør inn brøstet med olje og talkum, masser mens du nynner på ei go'låt, f eks what a wonderful world. Det hjalp for min del! Lykke til nydelige jenta mi!

[tiliti]

Jeg skjønner tankegangen din kjempegodt! Kjenner meg selv igjen.

Og jeg blir like irritert hver gang, når noen sier: "Du må bare amme og amme, så beholder du melka!

Klart: Stor etterspørsel, større produksjon.

Men- og det _finnes_ faktisk et _men_: Hvis du er velsignet med et nydelig lite nurk som absolutt ikke vil ha puppen din i munnen sin, da hjelper det fint lite å prøve å amme og amme!!!

Det har jeg prøvd, og det var _ikke_ moro! Ikke fikk jeg tømt brystene, ikke ble ungen mett. Ikke fikk jeg pumpet ut ne, heller. Lånte elektrisk brystpumpe fra sykehuset alle tre gangene. Til ingen nytte!

Så: Ikke vær så bombastiske når dere konkluderer med at man ikke under noen omstendighet mister mjølka hvis man bare ammer ofte nok!

Det er nemlig ikke alle som klarer dette, likevel!;-)

Tror ikke jeg vil kalle det amming at man forsøker å få ungen til å ta puppen men det ikke funker.

Amming i ordets forstand må nesten foregå ved at ungen også suger ut melka.

Ellers skal man selvfølgelig aldri si aldri, fordi vi mennesker er mer forskjellige enn vi ofte liker å tro.

[PieLill]

Jeg skjønner tankegangen din kjempegodt! Kjenner meg selv igjen.

Og jeg blir like irritert hver gang, når noen sier: "Du må bare amme og amme, så beholder du melka!

Klart: Stor etterspørsel, større produksjon.

Men- og det _finnes_ faktisk et _men_: Hvis du er velsignet med et nydelig lite nurk som absolutt ikke vil ha puppen din i munnen sin, da hjelper det fint lite å prøve å amme og amme!!!

Det har jeg prøvd, og det var _ikke_ moro! Ikke fikk jeg tømt brystene, ikke ble ungen mett. Ikke fikk jeg pumpet ut ne, heller. Lånte elektrisk brystpumpe fra sykehuset alle tre gangene. Til ingen nytte!

Så: Ikke vær så bombastiske når dere konkluderer med at man ikke under noen omstendighet mister mjølka hvis man bare ammer ofte nok!

Det er nemlig ikke alle som klarer dette, likevel!;-)

Det jeg legger i å miste melka er at melka blir borte nærmest over natta når man har hatt en godt fungerende amming. Så det er dette jeg skrev ut i fra.

Jeg opplevde selv at melken var borte noen dager som jeg var syk. Med litt iherdighet i de neste dagene var jeg snart tilbake på omtrent samme nivå som før. Men mitt utgangspunkt var en problemfri amming.

Det er soleklart at ammingen ikke alltid fungerer samme hvor mye moren anstrenger seg. Noen har ikke nok melk, samme hva man sier om tilbud og etterspørsel. Andre ganger nekter ungen å ta pupp. Det kan være et utall grunner til at det ikke fungerer.

Jeg synes det hysteriet som legges for dagen på at babyen på død og liv må ammes er gangske tragisk. De fleste har et så greit utgangspunkt for amming at de bør prøve, og ikke gi opp med en gang. Jeg tror også at få er så interessert i at ammingen skal fungere som moren til babyen.

Når det ikke fungerer, og det skjer da vitterligen, burde man ha et langt mer avslappende forhold til det enn det som legges for dagen for tiden. Det finnes utmerket mat på flaske.

Jeg tror det et langt viktigere for babyen at man vektlegger den totale situasjonen for mor og barn, enn å ensidig fokusere på ammingen.

Alt for mange mødre har strevd iherdig uten å lykkes og blir møtt med kritikk og lettvindte løsninger når de må gi opp.

Jeg beklager sterkt at dette ikke gikk fram av det forrige innlegget.

mvh

[mumitrollet]

Glem Gro Nylander og alle de andre ammefantastene. Stol på deg selv, ta dagene som de kommer og slapp godt av sammen med babyen din.

Husk at det ikke er verdens undergang om du så skulle komme til å miste melka.

Tenker du slik vil du neppe miste melka pga psykisk stress.

[Gjest Persille]

Man mister ikke melka, men man kan få en liten downperiode i produksjonen ved sykdom eller mye stress. Det tar seg opp igjen ved flittig pumping / bruk. :-)

Systemet med puppemelk er for øvrig meget robust. Tenk på alle kvinnene i dag og opp gjennom historien som under forferdelige omstendigheter har klart å amme sine barn.

Jeg synes det meste som har med svangerskap, fødsel, barsel og amming er overproblematisert. Man burde fokusere langt mer på robustheten og mulighetene.

Skulle du "miste" melken, kommer du uansett til å kunne gi barnet ditt god og næringsrik mat. Pulvermelken er utmerket.

mvh

Joda - mistet den etter fire måneder jeg, på to uker...

Etter det var det bare en bitteliten skvett igjen for kos til kvelden ca tre uker - så var det helt tomt.

[Gjest trultemor25]

Joda - mistet den etter fire måneder jeg, på to uker...

Etter det var det bare en bitteliten skvett igjen for kos til kvelden ca tre uker - så var det helt tomt.

Hva var grunnen til at du mistet den tror du?

[Gjest Persille]

Hva var grunnen til at du mistet den tror du?

Har ingen aning - det ble bare tomt. Jeg merket det ved at Billa måtte ha mat ti ganger om dagen - og fortsatt var sulten.

[PieLill]

Joda - mistet den etter fire måneder jeg, på to uker...

Etter det var det bare en bitteliten skvett igjen for kos til kvelden ca tre uker - så var det helt tomt.

Tviler ikke.

Jeg hadde mer i tankene når man mister melka av en åpenbar grunn, f.eks. kortvarigsykdom, og den blir søkk vekk på mindre enn et døgn.

Da vil det normalt ta seg opp igjen raskt om systemet brukes flittig. Ønsker man å fortsette å amme er det verdt et forsøk.

Går det ikke, får man slå av Gro Nylander og ammepolitiet.

Trultemor var redd for å miste melka. Det var da naturlig for meg å primært påpeke mulighetene. De er absolutt til stedet. Til en person som har strevd til ingen nytte ville jeg svart noe helt annet.

Jeg synes alt maset på vordende og nybakte mødre om at stress kan være skadelig for barnet, stoppe melken osv. er ganske kvalmt. Det er jo akkurat det man trenger å høre om man er stressa eller deppa.

Stressede og deprimerte mødre kan gjøre en utmerket mammajobb. Som regel gjør de det fordi de evner å sette barnet på førsteplass og skyve andre ting til side. Svangerskap, fødsel og amming er meget robuste prosesser, men alt går selvsagt ikke på skinner til en hver tid. Naturen er langt fra fullkommen.

Jeg tror man ofte tillegger mors psyke og livsførsel for stor vekt i det totale bildet.

Når f.eks. ammingen ikke funker / slutter å funke, vet man som regel ikke hvorfor. Det bare er slik. Tilsier ikke det at det har lite å gjøre med hvor dyktig eller psykisk oppegående mor er.

mvh

[puttelull]

Det jeg legger i å miste melka er at melka blir borte nærmest over natta når man har hatt en godt fungerende amming. Så det er dette jeg skrev ut i fra.

Jeg opplevde selv at melken var borte noen dager som jeg var syk. Med litt iherdighet i de neste dagene var jeg snart tilbake på omtrent samme nivå som før. Men mitt utgangspunkt var en problemfri amming.

Det er soleklart at ammingen ikke alltid fungerer samme hvor mye moren anstrenger seg. Noen har ikke nok melk, samme hva man sier om tilbud og etterspørsel. Andre ganger nekter ungen å ta pupp. Det kan være et utall grunner til at det ikke fungerer.

Jeg synes det hysteriet som legges for dagen på at babyen på død og liv må ammes er gangske tragisk. De fleste har et så greit utgangspunkt for amming at de bør prøve, og ikke gi opp med en gang. Jeg tror også at få er så interessert i at ammingen skal fungere som moren til babyen.

Når det ikke fungerer, og det skjer da vitterligen, burde man ha et langt mer avslappende forhold til det enn det som legges for dagen for tiden. Det finnes utmerket mat på flaske.

Jeg tror det et langt viktigere for babyen at man vektlegger den totale situasjonen for mor og barn, enn å ensidig fokusere på ammingen.

Alt for mange mødre har strevd iherdig uten å lykkes og blir møtt med kritikk og lettvindte løsninger når de må gi opp.

Jeg beklager sterkt at dette ikke gikk fram av det forrige innlegget.

mvh

Da er vi _helt_ på linje!;-)

Var ikke meningen å provosere deg, men måtte bare få fram litt av min egen frustrasjon i forbindelse med amming/ikke å få det til!