Vil ikke kle av/på seg - hvordan løser dere det? (5 år)

[isbe]

5-åringen vår saboterer ofte dette med å kle av/på seg. Hun vil ikke, ligger og hyler evt. trasser og sier at hun ikke vil, og vi på da "tvangs kle på" henne. Har prøvd med ting som "da får du ikke være med på butikken" og slikt, og det varierer om det virker. Dersom jeg går, og hun må være igjen med pappaen, er hun utrolig lei seg og hyler og skriker, og er alltid påkledd når jeg kommer tilbake.

MEN - det har ingen virkning på lang sikt. Idag har jeg sagt at dersom hun ikke kler på seg til vi skal ut (nå), så må hun legge seg før kl 19.30 hver dag en hel uke, + får ikke være med meg på butikken på en hel uke. Da hun oppdaget at dette også gjaldt på lørdager ble det så ille at hun fikk på seg klærne i en fei, og nå er vi på tur ut...

Hvordan løser dere slike konflikter? Trenger idèer...

[Åsemor]

Ta henne med ut i pysjen, bare gummistøvler eller bare trusa. Hun gjør ikke det voldsomt mange ganger tror jeg.

[jubalong70]

Fortell henne at det er hennes oppgave å kle av/på seg selv. Hun er så stor at hun klarer det helt fint (med litt hjelp av og til).

Fortell at hvis hun ikke er flink og rask til å kle seg om morgenen, så må hun gå i barnehagen i pysjen. Og så holder du det du lover!!! Gi henne gjerne en eggeklokke med f.eks. 5-7 minutter på. Når det ringer er hun ferdig, og da drar dere - uansett hva hun har på seg.

Jeg tror ikke det fungerer med en slik langtidsstraff som at hun får straff i 1 uke. Tror det blir et for langt tidsrom for henne å begripe. Det er bedre å gi konsekvenser med umiddelbar virkning.

Du kan også forsøke med klistremerker. Lag en plakat med f.eks. 4 linjer med 7 ruter på hver linje. Når hun er flink til å kle av/på seg, så får hun et klistremerke. Når hun har fyllt en linje (7 klistremerker), så får hun en premie. (Ikke nødvendigvis noe dyrt og flott, men en liten ting hun blir glad for.) Og når hun har fyllt hele arket, så kan hun evt. få noe litt dyrere/finere som hun har ønsket seg.

Det virker jo som om det bare er trass og maktkamp som foregår - og du må vinne den kampen!

[fyrlykt]

Hva med å bytte ut negative konsekvenser med positive?

Hvis du kler på deg nå skal du få lov til å velge dessert på lørdag f.eks.? Eller noe annet som er morsomt, gå tur om ettermiddagen, spille et spill, lese yndlingsbok osv.

Vær også obs på at det kan virke uoverkommelig å få en beskjed som heter "kle på seg". Å få en beskjed som heter *ta på buksa er du snill* er mer konkret og barnet vet med en gang hva det dreier seg om.

[Lillemus]

Fortell henne at det er hennes oppgave å kle av/på seg selv. Hun er så stor at hun klarer det helt fint (med litt hjelp av og til).

Fortell at hvis hun ikke er flink og rask til å kle seg om morgenen, så må hun gå i barnehagen i pysjen. Og så holder du det du lover!!! Gi henne gjerne en eggeklokke med f.eks. 5-7 minutter på. Når det ringer er hun ferdig, og da drar dere - uansett hva hun har på seg.

Jeg tror ikke det fungerer med en slik langtidsstraff som at hun får straff i 1 uke. Tror det blir et for langt tidsrom for henne å begripe. Det er bedre å gi konsekvenser med umiddelbar virkning.

Du kan også forsøke med klistremerker. Lag en plakat med f.eks. 4 linjer med 7 ruter på hver linje. Når hun er flink til å kle av/på seg, så får hun et klistremerke. Når hun har fyllt en linje (7 klistremerker), så får hun en premie. (Ikke nødvendigvis noe dyrt og flott, men en liten ting hun blir glad for.) Og når hun har fyllt hele arket, så kan hun evt. få noe litt dyrere/finere som hun har ønsket seg.

Det virker jo som om det bare er trass og maktkamp som foregår - og du må vinne den kampen!

Min 5-åring hadde garantert syntes det hadde vært kjempegøy i gå i barnehagen i pysjen...

[Lillemus]

Hva med å bytte ut negative konsekvenser med positive?

Hvis du kler på deg nå skal du få lov til å velge dessert på lørdag f.eks.? Eller noe annet som er morsomt, gå tur om ettermiddagen, spille et spill, lese yndlingsbok osv.

Vær også obs på at det kan virke uoverkommelig å få en beskjed som heter "kle på seg". Å få en beskjed som heter *ta på buksa er du snill* er mer konkret og barnet vet med en gang hva det dreier seg om.

*Sukk* Ja, du kan så si...

"Kan du være så snill å ta på deg trøya?" x 5.... Hun er bare sååå vimsete og jabbete og somsete at det er helt utrolig...

[Gjest spiremor]

Ofte gjør barn småting til kampsaker fordi de ønsker å bli sett og forstått.

De tester ikke nødvendigvis dine grenser, men de tester om du virkelig ser og forstår.

Prøv neste gang og si: Jeg ser at du hyler, er du sint? Er du lei deg?

Barnet blir ofte litt overrasket over at du bryr deg og sier kanskje, ja, jeg er sint.

Så spør du hva som er i veien...

Kanskje er svaret at genseren klør, vil ikke ha på gummibukse, eller som min 5-åring sier til meg av og til: Mamma, du gjør tingene så fort, og det er ikke noe hyggelig for meg (setter ord på følelser isteden for å hyle)

Så sier du at du forstår at genseren klør og dere finner en løsning. Er det gummibuksen som er problemet eller andre ting du ikke ønsker å diskutere kan du si: ok, skjønner at det er ekkelt med gummibukse, men du skal uansett ha den på. Noen ganger må mennesker gjøre noe de ikke vil, jeg bestemmer det, fordi du ikke skal bli våt.Ferdig med det.

Jeg mener at 5-åringer ikke skal behøve å hyle og skrike for å få viljen sin, de trenger heller ikke trusler om hva de får og ikke får.

De trenger rett å slett å bli hørt og sett for det de er og hva de mener. Ta dem på alvor, og hør dem ut. Sett ord på følelsene.

Etter dette kan du ta en avgjørelse. Til tross for at genseren klør skal du ha den på. Selv om prinsessekjolen er nydelig, skal den være hjemme i dag... osv.

Mange kaller det trass når barna prøver ut meningene sine. De skal ikke bestemme eller alltid få viljen sin, men de fortjener å bli hørt og forstått!

Husk også å be om unnskyldning og vær ydmyk overfor barna dine dersom du tar feil avgjørelser og ombestemmer deg.

Dette er mitt syn på saken, lykke til!

[Lillemus]

Ta henne med ut i pysjen, bare gummistøvler eller bare trusa. Hun gjør ikke det voldsomt mange ganger tror jeg.

Hah! Særlig. Tør ikke engang "true" med det overfor min 5-åring - hun hadde elsket å få gå ut i bare trusa eller pysjen!

[fyrlykt]

*Sukk* Ja, du kan så si...

"Kan du være så snill å ta på deg trøya?" x 5.... Hun er bare sååå vimsete og jabbete og somsete at det er helt utrolig...

Ikke "kan du være så snill.." Da gir du henne et valg.

*Ta på trøya _nå, er du snill* Da har hun ikke valget - samtidig sier ordene "er du snill" at du har tro på at hun gjør det. Klart hun vil være snill!! :-))

Vimsete fem-åringer er akkurat de som kan ha vansker med å ta imot "kle-på-deg"-beskjed.

[Gjest Elextra]

Ofte gjør barn småting til kampsaker fordi de ønsker å bli sett og forstått.

De tester ikke nødvendigvis dine grenser, men de tester om du virkelig ser og forstår.

Prøv neste gang og si: Jeg ser at du hyler, er du sint? Er du lei deg?

Barnet blir ofte litt overrasket over at du bryr deg og sier kanskje, ja, jeg er sint.

Så spør du hva som er i veien...

Kanskje er svaret at genseren klør, vil ikke ha på gummibukse, eller som min 5-åring sier til meg av og til: Mamma, du gjør tingene så fort, og det er ikke noe hyggelig for meg (setter ord på følelser isteden for å hyle)

Så sier du at du forstår at genseren klør og dere finner en løsning. Er det gummibuksen som er problemet eller andre ting du ikke ønsker å diskutere kan du si: ok, skjønner at det er ekkelt med gummibukse, men du skal uansett ha den på. Noen ganger må mennesker gjøre noe de ikke vil, jeg bestemmer det, fordi du ikke skal bli våt.Ferdig med det.

Jeg mener at 5-åringer ikke skal behøve å hyle og skrike for å få viljen sin, de trenger heller ikke trusler om hva de får og ikke får.

De trenger rett å slett å bli hørt og sett for det de er og hva de mener. Ta dem på alvor, og hør dem ut. Sett ord på følelsene.

Etter dette kan du ta en avgjørelse. Til tross for at genseren klør skal du ha den på. Selv om prinsessekjolen er nydelig, skal den være hjemme i dag... osv.

Mange kaller det trass når barna prøver ut meningene sine. De skal ikke bestemme eller alltid få viljen sin, men de fortjener å bli hørt og forstått!

Husk også å be om unnskyldning og vær ydmyk overfor barna dine dersom du tar feil avgjørelser og ombestemmer deg.

Dette er mitt syn på saken, lykke til!

Har du forlest det på Jesper Juul nå?

Har også sans for ham, men synes ofte det virker vanskelig gjennomførbart i praksis.

[jubalong70]

Min 5-åring hadde garantert syntes det hadde vært kjempegøy i gå i barnehagen i pysjen...

Ja, ja - så har hun sikkert noe annet som kan fungere for henne.

[Dorthe]

Min 5-åring hadde garantert syntes det hadde vært kjempegøy i gå i barnehagen i pysjen...

Det synes ikke eldstemannen min da han var 5. Han ble skikkelig flau og etterpå kledde han på seg sjøl hver dag.

[Åsemor]

Hah! Særlig. Tør ikke engang "true" med det overfor min 5-åring - hun hadde elsket å få gå ut i bare trusa eller pysjen!

Men så la henne nå gjøre det da. Det kan umulig være farlig? Så tar man med yttertøy til vinteren så tar de det på når det blir for kaldt.

[Lillemus]

Men så la henne nå gjøre det da. Det kan umulig være farlig? Så tar man med yttertøy til vinteren så tar de det på når det blir for kaldt.

Nah. Der har grensa for selvbestemmelse gått forlengst for min del. Hun får _ikke_ gå ut i trusa eller pysjen. For meg har det faktisk med ren og skjær folkeskikk å gjøre.

[Åsemor]

Har du forlest det på Jesper Juul nå?

Har også sans for ham, men synes ofte det virker vanskelig gjennomførbart i praksis.

Skulle akkurat til å kommentere at det så ut som hun nettopp hadde lagt fra seg Juul-boken.

[fyrlykt]

Ta henne med ut i pysjen, bare gummistøvler eller bare trusa. Hun gjør ikke det voldsomt mange ganger tror jeg.

Å ydmyke barn er ikke rett måte å oppdra de på.

[Åsemor]

Å ydmyke barn er ikke rett måte å oppdra de på.

Jeg er enig i at ikke foreldre skal ydmyke barna, men å la dem få viljen sin ved å gå kledd som de vil ser jeg ikke på ydmykelse på en sånn negativ måte.

[Gjest katten kathinka]

Nah. Der har grensa for selvbestemmelse gått forlengst for min del. Hun får _ikke_ gå ut i trusa eller pysjen. For meg har det faktisk med ren og skjær folkeskikk å gjøre.

Er helt enig med deg her.

[fyrlykt]

Jeg er enig i at ikke foreldre skal ydmyke barna, men å la dem få viljen sin ved å gå kledd som de vil ser jeg ikke på ydmykelse på en sånn negativ måte.

Jeg tror i grunnen ikke noe barn ønsker å møte sine venner i barnehagen med truse og støvler som eneste påkledning.

[Lillemus]

Jeg tror i grunnen ikke noe barn ønsker å møte sine venner i barnehagen med truse og støvler som eneste påkledning.

Nei, og all den tid det ikke er normalt å gå ut (annet enn i egen hage når man er barn!) i truse og støvler så synes jeg det er like greit at ungen lærer det med en gang.