Treffende svar på dumme spørsmål/kommentarer

[Gjest bedre føre var]

Inspirert av innlegget under, har jeg lyst til å spørre om noen her har flere gode eksempler på hva dere har svart /hva man kan svare, når folk dere møter slenger ut dumme kommentarer om adopsjon. Enten det gjelder det ene eller det andre.

Selv har vi heldigvis opplevd lite av slikt foreløpig, men jeg vet at det kan komme, og vil gjerne være godt forberedt.

[noppy]

smile vennlig og ikke lage noe oppstyr-for barnas skyld.

Heve seg over det.

Man MÅ ikke svare på ubetenksomme kommentarer fra "gud og hverman".

[Sør]

smile vennlig og ikke lage noe oppstyr-for barnas skyld.

Heve seg over det.

Man MÅ ikke svare på ubetenksomme kommentarer fra "gud og hverman".

Man behøver selvsagt ikke lage en stor scene, men man bør "si noe", slik at ungene aldri er i tvil om at slike utsagn er totalt uakseptable, og synderen forstår at slikt sier man ikke i fremtiden.

Med vennlig hilsen

[Sør]

smile vennlig og ikke lage noe oppstyr-for barnas skyld.

Heve seg over det.

Man MÅ ikke svare på ubetenksomme kommentarer fra "gud og hverman".

Man behøver selvsagt ikke lage en stor scene, men man bør "si noe", slik at ungene aldri er i tvil om at slike utsagn er totalt uakseptable, og synderen forstår at slikt sier man ikke i fremtiden.

Med vennlig hilsen

[Gjest en som venter]

Ta en titt her:

http://www.pshrink.com/chinadopt/Snappy_comebacks.html

Og her:

http://www.adoptkorea.com/Adoptive_Parenthood/Adoptive_Parenthood.htm#Robertas%20Top%2012%20List%20of%20Nosy%20Questions

[AAA]

smile vennlig og ikke lage noe oppstyr-for barnas skyld.

Heve seg over det.

Man MÅ ikke svare på ubetenksomme kommentarer fra "gud og hverman".

Hei!

Joda, jeg er forsåvidt enig i at det ikke er noe poeng i å svare vemmelig, så sant ikke kommentaren som kommer er tydelig vondt ment. Men så er det det med å beskytte barna da, det er ikke alltid å smile vennlig og ikke si noe er beste måten å gjøre det på heller.

Hva med dette scenariet, ferskt fra i går: Jeg var på vårt lokale supermarked med vår datter på 3,5 år, og traff en lærer jeg hadde på ungdomsskolen. Vi småpratet litt, og så sier han høyt og tydelig: "Vet dere noe om de biologiske foreldrene hennes da?" mens han peker på datteren vår. Jeg svarte kort nei, hvorpå han fortsatte med "Nei i Kina vil de jo ikke ha noen jenter." Alt dette altså mens jenta mi på 3,5 år hørte på. Og jeg stod der, målløs.

Det jeg trengte var et svar som på en kort og grei måte, som ikke gjør datteren min forlegen eller flau, la ham forstå at for det første er det ikke sånn svart/hvit situasjon det er i Kina, og for det andre at spørsmålet hans er upassende.

Alt dette helst uten å verken fornærme noen eller lage noen scene. ;-)

Så jeg henger meg gjerne på innleggskriveren som ønsker tips her.

MVH

[fei1365380229]

Hei!

Joda, jeg er forsåvidt enig i at det ikke er noe poeng i å svare vemmelig, så sant ikke kommentaren som kommer er tydelig vondt ment. Men så er det det med å beskytte barna da, det er ikke alltid å smile vennlig og ikke si noe er beste måten å gjøre det på heller.

Hva med dette scenariet, ferskt fra i går: Jeg var på vårt lokale supermarked med vår datter på 3,5 år, og traff en lærer jeg hadde på ungdomsskolen. Vi småpratet litt, og så sier han høyt og tydelig: "Vet dere noe om de biologiske foreldrene hennes da?" mens han peker på datteren vår. Jeg svarte kort nei, hvorpå han fortsatte med "Nei i Kina vil de jo ikke ha noen jenter." Alt dette altså mens jenta mi på 3,5 år hørte på. Og jeg stod der, målløs.

Det jeg trengte var et svar som på en kort og grei måte, som ikke gjør datteren min forlegen eller flau, la ham forstå at for det første er det ikke sånn svart/hvit situasjon det er i Kina, og for det andre at spørsmålet hans er upassende.

Alt dette helst uten å verken fornærme noen eller lage noen scene. ;-)

Så jeg henger meg gjerne på innleggskriveren som ønsker tips her.

MVH

Dette var langt over streken, skjønner godt at du ikke visste hva du skulle svare da ja.

Vi traff moren til en gutt som har gått i barnehage med min eldste sønn rett etter at vi kom hjem med vår datter. Hun har tre gutter og jobber på familievernkontoret. Hun sa at så skjønn datter dere har, spurte masse og var veldig hyggelig, men avsluttet med: "ja kanskje vi skulle kjøpe en jente også".

Nå var dattera vår bare 1 1/2 år den gangen, men jeg syns det var et dum ting å si samme hva, og de tre eldre søsknene stod også vedsiden av og hørte på.

[noppy]

Dette var langt over streken, skjønner godt at du ikke visste hva du skulle svare da ja.

Vi traff moren til en gutt som har gått i barnehage med min eldste sønn rett etter at vi kom hjem med vår datter. Hun har tre gutter og jobber på familievernkontoret. Hun sa at så skjønn datter dere har, spurte masse og var veldig hyggelig, men avsluttet med: "ja kanskje vi skulle kjøpe en jente også".

Nå var dattera vår bare 1 1/2 år den gangen, men jeg syns det var et dum ting å si samme hva, og de tre eldre søsknene stod også vedsiden av og hørte på.

Si det som det er med helt rolig stemme.

Barna er adoptert, ikke kjøpt.

Noen mennesker sier dumme ting mot bedre vitende andre sier dumme ting og er kanskje fulle av fordommer.

Man kan alldri vite hva folk man ikke kjenner egentlig mener. Og jeg tror faktisk at det beste for barna er å møte sånne kommentarer med stor selvtillit og et smil.

[Gjest what comes around]

Hei!

Joda, jeg er forsåvidt enig i at det ikke er noe poeng i å svare vemmelig, så sant ikke kommentaren som kommer er tydelig vondt ment. Men så er det det med å beskytte barna da, det er ikke alltid å smile vennlig og ikke si noe er beste måten å gjøre det på heller.

Hva med dette scenariet, ferskt fra i går: Jeg var på vårt lokale supermarked med vår datter på 3,5 år, og traff en lærer jeg hadde på ungdomsskolen. Vi småpratet litt, og så sier han høyt og tydelig: "Vet dere noe om de biologiske foreldrene hennes da?" mens han peker på datteren vår. Jeg svarte kort nei, hvorpå han fortsatte med "Nei i Kina vil de jo ikke ha noen jenter." Alt dette altså mens jenta mi på 3,5 år hørte på. Og jeg stod der, målløs.

Det jeg trengte var et svar som på en kort og grei måte, som ikke gjør datteren min forlegen eller flau, la ham forstå at for det første er det ikke sånn svart/hvit situasjon det er i Kina, og for det andre at spørsmålet hans er upassende.

Alt dette helst uten å verken fornærme noen eller lage noen scene. ;-)

Så jeg henger meg gjerne på innleggskriveren som ønsker tips her.

MVH

Spør tilbake: "og du da - var du planlagt? Brukte foreldrene dine prevensjon? Er du sikker på at moren din ikke var utro?"

Nærgående, ufine spørsmål som kanskje får personen til å forstå at han selv gjør det.