Min 6 åring er i "førpuberteten"

[Gjest efoll]

Jeg tror jeg blir gal av 6 åringen min. Hun er så kranglete, vimsete, med ekstremt selektiv hørsel, hun er så imulsiv og finner på så mye rart! Og plager lillebror, nekter å ha på seg de og de klærne, lager scener og blir hysterisk for småting. i det ene øyeblikket er mamma verdens beste, og får kysser og koser som bare det, i det neste er jeg verdens verste dumming. Da kan hun også banne og stå på....Faktisk kan hun være ganske manipulerende, hun vet hvilke strenger hun skal spille på får å få det som hun vil....

Av og til føler jeg at jeg feiler på alle punkter som forelder, det blir så mye masing og krangling og opprørte følelser hele tiden. Og det er trist og slitsomt.

Hun er ei skarp lita frøken, har alltid vært det, ganske frempå med mange ting. Jeg tror alt det nye med sfo og skolen tar på og gjør henne sliten, oppmerksomhetskrevende og usikker på seg selv. Synes det er vanskelig å vite hvordan jeg best gjør henne harmonisk og lykkelig....

Og så får jeg et inntrykk av at "alle" de andre skolestarterne er så rolige og glade....

[Cumbria]

Jeg har en själv )

Min "dr. Jekyll and mr. Hyde"-frøken er 7, og her går det for seg. Men jeg har merket en bedring i de siste ukene, tror som du sier at en del kan relateres til skolestarten (selv om min går i 2. klasse, er det mye nytt å forholde seg til likevel).

Har ingen råd, vi får bare håpe det går over, så vi får et pusterom før den virkelige puberteten setter inn )

[Gjest nepa]

Jeg hadde sjekket ADD eller ADHD.

Sønn til min venninne var akkurat lik, jeg ba henne sjekke.

Jeg hadde rett, det var ADD.

Han ble medisinert, og er en helt ny gutt idag

Greit å sjekke ut, før en begynner å klandre seg selv.

)

[Gjest efoll]

Jeg hadde sjekket ADD eller ADHD.

Sønn til min venninne var akkurat lik, jeg ba henne sjekke.

Jeg hadde rett, det var ADD.

Han ble medisinert, og er en helt ny gutt idag

Greit å sjekke ut, før en begynner å klandre seg selv.

)

Tror du virkelig det? Høres dette veldig unormalt ut? *Bekymret nå*....

og hvordan går jeg frem for, som du sier, å 2få sjekket det ut". Er det bare å gå til legen, liksom?

[ban]

Min gutt er nå 8 år. Jeg hadde glemt "førpuberteten" jeg. Han var akkurat sånn en liten periode i seksårsalderen. Rett før skolestart og litt i skolestaren også.

Ikke før og ikke etterpå )

Vimsete? ja, rotete? Ja, men snill og grei og god på skolen.

De har jo perioder. Nå har fireåringen min kommet ut av sin sinneanfallperiode. Det blir færre og færre av dem. Så nå sklir hun vel snart inn i førpuberteten da - iiiiik!

[Gjest efoll]

Min gutt er nå 8 år. Jeg hadde glemt "førpuberteten" jeg. Han var akkurat sånn en liten periode i seksårsalderen. Rett før skolestart og litt i skolestaren også.

Ikke før og ikke etterpå )

Vimsete? ja, rotete? Ja, men snill og grei og god på skolen.

De har jo perioder. Nå har fireåringen min kommet ut av sin sinneanfallperiode. Det blir færre og færre av dem. Så nå sklir hun vel snart inn i førpuberteten da - iiiiik!

Ja, datteren min er grei og god på skolen hun også, men hun er en type som lett lever ut følelsene sine. Husker trassalderen hennes, i 2-3 års alderen, den var mye heftigere enn lillebrors, hun er et typisk følelsesmenneske. I 5 årsalderen syntes jeg hun var mye roligere i følelsene, mer glad og harmonisk.

Håper det bare er en periode, og at jeg kan slappe av om noen måneder (?)....

Hun er jo så morsom og klok lita jente, og egentlig gøyal å være sammen med......Når sjelslivet bare roer seg litt....

[Gjest nepa]

Tror du virkelig det? Høres dette veldig unormalt ut? *Bekymret nå*....

og hvordan går jeg frem for, som du sier, å 2få sjekket det ut". Er det bare å gå til legen, liksom?

Jeg hadde kontaktet legen ja.

Han sender deg videre.

Har han en slik diagnose, er det bedre jo tidligere man oppdager det.

Denne gutten var 11 da mor tok han med til legen.

Jeg hadde da sagt fra mange ganger siden han var liten at hun måtte få det sjekket.

Han hang langt etter de andre på skolen før hun torde å ta intiativ til legebesøk.

Hun takker meg for det idag, for nå er han på god vei til å ta igjen de andre

Det er 2 år siden han fikk diagnosen nå.

Om din sønn ikke har det, Så kan du jo begynne å se på forandringene rundt hans liv og hvordan han takler dem, og på hvilken beste måte du som mor kan hjelpe han

Ingen grunn til bekymring

Kontakt legen din, det hadde jeg gjort.

)

[jubalong70]

Det er nesten så du beskriver vår 1-klassing. Sa senest i går kveld til mannen min, at det nok er slik å ha tenåringer i huset.

Som din er hun utrolig vimsete og verken hører eller ser.

Humøret veksler fra storm til solskinn på "no-time".

Jeg er verdens beste mamma, og like plutselig den dummeste i hele verden.

Hun vil ha lillesøsters oppmerksomhet, men helst leke alene.

Vi prøver så godt vi kan å snakke med henne om det hun opplever. Når hun er sint/sur lar jeg henne som regel rase fra seg først, før vi tar en prat sammen bare vi to. Da kommer det som regel frem hva som var den egentlige årsaken til at hun reagerte. Den årsaken er det ikke bestandig at jeg forstår meg på, men det er vel heller ikke meningen...

Som deg tror jeg at den nye hverdagen sliter på de små. Det er jo ikke så rart. Jeg pleier i hvertfall å bli _veldig_ sliten etter å ha begynt i ny jobb, så da kan man jo bare tenke seg hvordan en 5-6-åring har det ved skolestart.

Tror vi bare må være tålmodige (så langt vi klarer), og fortsette å si ting 1000 ganger. Etterhvert går det vel inn en av de gangene ørene faktisk fungerer - håper jeg.

[jubalong70]

Jeg hadde sjekket ADD eller ADHD.

Sønn til min venninne var akkurat lik, jeg ba henne sjekke.

Jeg hadde rett, det var ADD.

Han ble medisinert, og er en helt ny gutt idag

Greit å sjekke ut, før en begynner å klandre seg selv.

)

Nå, det var da voldsomt. Jeg synes efoll beskriver en helt normal unge - sammenlignet med alle de 1-klassingene jeg kjenner.

[Gjest nepa]

Nå, det var da voldsomt. Jeg synes efoll beskriver en helt normal unge - sammenlignet med alle de 1-klassingene jeg kjenner.

Mulig det og mulig det jeg sier.

Derfor er ikke et legebesøk skremmende, men heller beroligende

)

[Gjest nepa]

Nå, det var da voldsomt. Jeg synes efoll beskriver en helt normal unge - sammenlignet med alle de 1-klassingene jeg kjenner.

Sønnen til min venninne er også en normal unge.

Han har bare diagnosen ADD.

Var kun noe mer ukonsentrert, og hang litt etter i klassen.

Det skjer også normale barn

Men han fikk diagnosen, og med riktig medisinering ble han mer rolig og mer konsentrert

Mulighet det jeg skriver og mulighet for det du skriver.

Derfor er ikke et legebesøk skremmende, men heller beroligende

)

[ban]

Ja, datteren min er grei og god på skolen hun også, men hun er en type som lett lever ut følelsene sine. Husker trassalderen hennes, i 2-3 års alderen, den var mye heftigere enn lillebrors, hun er et typisk følelsesmenneske. I 5 årsalderen syntes jeg hun var mye roligere i følelsene, mer glad og harmonisk.

Håper det bare er en periode, og at jeg kan slappe av om noen måneder (?)....

Hun er jo så morsom og klok lita jente, og egentlig gøyal å være sammen med......Når sjelslivet bare roer seg litt....

Barn er så forskjellige. Han som nå er 8 hadde ETT sinneanfall som tre-åring! han er mild og snill, men hadde altså denne seksårspuberteten.

Snuppa på fire har hatt utallige sinneanfall. Hun er mye mere ett menneske som viser alt hun føler. Mens storebror har sans for ironi og tull og tøys, tar lille snuppa ett mer dramatisk gemytt. Ja, dramaqueen er nok den beste beskrivelsen på henne.

Men de er sååå herlige begge to. De har så flotte personligheter. Det er jo sånn det er .Bare se an jenta di du. Tipper det går over når ting roer seg litt på skole og sånn også. Stor overgang vet du!

Lykke til )

[Cumbria]

Tror du virkelig det? Høres dette veldig unormalt ut? *Bekymret nå*....

og hvordan går jeg frem for, som du sier, å 2få sjekket det ut". Er det bare å gå til legen, liksom?

Jeg synes IKKE det er grunnlag for å rope ULV her. Hvorfor må pa død og liv alle "avvik" ha en diagnose? Legg merke til "avvik" i anførselstegn, ingen unger er like og noen viser det mer enn andre. Jeg har aldri vurdert å la min ungen utredes for noe som helst selv når det går for seg som verst.

Jeg hadde sett det an, alle unger har sine perioder. La henne få tid til å tilpasse seg sin nye livssituasjon som skolejente, og se om det ikke går seg til.

[laban]

Tror du virkelig det? Høres dette veldig unormalt ut? *Bekymret nå*....

og hvordan går jeg frem for, som du sier, å 2få sjekket det ut". Er det bare å gå til legen, liksom?

Jeg hadde ikke gjort noe som helst så lenge det er bare hjemme det går litt hardt for seg. Det vanlige er at de strever med å oppføre seg slik de vet at de skal, når de ikke er hjemme - og lykkes med det -men blir nødt til å avreagere litt i trygge omgivelser. Etter hvert går ting mer av seg selv, og da ordner det seg.

Får du derimot reaksjoner fra skolen og SFO om at hun skiller seg ut eller har tilpasningsproblemer der også, selv etter at den nye situasjonen har vart en stund, blir det noe annet.

[Klara Q]

Jeg hadde kontaktet legen ja.

Han sender deg videre.

Har han en slik diagnose, er det bedre jo tidligere man oppdager det.

Denne gutten var 11 da mor tok han med til legen.

Jeg hadde da sagt fra mange ganger siden han var liten at hun måtte få det sjekket.

Han hang langt etter de andre på skolen før hun torde å ta intiativ til legebesøk.

Hun takker meg for det idag, for nå er han på god vei til å ta igjen de andre

Det er 2 år siden han fikk diagnosen nå.

Om din sønn ikke har det, Så kan du jo begynne å se på forandringene rundt hans liv og hvordan han takler dem, og på hvilken beste måte du som mor kan hjelpe han

Ingen grunn til bekymring

Kontakt legen din, det hadde jeg gjort.

)

Det er mye som tyder på at du ikke har lest hovdeinnlegget grundig nok til å rope ulv. For det første er det ikke en sønn, men en datter...

Dessuten henger hun ikke etter i det hele tatt - tvert imot trekker efoll fram at den lille frøkna er skarp!

Synes ungen høres helt normal ut, jeg. Både min seksåring, og andre seksåringer jeg kjenner, er sånn - særlig sammen med mor!

[Klara Q]

Dette er jo min datter, jo! Sinnataggen og englebarnet i èn og samme lille person!

Og armer og bein er visst bare i veien om dagen, - hun velter glass og snubler i seg selv - stakkar!

Selektiv hørsel - oh yes. Prøv å formulere deg annerledes, for å vekke interessen for beskjeden du gir.

Sinne og frustrasjon (av og til er det som om målet er å få i gang en krangel!) - avledning, avledning! Ofte kan det være lurt å avlede for å få roet ned, og så prate om det ETTERPÅ, når stormen har lagt seg.

Det er sikkert forskjell på seksåringer, men din og min seksåring er like normal som andres mer gemyttelige seksåringer - mener nå jeg!

[Gjest efoll]

Nå, det var da voldsomt. Jeg synes efoll beskriver en helt normal unge - sammenlignet med alle de 1-klassingene jeg kjenner.

Jeg tror også det, men det er allikevel en utfordring når hun har sine perioder....Det er godt å høre andre her beskrive barn likner, så føler en seg ikke helt alene....

[Gjest efoll]

Jeg hadde kontaktet legen ja.

Han sender deg videre.

Har han en slik diagnose, er det bedre jo tidligere man oppdager det.

Denne gutten var 11 da mor tok han med til legen.

Jeg hadde da sagt fra mange ganger siden han var liten at hun måtte få det sjekket.

Han hang langt etter de andre på skolen før hun torde å ta intiativ til legebesøk.

Hun takker meg for det idag, for nå er han på god vei til å ta igjen de andre

Det er 2 år siden han fikk diagnosen nå.

Om din sønn ikke har det, Så kan du jo begynne å se på forandringene rundt hans liv og hvordan han takler dem, og på hvilken beste måte du som mor kan hjelpe han

Ingen grunn til bekymring

Kontakt legen din, det hadde jeg gjort.

)

Bare til opplysning: det er ei jente jeg snakker om. Og jeg tviler på at hun kommer til å ligge etter i undervisning, hun kan allerede alle bokstavene og begynner snart å lese. Konsentrasjonen er det ingenting i veien med, hun kan sitte lenge og høre på lydbøker, og vi leser ganske kompliserte bøker høyt (feks Narnia-serien). Tror ikke egentlig på adhd, da?

[Gjest GA]

Kjenner meg igjen jeg også. 6-åringen er skikkelig hormonbombe, og har vært det siden i vår. Også klarer han aldri å stå eller sitte i ro! Han vrir seg, hopper, ramler av stolen, sitter opp-ned i sofaen og er vanvittig urolig i kroppen.

Kanskje 7-årsalderen er roligere?

[jubalong70]

Jeg tror også det, men det er allikevel en utfordring når hun har sine perioder....Det er godt å høre andre her beskrive barn likner, så føler en seg ikke helt alene....

Definitivt. Jeg blir i alle fall tatt litt på senga av disse utbruddene. Den søte, snille og gode jenta mi blir plutselig et slags pubertetsmonster...

Men det hjelper veldig å ha tid til henne når hun har føler for å snakke.

Og hun er ofte enig i at hun overreagerte også.