Umulig unge, hjelp!!!

[Gjest meget fortvilt trebarnsmor]

Pedagogosk riktog metode for å stoppe helt syk oppførsel ho gutt på 5 år.

Har en gutt som tester grenser veldig ofte, men som oppfører seg hjemme.

I barnehagen har ting gått veldig galt, særlig etter at han ble av de eldste, med førskoletrening osv..

Han gjør ting som han vet er galt og som ikke "henger på greip" både mht til sånn som vi kjenner han hjemme og hans alder.

Ting han gjør:

-slår de andre ungene og de voksne (t.o.m barn under 2 år)

-heller vann av muggen og utover bord og gulv.

-tisser på gulvet, istedet for i do, fordi det er arti.

-klipper hull i klærne sine.

-roper

-heller vann over maleriene til de andre ungene. (vannmalig)

-løper rundt inne med skitne uteklær, roper, og river papir utover gulvene.

Dette er ting vi aldri opplever hjemme. Hjemme kan han skifte klær selv, kle på seg selv, dusje selv, nettopp fått til å lage seg saft selv og smøre matpakka selv (etter eget ønske!).

Hva gjør vi nå?

Hver dag ved henting i bhg blir jeg kalt til siden og får "dagens dose".

Har hørt andre kommentere at styreren ikke har faste rammer, grenser hver dag, og at hun er et humørmenneske. Vet ikke om dette stemmer, og noe annet: Kan slike ting få frem det verste i en unge.

Må samtidig si at han har et søsken sammen med seg i bhg. som er et år yngre.

[Gjest efoll]

Føler med deg. Min gutt som snart er 4 har også vært gjennom en periode da han var veldig frustrert i barnehagen, og ikke fikk til å leke, og da slo han også de andre barna. Det ser ut til å ha ordnet seg nå. Vi var også i en situasjon der han oppførte seg helt ok hjemme, men ikke i barnehagen. Tror også han var veldig sliten da, og han begynte faktisk med soving på dagtid igjen.

Du må ha en skikkelig prat med barnehagen. De må fortelle deg nøyaktig hva som skjer og ikke minst (viktigst!) hva de har tenkt å gjøre med det. Så lenge han er i barnehagen, er det deres jobb å ta problemene der og da. Det kan ikke du gjøre, som ikke er der! De må ha en spedagogisk trategi, hvis de ikke klarer det, må de søke hjelp utenfra.

Lykke til, og still krav til barnehagen!

[Gjest Takknemlig og glad!]

Hmmm....Du har ikke mulighet til å ta han ut av barnehagen noen måneder?? For å være tett sammen med han selv å se hvordan han oppfører seg da?

Jeg ble litt skremt når jeg leste innlegget ditt, for han bærer,slik jeg ser det, preg av å overhode ikke ha det noe bra!!

Skjer det ting i barnehagen som han ikke /kan/tør/vil fortelle??

Jeg syns du skal ta dette alvorlig og ikke uten videre tenke at det er ungen som er umulig!!!

Hva er det i livet hans som gjør at han må oppføre seg slik??

Prøv i første omgang å snakk med ham og prøv om du kan finne ut hvor skoen trykker....om du ikke finner ut noe så syns jeg at du burde ta han ut av barnehagen en stund..

Dette var nå mitt synspunkt!!

Hilsen

[Gjest midia]

Kontakt ppt for de kan observere litt.

Tror også gutten din skal hevde seg litt overfor de andre og vise lillebror? at "jeg er best".

Ellers så må det være ett eller annet som gjør at han forandrer seg så totalt i barnehagen for dette var skummelt synes jeg og det bør gjøres noe med.

[Gjest meget fortvilet trebarnsmor]

Hmmm....Du har ikke mulighet til å ta han ut av barnehagen noen måneder?? For å være tett sammen med han selv å se hvordan han oppfører seg da?

Jeg ble litt skremt når jeg leste innlegget ditt, for han bærer,slik jeg ser det, preg av å overhode ikke ha det noe bra!!

Skjer det ting i barnehagen som han ikke /kan/tør/vil fortelle??

Jeg syns du skal ta dette alvorlig og ikke uten videre tenke at det er ungen som er umulig!!!

Hva er det i livet hans som gjør at han må oppføre seg slik??

Prøv i første omgang å snakk med ham og prøv om du kan finne ut hvor skoen trykker....om du ikke finner ut noe så syns jeg at du burde ta han ut av barnehagen en stund..

Dette var nå mitt synspunkt!!

Hilsen

Har dessverre ingen mulighet til å være hjemme med han pga jobb og skole..

[Gjest meget fortvilet trebarnsmor]

Kontakt ppt for de kan observere litt.

Tror også gutten din skal hevde seg litt overfor de andre og vise lillebror? at "jeg er best".

Ellers så må det være ett eller annet som gjør at han forandrer seg så totalt i barnehagen for dette var skummelt synes jeg og det bør gjøres noe med.

Ja, noe er det jo som er galt. Han tøffer seg nok for de andre, emn en slik oppførsel som han har nå e laaaaaaaaaaaaangt over min grense, og barnehagens.

Men kan diffuse grenser være utslagsgivende? Han tester jo ut grenser hjemme og avogtil men aldri så alvorlig, og han gir seg når han finner grensa.

Når han blir tatt til side og snakket til kan han "kose seg" og le, virker nesten som han syns det er gøy å få oppmerksomheten, selv om de er negativ.

[Gjest M.Angelica]

Vanskelig å vite, men kanskje han vil ha oppmerksomhet fra de voksne?

Altså, all oppmerksomhet er bra oppmerksomhet..

Har han nydlig begynt på stor avdeling? Vært vant til mindre antall barn? Andre ting?

[Gjest Nickgirl]

Har dessverre ingen mulighet til å være hjemme med han pga jobb og skole..

Da skjønner jeg at det blir vanskelig, men det KAN bli vanskeligere for deg om du om noen år oppdager at han har hatt det helt grusomt uten at du gjorde noe!!!!

Jeg vet ihvertfall hva JEG ville valgt om dette var mitt barn.

[mumitrollet]

Poden hadde en slik periode i vår. Kjenner igjen mye av oppførselen til ditt barn, og kan legge til: spydigheter, sinnsyk oppførsel ved matbordet, egenrådig/nekter å dele med andre, stjeler, stikker av, lyver og andre "sjarmerende" trekk...

Dette pågikk noen måneder, og vi kom inn i en vond sirkel med kjefting, trygling, mas... Du forstår sikkert hva jeg mener.

Lsningen var enklere enn jeg trodde: I tett samarbeid med barnehagen gjennomførte vi følgende:

- Skjema med klistremerker. Dagen var delt inn i morgen/dag/kveld.

- 2-3 regler som BARNET lagde selv.

- Kryss for dårlig oppførsel, klistremerke for god.

- Premie v/max tre kryss i løpet av en uke: Lørdagsgodter og en liten overraskelse på lørdag.

- Mer enn tre kryss: Null godter/overraskelse.

- Stadig påminning.

- Daglige rapporter fra/til barnehagen - tett samarbeid med dem. Han var klar over at de også var "dommere".

- At jeg var konsekvent var minst like viktig: "Trusler" ble gjennomført: Jeg kastet en del lego etc... i den perioden...

Jeg trodde aldri dette skulle funke, men etter en måneds tid var han "seg selv igjen". Han syntes dette var festlig. Etter en tid slutta vi, men nå er det nok å spørre om vi blir nødt til å lage skjema igjen om han oppfører seg dårlig.

Høres kanskje diktatorisk ut, men det er ikke så ille. Og det funket (bank i bordet, vi har hatt 3-4 meget fine måneder).

[jubalong70]

Synes jo det er merkelig at han bare er slik i barnehagen.

Umiddelbart ville jeg tenkt at det er noe ved barnehagen som må forandres, og ikke ungen din som er umulig.

Kanskje han trenger en myndig person sammen med seg i noen dager. En som kan gi klare grenser og klare konsekvenser hvis grensene blir brutt?

Hva foreslår barnehagen da? Sier de noe annet enn bare å "klage" på sønnen din?

[Gjest meget fortvilt trebarnsmor]

Poden hadde en slik periode i vår. Kjenner igjen mye av oppførselen til ditt barn, og kan legge til: spydigheter, sinnsyk oppførsel ved matbordet, egenrådig/nekter å dele med andre, stjeler, stikker av, lyver og andre "sjarmerende" trekk...

Dette pågikk noen måneder, og vi kom inn i en vond sirkel med kjefting, trygling, mas... Du forstår sikkert hva jeg mener.

Lsningen var enklere enn jeg trodde: I tett samarbeid med barnehagen gjennomførte vi følgende:

- Skjema med klistremerker. Dagen var delt inn i morgen/dag/kveld.

- 2-3 regler som BARNET lagde selv.

- Kryss for dårlig oppførsel, klistremerke for god.

- Premie v/max tre kryss i løpet av en uke: Lørdagsgodter og en liten overraskelse på lørdag.

- Mer enn tre kryss: Null godter/overraskelse.

- Stadig påminning.

- Daglige rapporter fra/til barnehagen - tett samarbeid med dem. Han var klar over at de også var "dommere".

- At jeg var konsekvent var minst like viktig: "Trusler" ble gjennomført: Jeg kastet en del lego etc... i den perioden...

Jeg trodde aldri dette skulle funke, men etter en måneds tid var han "seg selv igjen". Han syntes dette var festlig. Etter en tid slutta vi, men nå er det nok å spørre om vi blir nødt til å lage skjema igjen om han oppfører seg dårlig.

Høres kanskje diktatorisk ut, men det er ikke så ille. Og det funket (bank i bordet, vi har hatt 3-4 meget fine måneder).

Har allerede foreslått et slikt system for styreren, men det vil hun ikke høre snakk om.

(hun er av den typen som må komme med ting selv, bestemme altså, forslag fra andre ansatte osv fører aldri frem)

Hadde en episode for noen dager siden,da han nektet å spise frokosten sin. Jeg satte meg ned ved siden av han og sa han måtte bare spise, hvis ikke dro vi hjem for å spise frokosten.

Styreren presterte da å si at "han kan jo få spise i ni halvti tiden, ikke noe vits og krangle med han".

Jeg fikk han igang med spisingen, og satt der sammen med han, for å understreke at jeg mente alvor.

Etter noen minutter gikk det seg til og han spiste og drakk som han gjør hjemme (oppførte seg og satt skikkelig)

Da jeg så at det gikk bra og hadde sagt hadet til den minste også, kom jeg ikke lengre enn til ytterdøra, før eldstegutt kom etter meg.

Da hadde han slikket og bitt i duken (!?) og kom flirende ut. Jeg snudde han og sa at det var bare å oppføre seg, og spise maten, om jeg så måtte sitte der til skiva var borte, for sånt tull godtok jeg ikke.

Fra styreren fikk jeg da til svar at det måtte jeg heller bare gjøre, for hun klarte ikke med han.

Er det slik en ansatt i en bhg skal oppføre seg, skal ikke de være konsekvente og ikke gi etter med en gang??

[Gjest meget fortvilt trebarnsmor]

Da skjønner jeg at det blir vanskelig, men det KAN bli vanskeligere for deg om du om noen år oppdager at han har hatt det helt grusomt uten at du gjorde noe!!!!

Jeg vet ihvertfall hva JEG ville valgt om dette var mitt barn.

Hva er det egentlig du tenker på som kan være årsaken i bhg?

Mobbing? Eller noe sånt

Det er forøvrig en meget liten bhg, med maks 8 unger på det meste inkl. 2 SFO unger.

[Glimtipper]

Har allerede foreslått et slikt system for styreren, men det vil hun ikke høre snakk om.

(hun er av den typen som må komme med ting selv, bestemme altså, forslag fra andre ansatte osv fører aldri frem)

Hadde en episode for noen dager siden,da han nektet å spise frokosten sin. Jeg satte meg ned ved siden av han og sa han måtte bare spise, hvis ikke dro vi hjem for å spise frokosten.

Styreren presterte da å si at "han kan jo få spise i ni halvti tiden, ikke noe vits og krangle med han".

Jeg fikk han igang med spisingen, og satt der sammen med han, for å understreke at jeg mente alvor.

Etter noen minutter gikk det seg til og han spiste og drakk som han gjør hjemme (oppførte seg og satt skikkelig)

Da jeg så at det gikk bra og hadde sagt hadet til den minste også, kom jeg ikke lengre enn til ytterdøra, før eldstegutt kom etter meg.

Da hadde han slikket og bitt i duken (!?) og kom flirende ut. Jeg snudde han og sa at det var bare å oppføre seg, og spise maten, om jeg så måtte sitte der til skiva var borte, for sånt tull godtok jeg ikke.

Fra styreren fikk jeg da til svar at det måtte jeg heller bare gjøre, for hun klarte ikke med han.

Er det slik en ansatt i en bhg skal oppføre seg, skal ikke de være konsekvente og ikke gi etter med en gang??

Han begynte altså å oppføre seg dårlig så snart du var på vei ut. Med andre ord tror jeg ikke at han vil at du skal gå.

Mine tanker går med en gang i retning av at det er noe veldig galt i barnehagen og jeg hadde vært bekymret om jeg var deg.

Er barnehagen privat eller offentlig? Hvor mange barn er det? Hvordan er aldresgruppen? Hvor mange voksne? Er det slik at denne styreren som du misliker har mye kontakt med barna? Hvis det er mulig burde du snakke med noen av de andre ansatte og legge en strategi for hvordan dere skal takle oppførselen hans. Uansett grunn trenger han klare grenser, han må være trygg på konsekvensene og at de er de samme uansett hvilken av de ansatte som er i nærheten.

Har du forresten spurt sønnen din om noe er galt? Snakk litt om barnehagen, om han trives og slikt. Så kan du komme inn på oppførselen hans, spørre hva han føler når han gjør ting som han vet er galt. Og finn ut hvilket forhold han har til de ansatte.

[Gjest Nickgirl]

Hva er det egentlig du tenker på som kan være årsaken i bhg?

Mobbing? Eller noe sånt

Det er forøvrig en meget liten bhg, med maks 8 unger på det meste inkl. 2 SFO unger.

Du er vel klar over at voksne også kan mobbe barn regner jeg med??

De kan også peke seg ut unger de overhodet ikke liker, nærmest hater for så å gjøre livet virkelig surt for dem!!!

Jeg har selv opplevd det med en av mine så jeg vet hva jeg snakker om!!

Tro det eller ei, men både overgrep og mishandling kan skje i det skjulte, også i barnehager!!! Om man trenger ingen mannnlig ansatt til det, bare så det er klart!!!

Ta vare på gutten din, og prøv å finne ut gjennom han hva som foregår. Så kan du håpe at han kan/tør/vil fortelle om det hvis det er noe galt.

Dessverre så er det slik at.OM det foregår noe som han ikke har det bra med, så KAN du risikere at han ikke sier noe om det før om flere år!! Kanskje aldri...

Jeg sier ikke AT det foregår noe i barnehagen hans, men vær klar over at det KAN foregå noe!! For gutten din sin skyld.

Barna våre er tross alt det kjæreste vi har, viktigere enn jobb,skole,fritid, ja hva som helst.

[Gjest M.Angelica]

Har allerede foreslått et slikt system for styreren, men det vil hun ikke høre snakk om.

(hun er av den typen som må komme med ting selv, bestemme altså, forslag fra andre ansatte osv fører aldri frem)

Hadde en episode for noen dager siden,da han nektet å spise frokosten sin. Jeg satte meg ned ved siden av han og sa han måtte bare spise, hvis ikke dro vi hjem for å spise frokosten.

Styreren presterte da å si at "han kan jo få spise i ni halvti tiden, ikke noe vits og krangle med han".

Jeg fikk han igang med spisingen, og satt der sammen med han, for å understreke at jeg mente alvor.

Etter noen minutter gikk det seg til og han spiste og drakk som han gjør hjemme (oppførte seg og satt skikkelig)

Da jeg så at det gikk bra og hadde sagt hadet til den minste også, kom jeg ikke lengre enn til ytterdøra, før eldstegutt kom etter meg.

Da hadde han slikket og bitt i duken (!?) og kom flirende ut. Jeg snudde han og sa at det var bare å oppføre seg, og spise maten, om jeg så måtte sitte der til skiva var borte, for sånt tull godtok jeg ikke.

Fra styreren fikk jeg da til svar at det måtte jeg heller bare gjøre, for hun klarte ikke med han.

Er det slik en ansatt i en bhg skal oppføre seg, skal ikke de være konsekvente og ikke gi etter med en gang??

For meg virker det som om han vil du skal være der, -kanskje et tegn på at det er noe som gjør at han ikke trives i b.hg. ?

Du satt med han og spiste, du truet med å dra hjem. Blir ikke dette feil da? Dette blir jo mer en belønning for han..

Er enig med Glimtipper, prøv å prate med han. En seriøs samtale, -kanskje vil han fortelle hva som er galt. Ofte blir et personale husblinde og ser hverken sin egen oppførsel eller hva barna egentlig trenger...

[Gjest arnebeate]

Hadde en lignende periode med min gutt, men i slutten av barnehageperioden.

Jeg satt i bilen og grudde meg til å gå inn i barnehagen. Ikke for å hente han men for å bli "overhøvla" av de ansatte og fyldige referat over ALT han hadde gjort den dagen..

En dag sprakk det for meg (ped.leder sto med hendene i sia og "øste"ut av seg) og jeg

rett og slett spurte henne:

" Hva mener du Jeg skal gjøre med det ? Ta han med hjem og Banke han ??? For noe han har gjort for mange timer siden ? Som Jeg slett ikke har sett el vært involvert i ? "

Fikk intet svar self.da men det resulterte ihvertfall i at styrer innkalte til "krisemøte" samme kveld ( fikk vite om det ei uke senere da..) og de ble enige om å være flinkere å gi han positiv oppmerksomhet og "slutte å behandle han som så -stor-at han -ikke-trengte-noe-hjep-osv" Rett og slett ,den oppmerksomheten en liten redd snart skolegutt trengte i en ny sitasjon som "stor gutt".

Nå ble ikke alle "emilhyss" borte før han slutta , men jeg kunne etterhvert slutte å grue til henting og fikk etterhvert en meget Stor gutt som ble sett opp til av de minste i barnehagen.

Og- de ansatte lærte forhåpentligvis hvordan de IKKE skulle opptre ...

Lykke til !!

[skygge]

Huff! Dette høres ut som en vanskelig situasjon.

Og jeg reagerer på at styreren snakker til deg på denne måten foran barnet ?

Har du hatt et møte med barnehagen ?

Diskutere mulige løsninger. Har du informasjon om hva de ansatte gjør for å prøve å jobbe med dette ? Hvilken reaksjoner får han i barnehagen ? Noen spesielle situasjoner der han oppfører seg verre en ellers ? Har han noen å leke med der ? Får han nok oppmerksomhet ?

Jeg ville ha bedt om et møte, dette er ikke noe gutten skal høre dere diskutere om. (vet ikke om dere allrede har hatt møte da )

Og jeg skjønner ikke at denne styreren skal være så imot å prøve noe annet som feks. belønnings system. Da må du muligens forklare at en barnehage er en service du betaler for og at du som mor har noe å si om hvordan ditt barn har det i barnehagen. (innen rimelige grenser). Og er hun ikke enig så bør hun kunne begrunne sine svar på en faglig måte.

Det høres ut som at problemet ligger i barnehagen, da må det løses der. Og det betyr at sånne holdninger som styreren viste er ikke bra nok !

Er det en pedagogisk ansvarlig som muligens er lettere å kommunisere med ?

Ungen er ikke umulig, alt kan løses. Men det må tas tak i problemene før de får lov til å utvikle seg mer og da er det viktigt at du og barnehagen er enige om strategi og at den blir gjennomført.

En annen ting så ville jeg absoloutt ha tatt en alvorsprat med gutten din, gjerne når dere to er alene. Og det er god stemning, kansje du kan få ut av han hvorfor han oppfører seg slik. Er det noe galt i barnehagen ?

Har du noen gang kommet for tidlig, uten å si ifra,for å se om hva barn/voksne holder på med ?

hmmm...hadde vært fortvilet selv hvis dette hadde vært mitt barn.

Hvis ikke barnehagen står på og er villig til å være løsningsorienterte så ville jeg vurdert å bytte barnehage.

Ps.en ting til.. Når de forteller deg hva som han har gjort galt i løpet av dagen, står han der ? Forteller de deg da også hva han gjorde som var bra ? Hva han var flink til ?

Lykke til, føler med deg. Hilsen en annen trebarnsmor

[linko]

Hva er det egentlig du tenker på som kan være årsaken i bhg?

Mobbing? Eller noe sånt

Det er forøvrig en meget liten bhg, med maks 8 unger på det meste inkl. 2 SFO unger.

Kanskje det er her litt av problemet ligger, at barnehagen er så liten. En 5-åring trenger noen på sin alder... en venninne som selv er førskolelærer skjønte det heller ikke før året etterpå at gutten hennes faktisk kjedet seg siste året i barnehagen, fordi han ikke hadde noen på sin alder og som "matchet" han i barnehagen. Ungen ble en helt annen gutt da han kom i et større miljø på skolen.

Har du mulighet for å få barnehageplass i en barnehage som er større?

[Gjest GA]

Jeg tror jeg hadde kontakta PPT og bedt dem observere ungen i barnehagen.

Det høres ikke ut som noen god situasjon, og ungen din trenger tydeligvis hjelp. Det er jo en grunn til at han er "umulig", og det burde ordnes opp i før han blir skolegutt, særlig hvis han skal fortsette samme sted på SFO.

[Gjest surreal]

Etter det du forteller syns jeg (også) at det virker som om han ikke trives i bhg, og jeg syns ikke det er det MINSTE rart - om situasjonen er som det høres ut som.

En 5åring i en så liten barnehage er helt klart en større utfordring enn en 2åring. Dette er noe personalet må VITE, og tilrettelegge for!

Det er "fort gjort" om man ikke er bevisste voksne i bhg, å havne i en negativ spiral. Kjefte, straffe, ignorere...

Men det skal SÅ lite til for å forandre dette! Men det krever skikkelig vokseninnsats, og beklageligvis høres det ikke ut som om denne styreren er kompetent i det hele tatt, spør du meg!

Fy f***, jeg blir så utrolig forbanna på sønnen deres sine vegne - skal han være barnehagens hakkekylling fordi de ikke "makter med han" lengre?? Hva i alle dager er dette for slags useriøse pedagoger??! Jeg mener det, dette skal dere ikke finne dere i!

Jeg er pedagogisk leder selv, og VET at man fort kan havne der, selv om man ikke vil det. Og VET også hvor stor påvirkningskraft vi voksne har på en slik situasjon! Med EN gang et barn havner i en slik negativ spiral, må de voksne gå i seg selv og tenke HVA gjør vi _egentlig_, og HVA må vi gjøre annerledes!

Med gjennomtenkte (og samstemte - at alle gjør det samme) reaksjoner, POSITIV feedback og mentale og fysiske utfordringer, kan dette snus nærmest på dagen.. (Har gjort det mange ganger, når ting har sklidd ut på avdelingen min). Dette skal ALLE pedagoger ha kompetanse til!

Ta en (eller flere) SKIKKELIG samtaler med styrer på kontoret (IKKE OVER BARNET!!)

Dere (syns både du og mannen din skal gå) skal legge frem situasjonen og _kreve_ at det skjer forandringer. Ikke vær på krigsstien (til å begynne med.. ), men kom med konkrete forslag. Og FØLG det opp - ikke vent for lenge med å spørre etter tiltak etter en slik samtale.

Hvis samtalene ikke fører frem, så syns jeg for sønnen deres sin skyld at dere skal prøve å få til andre alternativ.

Har dere muligheter for å flytte han til en annen barnehage? Evt. familiebhg (flere foreldre i samme situasjon?), utegruppe.. etc. Vurder dette om samtalen(e) ikke fører frem. La han få et godt sisteår, ikke la han bli hakkekylling!