Enslig mor - 14 dager på/av

[Gjest lyst på ny jobb]

Jeg har funnet drømmejobben.

Jeg er enslig forsørger for 3 barn fra 3-12 år. De har ikke kontakt med faren.

Jeg sliter med økonomien og har vært innleid gjennom et vikarbyrå i 2 år på samme sted, men ennå ikke fått noe fast.

Nå har jeg muligheten til å få en godt betalt jobb og verdifull erfaring. MEN, det innebærer å reise til en annen kant av landet og være borte i 14 dager og ha 14 dager fri.

Jeg er som skapt for jobben, jeg har allerede vært i kontakt med de og jeg vet jeg har gode sjanser til å få denne jobben.

Er det noen som har erfaring, eller kjenner noen som har reisejobb, og evt. vet hvordan de løser dette?

Er det urealistisk av meg å tenke på det i det hele tatt?

[favn]

Hva mener du? Spør du om barna dine skal være alene hjemme i 14 dager i slengen?

Ja, det høres 100% urealistisk ut.

[Gjest Pås]

Noe jeg går glipp av her? Hvem skal passe barna når du er bortreist?

mvh

[skorpionfisken]

Mitt søskenbarn var enslig mor og jobbet i alle år i nordsjøen. Nå er barnet voksent og er et vel tilpasset og flott tilpasset barn.

Hun løste det på den måten at de var to venninner som delte på jobben (hadde turnus hvor de ikke var på jobb samtidig). De passet hverandres barn i friturnusen. Hun hadde altså to barn når hun hadde friturnus, og så var barnet hennes hos venninna når hun var på jobb, sånn at venninna hadde to barn da. I ferier og andre tidspunkt hvor det ikke passet var barnet hos besteforeldre. Barnets far var fisker og hadde ustabile jobbtider, men når pappa var hjemme stilte han også opp. PÅ den måten hadde hun ikke andre utgifter til barnepass enn ekstra mat til et ekstra barn når hun var hjemme.

Men det er klart, skal du være 14 dager borte i slengen så må du ha noen du stoler på som kan ta seg av barna, og hvor barna er trygge og føler seg hjemme. Det kan bli dyrt når det er tre barn det er snakk om.

[Gjest teatrika]

Hva mener du? Spør du om barna dine skal være alene hjemme i 14 dager i slengen?

Ja, det høres 100% urealistisk ut.

Å nei og nei...det er sikkert noen som skal ha barna da...bestemor, tante, venninne e.l.

Uansett synes jeg ikke barna har godt av at mor er borte 14 dager i strekk når det er snakk om en fast ordning.

[Gjest vodkus]

Å nei og nei...det er sikkert noen som skal ha barna da...bestemor, tante, venninne e.l.

Uansett synes jeg ikke barna har godt av at mor er borte 14 dager i strekk når det er snakk om en fast ordning.

Helt enig i det.

[Gjest mirakel*2?]

Jeg vil ikke knuse drømmen din, men jeg synes det høres helt forferdelig ut for ungene dine. Penger er ikke alt. Jeg hadde heller slitt med økonomien enn at barna mine skulle huske at jeg var vekke store deler av barndommen. Det er jo snakk om halve måneden, hver måned. Huff, ikke finn på noe sånt

[Sofies mamma]

Jeg synes det er helt urealistisk. Barna skal være uten mor og far i 14 dager som en fast løsning. Det synes ikke jeg er bra.

[Cumbria]

Nå spør du om det er noen som har erfaring med dette. Det er det visst ingen her som har, heller ikke jeg.

Men jeg må nok kaste meg på de andre som mener det ikke er OK å være borte fra barna sine i 14 dager om gangen. Spesielt ikke når de ikke har en far som stiller opp. Hvem hadde du tenkt skulle passe dem mens du var borte, forresten?

[monass]

Det er du som kjenner barna dine best.En aupair i hus kunne muligens være med på realisere drømmen din, men personlig hadde jeg nok latt drømmejobben vente til barna var betraktelig eldre. En 3 åring synes jeg er for liten til å være borte fra både mor og far i 2 uker om gangen.

Skulle du velge å ta drømmejobben nå, så håper jeg du sørger for en trygg, stabil og pålitelig "erstatning" i hjemmet.

Men du... drømmejobber kommer og går. Barna er barn NÅ, og de "bygges opp" NÅ...

[Gjest katten kathinka]

Forstår ikke helt spørsmålet, spør du om det går greit å flytte med barna hver 14 dag, eller om andre skal passe de halve tiden?

Synes begge deler høres helt fjernt ut.

Dette må du vente med til barna har flyttet ut.

[Gjest ViTo-Tre]

Hei,

jeg har erfaring med å være borte fra sønnen min på 4 år da jeg selv jobber i nordsjøen. Men, jeg har en mann og det er jo stor forskjell. Selv synes jeg tom at det er for lenge for han å være 14 dager hos besteforeldre (har vært diskutert der mannen i huset vurderte en foretningsreise).

noen av mine kolleger i nordsjøen har ordning med barnepass 1 av ukene dersom begge partene jobber offshore. Vet også om et tilfelle der en enslig mor bruker bestemoren til barnepass, men her er det snakk om 1 barn.

Oppsummert synes jeg det må være vanskelig å plassere 3 barn bort til barnepassere (3 ganger så mye sykdom etc som gjerne krever at man må reise hjem). Dessuten, er det hos oss akkurat på grensen å være borte fra sønnen min i 14 dager da han blir sutrete, vil til mammaen sin de siste to dager som regel, -og han har en pappa som er hjemme med ham.

Ikke lett avgjørelse da du mener jobben er som skapt for deg, men jeg tror selv jeg ville valgt dårligere økonomi men tid sammen med barna.

Uansett, lykke til med valget

[Gemini]

Hva med å flytte dit jobben er?

[Dorthe]

Da bør du jo flytte dit jobben er. Du kan jo ikke belage deg på at andre skal passe ungene i 14 dager hver mnd og heller ikke la dem være alene. Synes jeg da )

[Gjest Ramina]

Søstra mi jobbet en gang for en familie som var borte fra barna sine flere dager i strekk.

Jeg hadde nok ikke plassert bort så små barn hos andre i 14 dager i strekk, dette er jo forhåpentligvis en jobb som skal vare i mange år også.

Jeg hadde sterkt vurdert å flytte. Barn klarer det som regel mye bedre enn vi tror, og det høres ut som en flott mulighet for deg og da også for dem.

Du/dere får helt sikkert nye venner og ny omgangskrets ganske så snart, og kanskje venter flere positive dører i livet ditt der borte.

[sheba]

Nå kjenner jeg hverken deg eller hvordan barna dine er, men dette synes jeg du bør tenke mye mer over enn det du beskriver her..

For meg ser inlegget ditt ut til å være sett på kun fra din side og drømmejobben, jeg er selv enslig mor til tre barn og har hatt en jobb innen reiselivsbransjen, det gikk ok på et vis før jeg ble skilt, men etter det innså jeg fort at dette ikke var en god løsning for barna mine.. De ble plassert på dagtid hos en dagmamma og hentet av mine foreldre eller en kusine, de ble urolige, aggresive og usosiale med venner når jeg var hjemme..

Jeg ville "glemt" drømmejobben når det blir så komplisert som dette, ungene blir fort store og trenger deg hele veien til de er voksne..

Men DA kan du tenke på deg selv:-) lykke til uansett hva du bestemmer deg for, dette var bare mine egne erfaringer og jeg synes ikke det vil være en god løsning:-)

Mitt råd: se på andre muligheter, det finnes sikkert en "god nummer 2 jobb" der ute som du vil like deg i:-)