Det er ikke lett.

[Gjest nebby]

Å skulle fatte alt som skjer. Nå tror jeg ta grunnen til at jeg blir ekstra følsom er fordi jeg selv har vært misbrukt og jeg er mamma til 3 gutter.

I den siste tiden har det jo vært mye snakk i media om overgrep og da kjenner jeg at minner bare strømmer på.

I sammenheng med at jeg er gift følger det jo med et sex liv og det fungerer sånn ok. Vi er slitne så det blir ikke hver dag.

Men i natt skjedde det noe rart. Jeg og min mamm hadde sex og alt var ok. Trodde jeg. Men vet dere og det er mulig at jeg er gal, men jeg hadde ikke sex med min mann. Nei jeg hadde sex med min overgriper, som er død. .

Jeg ser min lille sønn krabbe rundt her, og han er den som holder meg oppe. Men jeg har en stemme i hodet, som forteller meg at dette er min overgripers sønn , ikke min manns.

Jeg kikker opp mot lampene, alle har lyspærer, og jeg kjemper virkelig mot lysten til å kutte meg, men jeg vil jo ikke, selv om stemmene i odet mitt sier at jeg skla.

Takk for oppmerksomheten.

[Gjest svaksterk]

Det er trist å lese om hvordan du har det nå, jeg tenker at du trenger noen å snakke om det med. Noen som kan støtte deg og hjelpe deg med disse kaotiske tankene og følelsene. Har du det?

Jeg tror at hvis du åpner opp og forteller til noen du stoler på, noen som kan denne problematikken, vil du kunne se ting tydeligere.

Jeg håper du får mer orden på følelsene dine etterhvert....

Og nei, det er ikke lett. Takk for at du lot oss få innblikk i hvordan du har det nå.

Vi tåler å høre om det, og da tror jeg andre i rl også kan tåle det.

Mvh

[gunter]

Hei!

Fikk lyst til å skrive noen ord til deg, før jeg finner "loppekassa."

Du skal vite at du ikke er den eneste som har det sånn, og husk også at det er hjelp å få der ute.

Hvis du fortsetter å ha det sånn som dette så må du søke hjelp. Dette er ganske vanlige reasjoner på overgrep.

Det finnes også medisiner som kan hjelpe deg i å sortere tanker og følelser. Har selv blitt et annet menneske etter at jeg startet med seroquel.

Livet mitt har i alle år bestått av et turbokjør uten like. Har som du flere barn, har arbeidet og studert meg halvt ihjel for å rømme unna meg selv.

Jeg tok avstand fra absolutt alt som hadde med fortida mi å gjøre. Det gjaldt både steder og personer.

Har heller ikke, som du, kunnet lese aviser, se TV, uten å få ekle minner slengt i trynet.

Etter å ha brukt seroquel i ca. 3 måneder, så har jeg i dag besøkt onkler og tanter som jeg nesten ikke har snakket med på 20 år.(det har kun vært helt nødvendige møter tidligere, for det meste begravelser :-(

Og dette gikk til og med bra! Kryss i taket! Det var faktisk veldig godt og treffe dem, de hadde jo ikke noe med overgrepa å gjøre, de bare minnet meg på fortida.

Snakk med fastlegen din og be om å få komme til psykolog du også. Ting kan ta tid før de begynner å endre seg, men ikke mist håpet.

Hvis du har problemer, som du beskriver, om at fortida kommer og ødelegger nåtida, så trenger kanskje du også medisiner i tillegg til samtaler.

Seroquel ser ihvertfall ut til å være løsningen til et bedre liv for meg.

Lykke til og go natt!!