Tannlegeskrekk!

[gunter]

Hei!

Sitter her med vondt i snart alle mine tenner. Kan snart ikke tygge.

Men jeg utsetter tannlegebesøket gang etter gang. Finner alltid unnskyldninger for å la være.

Har funnet ut at det ikke er selve tannlegen som person jeg er redd for. Kan være med mine barn til tannlegen og dette går bra. Men må innrømme at jeg også da sitter på vakt. "Nåde deg hvis du gjør ungen min noe."

Ble skikkelig mishandlet av en tannlege uten bedøvelse, da jeg var ca. 6 år. Det var ikke vanlig at foreldrene var med barna sine til tannlege den gang. Så vi ble sendt med buss ganske langt og måtte greie oss alene.

Jeg torde heller ikke snakke om dette da jeg kom heim. Nevnte det faktisk aldri for noen før for ca. to år siden og da til tannlegen.

Han lurte på hvorfor jeg kom så sjelden og spurte meg rett ut. (Det var da 5 år siden sist jeg hadde vist meg der).

Men nå er jeg bare nødt til å dra dit....snart..,kanskje.., er livredd for dette. Men det er ikke noe kjekt å ha tannpine heller nei.

Noen gode råd om hvordan jeg skal takle dette? Vet det er mange flere enn meg som har dette problemet?

[tiliti]

For meg var løsningen at jeg fant en nyutdannet tannlege på min egen alder, som mente jeg var sjefen (det er jo tross alt jeg som betaler) og som har den nye bedøvelsen ("the wand"/"tryllestaven" - datastyrt bedøvelse) som man overhodet ikke kjenner at blir satt.

Nå synes jeg ikke tannlege er verre enn frisør, og jeg har akkurat rotfylt.

Det eneste som har tannlegeskrekk nå er minibankkortet mitt.