Jeg vet ikke om jeg tør!

[step]

Vi har opplevd en skandaløs saksbehandling ved 2.gangs adopsjon og fått avslag på vår søknad. At de synes vår alder er for høy får så være, men det er helt vilt hva de har beskyldt oss for! Har tatt kontakt med Sivilombudsmannen som har opplyst om at det er vår demokratiske rett å gå til avisene med dette + å kontakte politikere. Vi fikk endelig avslag i dag og det er akkurat 2 år siden vi ble godkjent i kommunen. Statsråd Dåvøy er informert om saken. I tillegg er vi rådet til å politianmelde saksbehandleren for æreskrenkelser så nå er det ganske tøfft for oss. Jeg vet ikke om jeg tør gå ut med alt dette, men samtidig synes vi det er viktig å kjempe for at alle adoptanter skal behandles etter de lover og regler som finnes. Tenk om det er flere som har opplevd liknende og som trenger noen som tør å stå frem.

Jeg har vært inne på denne siden og lest mange fine og oppmuntrende historier og det har betydd mye for meg så jeg håper ikke at vår historie skremmer noen. Men hva synes dere? Er det noe viktig å gå ut med denne saken ? Hvilke aviser er best egnet ? Er det noen som kan si noe for jeg vet ikke om jeg tør!

[Gjest kjenner oss igjen]

Vi kjenner oss nok litt igjen her. Det skulle vel tilfeldigvis ikke være Region Nord?

Har dere anket og fått avslag på anken, eller har dere fått avslag i Bufetat?

[Gjest Klem fra oss]

Huff, så trasig å få et sånt møte med systemet. Stor trøsteklem fra meg.

Hvis dere velger å stå fram, så har dere min fulle støtte. Jeg tror det er viktig å få debatt omkring saksbehandlinga, for til tross for omfattende veiledning er det ingen tvil om at det er store forskjeller omkring i landet. Selvsagt må det være mulig for den enkelte saksbehandler å komme med en negativ innstilling hvis de finner det nødvendig. Men da er det særlig viktig at argumentasjonen holder, og at den er basert på saklig vurdering. At det faktisk er argumenter som omså holder i en rettslig vurdering. Kjenner noen som for 3-4 år siden fikk ei vurdering ingen av de som kjenner dem kan forstå. Det var kanskje slik saksbehandler vurderte det ut ifra de få møtene i en relativt kunstig situasjon. Er det rettferdig?

Det framtidige adoptivbarnets interesse er selvsagt overordnet, men potiensielle adoptivforeldre fortjener en verdig og respektfull behandling. Og det høres det ikke ut som om dere har fått i denne omgangen.

Jeg har all forståelse for at det er lite fristende å gå ut med saken. Men jeg tror også at det er viktig etterhvert at noen av sakene kommer ut. Blant annet for å få debatt omkring dette temaet og sikre ei lik behandling over hele landet. Det være seg behandlingen lokalt eller i regionene. Men også for at de som møter systemet slik skal få forståelse for hvilke muligheter man har. Jeg vet ikke!

Skyggeredd for troll velger jeg å skrive uten sign i dag. Men jeg stiller nå bare samme spørsmål om region som forrige svar...

[Gjest en ukjent i kveld]

Jeg håper du tør! De har godt av negativ respopns. Helt forferdelig spør du meg.

[step]

Takk for gode ord! Det hjalp på nattesøvnen å begynne å snakke om dette med andre!

Denne saken har holdt på i to år og derfor var vi så uheldig å komme i en gruppe med søknader som ble sendt rett til Bufetat noen måneder før de opprettet regionene i jan 04. Vi fikk avslag og måtte anke til departementet som avslo anken med en helt sprø begrunnelse og som diskriminerer det adoptivbarnet vi allerede har ! Vi er veldig spente på om Statsråd Dåvøy gjør noe med dette.