foreldre lykkeligst med ett barn?

[Gjest har to selv]

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=290613

Jeg synes det er fint med søsken. Hva mener du?

Men jeg vil heller ikke ha det så travelt som jeg ser mange har det (med mange barn).

[Lillemus]

Jeg har to og er like lykkelig over begge to! )

Hadde jeg hatt bare ett barn hadde jeg nok vært mye mer sliten enn nå med to, har man ett så må man jo sysselsette barnet mye mer (innbiller jeg meg utfra det jeg har sett), to unger underholder jo hverandre, i alle fall mine to.

[Gjest ønsker to barn]

Det viktigste er å leve livet slik det passer for hver enkelt.

Vi kan ikke leve livene våre etter forskning og statistikker.

Vi har vel ulik kapasitet og ulike grenser for når vi synes livet er et slit.

Det med at kvinner har så mye de "skal ha gjort" kjøper jeg ikke helt.

Kanskje det fremdeles er slik at menn glatt melder seg ut fra de praktiske gjøremålene i heimen?

Kanskje er det en del kvinner som ikke synes det han gjør er godt nok?

[laban]

Den undersøkelsen måler kanskje noe helt annet enn de tror.

Tenk på tidspunktet i forholdet - for mange kommer første barnet kommer relativt kort tid etter at man har flyttet sammen. Man har vært kjærester / samboere (evt. gift) noen få år, og det hele har blitt kronet med en liten baby. Klart at det er et høydepunkt for mange!

Så, 2-4 år senere, er babyen blitt til en krevende smårolling. Dessuten har man vært sammen lenge nok til å oppleve at den rosa glasuren er borte. Diskusjon om arbeidsfordeling, økonomi og prioritering er oftere på dagsorden enn da alt var nytt. Enten man da har en ny baby eller ikke, er det vel ikke så rart om temperaturen på lykken er litt annerledes enn da det første barnet kom?

Jeg tror ikke noe på at det er barnet i seg selv som ødelegger idyllen.

Jeg tror heller ikke at det å få barn sånn for å ha prøvd det, men bare én gang, er noe typisk trekk ved kvinners drømmer.

At mange ender med å få bare ett barn kan ha mange forskjellige årsaker, og det er ingen verdens ting galt med det, enten det var planlagt sånn eller ikke. Men jeg tror ikke lykkeformelen er så enkel.

Selv har jeg to, men det så lenge ut til å bli bare én. Jeg tror jeg mener det samme om saken som før minsten ble født.

[Gjest amparro]

Jeg har to og er like lykkelig over begge to! )

Hadde jeg hatt bare ett barn hadde jeg nok vært mye mer sliten enn nå med to, har man ett så må man jo sysselsette barnet mye mer (innbiller jeg meg utfra det jeg har sett), to unger underholder jo hverandre, i alle fall mine to.

Jeg måtte le litt da jeg leste dette i VG. Jeg har selv et barn og det er helt bevisst. Jeg har fått mange kommentarer på det, negative. Da jeg leste det i VG fikk jeg en følelse av å "ha noen på min side". Det høres sikkert helt teit ut :-)

Vi er lykkelige med et barn, men jeg vet jo at andre er lykkelige med flere barn.

Det at vi med et barn må syselsette mer, stemmer ikke hjemme hos oss. Nå er hun blitt 4 år og leker alene som bare det.

Jeg føler meg ikke som noen sliten småbarnsmor :-) Noe jeg tror jeg hadde gjort om jeg hadde hatt flere. Men det handler om meg.....

[Gjest papirtiger]

Å måle lykke er nærmest en umulig oppgave.. Skulle jeg hatt noen tro på slike undersøkelser måtte de vært såkalt longitudinelle, dvs at de undersøkte de samme menneskene i maaange år.

Det er altfor mange andre faktorer som spiller inn på lykkelig-følelse enn bare barn. Mange får feks sitt første barn tidlig i forholdet, og forhold kan bli dårligere ettersom tiden går.

[Dorthe]

Spør heller hvor mange enebarn det er som kun har fått ett barn?

Det er ikke mange fordi de fleste enebarn har savnet søsken.

Forresten må jeg være meget spesiell for jeg fikk den store lykkefølelsen med nr3.

Dessuten er jeg enig med Lillemus at det er mye mer slitsomt med en enn to. De to eldste mine lekte masse sammen og hadde alltid selskap med hverandre. Sistemann som nesten er enebarn, er ofte alene og om han ikke kjeder seg så ofte så er det mer mas.

[Gjest uten nick]

Jeg måtte le litt da jeg leste dette i VG. Jeg har selv et barn og det er helt bevisst. Jeg har fått mange kommentarer på det, negative. Da jeg leste det i VG fikk jeg en følelse av å "ha noen på min side". Det høres sikkert helt teit ut :-)

Vi er lykkelige med et barn, men jeg vet jo at andre er lykkelige med flere barn.

Det at vi med et barn må syselsette mer, stemmer ikke hjemme hos oss. Nå er hun blitt 4 år og leker alene som bare det.

Jeg føler meg ikke som noen sliten småbarnsmor :-) Noe jeg tror jeg hadde gjort om jeg hadde hatt flere. Men det handler om meg.....

Enig med deg!

God økonomi har vi også og kan kjøpe mye vi har lyst på og reise på "dyre" ferier.

Trenger ikke å ta imot arveklær osv..

Rolig i huset er det også!

Sær er jeg ja og jeg vet det selv!

[tiliti]

Jeg måtte le litt da jeg leste dette i VG. Jeg har selv et barn og det er helt bevisst. Jeg har fått mange kommentarer på det, negative. Da jeg leste det i VG fikk jeg en følelse av å "ha noen på min side". Det høres sikkert helt teit ut :-)

Vi er lykkelige med et barn, men jeg vet jo at andre er lykkelige med flere barn.

Det at vi med et barn må syselsette mer, stemmer ikke hjemme hos oss. Nå er hun blitt 4 år og leker alene som bare det.

Jeg føler meg ikke som noen sliten småbarnsmor :-) Noe jeg tror jeg hadde gjort om jeg hadde hatt flere. Men det handler om meg.....

Jeg har bare ett barn på snart 5, men har tenkt å få flere.

Det har aldri falt meg inn før nå fordi det har vært krevende, men nå er hun såpass stor at jeg føler at det er mulig for meg å få et barn til.

Det er også noe spesielt, de fleste ser ut til å ville spytte ut hele bunten så raskt som overhodet mulig.

[PieLill]

Hvor mange runder er det på Bislett? Hvor lang er en trå og hvor mye veier en fisk?

Lurer fælt på etter hvilke kriterier og på hvilket tidspunkt de har sjekket lykken.

Jeg er så fornøyd med mine at jeg ønsker meg flere. ;-)

mvh

[jubalong70]

Jeg har to naboer som bare har 1 barn, og de inviterer ofte våre to jenter på besøk for å få litt avlastning.

Dette fordi enebarna ikke har noen å leke med, og ting fort blir kjedelige - og da må mor/far trå til.

Jeg har to tette (14 mnd mellom), som er kjempeflinke til å leke. Selvsagt er det mer å gjøre med 2 enn med 1 barn, men jeg ville aldri hatt et enebarn (så sant jeg kunne velge). Og nå venter vi nr. 3. Er spent på hvordan det blir...

[Gjest midia]

Jeg har to naboer som bare har 1 barn, og de inviterer ofte våre to jenter på besøk for å få litt avlastning.

Dette fordi enebarna ikke har noen å leke med, og ting fort blir kjedelige - og da må mor/far trå til.

Jeg har to tette (14 mnd mellom), som er kjempeflinke til å leke. Selvsagt er det mer å gjøre med 2 enn med 1 barn, men jeg ville aldri hatt et enebarn (så sant jeg kunne velge). Og nå venter vi nr. 3. Er spent på hvordan det blir...

Vi synes det blir veldig masete når det er flere unger her.Synes det er ekstremt godt å få de ut av hus noen ganger sånn at det kan bli stille igjen.

Liker det best når det er bare vi tre.

Sønnen synes også det blir ståk å ha besøk.

[morsan]

Jeg har to naboer som bare har 1 barn, og de inviterer ofte våre to jenter på besøk for å få litt avlastning.

Dette fordi enebarna ikke har noen å leke med, og ting fort blir kjedelige - og da må mor/far trå til.

Jeg har to tette (14 mnd mellom), som er kjempeflinke til å leke. Selvsagt er det mer å gjøre med 2 enn med 1 barn, men jeg ville aldri hatt et enebarn (så sant jeg kunne velge). Og nå venter vi nr. 3. Er spent på hvordan det blir...

Du får det nesten til å høres negativt ut at man har mange venner på besøk! :-)

Fordi vi har bare ett barn har vi kanskje nettopp det _overskuddet_ til å ha venner på besøk som mange med flere barn mangler, og mange barn foretrekker jo å leke med jevnaldrende venner.

Jeg fryder meg ihvertfall over å ha et hjem der det flommer over av barnets venner og der det er kun barnets egne firtidsaktiviteter som setter bom for vennebesøk - ikke alt det som søsknene deltar på.

Men som alltid her i vferden er det er fordeler og ulemper ved det meste, og det finnes ikke én løsning som er den riktige for alle - heldigvis!

Men som en annen lenger ned her sa at det var litt feilig å lese en slik artikkel som er litt "pro" enebarn, hva enten det er selvvalgt eller ikke. For det er liksom "lov" å messe ivei om hvor ille det er å ha enebarn, men nåde den som våger å påstå at den med flere barn ikke har tid og overskudd til å følge opp barna sine! ;-)

[Gjest KariKruskakli]

Du får det nesten til å høres negativt ut at man har mange venner på besøk! :-)

Fordi vi har bare ett barn har vi kanskje nettopp det _overskuddet_ til å ha venner på besøk som mange med flere barn mangler, og mange barn foretrekker jo å leke med jevnaldrende venner.

Jeg fryder meg ihvertfall over å ha et hjem der det flommer over av barnets venner og der det er kun barnets egne firtidsaktiviteter som setter bom for vennebesøk - ikke alt det som søsknene deltar på.

Men som alltid her i vferden er det er fordeler og ulemper ved det meste, og det finnes ikke én løsning som er den riktige for alle - heldigvis!

Men som en annen lenger ned her sa at det var litt feilig å lese en slik artikkel som er litt "pro" enebarn, hva enten det er selvvalgt eller ikke. For det er liksom "lov" å messe ivei om hvor ille det er å ha enebarn, men nåde den som våger å påstå at den med flere barn ikke har tid og overskudd til å følge opp barna sine! ;-)

"Jeg fryder meg ihvertfall over å ha et hjem der det flommer over av barnets venner og der det er kun barnets egne firtidsaktiviteter som setter bom for vennebesøk - ikke alt det som søsknene deltar på"

Det gjør jeg også, og jeg har 3 barn. Tror ikke det finnes noen "oppskrift" på det der.

Her har de to største opp til flere på besøk samtidig. Den eldste har noen ganger 6-7 stykker på rommet sitt.

Det kan bli litt mye, men får være glad for at de har venner.

Nå skulle jeg bare ønske at hun på 4 også hadde hatt noen venner i nærheten, men det blir vanskelig iom at vi ikke fikk barnehageplass i nærheten.

[morsan]

"Jeg fryder meg ihvertfall over å ha et hjem der det flommer over av barnets venner og der det er kun barnets egne firtidsaktiviteter som setter bom for vennebesøk - ikke alt det som søsknene deltar på"

Det gjør jeg også, og jeg har 3 barn. Tror ikke det finnes noen "oppskrift" på det der.

Her har de to største opp til flere på besøk samtidig. Den eldste har noen ganger 6-7 stykker på rommet sitt.

Det kan bli litt mye, men får være glad for at de har venner.

Nå skulle jeg bare ønske at hun på 4 også hadde hatt noen venner i nærheten, men det blir vanskelig iom at vi ikke fikk barnehageplass i nærheten.

Nei for all del - det finnes ikke noen oppskrift på det.

Men jeg ser at mange av podens venner ikke har venner med hjem så ofte, fordi foreldrene synes det blir slitsomt. Særlig gjaldt dette da de var mindre.

Og venner som er yngst av flere søsken må ofte bli med foreldrene i bilen når de kjører storesøsknene når de kjøres til og fra håndball etc, og da kan ikke de ha med venner hjem etc.

Men nå som de har blitt 8 år jevner det seg jo mye mer ut.

[Gjest KariKruskakli]

Nei for all del - det finnes ikke noen oppskrift på det.

Men jeg ser at mange av podens venner ikke har venner med hjem så ofte, fordi foreldrene synes det blir slitsomt. Særlig gjaldt dette da de var mindre.

Og venner som er yngst av flere søsken må ofte bli med foreldrene i bilen når de kjører storesøsknene når de kjøres til og fra håndball etc, og da kan ikke de ha med venner hjem etc.

Men nå som de har blitt 8 år jevner det seg jo mye mer ut.

Jeg hadde en nabo (hun har flyttet) med et barn. Sønnen hennes var alltid hos oss.

Da jeg tok sønnen min ut av sfo, fordi jeg skulle være hjemme etter å ha fått minstemor, gjorde hun det samme. (hun jobbet)

Gjett hvem han kom hjem til hver dag etter skoltid, når han var sulten? Jeg endte opp som ufrivillig dagmamma.

Jeg prøvde å sende barna over til henne noen ganger etter at hun var kommet hjem fra jobben, men da ble de fort jaget ut, fordi hun skulle meditere;)

He he, slik kan det også være.

Jeg har sett flere eksmpler på at par med ett barn, lett klager over bråk når de har mange barn rundt seg, fordi de ikke er vant til det.

Men man skal ikke skjære alle over en kam selvfølgelig. Høres ut som du setter pris på unger rundt deg.

Jeg har blitt veldig flink til å "lukke ørene"

Ser bare på jobben min. De er barnløse de andre jeg jobber sammen med. De kan høre at kaffekanna "synger"

Jeg hører ikke slikt før jeg blir gjort oppmerksom på det.

[morsan]

Jeg hadde en nabo (hun har flyttet) med et barn. Sønnen hennes var alltid hos oss.

Da jeg tok sønnen min ut av sfo, fordi jeg skulle være hjemme etter å ha fått minstemor, gjorde hun det samme. (hun jobbet)

Gjett hvem han kom hjem til hver dag etter skoltid, når han var sulten? Jeg endte opp som ufrivillig dagmamma.

Jeg prøvde å sende barna over til henne noen ganger etter at hun var kommet hjem fra jobben, men da ble de fort jaget ut, fordi hun skulle meditere;)

He he, slik kan det også være.

Jeg har sett flere eksmpler på at par med ett barn, lett klager over bråk når de har mange barn rundt seg, fordi de ikke er vant til det.

Men man skal ikke skjære alle over en kam selvfølgelig. Høres ut som du setter pris på unger rundt deg.

Jeg har blitt veldig flink til å "lukke ørene"

Ser bare på jobben min. De er barnløse de andre jeg jobber sammen med. De kan høre at kaffekanna "synger"

Jeg hører ikke slikt før jeg blir gjort oppmerksom på det.

Ja, det er mange dyr i arken! ;-)

Vi har oftere hatt med venner hjem fra bhg/sfo enn motsatt, men det synes jeg er helt greit. Trenger ikke noen "likedeling" på dette området.

Men jeg har noen ganger følt at _enkelte_ av dem med flere barn nesten synes det er rett og rimelig at jeg oftere tar med ekstra barn hjem enn motsatt, fordi jeg har en enklere timeplan enn de har! :-(

Akkurat som det at jeg har ett barn gjor det rimelig å forvente at jeg skal øse av mitt overskudd på alle andres barn.

Men jeg må absolutt understreke at dette IKKE gjelder de fleste!

Og noen antydet endogtil at dersom jeg skulle ta med deres eldste barn hjem fra bhg (dvs det som var jevngammel med mitt) så burde jeg ta med lillesøskenet også, fordi når de hentet mitt barn fikk jo jeg helt "barnefri", mens de måtte jo uansett til bhg og hente lillebror!

[Gjest KariKruskakli]

Jeg har tre barn. Jeg har fått mer og mer å gjøre for hvert barn.

Men jeg har blitt lykkeligere og lykkeligere for hvert barn.

Men jeg skal ikke ha 10, jeg kjnner mine begrensninger.

[skorpionfisken]

Hmmm. Ja egen lykke er vel viktig, det.

Som enebarn, vil jeg bare si at de foreldrene som kan velge hvor mange barn de vil ha, tenker mer på seg selv enn på barnet sitt hvis de med vilje lar barnet være enebarn.

[morsan]

Hmmm. Ja egen lykke er vel viktig, det.

Som enebarn, vil jeg bare si at de foreldrene som kan velge hvor mange barn de vil ha, tenker mer på seg selv enn på barnet sitt hvis de med vilje lar barnet være enebarn.

Selv om du vinkler dette på dem som har et _valg_ så er det jo et slag i magen til alle dem som ikke har et valg også.

Og jeg er sikker på at du finner folk fra barnerike familier som har sine negative opplevelser om det også, uten at man av den grunn nødvendigvis skal bruke dette som et argument mot å få flere barn.

det er pussig i grunn, at den som "ender" opp med "bare" ett barn etter utallige prøverørsforsøk etc er "heldige", mens den som ikke har en tilsvarende historie å slå i bordet med er "egoistisk".

Er vi ikke alle egoistiske når vi får barn, da? Hvem er det egentlig som får barn for å sikre læreryrkets fremtid for eksempel??

Og er foreldrenes lykke noe som er fy og fy? I samlivsforum nevnes det ofte at den beste gaven man kan gi sine barn (evt sitt barn) er at mor og far er venner og kjærester.