foreldre lykkeligst med ett barn?

[skorpionfisken]

Jeg har absolutt ingen problemer med å se fordelene ved å ha søsken, ei heller at ens syn på saken kan endre seg med alderen.

Men jeg har ikke sagt at dem som er eldre mødre ikke kan få flere barn! ;-) Da må du lese om igjen! :-)

Jeg reagerte på den ensidige "fordømmelsen" i ditt første innlegg. Det innlegget som jeg svarer på nå er adskillig mer nyansert og forteller din historie slik at den viser en side av saken - til ettertanke.

Og det var denne generelle "fordømmelsen"/generaliseringen i ditt første innlegg jeg likestilte med annen fordømmelse (ikke fra deg men fra andre), som f eks den som var rettet mot de "eldre" mødrene for en tid tilbake: Man unnskylder seg med at kritikken kun gjelder dem som har et reelt valg (enten det er alder å få barn i eller antall barn eller aldersforskjell mellom barna osv osv), men likefullt så rammer kritikken like mye dem som er i samme situasjon UTEN at det har vært et valg.

Og dessuten: Hva er å ha "et valg"? Har alle som fysisk er i stand til å få mer enn ett barn "et valg", eller kan det kanskje tenkes at det er andre forhold rundt deres liv og levnet som gjør at valget ikke føles så reelt?

Det er helt OK at du forteller om dine opplevelser med å være enebarn, og at du på bakgrunn av dette oppfrodrer andre til å tenke seg om, men jeg synes ikke ditt første innlegg var i den kategorien, for der la du opp til at foreldre bevisst setter sin egen lykke foran barnets, og det er en stempling av ettbarnsforeldre som jeg ikke kjenner meg igjen i:

"Hmmm. Ja egen lykke er vel viktig, det.

Som enebarn, vil jeg bare si at de foreldrene som kan velge hvor mange barn de vil ha, tenker mer på seg selv enn på barnet sitt hvis de med vilje lar barnet være enebarn. "

med vennlig hilsen

Det blir sånn når man skal skrive korte innlegg i full fart. Det virker bastant og kanskje uforsonlig.

Men jeg mener virkelig at alle burde ha søsken.

Føler at jeg blir litt bedre forstått når jeg forklarer hvorfor jeg mener det, selv om det egentlig ikke burde vært nødvendig.

Det burde være legitimt å si at man mener at barn bør ha søsken uten at man samtidig tas som angriper på alle som på en eller annen måte ikke kan få flere enn ett barn. Jeg vet jo så inderlig godt at ikke alle kan. Selv jeg fikk ikke flere barn på naturmetoden.

[morsan]

Det blir sånn når man skal skrive korte innlegg i full fart. Det virker bastant og kanskje uforsonlig.

Men jeg mener virkelig at alle burde ha søsken.

Føler at jeg blir litt bedre forstått når jeg forklarer hvorfor jeg mener det, selv om det egentlig ikke burde vært nødvendig.

Det burde være legitimt å si at man mener at barn bør ha søsken uten at man samtidig tas som angriper på alle som på en eller annen måte ikke kan få flere enn ett barn. Jeg vet jo så inderlig godt at ikke alle kan. Selv jeg fikk ikke flere barn på naturmetoden.

"Det burde være legitimt å si at man mener at barn bør ha søsken uten at man samtidig tas som angriper på alle som på en eller annen måte ikke kan få flere enn ett barn."

det er det, og du trenger ikke legge ut i det vide og det brede om hvorfor du mener det heller.

Alt jeg reagerer på er å bli fremstilt som en slags ond mor som setter meg selv foran barnet mitt, og at mitt barn vil lide ubotelig skade på grunn av dette.

[Dorthe]

Jeg vinkler det til de som har et valg fordi jeg vet at mange ikke har et valg. Mine foreldre hadde ikke valget fordi de mistet alle de andre. De angret likevel på at de ikke adopterte et barn.

Jeg fikk også bare en egenfødt. Men med erfaringen som enebarn med meg valgte vi å adoptere ett barn til.

Jeg er fullt på det rene at ikke alle kan få barn, ei heller ved adopsjon. Jeg skjønner godt at noen barn blir enebarn.

Men for barnets skyld burde man sette alt inn på å få søsken til barnet, synes jeg.

Jeg har erfart ensomheten i å være enebarn, og jeg gruer meg til mine foreldre blir gamle og etterhvert faller fra slik at det blir bare meg igjen alene.

Du har all grunn til å grue deg. Jeg har egentlig nok med mine unger, meg sjøl og attpåtil ligger alt ansvar for foreldrene mine på meg.

Det er blitt et evig kaos.

[jubalong70]

Du får det nesten til å høres negativt ut at man har mange venner på besøk! :-)

Fordi vi har bare ett barn har vi kanskje nettopp det _overskuddet_ til å ha venner på besøk som mange med flere barn mangler, og mange barn foretrekker jo å leke med jevnaldrende venner.

Jeg fryder meg ihvertfall over å ha et hjem der det flommer over av barnets venner og der det er kun barnets egne firtidsaktiviteter som setter bom for vennebesøk - ikke alt det som søsknene deltar på.

Men som alltid her i vferden er det er fordeler og ulemper ved det meste, og det finnes ikke én løsning som er den riktige for alle - heldigvis!

Men som en annen lenger ned her sa at det var litt feilig å lese en slik artikkel som er litt "pro" enebarn, hva enten det er selvvalgt eller ikke. For det er liksom "lov" å messe ivei om hvor ille det er å ha enebarn, men nåde den som våger å påstå at den med flere barn ikke har tid og overskudd til å følge opp barna sine! ;-)

Jeg mente absolutt ikke å få det til å lyde som at jeg mener det er negativt å ha venner på besøk!!! Men det naboene mine forteller er at barna deres fort kjeder seg alene, og at man da må finne på noe. Hva dette "noe" er varierer jo veldig.

Jeg som har to tette har ikke det problemet. Barna aktiviserer seg selv i mye større grad enn jeg vil tro noen av dem hadde gjort hadde de vært uten søsteren sin.

Det blir spennende å se hvordan det går med 3.mann som vil være 4,5 år yngre enn den neste i flokken.

[Dorthe]

Nei for all del - det finnes ikke noen oppskrift på det.

Men jeg ser at mange av podens venner ikke har venner med hjem så ofte, fordi foreldrene synes det blir slitsomt. Særlig gjaldt dette da de var mindre.

Og venner som er yngst av flere søsken må ofte bli med foreldrene i bilen når de kjører storesøsknene når de kjøres til og fra håndball etc, og da kan ikke de ha med venner hjem etc.

Men nå som de har blitt 8 år jevner det seg jo mye mer ut.

Her i huset har jeg sluppet inn alle venner hele tida. Jeg sa aldri nei når de store og heller ikke til minstemann.

Sjøl havnet jeg inne på soverommet da det ikke var noe ledig rom til meg ;o)

[Ugga Bugga]

Ja det er min erfaring. Det er ikke gitt at alle har samme erfaring. De må gjerne skrive inn og fortelle hvor lykkelige de er som enebarn og hvor glade de er for at de ikke har søsken.

Men de som har søsken vet jo ikke hvordan det er å være enebarn, så det gjør kanskje ikke noe om jeg sier at det ikke er helt bra, sånn at de kan tenke på om de kanskje skulle hatt flere barn.

Du sier de som er eldre foreldre ikke har mulighet til å skaffe søsken. Jeg har ikke noen plass fordømt hverken eldre foreldre eller foreldre som på grunn av prøverør endelig har fått et barn og ikke får flere.

Jeg sier bare at de som har et valg bør tenke på det.

Jeg savnet søsken som barn, men det var ikke et inderlig savn. Jeg var det eneste enebarnet jeg visste om og det var litt rart. Det var en jente til, og det var litt leit da hun som 14 åring fikk en bror husker jeg.

Det er nå som voksen jeg virkelig savner søsken. Jeg hadde ingen å snu meg til da jeg ble skilt. Mine foreldre var jo der, men de sier man ikke alt til. Mange av mine venninner var felles venner. Venninner jeg ikke ville si alt til. Min nærmeste fortrolige venninne var var min eksmanns søster. Det er klart at i en krise var hun nærmere sin bror enn meg. Mine barn er også mine nærmeste, men de kan man ikke blande inn i skilsmissen fra deres far.

Da min far ble alvorlig syk ble min mor veldig avhengig av meg. Alt falt på meg en periode til de grader at det gikk ut over jobben min. Men jeg hadde jo ingen søsken å dele hverken det praktiske eller det følelsesmessige med. Heldigvis ble han helt bra igjen.

Jeg gruer for den dagen da en av dem sitter igjen alene. Jeg gruer for den dagen da begge er borte. Da er det bare meg, bare meg som må ordne med begravelse og praktiske ting rundt det.

Men det er klart, det er virkelig mange fordeler med å være enebarn også. Man er alene om alt, oppmerksomheten, det materielle, besteforeldre og øvrige familie har jo bedre tid til ett barn enn ti barn. Man er alene om arven. Men jeg tror ikke det oppveier å ha søsken.

Det er ikke alle som har søsken som har et veldig nært forhold til dem som voksne.

Man har ikke nødvendigvis så mye felles, og kan dele alt med hverandre, bare fordi man er søsken.

[Ugga Bugga]

Det blir sånn når man skal skrive korte innlegg i full fart. Det virker bastant og kanskje uforsonlig.

Men jeg mener virkelig at alle burde ha søsken.

Føler at jeg blir litt bedre forstått når jeg forklarer hvorfor jeg mener det, selv om det egentlig ikke burde vært nødvendig.

Det burde være legitimt å si at man mener at barn bør ha søsken uten at man samtidig tas som angriper på alle som på en eller annen måte ikke kan få flere enn ett barn. Jeg vet jo så inderlig godt at ikke alle kan. Selv jeg fikk ikke flere barn på naturmetoden.

Å mene at alle burde ha søsken er en ganske drøy påstand.

[skorpionfisken]

Det er ikke alle som har søsken som har et veldig nært forhold til dem som voksne.

Man har ikke nødvendigvis så mye felles, og kan dele alt med hverandre, bare fordi man er søsken.

Ja det vet jeg godt, selv om jeg ikke kan forstå hvorfor søsken krangler så til de grader at de forblir uvenner.

Jeg har en venn som ikke er helt på talefot med sine brødre. Likevel har hans foreldre tre barn, som hver for seg stiller opp for sine foreldre. De deler på ansvaret for foreldrene selv om de ikke renner ned dørene hos hverandre. Da deres far døde, møttes de i begravelsen og fikk snakket sammen om sorgen. De fordelte også belastningen med å ordne til begravelsen og de deler ansvaret for å ta vare på gravstedet. Så selv om de ikke er de beste venner så er de likevel brødre og stiller opp der det trengs.

[Ugga Bugga]

Ja det vet jeg godt, selv om jeg ikke kan forstå hvorfor søsken krangler så til de grader at de forblir uvenner.

Jeg har en venn som ikke er helt på talefot med sine brødre. Likevel har hans foreldre tre barn, som hver for seg stiller opp for sine foreldre. De deler på ansvaret for foreldrene selv om de ikke renner ned dørene hos hverandre. Da deres far døde, møttes de i begravelsen og fikk snakket sammen om sorgen. De fordelte også belastningen med å ordne til begravelsen og de deler ansvaret for å ta vare på gravstedet. Så selv om de ikke er de beste venner så er de likevel brødre og stiller opp der det trengs.

Greit.

Men å argumentere for at folk ikke bør få bare ett barn fordi det blir så vanskelig for barnet å ordne gravstein alene, vel, det blir litt for søkt.

Det er selvsagt fint å ha noen å dele sorgen med. Men det finnes kanskje også annen familie, eller gode venner.

[skorpionfisken]

Å mene at alle burde ha søsken er en ganske drøy påstand.

Det er ikke en påstand.

Det er en mening. Alle har rett til å ha sin mening, jeg har min, du har din.

Jeg mener alle burde ha, ikke at alle skal ha. Det er ikke jeg som bestemmer hva andre får skjønner du.

Nå er dette på et anonymt forum og man kommer lettere med meninger her enn andre plasser. Jeg har venner som har bare ett barn. Jeg har ikke spurt hvorfor og jeg har heller ikke sagt til dem at de burde få flere barn.

Men om noen spør meg hvordan det er å være enebarn så forteller jeg dem hva jeg sier her inne. Det er mange situasjoner hvor jeg savner søsken. Jeg prøver å ikke framheve alt det jeg ser som positivt også, så som at jeg fikk mye oppmerksomhet som barn, og at jeg er alene om arven. På andre virker det bortskjemt å si sånt.

[Ugga Bugga]

Det er ikke en påstand.

Det er en mening. Alle har rett til å ha sin mening, jeg har min, du har din.

Jeg mener alle burde ha, ikke at alle skal ha. Det er ikke jeg som bestemmer hva andre får skjønner du.

Nå er dette på et anonymt forum og man kommer lettere med meninger her enn andre plasser. Jeg har venner som har bare ett barn. Jeg har ikke spurt hvorfor og jeg har heller ikke sagt til dem at de burde få flere barn.

Men om noen spør meg hvordan det er å være enebarn så forteller jeg dem hva jeg sier her inne. Det er mange situasjoner hvor jeg savner søsken. Jeg prøver å ikke framheve alt det jeg ser som positivt også, så som at jeg fikk mye oppmerksomhet som barn, og at jeg er alene om arven. På andre virker det bortskjemt å si sånt.

Du har selvsagt rett til å ha din mening. Men allikevel liker jeg det ikke når folk mener de vet hva som er best for andre, og stempler andre folk som egoistiske fordi de ikke gjør de valgene en selv ville ha gjort.

[skorpionfisken]

Greit.

Men å argumentere for at folk ikke bør få bare ett barn fordi det blir så vanskelig for barnet å ordne gravstein alene, vel, det blir litt for søkt.

Det er selvsagt fint å ha noen å dele sorgen med. Men det finnes kanskje også annen familie, eller gode venner.

Gravsteinen var ikke et poeng, det er vel det letteste å hanskes med når noen du er glad i dør.

Min venninne har 5 søsken. Hun mistet sin mor i en tragisk ulykke for en stund siden. Hun var så glad i sin mor at hun mista helt fotfestet. Selv om jeg var der og trøstet og pratet med henne, så jeg helt klart at det var godt for henne at de var mange søsken. Søsken som trøstet hverandre i sorgen, søsken som tok seg av en hjelpeløs far som trengte masse støtte i mange måneder etterpå. Det er sånt jeg er redd for å være alene om.

Men det overskygger ikke hverdagen min. Jeg lever greit som enebarn også. Det er ikke en tragedie. Men savnet er sterkt nok til at jeg svarer når folk spør hvordan det er.

[Dorthe]

Gravsteinen var ikke et poeng, det er vel det letteste å hanskes med når noen du er glad i dør.

Min venninne har 5 søsken. Hun mistet sin mor i en tragisk ulykke for en stund siden. Hun var så glad i sin mor at hun mista helt fotfestet. Selv om jeg var der og trøstet og pratet med henne, så jeg helt klart at det var godt for henne at de var mange søsken. Søsken som trøstet hverandre i sorgen, søsken som tok seg av en hjelpeløs far som trengte masse støtte i mange måneder etterpå. Det er sånt jeg er redd for å være alene om.

Men det overskygger ikke hverdagen min. Jeg lever greit som enebarn også. Det er ikke en tragedie. Men savnet er sterkt nok til at jeg svarer når folk spør hvordan det er.

Jeg backer deg helt opp på denne )

[favn]

Begriper ikke hvordan det går an å måle ulike mengde lykke hos foreldre med en-to-tre-søtten barn og videre trekke slutninger basert på 'målingene'?

Jeg gir fint lite for den slags 'vitenskap'.