Jeg er så sint at jeg sjelver!!!

[Gjest ikke noe nick nei]

Jeg er helt enig med deg i at faren burde bedt barnet om unnskyldning. Samtidig må barnet forstå at det er en sammenheng mellom farens utbrudd og den bevisste uthalingen.

Slik du beskriver tingene får jeg en følelse av at det er en maktkamp på gang mellom dere. Om det stemmer, dreier det seg om mer enn denne episoden?

Er dere uenige om hvordan sommelet skal takles? Har i så fall du "fått viljen din" så langt, dvs helt til i kveld? Om faren har følt seg overkjørt kan det ha medvirket til denne gale reaksjonen.

Har du tenkt på å kjøpe et timeglass el.l. som gir en toåring et klart tidsbegrep? Når sanden har rent ut er det sengen, ferdigspist eller ikke. Kan virke litt krasst, men om barnet er smart nok til å bevisst somle, er det også gammelt nok til at sommelet får konsekvenser. En velnært toåring tar ikke skade av å legge seg småsulten et par kvelder.

Forstår at du kan få lyst til å tygge opp og spytte ut faren ca 15 ganger etter det som skjedde. Men det kan være at om du skyver ham opp i et hjørne gjør du det nesten umulig for ham å snu.

Kan det hjelpe om du spør ham om han synes at dette sommelet burde vært håndtert på en annen måte enn det dere har gjort så langt.

Så lenge slike ting forblir episoder tror jeg ikke barna tar mye skade av det, så lenge de ellers har det tryggt og godt og føler seg elsket.

mvh

Jeg tror vi må være strengere med bare å legge han sulten heretter.

Jeg tror faren er sint fordi ungen er i trassalder. Han gir opp veldig lett. Når det gjelder legging så får jeg roet ungen raskt. Hvis jeg er ute, så kommer jeg hjem til en oppgitt far som sitter med dataen, mens ungen står i døren og ser på. Da har han gjerne brukt ett par timer på legging.

Jeg har forklart til faren at ungen er vanskelig ved legging fordi han vet at faren gir seg til slutt.

Vi er ganske enige i teorien om hvordan vi skal takle unge, men faren har ikke tålmodighet nok til å gjennomføre det i praksis. Jeg har fått høre av min egen familie at jeg burde ta det selv, og la faren slippe. Dette synes jeg er ganske urettferdig tenking. Jeg kan ikke ta meg av alt som krever tålmodighet og krefter når vi er to.

[Gjest ikke noe nick nei]

Helt klart feil reaksjon av pappaen, men når man blir så illsint som man bare kan bli på umulige unger, er det lett å reagere feil. Jeg har selv overreagert mange ganger når ungene har tøyd strikken for langt, og jeg har lært meg å be om unnskyldning for det.

Klarer dere å roe dere ned nå, og legge en plan for hvordan dere skal håndtere problemet i morgen kveld? Det er sikkert lurt å ha en slagplan begge to er enige om så dere slipper å bli uvenner foran ungen igjen?

-og en ting til: Kanskje du skal be om unnskyldning for å ha dytta mat i pappaens munn? Sånn for å gå foran med et godt eksempel? ;-)

"og en ting til: Kanskje du skal be om unnskyldning for å ha dytta mat i pappaens munn? Sånn for å gå foran med et godt eksempel? ;-) "

haha, den var god. LOL

[Gjest ikke noe nick nei]

mann gjør da ikke slike ting med ett barn på 2 år..

har selv ei på 2 år og kunne ikke falle meg (eller pappan)inn og gjøre noe slikt.

det værste er jo att pappan ikke skjønner att han har gjort noe han ikke burde..

tror jeg hadde hivi han på hue og ræ.. ut...

Det at han ikke skjønner det selv bekymrer meg ja. Jeg håper det er som pielill sier at han er trykt opp i et hjørne, for ellers er jeg skremt.

Jeg ble så sint på ungen min hin dagen at jeg hevet stemmen min altfor mange hakk opp. Etterpå satt jeg meg ned i sofaen og forklarte at jeg ikke hadde lov å gjøre det jeg gjorde, for så å be om unnskyldning

[PieLill]

"og en ting til: Kanskje du skal be om unnskyldning for å ha dytta mat i pappaens munn? Sånn for å gå foran med et godt eksempel? ;-) "

haha, den var god. LOL

Ikke en dum idé...

;-)

[Gjest ikke noe nick nei]

Jeg er nødt til å le av innleggene dine selvom jeg synes de er tragikomiske. Jeg ser for meg mor dytte maten inn i munnen på far;) Du hadde også blitt sint hvis han hadde gjort noe lignende på deg så det overrasker deg ikke;) Foreslår igjen at dere roer dere ned, og kanskje spiser litt kveldsmat. På egenhånd selvfølgelig;)

Vi har roet oss ned. Vi har ikke kranglet med skriking og hyling, men diskutert lavt og sint. Det er over nå, og det varte ikke så lenge. Før jeg stappet mat i munnen på han var jeg helt rolig igjen, og måtte bare eksperimentere litt, og få øynene hans opp

[nick]

Ungen din og hvilken sin unges pappa?

[Gjest ikke noe nick nei]

Utrolig voksen og moden måte å ta tak i et problem, men jeg hadde sikkert kunne gjort det samme selv i et svakt øyeblikk.

Nei, her i huset hadde jeg nok sagt "sånn gjør man ikke, basta! Hvis du mener det er måten å gjøre det på, så får du ikke lov å gi barnet vårt mat"...

Jeg var helt rolig før jeg stappet mat i munnen på han. Vi hadde roet oss og snakket om andre ting. Da han helt fredelig satt og spillte data, fant jeg ut at jeg ville eksperimentere litt. Se hvordan han reagerte. Han ble kjempesint, men jeg så det kom små rykninger i smilerynkene hans.

[Gjest ikke noe nick nei]

Faren mistet besinnelsen og det skjer. Han er tydelig fremdeles irritert og så furter dere begge to. Det skjer også. INGEN absolutt ingen er helt perfekt til enhver tid (jeg er blitt fortalt at Jesus Kristus var det).

Hvis faren ikke hadde følelser så hadde ikke du blitt glad i han og da hadde dere ikke lagd en unge sammen. Jeg tviler stort på at ungen tar skade av hendelsen, men tror dere voksne må snakke sammen når dere har roet dere ned. Det trenger ikke å skje i kveld, men da kommer dere til å ligge med ryggene mot hverandre på hver deres kant av dobbeltsengen i natt;)

Vi har roet oss for lenge siden. Men jeg er fortvilet for at han ikke har dårlig samvittighet. Jeg håper at han egentlig har det, men ikke vil si det til meg.

[Gjest ikke noe nick nei]

Ikke en dum idé...

;-)

ja, jeg skal sette han ned i sofaen og fortelle at det jeg gjorde var galt, og at sånt ikke skal skje. Deretter skal jeg be om unnskyldning:)

Jeg tror faktisk jeg gjør det!

[PieLill]

Jeg tror vi må være strengere med bare å legge han sulten heretter.

Jeg tror faren er sint fordi ungen er i trassalder. Han gir opp veldig lett. Når det gjelder legging så får jeg roet ungen raskt. Hvis jeg er ute, så kommer jeg hjem til en oppgitt far som sitter med dataen, mens ungen står i døren og ser på. Da har han gjerne brukt ett par timer på legging.

Jeg har forklart til faren at ungen er vanskelig ved legging fordi han vet at faren gir seg til slutt.

Vi er ganske enige i teorien om hvordan vi skal takle unge, men faren har ikke tålmodighet nok til å gjennomføre det i praksis. Jeg har fått høre av min egen familie at jeg burde ta det selv, og la faren slippe. Dette synes jeg er ganske urettferdig tenking. Jeg kan ikke ta meg av alt som krever tålmodighet og krefter når vi er to.

En hver forelder, mor eller far, har en soleklar plikt til å vinne en hver maktkamp med sitt avkom. Maktkampen må vinnes av hver forelder for seg og av foreldrene i fellesskap.

Våre unger klager ofte på at vi rotter oss sammen bare fordi vi er kjærester. De ville ikke nevnet det med et pip om de visste hvor fornøyd det gjorde oss å høre det. ;-)

Jeg ville faktisk vært langt mer bekymret over en far som ikke setter grenser og setter seg i respekt, enn over en brødbit som blir trykket inn i munnen i frustrasjon.

Man kan hjelpe hverandre å vinne barnets respekt ved å demonstrere at man støtter den andre forelderens avgjørelser. Men man vil tape barnets respekt om den andre forelderen må til for å effektuere ens avgjørelser.

Mannen din MÅ på banen med grensesetting og selvvunnede maktkamper. Ikke primært for din del, men for sine egen og barnets. Ha må også akseptere at han en del kvelder ikke får gjort annet enn grensesetting og maktkamp.

Hver gang jeg har lyst til å la humla suse, tenker jeg på at det jeg ikke tar når de er 2-3-4-5 får jeg igjen med minst 10-dobbel styrke når de er 14-15-16. En uthalende 2-åring er ille. Men tenk deg når h*n blir 16. En 3-åring som kaster ting veggimellom er ille. Men plasser det på en 16-åring! Grøss....

Når vi mister besinnelsen fullstendig er det som regel fordi vi har mistet kontroll over situasjonen og ikke lengre har klart for oss at det er vi som er voksne.

mvh

[Lillemus]

Det var ikke direkte krangling, med skriking og slikt, men jeg skjønner hvor du vil.

Men jeg tar ikke lett på det å få mat trykt opp i maten. Hvordan skal han få gode matvaner av det? Og hva lærer han om måter å behandle andre på?

Jeg tok igjen isted da ungen la seg (kunne ikke dy meg). Jeg tok noen rester av ungen sin mat og gikk bort til faren der han satt og spillte data. Jeg trykte skiverestene inn i munnen, og ba han om å spise det. Gjett om han ble sint!!

*Hehe* Vi hadde en lignende situasjon en gang. Poden sølte ved matbordet og faren gikk rett i taket og hakket på ham til guttungen begynte å gråte. Bare en filleting selvfølgelig - det var jo bare å tørke opp og det var ikek med vilje heller!

Etter at ungene var i seng sølte faren mens vi spiste noe til kvelds og jeg benyttet sjansen og hakket på ham så det virkelig merktes. Han så bare forbauset på meg og jeg forklarte rolig at jeg gjorde bare det samme mot ham som det han hadde gjort mot sønnen sin tidligere på dagen.

Men han fikk virkelig en oppvekker og gråt omtrent.

[LisaDora]

Vi har roet oss for lenge siden. Men jeg er fortvilet for at han ikke har dårlig samvittighet. Jeg håper at han egentlig har det, men ikke vil si det til meg.

Du tvinger han verken til å ha dårlig samvittighet eller til å si det til deg. Så lenge du hakker og kjefter så sier han det i hvert fall ikke.

[Gjest amparro]

Jeg hadde blitt sinnsykt forbanna og ikke trodd mine egene øyne om mannen min gjorde noe sånnt mot ungen vår!!! Herregud, jeg skønner at en kan bli provosert og forbanna, men da må en jo heller ta ungen vekk fra bordet og i seng.

Jeg skjønner godt at du skjelver av sinne.....

[Gjest Elextra]

Får følelsen av at dette dreier som om langt mer enn denne enkelte episoden (har ikke lest hele tråden), og at det derfor blir vanskelig å kommentere denne.

Selvfølgelig er det ikke ok å presse mat inn i munnet på barnet. Men vi kan alle gjøre dumme og uoverveide ting en enkelt gang, en bør vel heller se på mønsteret?

[camulen]

Får følelsen av at dette dreier som om langt mer enn denne enkelte episoden (har ikke lest hele tråden), og at det derfor blir vanskelig å kommentere denne.

Selvfølgelig er det ikke ok å presse mat inn i munnet på barnet. Men vi kan alle gjøre dumme og uoverveide ting en enkelt gang, en bør vel heller se på mønsteret?

Enig med deg og PieLill.