Når barn ødelegger

[Gjest dumsnill]

Huff jeg er bare så drittlei nå av en nabo. Ungen deres har atferdsproblemer. Jeg har syns synd på ungen og han har ofte fått komt til oss siden han ikke har noen andre barn å gå til. I går ødela han noe som vil enten koste oss minst 2000 i reperasjon eller en halv dags jobb å reparere selv. Vi har det så travelt at vi må vel levere tingen inn. Moren ser selv hva ungen har gjort. Det eneste hun gjør er å kjefte litt på ungen. Ingen beklagelse eller tilbud om erstatte. Det er ikke første gang de ødelegger dyre ting hos oss. Min mann ble ganske så sint og ringte til dem og ba de følge bedre med. Ikke da heller tilbyr de seg å erstatte noe. Hva ville dere gjort?

[Gjest sender]

Om mitt barn hadde ødelagt noe hos andre som kostet en del ville jeg uten tvil erstattet det. Utrolig frekt og ikke en gang beklage seg.

[Gjest mallet]

I dette tilfellet ville jeg bedt dem rett ut om å erstatte tingen.

[Cumbria]

Uten tvil - her må mora hans punge ut. Noe annet ville være galskap.

[Mandolaika]

De må erstatte det, helt klart! Du skriver at det ikke er første gangen ungen ødelegger noe hos dere også, så nå er det slutt på å være dumsnill.

[Gjest midia]

Enten må de erstatte det eller reparere det.

Hvis barnet deres har diagnose så kan de søke om hjelpestønad som går til slike ting.

[PieLill]

Under visse forutsetninger synes jeg ikke foreldrene skal behøve å erstatte:

Om gjenstanden var noe som man burde visst burde holdes langt unna barn, særlig dette barnet.

Om foreldrene hadde sagt noe om at så og så kreves om barnet vårt skal være inne hos dere uten å vandalisere huset deres, og dere hadde ignorert dette.

For øvrig er det vel naturlig at foreldrene erstatter ting.

Når ungene våre har vært i riktig alder har vi holdt oss unna steder med dyre & skjøre gjenstander... I den perioden ville jeg misslikt om noen eksponerte barna til "dyre og skjøre" miljøer og etterpå ba oss erstatte skadene.

Men jeg har inntrykk av at det ikke er det det dreier seg om her.

Kanskje foreldrene er veldig slitne og maktesløse i forhold til dette. Men en unnskyldning burde de kostet på seg.

mvh

[Gjest dumsnill]

Under visse forutsetninger synes jeg ikke foreldrene skal behøve å erstatte:

Om gjenstanden var noe som man burde visst burde holdes langt unna barn, særlig dette barnet.

Om foreldrene hadde sagt noe om at så og så kreves om barnet vårt skal være inne hos dere uten å vandalisere huset deres, og dere hadde ignorert dette.

For øvrig er det vel naturlig at foreldrene erstatter ting.

Når ungene våre har vært i riktig alder har vi holdt oss unna steder med dyre & skjøre gjenstander... I den perioden ville jeg misslikt om noen eksponerte barna til "dyre og skjøre" miljøer og etterpå ba oss erstatte skadene.

Men jeg har inntrykk av at det ikke er det det dreier seg om her.

Kanskje foreldrene er veldig slitne og maktesløse i forhold til dette. Men en unnskyldning burde de kostet på seg.

mvh

Mener du virkelig det? Skal ikke barnet lære seg at man ordner opp for seg når man ødelgger noe. Greit nok at barn kan ha en hjerneskade som gjør at barnet oppfører seg villt. Men her tror jeg det like mye skyldes foreldrene. Barnet herjer rundt og moren reagerer ikke og barnet er snart syv år. Som sagt så er det ikke første gangen de ødelegger dyre ting. Vi har ikke slikt lett tilgjengelig heller. Ungen spørr ikke om å få noe, han bare forsyner seg med f.eks frukt. Han går inn i skapene mine også og moren har nesten ikke regaert på det en gang. Da er det jammen ikke rart om barnet får atferdsvansker. Jeg synes det er veldig ubehagelig å kreve penger men kjenner at nå har begeret flytet over for meg. Så enten får de gjøre opp for seg eller så orker jeg ikke ha barna her mer. Jeg har fått nok.

[Gjest dumsnill]

De må erstatte det, helt klart! Du skriver at det ikke er første gangen ungen ødelegger noe hos dere også, så nå er det slutt på å være dumsnill.

Ja, prøver å manne meg opp. Jeg er nok typen som ikke er så flink til å sette grenser for voksne mennesker. Kjenner allikevel nå at jeg så sint at jeg tror jeg skal klare det.

[Gjest slutt å være dumsnill - det gagner ingen]

Mener du virkelig det? Skal ikke barnet lære seg at man ordner opp for seg når man ødelgger noe. Greit nok at barn kan ha en hjerneskade som gjør at barnet oppfører seg villt. Men her tror jeg det like mye skyldes foreldrene. Barnet herjer rundt og moren reagerer ikke og barnet er snart syv år. Som sagt så er det ikke første gangen de ødelegger dyre ting. Vi har ikke slikt lett tilgjengelig heller. Ungen spørr ikke om å få noe, han bare forsyner seg med f.eks frukt. Han går inn i skapene mine også og moren har nesten ikke regaert på det en gang. Da er det jammen ikke rart om barnet får atferdsvansker. Jeg synes det er veldig ubehagelig å kreve penger men kjenner at nå har begeret flytet over for meg. Så enten får de gjøre opp for seg eller så orker jeg ikke ha barna her mer. Jeg har fått nok.

Var moren til stede da dette skjedde? Hvis ikke, kan hun knapt holdes ansvarlig for det ungen gjorde. (Skjønt, jeg ville nok også insistert på å få erstatte tingen selv om jeg ikke hadde vært til stede - og dermed ikke kunne kontrollere ungen min),

Hvis denne ungen er så fæl som du sier; ødelegger ting til stadighet, går inn i skaper og forsyner seg uten å spørre - da håper jeg du har fortalt både ungen og moren at du ikke liker dette og dette ikke er lov hjemme hos dere. Kanskje moren synes du er en engel som holder ut ungen hennes uten å si et kløyva ord? Hehe.

Du burde jo ha krevd at hun erstattet/betalte for rep. med èn gang. At mannen din ringer og surer seg, er lite konstruktivt (med mindre han samtidig sa at dere forventet at tingen ble erstattet).

[Gjest slutt å være dumsnill]

Hvor gammel er denne ungen, forresten?

[Gjest dumsnill]

Var moren til stede da dette skjedde? Hvis ikke, kan hun knapt holdes ansvarlig for det ungen gjorde. (Skjønt, jeg ville nok også insistert på å få erstatte tingen selv om jeg ikke hadde vært til stede - og dermed ikke kunne kontrollere ungen min),

Hvis denne ungen er så fæl som du sier; ødelegger ting til stadighet, går inn i skaper og forsyner seg uten å spørre - da håper jeg du har fortalt både ungen og moren at du ikke liker dette og dette ikke er lov hjemme hos dere. Kanskje moren synes du er en engel som holder ut ungen hennes uten å si et kløyva ord? Hehe.

Du burde jo ha krevd at hun erstattet/betalte for rep. med èn gang. At mannen din ringer og surer seg, er lite konstruktivt (med mindre han samtidig sa at dere forventet at tingen ble erstattet).

Ja,moren var til stede. Barnet er snart syv år.

[Gjest slutt å være dumsnill]

Ja,moren var til stede. Barnet er snart syv år.

Du får gi klar beskjed (og klarer du det uten å være sur, så er du en helt) om at du vil ha dette erstattet, og at moren må ha kontroll over barnet sitt hvis de skal komme på besøk.

Husk at dette er foreldrenes problem, og ikke barnets. Det må du gjerne også formidle overfor moren. At hun kjefer på ungen, fører ingensteds hen.

[PieLill]

Under visse forutsetninger synes jeg ikke foreldrene skal behøve å erstatte:

Om gjenstanden var noe som man burde visst burde holdes langt unna barn, særlig dette barnet.

Om foreldrene hadde sagt noe om at så og så kreves om barnet vårt skal være inne hos dere uten å vandalisere huset deres, og dere hadde ignorert dette.

For øvrig er det vel naturlig at foreldrene erstatter ting.

Når ungene våre har vært i riktig alder har vi holdt oss unna steder med dyre & skjøre gjenstander... I den perioden ville jeg misslikt om noen eksponerte barna til "dyre og skjøre" miljøer og etterpå ba oss erstatte skadene.

Men jeg har inntrykk av at det ikke er det det dreier seg om her.

Kanskje foreldrene er veldig slitne og maktesløse i forhold til dette. Men en unnskyldning burde de kostet på seg.

mvh

Les det jeg skrev en gang til, så vil du se at det ikke er det jeg mener.

;-)

mvh

[PieLill]

Mener du virkelig det? Skal ikke barnet lære seg at man ordner opp for seg når man ødelgger noe. Greit nok at barn kan ha en hjerneskade som gjør at barnet oppfører seg villt. Men her tror jeg det like mye skyldes foreldrene. Barnet herjer rundt og moren reagerer ikke og barnet er snart syv år. Som sagt så er det ikke første gangen de ødelegger dyre ting. Vi har ikke slikt lett tilgjengelig heller. Ungen spørr ikke om å få noe, han bare forsyner seg med f.eks frukt. Han går inn i skapene mine også og moren har nesten ikke regaert på det en gang. Da er det jammen ikke rart om barnet får atferdsvansker. Jeg synes det er veldig ubehagelig å kreve penger men kjenner at nå har begeret flytet over for meg. Så enten får de gjøre opp for seg eller så orker jeg ikke ha barna her mer. Jeg har fått nok.

Les det jeg skrev en gang til, så vil du se at det ikke er det jeg mener.

;-)

mvh

[Mandolaika]

Ja, prøver å manne meg opp. Jeg er nok typen som ikke er så flink til å sette grenser for voksne mennesker. Kjenner allikevel nå at jeg så sint at jeg tror jeg skal klare det.

Jeg er akkurat samme typen som deg, men kom til et punkt i livet en gang som gjorde at nok var nok. Og det gjelder heldigvis også slike ting som å si i fra.