Blir gal... grining.

[Spirello]

Knotten på 7 uker har vært så grei å ha med å gjøre.. helt til nå.. Han bare griner og griner, men gir seg med en gang jeg tar han opp. Akkurat som om han griner for å være oppe. Han sovner på meg, men så fort jeg legger han i vugga så er det vræling igjen. Sånn gjorde han i går og.. Hadde han på fanget hele kvelden, og da sov han.. Han har ikke sovet siden 9 nå + vært oppe en del i natt, så jeg er utslitt.. Og jeg orker ikke høre på griniga, så tar han opp.. Men vil ikke vende han til det heller, at grining hjelper. Det er ikke noe galt, tørr bleie, nettopp spist, tørr og god vugge... smokk har han fått, men spytter ut for å grine. Vugger han (han slutter alltid å sutre da) men neeeeeeeeeeida.. det hjelper ikke.

Akkurat som han ikke vil sove? Han ser da dødtrøtt og sliten ut. begnner med klaging, så sutregråt, så hyyyyyling...

Før la jeg han i vugga når jeg skulle på badet osv. etter han hadde spist, og da kunne han ligge der i 1,5 time med litt klaging innimellom som ga seg når han fikk smokk.. men nå vil han ikke det mer.

Får ikke gjort en dritt. Har verken dusja eller spist frokost i dag.. og nå tenker jeg mest på søvn.

Hvorfor har han plutselig blitt sånn, og hvordan få han tilbake på "normalen"?

Han får masse kos og selskap når han er våken, men ikke om natta så klart. Kan ikke bare holde, synge, vugge, bære og kose..

[Åsemor]

Når han bare er 7 uker syns jeg du skal følge hans behov. Roer han seg hvis du triller tur da? Eller om dere ligger inntil hverandre i senga og du ruller deg vekk?

Har ikke dusja på et par døgn selv, og stod opp klokken 04.30 i dag, så jeg vet hvordan du har det. Men har store planer om å dusje nu strax.

Du kan forresten ta han med deg i dusjen da, det er veldig koselig.

[Glimtipper]

Akkurat sånn er min sønn, 7 uker han også. Han begynte for et par uker siden å ikke frivillig sove på dagen og være veldig krevende mens han er våken. Natten går helt fint, på kvelden sovner han på egenhånd.

Jeg tror ikke vi egentlig har funnet noe som hjelper hver gang, men her er noen tips:

1. Sett på musikk. Liker han ikke pop, så kanskje rap er tingen (det er hva min foretrekker ).

2. Når du skal legge han fra deg etter at han har sovnet på deg, legg han på magen. Kanskje babyen føler seg tryggere slik, for gutten vår våkner i alle fall ikke da. Når han sover tungt igjen, så kan du snu han forsiktig. Noen ganger kan vi legge han på magen mens han er våken og han sovner på egenhånd.

3. Legg han i vogna (om han sovner lett der) og trill den fram og tilbake inne.

4. Legg han ned ved siden av deg i senga og hold en hånd på magen hans. Om han ikke sovner, kanskje han er rolig nok til at du kan duppe av en halvtimes tid.

5. Hold ut, for dette er nok bare en periode. Skrikingen/sutringen til spedbarn er aller verst rundt 6 uker, så det burde begynne å bli bedre når han runder 2 måneder og oppover

[KaVa]

Det er kjempetungt når de bare gråter og gråter. Det er litt tidlig å bekymre seg for at babyen skal bli vendt til at gråten hjelper - når den er så liten, så er det "bare" å gjøre det som hjelper - altså ta opp babyen, snakke til og trøste den. Det er tungt, men jeg synes i alle fall at det er enda tyngre å IKKE gjøre det. Så kanskje du må belage deg på å bære en del (for en periode)...

Det kan jo være at babyen plages med magen eller kolikk - og at det dermed gjør vondt å ligge?

Husk at det å være hjemme med baby er fulldagsjobb - og at du har like mye rett til søvn som en pappa (forutsatt at han er inne i bildet) - benytt han til bæring og trøsting minst halvparten av tiden han er hjemme fra jobb. Pass på å få deg en liten høneblund, mens pappan tar seg av babyen. Når man er utslitt og fortvilet, merker babyen dette lett - og det påvirker også sutringen negativt.

En gang i blant er det også deilig å ta _helt_ babyfri et par timer - gå på kino, besøke ei venninne, gå på spa (:-) mens pappan tar seg av babyen. Får du overskudd, er det _mye_ enklere å takle tunge tak med gråtende baby....

Lykke til

Du har min fulle sympati

[Spirello]

Når han bare er 7 uker syns jeg du skal følge hans behov. Roer han seg hvis du triller tur da? Eller om dere ligger inntil hverandre i senga og du ruller deg vekk?

Har ikke dusja på et par døgn selv, og stod opp klokken 04.30 i dag, så jeg vet hvordan du har det. Men har store planer om å dusje nu strax.

Du kan forresten ta han med deg i dusjen da, det er veldig koselig.

Følger han behov.. hele tiden. Han styrer hele døgnet etter sin rytme, og det er greit - sånn er det.. Men de siste dagene har han blitt sutrete når jeg legger han ned i vugga, han vil bare være oppe.. Så blir han utslitt og overtrøtt og griner for det. så sovner han på brystet mitt mens jeg ligger på sofaen, men så fort jeg legger han fra meg griner han igjen. Hadde han inntil meg i senga i sta, da sovna han. Men jeg tør ikke sove med han ved siden av meg, får ikke sove heller. Redd han skal få dyne over hodet eller noe..

Han griner stort sett til jeg tar han opp og holder han opp mot ansiktet mitt og inntil meg. Vanligvis er han veldig rolig og gråter bare når han er sulten.. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor han plutselig er så misfornøyd?

Ga han mer mat i sta, for han var helt vill etter smokken, men spytta den ut igjen og vræla, smatta som besatt. Etter påfyllinga med melk la jeg han i vugga, så sutra han og nå sover han som en stein..

[KaVa]

Følger han behov.. hele tiden. Han styrer hele døgnet etter sin rytme, og det er greit - sånn er det.. Men de siste dagene har han blitt sutrete når jeg legger han ned i vugga, han vil bare være oppe.. Så blir han utslitt og overtrøtt og griner for det. så sovner han på brystet mitt mens jeg ligger på sofaen, men så fort jeg legger han fra meg griner han igjen. Hadde han inntil meg i senga i sta, da sovna han. Men jeg tør ikke sove med han ved siden av meg, får ikke sove heller. Redd han skal få dyne over hodet eller noe..

Han griner stort sett til jeg tar han opp og holder han opp mot ansiktet mitt og inntil meg. Vanligvis er han veldig rolig og gråter bare når han er sulten.. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor han plutselig er så misfornøyd?

Ga han mer mat i sta, for han var helt vill etter smokken, men spytta den ut igjen og vræla, smatta som besatt. Etter påfyllinga med melk la jeg han i vugga, så sutra han og nå sover han som en stein..

Hva gjør du her da? Mars i seng med deg også ;-)

[mariaflyfly]

Fram med puppen! Han trenger sikkert litt mer mat!

[Gjest GA]

Det går ikke an å skjemme bort en som er så liten. Jeg har lest at de som får respons med en gang de skriker, faktisk skriker mindre enn dem som må vente lenge på respons. (bortsett fra dem som må vente så lenge at de blir apatiske...)

Ta ham opp, legg deg på sofaen med ham oppå magen din, og slumre sammen. Evt i dobbeltsenga hvis dere ligger bedre der.

Han skriker jo fordi han trenger deg, ikke for å plage deg.

Husker sånne dager jeg også, og det var kjempeslitsomt!

[Spirello]

Det er kjempetungt når de bare gråter og gråter. Det er litt tidlig å bekymre seg for at babyen skal bli vendt til at gråten hjelper - når den er så liten, så er det "bare" å gjøre det som hjelper - altså ta opp babyen, snakke til og trøste den. Det er tungt, men jeg synes i alle fall at det er enda tyngre å IKKE gjøre det. Så kanskje du må belage deg på å bære en del (for en periode)...

Det kan jo være at babyen plages med magen eller kolikk - og at det dermed gjør vondt å ligge?

Husk at det å være hjemme med baby er fulldagsjobb - og at du har like mye rett til søvn som en pappa (forutsatt at han er inne i bildet) - benytt han til bæring og trøsting minst halvparten av tiden han er hjemme fra jobb. Pass på å få deg en liten høneblund, mens pappan tar seg av babyen. Når man er utslitt og fortvilet, merker babyen dette lett - og det påvirker også sutringen negativt.

En gang i blant er det også deilig å ta _helt_ babyfri et par timer - gå på kino, besøke ei venninne, gå på spa (:-) mens pappan tar seg av babyen. Får du overskudd, er det _mye_ enklere å takle tunge tak med gråtende baby....

Lykke til

Du har min fulle sympati

Det er nettopp det.. jeg orker ikke la han ligge og gråte, får helt vondt av det.. Synes jo synd på lille goklumpen og... Pappaen mener jeg tar han opp for raskt.. Han er inne i bildet ja, men jobber skift, så er borte fra 11 - 23 eller 24.. Eller fra 4 - 15, og da sover han når han kommer hjem til 19.30, så legger han seg kl. 21 igjen for en ny natt på jobb. Så blir til at jeg er alene med han stort sett hele tiden. De dagene han begynner tidlig mater han ungen på kvelden (rundt 12) og morningen rundt kl. 10.

Han har også fri noen dager innimellom, og da tar han nattmaten med han. Har også vært på kino med en venninne og tatt par øl en annen gang. I helga har gubban langfri (lørd. - tirsd) så jeg skal bort lørdag kveld. Så skal gubba ha en dag "fri" hvor han er sammen med kompiser.. for er jo bare på jobb eller hjemme ellers.

Men jeg koser meg masse hjemme med lillegutt jeg, er ute hver dag og går turer, og han er ikke noe problem å ta med på shopping, eller på besøk eller på restaurant. Så er bare de siste dagene han har vært grinete i forhold til søvn eller det å ligge litt for seg selv. I vogna når jeg triller sover han stort sett, eller så ligger han våken og titter på kua si som dinger over hodet hans.. Ikke noe grining da.. Men i går gråt han, på t-banen, så måtte ta han opp og da ble det stilt.. Lurer på hva det er som plager han.. må jo være noe, ikke vært sånn før?

[Spirello]

Fram med puppen! Han trenger sikkert litt mer mat!

Ammer ikke... Han får mer enn nok mat. (morsmelk + litt mme)

[Spirello]

Hva gjør du her da? Mars i seng med deg også ;-)

Må benytte tida til å dusje... føler større behov for det etter han spøy nedover hele meg.. Hehe.. fikk nok mat ja!

Så druker jeg i skittentøy, selv om jeg ikke gjorde annet enn å vaske hele søndagen. Så må jeg støvsuge og vaske bad. Skal sove i natt, for gubben har fri i morra så det er hans nattvakt! Jippi!

[mariaflyfly]

Ammer ikke... Han får mer enn nok mat. (morsmelk + litt mme)

Ok, det hadde jeg glemt.

Jeg husker at begge mine unger har vært på samma måten da de var små babyer. Da har jeg tolka det som om at de har trengt litt påfyll. Det er jo på denne måten man praktiserer selvregulering.

[kizmiaz]

Har funnet ut at min lillegutt på 3 mnd er slik når han har vondt i magen, enten ved at jeg har spist noe rart dagen før (ammer ham) eller at han har spist for mye eller det er stor bæsj på gang.

Noen ganger styrer han hele dagen for til slutt å komme med en forløsende "eksplosjon" utpå ettermiddagen. Det hjelper alltid å ta han opp når han er slik, vugginga hjelper på luftsmerter og "krampe"følelsen han sikkert har i magen når dette står på. Så roer han seg godt etter det, og er gjerne døsig og grei å ha med å gjøre hele neste dag:-)

Det kan være kolikk-smerter din baby har, dvs. ikke kolikk som jo er masse skriking døgnet rundt, men luftsmerter og vondt i magen ?

[kaffepiken]

Økedager kanskje?

Jeg syns økedagene ble nesten fler enn de vanlige dagene, jeg. Hadde jeg ikke hatt bæreselen hadde jeg vel ikke fått hente meg mat i kjøleskapet engang uten iltre hyl i bakgrunnen.

Jeg brukte altså bæreselen ofte, ammet ofte og når jeg ble for sliten av å dette her gikk jeg ut på trilletur for da sovnet ungen hvis jeg var heldig, og jeg kunne snike meg til en kjapp lunsj på kaffebar )

[Gjest togli]

Jeg pleide å sette på støvsugeren for å få minsten til å sove.. Da sovna hun på null komma niks! Går jo an å prøve ;-)

Forøvrig skjønner jeg godt at du blir sprø *har vært der selv* ;-)

[Gjest togli]

Det går ikke an å skjemme bort en som er så liten. Jeg har lest at de som får respons med en gang de skriker, faktisk skriker mindre enn dem som må vente lenge på respons. (bortsett fra dem som må vente så lenge at de blir apatiske...)

Ta ham opp, legg deg på sofaen med ham oppå magen din, og slumre sammen. Evt i dobbeltsenga hvis dere ligger bedre der.

Han skriker jo fordi han trenger deg, ikke for å plage deg.

Husker sånne dager jeg også, og det var kjempeslitsomt!

Det stemmer nok!

Husker godt en i familien (60-åra) som tok seg en "alvorssamtale" med meg ang minsten som gråt så mye rundt 2-3 mnds alderen. Hun var redd for at jeg skulle bli helt utslitt fordi jeg alltid tok henne opp når hun gråt. Babyer hadde ikke vondt av å gråte og dessuten kom hun til å bli grådig bortskjemt og alltid gråte for å få oppmerksomhet...

Jeg forklarte hva nyere forsknings sier ang slikt, men hun trodde nok at man gjorde slikt bedre i de "gode gamle dager".

Vi så ikke slektningen på 3-4 mnd og når vi traff henne igjen (var sammen i en uke) var hun sååå overraska over at minsten nesten aldri gråt. Kunne ikke skjønne hvordan hun kunne forandre seg så mye på så kort tid! Dama hadde visst glemt hele samtalen vår ;-)

[Velouria]

Jeg pleide å sette på støvsugeren for å få minsten til å sove.. Da sovna hun på null komma niks! Går jo an å prøve ;-)

Forøvrig skjønner jeg godt at du blir sprø *har vært der selv* ;-)

Det tipset snappet jeg opp av deg for noen år siden og det funker enda, snuppene er nå 4 og 6 år

[Gjest togli]

Det tipset snappet jeg opp av deg for noen år siden og det funker enda, snuppene er nå 4 og 6 år

Så bra da :-)