foreldrerettigheter når far er syk(langt)

[Gjest Nattsvermer]

Er i et lite dilemma som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal takle.

For 2 1/2 år siden flyttet jeg fra far til datteren min. Vi startet med å ha delt omsorg med en uke der og en uke her. Dette var tydelig lite sundt for jenta, men jeg hadde ikke hjerte til å ta henne fra faren noe mer.

Han har diagnosen manisk depressiv og har svært dårlig kontroll på penger osv.

I tillegg har han angst som de siste seks årene har hindret ham i å ringe telefoner, snakke med ukjente, ordne opp i egne feil osv...

Da vi bodde sammen var det jeg som ordnet opp i alt, tok meg av hus, penger, tok telefoner, tok meg av datteren vår o.l. mens han for det meste sov eller spiste maten jeg laget til ham. X antall ganger var vi til psykolog, og en gang vart han meldt av sin egen lege til barnevernet fordi han hadde henne noen dager i uken når jeg jobbet. Dette mente hun var uforsvarlig og naboene reagerte også. Men denne saken vart henlagt.

Til slutt fikk jeg nok og flyttet.

Da laget han et hælvete for meg. Terroriserte meg på telefon og truet med å ødelegge mitt forhold til datteren min. Han truet også med å ta sitt eget liv. En gang gikk det så langt at jeg måtte ha telefonkontakt med mine foreldre og sykehuset mens jeg låste meg inne med datteren min på rommet hennes til min far kom og kunne passe oss i tilfelle han skulle klikke.

Etter dette så han vel selv alvoret i situasjonen, la seg inn på psykriatisk klinikk og jeg tok over foreldreansvaret. I et par mnd (eller mer) hadde jeg henne hver dag.

Nå har han henne annenhver uke. Jeg har flyttet sammen med en herlig mann som min datter liker svært godt. Vi venter barn sammen i nærmeste framtid.

Min eks-samboer har kommet seg betraktelig, og er gasnke stabil. Men likevel tør jeg ikke at han kan ha henne mer enn det han har henne nå. Jeg klarer ikke helt å slappe av i helgene liksom. Hun er nå 5 år og bør ha det stabilt.

Det er ikke mye som skal til for at han tipper over pga små ting. Han holder ikke på jobber og har svært dårlig råd. Må til stadighet ha hjelp av sosialkontoret.

Men nå har det seg slik at han vil ha henne mer. Han vil ha annenhver uke, men det vil jeg nekte på!

Har jeg rett til det? Noen som hvet hvilke rettigheter jeg har i forhold til dette?

Er svært fortvilet....

[Gjest Persille]

1 Han kan ikke kreve noe som helst

2 Dersom du mener det er uforsvarlig og antagelig vil få støtte av lege, sosialkontor, naboer, etc - så kan han hvertfall ikke kreve noe.

Så lenge du har den daglige omsorgen - så har han _krav_ på samvær en ettermiddag i uken, og fredag til søndag annenhver uke, ikke noe mer (ferier er annerledes). Om han truer med rettssak - javel, de kan ikke dømme 50/50 uansett, kun i den enes favør. Etter det du skrev å dømme blir jo det deg...

Men; du tjener på å ha et godt forhold til far, så selv om det er et slit synes jeg du skal forsøke å få til det. Forklar ham hvorfor du føler som du gjør, foreslå gjerne at dere kan gå til megling og komme frem til en avtale der, vis at du er interessert, men bekymret. Det kan kanskje få ham til å forstå at du ikke gjør dette for å være ekkel med ham, men av bekymring for datteren deres.

Lykke til

[Velouria]

Jeg har god kjennskap til Bipolare, både i egen familie og en meget nær venninne. Det er jo grader av dette og noen fungerer som de fleste andre så lenge de husker på å ta medisinene sine og/eller ber om hjelp og støtte når de trenger det. Og det er vanskelig å være pårørerende i en sånn situasjon.

Jeg skjønner at du vil ha datteren din mest mulig og jeg skjønner at han vil se henne mer en det han gjør nå. Dere kan sikkert få til et møte med en psykiater/lege e.l som kjenner mannen og hans sykehistorie og deg slik at dere sammen kan komme til en løsning dere alle blir fornøyde med.

[Gjest Nattsvermer]

1 Han kan ikke kreve noe som helst

2 Dersom du mener det er uforsvarlig og antagelig vil få støtte av lege, sosialkontor, naboer, etc - så kan han hvertfall ikke kreve noe.

Så lenge du har den daglige omsorgen - så har han _krav_ på samvær en ettermiddag i uken, og fredag til søndag annenhver uke, ikke noe mer (ferier er annerledes). Om han truer med rettssak - javel, de kan ikke dømme 50/50 uansett, kun i den enes favør. Etter det du skrev å dømme blir jo det deg...

Men; du tjener på å ha et godt forhold til far, så selv om det er et slit synes jeg du skal forsøke å få til det. Forklar ham hvorfor du føler som du gjør, foreslå gjerne at dere kan gå til megling og komme frem til en avtale der, vis at du er interessert, men bekymret. Det kan kanskje få ham til å forstå at du ikke gjør dette for å være ekkel med ham, men av bekymring for datteren deres.

Lykke til

Mange takk for svar.

Hun har i dag vert hos ham fordi han ønsket å ha henne noen timer. Det nektet jeg ikke så lenge hun vil det, og at hun sover her. Vil at hun skal ha sine faste rutiner om kvelden. At hun besøker ham av og til er jo både koselig for henne og en liten avlastning for meg siden min mann er ofte borte på jobb.

Han sa ikke noe mer idag om mer samværstid. Håper han tar til takke med annenhver helg og en dag av og til som det passer...

Gruer meg hele tiden til den dagen han virkelig kommer til å kreve mer...Det var vel bare en ønsketenkning fra hans side denne gangen også får jeg håpe...

[Gjest Persille]

Mange takk for svar.

Hun har i dag vert hos ham fordi han ønsket å ha henne noen timer. Det nektet jeg ikke så lenge hun vil det, og at hun sover her. Vil at hun skal ha sine faste rutiner om kvelden. At hun besøker ham av og til er jo både koselig for henne og en liten avlastning for meg siden min mann er ofte borte på jobb.

Han sa ikke noe mer idag om mer samværstid. Håper han tar til takke med annenhver helg og en dag av og til som det passer...

Gruer meg hele tiden til den dagen han virkelig kommer til å kreve mer...Det var vel bare en ønsketenkning fra hans side denne gangen også får jeg håpe...

Han kan ikke kreve mer. Loven sier at den som har hovedomsorgen skal ha alle dager unntatt én ettermiddag ukentlig, og annenhver helg fra fredag til søndag.

Dersom han ønsker mer enn det må han kreve hovedomsorgen - og det får han ikke

Retten deler aldri inn mer enn det jeg skrev over her, det har de ikke anledning til...