Ok å ha 1-åring i barnehage fra 8-14?

[Gjest veldig i tvil]

Hei!

Jeg er inne på tanken om å jobbe litt igjen fra april. Da vil min sønn være 13 mnd. I såfall blir han å være i barnehage fra kl 8 til kl 14. Hver dag fra mandag til fredag.

Er ikke det litt lenge for en 1-åring? Jeg føler det, men vet ikke.

Vi har råd til at jeg er hjemme lenger så det hadde vært mest pga meg og min "karriere".

Jeg tviler så mye at jeg tror ikke jeg kommer til å gå tilbake i jobben ennå, men glad for innspill likevel.

Hadde det vært 8-12 hadde saken vært annerledes, men jeg synes 6 timer for et så lite barn HVER dag er mye.

Det blir enten 8-14, eller ikke i det hele tatt. Jeg bor ikke i Norge hvor man har så fine og tilrettelagte forhold:)

What say you?

[annegunn]

Da min var ett år sov hun fra 12-14 uansett, så om hun hadde blitt hentet kl 12 eller 14 hadde vært ett fett.

hun trivdes i bhg, selv om hun var liten.

[laban]

Hvis det passer med døgnrytmen hans (med det mener jeg at dere slipper å stresse om morgenen og at ikke luren hans forstyrres eller må flyttes), tror jeg det vil gå helt fint.

Sønnen min gikk 3 hele dager pr. uke (ca. 8 - 1530) fra han var 14 mnd og elsket det.

[linko]

Fordelen med slike små i barnehagen, er jo at de sover dupp (kanskje flere tilogmed). Dagene blir derfor ikke så lange.

[nitni]

Jeg hadde uten tvil valgt å være hjemme en stund til!

Synes ikke så små barn har noe i b.hg å gjøre om de ikke _må_.

Det beste er jo trygge gode mamma (eller pappa). Om du har muligheten til å la henne treffe andre småbarn innimellom, om de får oppleve, utforske og prøve nye spennende ting, og har en mamma (eller pappa) som trives med å være hjemme er jo det supert. )

I b.hg får de mange voksne og mange andre barn og forholde seg til. Aldri ro og tid for seg selv.

[puttelull]

Ser at noen her absolutt ville vært hjemme en stund til, men jeg er uenig!

Jeg har 3 unger. Eldstemann begynte i bhg da han var 11 mnd, og jeg gråt mine salte tårer _på forhånd_. Da han begynte, måtte jeg arbeide, for vi bygde hus og trengte hver en krone.

Da jenta ble født på mars, fant vi ut at jeg skulle vente med å begynne i arbeid til august. Da var ho ca 1,5 år. Og jeg holdt på å gå på veggen!!! Hadde ikke takla en dag til hjemme med ho, altså! Og ho fikk det uten tvil bedre da ho begynte i bhg: En mamma som var fornøyd med livet, og som kunne være "nyttig" for andre, ikke bare en husjelp for sin egen familie! Jeg mener ikke at ikke hushjelper gjør en god og fornuftig jobb, men for meg funka det ikke! Jeg måtte ut og lufte meg litt, tjene penger og være med i livet, igjen!

Sistemann begynte i bhg da hanv ar litt over året, og vi er storfornøyde, alle 5! Vi har en dag fri i uka, onsdager, og det er kjempegodt! Nyter hvert minutt av den, men så er det godt med jobbing på torsdag igjen, og! Helgene har fått en annen mening: DA er det kun kos, tur, hygge, bibliotek, lesing og leik inne og ute for hele familien!

Nei, for min del var det å begynne etter permisjonsslutt det rette, ihvertfall! Tror det redda hele familien, jeg!;-)

Men hva som er rett for deg, tror jeg ikke du vet før du begynner å nærme deg permisjonsslutt! Mye kan forandre seg fra nå og til april!

Lykke til!

[Gjest veldig i tvil]

Jeg hadde uten tvil valgt å være hjemme en stund til!

Synes ikke så små barn har noe i b.hg å gjøre om de ikke _må_.

Det beste er jo trygge gode mamma (eller pappa). Om du har muligheten til å la henne treffe andre småbarn innimellom, om de får oppleve, utforske og prøve nye spennende ting, og har en mamma (eller pappa) som trives med å være hjemme er jo det supert. )

I b.hg får de mange voksne og mange andre barn og forholde seg til. Aldri ro og tid for seg selv.

Jeg må nok innrømme at jeg er enig med deg:)

Jeg tror absolutt ikke barna tar skade av å være i barnehage når de er så små, men jeg tror heller ikke at de har BEHOV for det. Tror nok jeg heller mot å være lenger hjemme og heller finne på ting med barnet selv,- og selvfølgelig sørge for at han får rikelig kontakt med andre barn:)

[Gjest veldig i tvil]

Ser at noen her absolutt ville vært hjemme en stund til, men jeg er uenig!

Jeg har 3 unger. Eldstemann begynte i bhg da han var 11 mnd, og jeg gråt mine salte tårer _på forhånd_. Da han begynte, måtte jeg arbeide, for vi bygde hus og trengte hver en krone.

Da jenta ble født på mars, fant vi ut at jeg skulle vente med å begynne i arbeid til august. Da var ho ca 1,5 år. Og jeg holdt på å gå på veggen!!! Hadde ikke takla en dag til hjemme med ho, altså! Og ho fikk det uten tvil bedre da ho begynte i bhg: En mamma som var fornøyd med livet, og som kunne være "nyttig" for andre, ikke bare en husjelp for sin egen familie! Jeg mener ikke at ikke hushjelper gjør en god og fornuftig jobb, men for meg funka det ikke! Jeg måtte ut og lufte meg litt, tjene penger og være med i livet, igjen!

Sistemann begynte i bhg da hanv ar litt over året, og vi er storfornøyde, alle 5! Vi har en dag fri i uka, onsdager, og det er kjempegodt! Nyter hvert minutt av den, men så er det godt med jobbing på torsdag igjen, og! Helgene har fått en annen mening: DA er det kun kos, tur, hygge, bibliotek, lesing og leik inne og ute for hele familien!

Nei, for min del var det å begynne etter permisjonsslutt det rette, ihvertfall! Tror det redda hele familien, jeg!;-)

Men hva som er rett for deg, tror jeg ikke du vet før du begynner å nærme deg permisjonsslutt! Mye kan forandre seg fra nå og til april!

Lykke til!

Du har rett i at vi alle er forskjellige.

Men jeg synes det høres litt trist ut at du ble lei av å være hjemme etter bare et lite år og at du heller ville være til nytte (dine ord) for andre (jobben) enn for dine egne barn. Litt ekstra husarbeid og vasking av klær hører jo med når man har barn,- foreløpig har jeg absolutt ingen problemer med det.

Som du sier, jeg forandrer kanskje mening, men jeg TROR ikke det altså

[Sofies mamma]

Det er så individuelt. For oss var det veldig bra med 7 timer per dag fra hun var 14 mnd. Hun er veldig sosial, så hun elsket å være der. Mye bedre enn hjemme. De var flinke med rutinene hennes. Og barnehagen var ganske lik oss i oppdragelsen, så det var et flott alternativ til å være hjemme. Jeg er veldig glad vi gjorde det. For oss passet det.

[Gjest GA]

Han sover jo sikkert en del av den tiden, så da blir det jo ikke så mye mer enn. 4-5 timer pr dag.

Mine har begynt i bhg fra de var hhv 12 og 14 mndr. Det har gått veldig fint. Begge gikk 3 dagers uke i begynnelsen, men fra 8:30 - 15:30 ca

[KaVa]

Dette er selvsagt noe du må kjenne på selv, å finne ut hva som er rett for _deg_ og _ditt barn_.

personlig har jeg ikke hatt problemer med å ha ettåringer i barnehagen :-)

[Lillemus]

Ikke noe problem. Snuppa mi var i bhg fra 8-16:30 fra hun var 11 1/2 mnd, selvfølgelig ikke ideelt, men må man så må man.

Nei, jeg er ikke typen til å gå hjemme med unger utover den vanlige permisjonstiden. Ikke spør hvorfor jeg da har valgt å få barn - jeg elsker dem minst like høyt som alle andre mødre.

[Lillemus]

Du har rett i at vi alle er forskjellige.

Men jeg synes det høres litt trist ut at du ble lei av å være hjemme etter bare et lite år og at du heller ville være til nytte (dine ord) for andre (jobben) enn for dine egne barn. Litt ekstra husarbeid og vasking av klær hører jo med når man har barn,- foreløpig har jeg absolutt ingen problemer med det.

Som du sier, jeg forandrer kanskje mening, men jeg TROR ikke det altså

Poden var 7 mnd da jeg nesten gråt ved tanken på at han skulle begynne i barnehage et halvt år senere og kunne aaaaldri tenke meg å sette ham bort!

Et halvt år senere var jeg overmoden for å komme meg ut igjen... )

[tuss&troll]

Så heldig du er som kan velge )

Jeg MÅTTE ut i arbeid igjen, så de begynte i barnehagen da de var ett år, 60%, 3 dager i uken, fra 0630 - 1530.

Jobbet meg opp til 90% igjen over 3 år.

Hadde jeg hatt valget, så hadde jeg blitt hjemme i ett år til ).

[Gjest mirakel*2?]

Poden var 7 mnd da jeg nesten gråt ved tanken på at han skulle begynne i barnehage et halvt år senere og kunne aaaaldri tenke meg å sette ham bort!

Et halvt år senere var jeg overmoden for å komme meg ut igjen... )

det samme var jeg. Jeg var hjemme med ungen i 1 1/2 år. Pyton på slutten. Så godt å komme seg vekk fra hjemmet, og jeg leverte han gladelig til barnehagen, enda dette var noe jeg hadde gruet meg virkelig til tidligere.

[Gjest veldig i tvil]

Ikke noe problem. Snuppa mi var i bhg fra 8-16:30 fra hun var 11 1/2 mnd, selvfølgelig ikke ideelt, men må man så må man.

Nei, jeg er ikke typen til å gå hjemme med unger utover den vanlige permisjonstiden. Ikke spør hvorfor jeg da har valgt å få barn - jeg elsker dem minst like høyt som alle andre mødre.

Klart du elsker barna minst like mye som hjemmeværende:)

Men jeg er mye heller hjemme med barn enn å la andre passe dem for meg. Jeg NYTER å være hjemme,- foreløpig iallfall:)

[serendipity]

OM du som du skriver nyter å være hjemme og har råd til det så hadde jeg nok blitt hjemme et halvt, eller et år til. Men jeg personlig syntes ikke 8-14 er for mye tid i barnehage.

[Mirabell]

Begge mine har begynt i barnehage rundt ettårsdagen, full dag. De har hatt det fint i barnehagen fra første stund, og har tydelig vært veldig klar for den ekstra stimulansen de har fått i barnehagen.

Jeg syns ikke barnehage fra 8-14 er lenge for en ettåring, de sover jo gjerne minst en god lur pr dag. Jeg tror treåringer har en mer tøff og slitsom barnehagehverdag enn ettåringene...

Og du skriver "karriere", som om det er noe uviktig. Du mister pensjonspoeng og viktig erfaring, voksenkontakt osv. Jeg ville i alle fall tatt det samme valget om igjen!

[jubalong70]

Personlig synes jeg ikke 1-åringer har noe i en barnehage å gjøre. Ikke misforstå, jeg tror absolutt ikke det skader barnet. Men jeg tror heller ikke de har særlig utbytte av det. 1-åringer er ikke sosiale vesener på samme måte som 3-åringer er. 1-åringer stortrives med folk rundt seg - absolutt. Men de stortrives også når de får slippe å ha så mye ståk rundt seg også.

Så jeg hadde ikke gjort det, men jeg vet det er mange som gjør det og som forsvarer det veldig varmt.

[laban]

Du har rett i at vi alle er forskjellige.

Men jeg synes det høres litt trist ut at du ble lei av å være hjemme etter bare et lite år og at du heller ville være til nytte (dine ord) for andre (jobben) enn for dine egne barn. Litt ekstra husarbeid og vasking av klær hører jo med når man har barn,- foreløpig har jeg absolutt ingen problemer med det.

Som du sier, jeg forandrer kanskje mening, men jeg TROR ikke det altså

Det er ikke nødvendigvis husarbeidet som gjør at man går lei, noen ekstra vaskemaskiner klarer de fleste.

Det er totalen - at hele familien (for puttelulls vedkommende var det vel en på drøyt ett år og en litt større, men jeg mener dette generelt) pluss kanskje en mann som jobber mye, venner seg til at man skal være hjemme hele tiden og egentlig ikke har noe annet å gjøre enn å rydde og vaske etter de andre, svare på alle mamma-rop, hente ting, servere, ta alle nattlige forstyrrelser, osv.

Dessuten er det et noe med å se noe annet rundt seg enn den rotete leiligheten (det følger atskillig rot med to barn under 4 år), å av og til kle på seg noe annet enn gupletolerante trøyer, føre en samtale med noen som kan snakke, spise lunch uten 47 avbrytelser, osv.