Ok å ha 1-åring i barnehage fra 8-14?

[fei1365380229]

Det syns jeg ikke er noe problem i det hele tatt. Mine tre første barn begynte hos dagmamma/barnehage når de var 10 måneder til 14 måneder. Det gikk så bra så. Jeg jobbet ikke fra 08-16 da, men studerte så jeg var mye hjemme. Når jenta vår begynte i barnehagen gikk både jeg og mannen min ned til 80% stilling og da gikk de 3 dager i uken. Alle mine barn har vært typiske "barnehageunger" stortrivdes og ville gjerne i barnehagen.

[Speak]

8-14 høres greit ut synes jeg. Verre om det er fulle dager hver dag.

Selv begynte jeg å jobbe da vesla var 11 mnd. Ho var hos dagmamma 4 dager pr. uke i ca. 8 timer pr. dag. Det gikk greit.

[caprice]

Begge mine har begynt i barnehage rundt ettårsdagen, full dag. De har hatt det fint i barnehagen fra første stund, og har tydelig vært veldig klar for den ekstra stimulansen de har fått i barnehagen.

Jeg syns ikke barnehage fra 8-14 er lenge for en ettåring, de sover jo gjerne minst en god lur pr dag. Jeg tror treåringer har en mer tøff og slitsom barnehagehverdag enn ettåringene...

Og du skriver "karriere", som om det er noe uviktig. Du mister pensjonspoeng og viktig erfaring, voksenkontakt osv. Jeg ville i alle fall tatt det samme valget om igjen!

Henge meg på Mirabell, helt enig!

[nitni]

Det er ikke nødvendigvis husarbeidet som gjør at man går lei, noen ekstra vaskemaskiner klarer de fleste.

Det er totalen - at hele familien (for puttelulls vedkommende var det vel en på drøyt ett år og en litt større, men jeg mener dette generelt) pluss kanskje en mann som jobber mye, venner seg til at man skal være hjemme hele tiden og egentlig ikke har noe annet å gjøre enn å rydde og vaske etter de andre, svare på alle mamma-rop, hente ting, servere, ta alle nattlige forstyrrelser, osv.

Dessuten er det et noe med å se noe annet rundt seg enn den rotete leiligheten (det følger atskillig rot med to barn under 4 år), å av og til kle på seg noe annet enn gupletolerante trøyer, føre en samtale med noen som kan snakke, spise lunch uten 47 avbrytelser, osv.

"og egentlig ikke har noe annet å gjøre enn å rydde og vaske etter de andre, svare på alle mamma-rop, hente ting, servere, ta alle nattlige forstyrrelser, osv.

Dessuten er det et noe med å se noe annet rundt seg enn den rotete leiligheten (det følger atskillig rot med to barn under 4 år), å av og til kle på seg noe annet enn gupletolerante trøyer, føre en samtale med noen som kan snakke, spise lunch uten 47 avbrytelser, osv. "

Jeg er hjemmeværende og synes at dette du nevner er en liten del av min hverdag.

Man har jo selv ansvaret for å oppsøke andre voksne og andre barn/lekekamerater, søke opplevelser og spennende ting.

Så man kan jo bestemme litt selv hvordan hverdagen skal være. Jeg har ingen problemer med å spare husarbeid til en annen dag eller til pappan kommer hjem, sånn at han kan være sammen med barna mens jeg gjør ting i huset.

Men det er jo stor forskjell på rot og skit også da om man er hjemme eller på jobb/b.hg/ute på besøk o.l.

Jo mere vi er på besøk/på kafè/turer/ute og har det gøy, jo mindre rot og kjedelige ting blir det å gjøre inne )

[laban]

"og egentlig ikke har noe annet å gjøre enn å rydde og vaske etter de andre, svare på alle mamma-rop, hente ting, servere, ta alle nattlige forstyrrelser, osv.

Dessuten er det et noe med å se noe annet rundt seg enn den rotete leiligheten (det følger atskillig rot med to barn under 4 år), å av og til kle på seg noe annet enn gupletolerante trøyer, føre en samtale med noen som kan snakke, spise lunch uten 47 avbrytelser, osv. "

Jeg er hjemmeværende og synes at dette du nevner er en liten del av min hverdag.

Man har jo selv ansvaret for å oppsøke andre voksne og andre barn/lekekamerater, søke opplevelser og spennende ting.

Så man kan jo bestemme litt selv hvordan hverdagen skal være. Jeg har ingen problemer med å spare husarbeid til en annen dag eller til pappan kommer hjem, sånn at han kan være sammen med barna mens jeg gjør ting i huset.

Men det er jo stor forskjell på rot og skit også da om man er hjemme eller på jobb/b.hg/ute på besøk o.l.

Jo mere vi er på besøk/på kafè/turer/ute og har det gøy, jo mindre rot og kjedelige ting blir det å gjøre inne )

Jeg mener heller ikke at dette var noen saklig beskrivelse av hvordan hjemmetilværelsen er.

Det var bare et forsøk på å forklare hvordan man kan oppleve det - som motvekt til det trådstarter svarte: "Litt ekstra husarbeid og vasking av klær hører jo med når man har barn" Jeg tror ikke det er det rent praktiske arbeidet man ikke orker.

[nitni]

Jeg mener heller ikke at dette var noen saklig beskrivelse av hvordan hjemmetilværelsen er.

Det var bare et forsøk på å forklare hvordan man kan oppleve det - som motvekt til det trådstarter svarte: "Litt ekstra husarbeid og vasking av klær hører jo med når man har barn" Jeg tror ikke det er det rent praktiske arbeidet man ikke orker.

Men for noen er faktisk hjemmetilværelsen sånn som du skrev, og da mener jeg at det er litt ens egen feil at man går-på-veggen )

[puttelull]

Du har rett i at vi alle er forskjellige.

Men jeg synes det høres litt trist ut at du ble lei av å være hjemme etter bare et lite år og at du heller ville være til nytte (dine ord) for andre (jobben) enn for dine egne barn. Litt ekstra husarbeid og vasking av klær hører jo med når man har barn,- foreløpig har jeg absolutt ingen problemer med det.

Som du sier, jeg forandrer kanskje mening, men jeg TROR ikke det altså

Jeg ble ikke lei av å være hjemme med ungen, men jeg ble lei av å "bare" være hjemme! Og jeg er av den tpen som får gjort mest, når jeg har det hektisk!

I høst, f.eks. har jeg vært _mye_ mer aktiv, både i forhold til egne aktiviteter utenom hjemmet, og i forhold til å ta med meg ungene på forskjellige ting, i tillegg til 75% jobb!

Og så må man jo ta med i betraktningen at noen unger bor i boligfelt/blokk, tettsted der det er mange andre unger å leike med, uten at foreldrene må bringe/hente med bil, da! Vi bor 5 km fra sentrum og nærmeste unge i passende alder, det er ingen unger på noen av nabogårdene, så det blir litt slitsomt da å skulle være ute med ungene 1-3 timer pr.dag, gjøre husarbeid mens ungen sover, og dermed aldri få tid til å dusje, uten å være redd for at huset rives!!!

Men som sagt, dette er slik jeg følte det. Og jeg er en like tilstedeværende mor som flere hjemmeværende mødre jeg kjenner som går hjemme med 4 unger, som trenger 2 år i skolen for å bli sosialisert og innlemmet i gruppen!

Men det er mye som spiller inn i en sånn situasjon! Ungene _er_ lettere å tilvenne barnehagesituasjonen når de er yngre enn 3 år, det er helt sikkert! Det har jeg sett så mange eksempel på, at...

[puttelull]

Det er ikke nødvendigvis husarbeidet som gjør at man går lei, noen ekstra vaskemaskiner klarer de fleste.

Det er totalen - at hele familien (for puttelulls vedkommende var det vel en på drøyt ett år og en litt større, men jeg mener dette generelt) pluss kanskje en mann som jobber mye, venner seg til at man skal være hjemme hele tiden og egentlig ikke har noe annet å gjøre enn å rydde og vaske etter de andre, svare på alle mamma-rop, hente ting, servere, ta alle nattlige forstyrrelser, osv.

Dessuten er det et noe med å se noe annet rundt seg enn den rotete leiligheten (det følger atskillig rot med to barn under 4 år), å av og til kle på seg noe annet enn gupletolerante trøyer, føre en samtale med noen som kan snakke, spise lunch uten 47 avbrytelser, osv.

Takk! Det er akkurat slik det er for min del!;-)

[Gjest jordrotta]

Du har fått mange svar fra folk som er for barnehage her. Men husk at det er en del barn der ute som absolutt ikke er modne for barnehage på den alderen. Ingen av disse har svart deg. Så ta ikke alle svarene her inne og tro at det stemmer for alle.

[bb71]

Mine barn beg. i bhg. når de var 11 og 13 mnd. gamle. Eldstejenta hadde halv plass første året, men nr. 2 har hatt full plass hele tiden. De har begge hatt godt av tilbudet i bhg. Vi har ikke et nettverk av andre barn rundt oss, så da blir det stusselig å gå med mamma hjemme!

[laban]

Takk! Det er akkurat slik det er for min del!;-)

Det ante meg at du ville kjenne igjen noe

:-)

[puttelull]

Men for noen er faktisk hjemmetilværelsen sånn som du skrev, og da mener jeg at det er litt ens egen feil at man går-på-veggen )

AT jeg holdt på å gå på veggen, var et resultat av at jeg ikke er noen hjemmeværende-type! Det hadde ikke bare med ungen og det som følger med dem å gjøre! Jeg hadde også gått hjemme i hele svangerskapet, det glemte jeg å ta med i det 1. innlegget, men det er vel også irrelevant, selv om eldstemann da var 2,5 år og i bhg 3 dager i uka.

Men når man har en jobb man stortrives i, har 6 års utdanning og høy studiegjeld samt huslån, er faktisk kronene ganske viktige , og!

Og for å gjøre det helt klart: Jeg var aktiv med ungen jeg var hjemme med! Vi gikk turer 2 dager i uka med venninner som også var hjemme med barn, vi oppsøkte venner av eldstemann, hadde besøk, var med i fjøset, og var i bassenget 1 kveld i uka, var på turer i fjellet/skogen, borte på helgebesøk/kafeer, shopping osv, osv. Det er et utall ting å finne på når man er hjemme, sånn, det er ikke det jeg mener!

Men jeg ville ut og jobbe! Se noe annet enn hsuets 4 vegger, spise nista mi uten å ha tusen andre gjøremål i tillegg!

Er jeg en dårlig mor, jeg da, som syntes det var rene ferien å begynne å jobbe !? Er det så enkelt som at de som gidder gå hjemme med ungene er bedre foreldre enn oss som lengter ut i yrkeslivet igjen!? Eller som må ut igjen!? Tror dere at ungene _nødvendigvis_ har det så mye bedre hjemme, hvis mor er utilpass!?

Nå spør jeg bare, fordi jeg lurer litt på dette. Ikke for at jeg er provosert eller noe sånt!!!;-)

[puttelull]

8-14 høres greit ut synes jeg. Verre om det er fulle dager hver dag.

Selv begynte jeg å jobbe da vesla var 11 mnd. Ho var hos dagmamma 4 dager pr. uke i ca. 8 timer pr. dag. Det gikk greit.

Hvorfor er det verre med lengre dager enn 8-14?

Jeg er lærer, har fast arbeidstid fra 8-15.30 tod ager i uka, og fra 8-15.45 end ag i uka... Guttungen svoer fra 11-14, så det er faktisk ikke så mange timer han er aktiv der,da!

Men er det fælt, det altså!?

[puttelull]

Begge mine har begynt i barnehage rundt ettårsdagen, full dag. De har hatt det fint i barnehagen fra første stund, og har tydelig vært veldig klar for den ekstra stimulansen de har fått i barnehagen.

Jeg syns ikke barnehage fra 8-14 er lenge for en ettåring, de sover jo gjerne minst en god lur pr dag. Jeg tror treåringer har en mer tøff og slitsom barnehagehverdag enn ettåringene...

Og du skriver "karriere", som om det er noe uviktig. Du mister pensjonspoeng og viktig erfaring, voksenkontakt osv. Jeg ville i alle fall tatt det samme valget om igjen!

Yes! Helt enig med deg!

[Gjest Sånn er det hos oss]

Veldig individuelt dette. Selv ville vi ikke ha barna i bhg før de var "litt større", så eldstemann begynte i bhg i høst, akkurat fylt 2 år ved oppstart. Han har halv plass, og er i bhg ca 6-6,5 timer hver dag. Pga at jeg er hjemme med lillebroren hans har vi muligheten til å gjøre det slik. For mange er det ikke et økonomisk alternativ å være hjemme med barna, og da må de være lenger og tidligere i bhg.

For øvrig vurderte vi om eldstemann ikke skulle begynne i bhg før til neste år, men synes det er viktig at han får noen å leke med- ikke andre å leke med her hvor vi bor. Og forskning viser visstnok at barn som begynner tidlig i bhg klarer seg bedre sosialt enn andre barn...

[Gjest Elextra]

Hvorfor setter du karriere i gåseøyne? Det ville aldri en mann ha gjort.

Jeg synes ikke man skal undervurdere betydningen av å ha et liv utenom barna. Og barna har ikke vondt av å ha deler av livet utenom deg, selvfølgelig under forutsetning av at de har et godt tilbud.

Man er ikke dermed mindre glad i barna sine, eller prioriterer dem bort. Man erkjenner at man antakelig er en bedre mor om man også får utvikle andre sider ved seg selv enn morsrollen.

[nitni]

AT jeg holdt på å gå på veggen, var et resultat av at jeg ikke er noen hjemmeværende-type! Det hadde ikke bare med ungen og det som følger med dem å gjøre! Jeg hadde også gått hjemme i hele svangerskapet, det glemte jeg å ta med i det 1. innlegget, men det er vel også irrelevant, selv om eldstemann da var 2,5 år og i bhg 3 dager i uka.

Men når man har en jobb man stortrives i, har 6 års utdanning og høy studiegjeld samt huslån, er faktisk kronene ganske viktige , og!

Og for å gjøre det helt klart: Jeg var aktiv med ungen jeg var hjemme med! Vi gikk turer 2 dager i uka med venninner som også var hjemme med barn, vi oppsøkte venner av eldstemann, hadde besøk, var med i fjøset, og var i bassenget 1 kveld i uka, var på turer i fjellet/skogen, borte på helgebesøk/kafeer, shopping osv, osv. Det er et utall ting å finne på når man er hjemme, sånn, det er ikke det jeg mener!

Men jeg ville ut og jobbe! Se noe annet enn hsuets 4 vegger, spise nista mi uten å ha tusen andre gjøremål i tillegg!

Er jeg en dårlig mor, jeg da, som syntes det var rene ferien å begynne å jobbe !? Er det så enkelt som at de som gidder gå hjemme med ungene er bedre foreldre enn oss som lengter ut i yrkeslivet igjen!? Eller som må ut igjen!? Tror dere at ungene _nødvendigvis_ har det så mye bedre hjemme, hvis mor er utilpass!?

Nå spør jeg bare, fordi jeg lurer litt på dette. Ikke for at jeg er provosert eller noe sånt!!!;-)

Du er absolutt inge dårlig mor! Både du og ungene er sikkert mest tjent med at du jobber, og er glad og fornøyd når du kommer hjem )

Mitt svar til laban var ikke myntet på deg men på det at mange glemmer at det er noe utafor døra når de går hjemme med små barn. Og at mange kan gå på veggen, bli gretne o.l. pga det.

Ikke til deg altså )

Det viktigste er at ditt valg føles rett ut for deg og dine!

[puttelull]

Du er absolutt inge dårlig mor! Både du og ungene er sikkert mest tjent med at du jobber, og er glad og fornøyd når du kommer hjem )

Mitt svar til laban var ikke myntet på deg men på det at mange glemmer at det er noe utafor døra når de går hjemme med små barn. Og at mange kan gå på veggen, bli gretne o.l. pga det.

Ikke til deg altså )

Det viktigste er at ditt valg føles rett ut for deg og dine!

Skjønner at det ikke var myntet på meg, men sånn generelt har jeg en følelse av at mange (ikke bare her inne på forum, altså!!!) synes det er horribelt at jeg har begynt å jobbe "allerede!"! Og at jeg jobber _så_ mye! Derfor lurer jeg på om det er sånn mange tenker: At om du jobber og ungene er i barnehage, så er man en dårlig forelder!?

[nitni]

Skjønner at det ikke var myntet på meg, men sånn generelt har jeg en følelse av at mange (ikke bare her inne på forum, altså!!!) synes det er horribelt at jeg har begynt å jobbe "allerede!"! Og at jeg jobber _så_ mye! Derfor lurer jeg på om det er sånn mange tenker: At om du jobber og ungene er i barnehage, så er man en dårlig forelder!?

Se mitt svar (som ligger rett under hovedinnlegget) i innlegget "hva er viktigst, barn eller jobb?",

[Gjest veldig i tvil]

Begge mine har begynt i barnehage rundt ettårsdagen, full dag. De har hatt det fint i barnehagen fra første stund, og har tydelig vært veldig klar for den ekstra stimulansen de har fått i barnehagen.

Jeg syns ikke barnehage fra 8-14 er lenge for en ettåring, de sover jo gjerne minst en god lur pr dag. Jeg tror treåringer har en mer tøff og slitsom barnehagehverdag enn ettåringene...

Og du skriver "karriere", som om det er noe uviktig. Du mister pensjonspoeng og viktig erfaring, voksenkontakt osv. Jeg ville i alle fall tatt det samme valget om igjen!

Jeg skrev "karriere" fordi jeg er lærer og egentlig ikke noe karrieremenneske i den forstand.

Jeg vil heller miste pensjonspoeng enn tid med barna.