Hva er viktigst, barna eller jobben?

[PieLill]

I noen av de hete debattene om slurvete foreldre og grinete barnehageansatte slenges denne bemerkningen ut. Underforstått at kan man ikke til en hver tid droppe det man har i hendene og løpe fra jobben bryr man seg ikke nok om sine barn.

Blir ikke dette en unyansert framstillign. Om det var så ille at man ikke var der for barna, burde man ikke da slutte å jobbe? Hvorfor jobber man? For egne trivsel? For å ha et utkomme, et økonomisk grunnlag for å kunne ta vare på sine barn?

En av foreldrenes viktigste oppgave er å sørge for barnas fysiske behov; mat, klær, tak over hodet osv. Det er god omsorg å skjøtte sin jobb slik at man har en inntekt å dele med barna. De fleste foreldre som er så heldige å ha både helse og jobb ser viktigheten av dette.

Men i debatter blir det fort en monsterisering av at foreldre på kort sikt kan finne på å prioritere sitt arbeid framfor småting med barna.

Foreldre har et klart ansvar overfor barna. Men man har også et ansvar for den som betaler lønnen man forsørger barna med. Begge deler må ivaretas, av hensyn til barna.

[Gjest bravo bravo]

bra sagt. Jeg er så lei av folk som kritiserer foreldre som sender ungen i fulltidsbarnehage fra de er 1 år. Det er ikke alle som har noe annet valg. Samfunnet er lagt opp slik idag at begge foreldrene må være i jobb, utenom i de tilfeller der den ene forelderen tjener veldig bra.

[Lillemus]

Når barnet er friskt må man jo prioritere jobben for å si det sånn, men det var for noen dager siden snakk om sykt barn - og da prioritere man barnet så langt råd er.

Heldigvis er vi 3 stykker som kan ta ut sykt-barn-dager så vi får det til om en av oss f.eks. har et viktig møte eller noe annet en dag ungen(e) er syk.

[Gjest barn/jobb]

Spørsmålet i tittelen din kan ikke settes opp mot hverandre.

Selvfølgelig er barna viktig,

det dyrbareste jeg har.

Selvfølgelig er jobben viktig, vi trenger penger for at barna våre skal ha det bra.

Hadde satt stor pris på å kunne fått kontaktstøtte så vi klarer å betale huslån, strøm, mat, klær, aktiviteter til barna +++. Kunne godt vært hjemme til barna klarte seg selv, 15, 16, 17, 18 år ), som alle vet så gjør vi ikke det, så skal barna mine ha det bra må jeg ut å jobbe.

Nå er jeg så heldig at barnehagen vår ikke oppfører seg som tråden under her, de henger opp en generell huskelapp i garderoben vedr. høst- / vinterklær. De finner gjerne låneklær hvis noen skulle være uheldige å glemme.

[Luska]

Når barnet er friskt må man jo prioritere jobben for å si det sånn, men det var for noen dager siden snakk om sykt barn - og da prioritere man barnet så langt råd er.

Heldigvis er vi 3 stykker som kan ta ut sykt-barn-dager så vi får det til om en av oss f.eks. har et viktig møte eller noe annet en dag ungen(e) er syk.

3 som kan ta ut sykt barn dager? Kan en stepappa/mamma ta ut sykt barn dager for stebarna sine?

Bare lurer

[PieLill]

Spørsmålet i tittelen din kan ikke settes opp mot hverandre.

Selvfølgelig er barna viktig,

det dyrbareste jeg har.

Selvfølgelig er jobben viktig, vi trenger penger for at barna våre skal ha det bra.

Hadde satt stor pris på å kunne fått kontaktstøtte så vi klarer å betale huslån, strøm, mat, klær, aktiviteter til barna +++. Kunne godt vært hjemme til barna klarte seg selv, 15, 16, 17, 18 år ), som alle vet så gjør vi ikke det, så skal barna mine ha det bra må jeg ut å jobbe.

Nå er jeg så heldig at barnehagen vår ikke oppfører seg som tråden under her, de henger opp en generell huskelapp i garderoben vedr. høst- / vinterklær. De finner gjerne låneklær hvis noen skulle være uheldige å glemme.

"Spørsmålet i tittelen din kan ikke settes opp mot hverandre."

Nettopp det! Takk for spesifiseringen.

mvh

[Nurk]

3 som kan ta ut sykt barn dager? Kan en stepappa/mamma ta ut sykt barn dager for stebarna sine?

Bare lurer

Ikke så vidt jeg vet. Det er kun foreldre med omsorg for barna som kan ta ut sykedager, slik er det iallefall der jeg jobber.

[Gjest midia]

Spørsmålet i tittelen din kan ikke settes opp mot hverandre.

Selvfølgelig er barna viktig,

det dyrbareste jeg har.

Selvfølgelig er jobben viktig, vi trenger penger for at barna våre skal ha det bra.

Hadde satt stor pris på å kunne fått kontaktstøtte så vi klarer å betale huslån, strøm, mat, klær, aktiviteter til barna +++. Kunne godt vært hjemme til barna klarte seg selv, 15, 16, 17, 18 år ), som alle vet så gjør vi ikke det, så skal barna mine ha det bra må jeg ut å jobbe.

Nå er jeg så heldig at barnehagen vår ikke oppfører seg som tråden under her, de henger opp en generell huskelapp i garderoben vedr. høst- / vinterklær. De finner gjerne låneklær hvis noen skulle være uheldige å glemme.

ja hvis de har 5-6 dresser eller regnsett til utlån så går det nok bra,selv om jeg synes vi gjør foreldrene en bjørnetjeneste og gjør dem enda slappere.

På vår sfo så har vi desverre ikke så mye låneklær og barna må ut i det de har med,heldigvis er ikke det vår skyld at deres barn er gjennomvåt og fryser.

Noen ganger synes vi synd på barna og lar dem være inne,men det går fort utover alle de andre barna da å sånn vil vi helst ikke ha det.

[Mirabell]

Helt enig! Det virker som enkelte tror at folk som har en jobb de trives i, og har barna i barnehagen, ikke er like glade i barna sine... Samfunnet trenger at vi får barn, og samfunnet trenger at vi jobber. Barna trenger mat, klær og tak over hodet, det er ikke nok med omsorg og kjærlighet alene...

[jubalong70]

Godt poeng. Uten trygge finansielle rammer heller ikke noe trygt familieliv.

Problemet blir jo når de finansielle rammene utvides og utvides og man prioriterer å jobbe mer for å tjene mer og dermed ikke har tid til den nødvendige omsorgen av barna. Og den nødvendige omsorgen av barna strekker seg MYE lenger enn til tak over hodet og mat på bordet.

Mitt inntrykk er at en del velger å ha det romslig økonomisk - ha flott hus, hytte, båt og flere biler - og dermed jobber både mor og far veldig mye. Tiden blir da for knapp til samvær med barna. Og dermed glemmes også ofte de detaljene som barnehagen er opptatt av.

For ordens skyld, jeg snakker ikke om de som virkelig sliter økonomisk, men de som kanskje har valgt å slite økonomisk...

[Gjest ingen av delene]

DOL er viktigst!

[Speak]

Tror vel jeg kan si at jeg jobber av hensyn til mitt barn. Hadde jeg vært hjemme fulltid (det hadde vi hatt råd til om vi virkelig ville) hadde jeg nok blitt sprø.

Synes jeg har mye igjen for å jobbe. Jeg går også foran som et godt eksempel for henne og viser at man skal jobbe og tjene egne penger.

[Gjest uten nick]

Tror vel jeg kan si at jeg jobber av hensyn til mitt barn. Hadde jeg vært hjemme fulltid (det hadde vi hatt råd til om vi virkelig ville) hadde jeg nok blitt sprø.

Synes jeg har mye igjen for å jobbe. Jeg går også foran som et godt eksempel for henne og viser at man skal jobbe og tjene egne penger.

Synes jeg har mye igjen for å jobbe. Jeg går også foran som et godt eksempel for henne og viser at man skal jobbe og tjene egne penger.

Den var et unødvendig slag i magen på noen tenker jeg!

fy som dette provoserte meg!!

[Mandolaika]

Godt poeng. Uten trygge finansielle rammer heller ikke noe trygt familieliv.

Problemet blir jo når de finansielle rammene utvides og utvides og man prioriterer å jobbe mer for å tjene mer og dermed ikke har tid til den nødvendige omsorgen av barna. Og den nødvendige omsorgen av barna strekker seg MYE lenger enn til tak over hodet og mat på bordet.

Mitt inntrykk er at en del velger å ha det romslig økonomisk - ha flott hus, hytte, båt og flere biler - og dermed jobber både mor og far veldig mye. Tiden blir da for knapp til samvær med barna. Og dermed glemmes også ofte de detaljene som barnehagen er opptatt av.

For ordens skyld, jeg snakker ikke om de som virkelig sliter økonomisk, men de som kanskje har valgt å slite økonomisk...

Jeg har akkurat samme syn som deg her.

[Lillemus]

3 som kan ta ut sykt barn dager? Kan en stepappa/mamma ta ut sykt barn dager for stebarna sine?

Bare lurer

Vi jobber alle tre i samme bedrfit og har fått til en egen avtale med ledelsen. )

[nitni]

Slike innlegg som dette (ikke bare dette) synes jeg virker som et forsvar for at man har tatt akkurat dette valget, og at man trenger tilbakemlding på at det er det rette.

Hvorfor har man et behov for hele tiden å "forsikre" seg om at man har valgt det rette? Er det fordi man kanskje innerst inne føler at man burde valgt noe annet? Har man kanskje vært litt egoistisk i forhold til valget man tok?

Når man skriver et innlegg som dette PieLill har gjort nå, får man jo masse støtte fra de som er enige og har valgt det samme, og fra noen som er uenige. Og det er jo kjempegodt å få så mye støtte på det valget man har tatt!

Da har man på en måte fått en forsikring på at de har gjort rett.

De som har valgt å være hjemme har kanskje like mange gode grunner for det valget de har tatt. Og er ofte helt uenig med f.eks PieLill (som bare er et eksempel). Fra disse kommer også slike innlegg om hvor rett det er, og hvor galt jobb/b.hg er. De får igjen mange svar fra folk som er enige, og kan slappe av med at de har velgt rett )

Finnes det virkelig noe fasit-svar på hva som er best for ungene, foreldrene, samfunnet, staten... osv? Og må man til enhver tid ta hensyn til absolutt alle ?(arb.giver, stat, samf., m.fl)

Man må jo se på hva som er viktigst for en selv og sine akkurat nå, så tar man jo et valg i forhold til det. Og så lenge det kjennes rett ut, er det nok det.

Har man nettopp bygd hus, må man kanskje jobbe for å beholde det -og da er jo det et rett og viktig valg fr dem.

Noen velger å vente med husbygging, for å få være hjemme mens barna er små.

Ingen av delene kan man si er feil.

Om mamma(el pappa) er bare lei, sur og gretten fordi ho ikke trives hjemme vil kanskje jobb/b.hg være mest rett -uavhengig av økonomi. Da er det sikkert kjekt å få ettermiddagstimer med ei glad mamma )

Men om man trives hjemme ved kjøkkenbenken, og har et nettverk av både små og store, hobby, oppsøker opplevelser m.m er det kanskje best for akkurat dem.

Litt b.hg før skolestart er nok sikkert lurt som forberedelse på det som venter -men ikke et must.

"Hva er viktigst, barna eller jobben?"

Må man velge da?

Det blir jo som om en nykjæreste med barn fra før sier til kjæresten; ungene er viktigst og kommer først uansett!!!

Hvorfor sier de det? _Må_ de velge? Kan ikke kjæresten og barna være like viktige da? Kjæresten vil jo også føle seg viktig og elsket!

(Skjønner jo at de velger barna _om_ de må velge da)

Nei, har dere tatt et gjennomtenkt valg; stol på at det er det rette for dere, men respekter at andre velger noe annet.

Slutt å let etter stadige svar/tilbakemeldinger på at ditt valg er det rette.

Hvis du hele tiden går rundt å prøver å forsvare valget ditt, er du kanskje usikker på om du har tatt et valg utifra hele familiens beste?

Fra en som stortrives hjemme med ungene, og har en fantastisk herlig og morsom annehver-lørdag-jobb-pluss-litt-til! )

[snø]

Slike innlegg som dette (ikke bare dette) synes jeg virker som et forsvar for at man har tatt akkurat dette valget, og at man trenger tilbakemlding på at det er det rette.

Hvorfor har man et behov for hele tiden å "forsikre" seg om at man har valgt det rette? Er det fordi man kanskje innerst inne føler at man burde valgt noe annet? Har man kanskje vært litt egoistisk i forhold til valget man tok?

Når man skriver et innlegg som dette PieLill har gjort nå, får man jo masse støtte fra de som er enige og har valgt det samme, og fra noen som er uenige. Og det er jo kjempegodt å få så mye støtte på det valget man har tatt!

Da har man på en måte fått en forsikring på at de har gjort rett.

De som har valgt å være hjemme har kanskje like mange gode grunner for det valget de har tatt. Og er ofte helt uenig med f.eks PieLill (som bare er et eksempel). Fra disse kommer også slike innlegg om hvor rett det er, og hvor galt jobb/b.hg er. De får igjen mange svar fra folk som er enige, og kan slappe av med at de har velgt rett )

Finnes det virkelig noe fasit-svar på hva som er best for ungene, foreldrene, samfunnet, staten... osv? Og må man til enhver tid ta hensyn til absolutt alle ?(arb.giver, stat, samf., m.fl)

Man må jo se på hva som er viktigst for en selv og sine akkurat nå, så tar man jo et valg i forhold til det. Og så lenge det kjennes rett ut, er det nok det.

Har man nettopp bygd hus, må man kanskje jobbe for å beholde det -og da er jo det et rett og viktig valg fr dem.

Noen velger å vente med husbygging, for å få være hjemme mens barna er små.

Ingen av delene kan man si er feil.

Om mamma(el pappa) er bare lei, sur og gretten fordi ho ikke trives hjemme vil kanskje jobb/b.hg være mest rett -uavhengig av økonomi. Da er det sikkert kjekt å få ettermiddagstimer med ei glad mamma )

Men om man trives hjemme ved kjøkkenbenken, og har et nettverk av både små og store, hobby, oppsøker opplevelser m.m er det kanskje best for akkurat dem.

Litt b.hg før skolestart er nok sikkert lurt som forberedelse på det som venter -men ikke et must.

"Hva er viktigst, barna eller jobben?"

Må man velge da?

Det blir jo som om en nykjæreste med barn fra før sier til kjæresten; ungene er viktigst og kommer først uansett!!!

Hvorfor sier de det? _Må_ de velge? Kan ikke kjæresten og barna være like viktige da? Kjæresten vil jo også føle seg viktig og elsket!

(Skjønner jo at de velger barna _om_ de må velge da)

Nei, har dere tatt et gjennomtenkt valg; stol på at det er det rette for dere, men respekter at andre velger noe annet.

Slutt å let etter stadige svar/tilbakemeldinger på at ditt valg er det rette.

Hvis du hele tiden går rundt å prøver å forsvare valget ditt, er du kanskje usikker på om du har tatt et valg utifra hele familiens beste?

Fra en som stortrives hjemme med ungene, og har en fantastisk herlig og morsom annehver-lørdag-jobb-pluss-litt-til! )

"Man må jo se på hva som er viktigst for en selv og sine akkurat nå, så tar man jo et valg i forhold til det. Og så lenge det kjennes rett ut, er det nok det."

Kunne ikke sagt det bedre selv!

Beste hilsen fra

[nitni]

ja hvis de har 5-6 dresser eller regnsett til utlån så går det nok bra,selv om jeg synes vi gjør foreldrene en bjørnetjeneste og gjør dem enda slappere.

På vår sfo så har vi desverre ikke så mye låneklær og barna må ut i det de har med,heldigvis er ikke det vår skyld at deres barn er gjennomvåt og fryser.

Noen ganger synes vi synd på barna og lar dem være inne,men det går fort utover alle de andre barna da å sånn vil vi helst ikke ha det.

" ikke det vår skyld at deres barn er gjennomvåt og fryser."

Dere har faktisk ansvar og omsorg for barna mens de er hos dere.

Om foreldre "svikter" barna, skal dere gjøre det samme da?

Tenk på ungene da for Helv...!

Greit at de går ut i det de har, men må de være det til de er gjennomvåte og iskalde?

[nitni]

3 som kan ta ut sykt barn dager? Kan en stepappa/mamma ta ut sykt barn dager for stebarna sine?

Bare lurer

Jeg og pappan jobber ikke i samme bedrift, men jeg fikk en egen avtale med min jobb om sykehuskontroller, ppt-møter, sykt barn o.l. i forhold til min stesønn.

(mamman bor et annet sted, og han bor hos oss fast)

[Gjest Elextra]

bra sagt. Jeg er så lei av folk som kritiserer foreldre som sender ungen i fulltidsbarnehage fra de er 1 år. Det er ikke alle som har noe annet valg. Samfunnet er lagt opp slik idag at begge foreldrene må være i jobb, utenom i de tilfeller der den ene forelderen tjener veldig bra.

Hos oss tjener begge bra, men vi valgte å ha barna i barnehage fra de var drøyt året gamle likevel.

Tror ikke de tar skade av det!