Gå til innhold

Hva er viktigst, barna eller jobben?


Anbefalte innlegg

Ofte er det vel "under 4 øyne" som hjelper. Synd, men sant.

Noen av barna ordner seg sikkert selv før de drar på skola, og da er ingen der å sjekker at de kler seg fornuftig..

Jeg synes også synd i de barna, jeg reagerer likevel på måten midia m.fl. takler disse problemene.

Ordner seg selv om morgenen når man skal på tur uten at foreldre passer på at de er skikkelig kledd for turen?

Dette er snakk om barnehagebarn og 1-4 klassinger.

De kan og klarer overhodet ikke selv å kle seg etter været på en hel utedag!

Jeg får hakeslepp når foreldre er så likegyldige!

Fortsetter under...

  • Svar 68
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • nitni

    10

  • PieLill

    7

  • Speak

    4

  • Lillemus

    3

Mest aktive i denne tråden

ja så du mener at det er bare å sende barna på barnehagen og sfo uten klær og kanskje også syke. for vi passer dem uansett!

Hørt sånt!!

Ja vi skal tåle mye vi som jobber med barna til foreldre som gir blanke av og til.

Hvis SV fikk bestemme ville det etter varmt skolemåltid komme obligatorisk SFO der skattebetalerne står for utetøyet.

Foreldre sørger ikke for bra nok mat til ungene. ==> La det offentlige overta.

Foreldrene sørger ikke for gode nok klær til ungene. ==> La det offentlige overta.

;-)

Bare MÅTTE si det.

mvh

ja hvis de har 5-6 dresser eller regnsett til utlån så går det nok bra,selv om jeg synes vi gjør foreldrene en bjørnetjeneste og gjør dem enda slappere.

På vår sfo så har vi desverre ikke så mye låneklær og barna må ut i det de har med,heldigvis er ikke det vår skyld at deres barn er gjennomvåt og fryser.

Noen ganger synes vi synd på barna og lar dem være inne,men det går fort utover alle de andre barna da å sånn vil vi helst ikke ha det.

Høres ut som om du jobber på SFO....og siden du drar de fleste foreldre under en kam skal jeg dra dere oxo....

Dere får lære dere å passe på ungene når de er der...Hjelper ikke med riktige klær, når dere ikke påser at jakker er lukket og luene sitter på...Når unger går uten jakke..og dere ikke sier noe..Jentungen er våt på bena når hun blir hentet..forklaringen fra dere er:...åja...noen løp vist ut i bare sokkelessen når dere ikke fulgte med.....trodde å følge med var deres jobb jeg..?

Sende hjem barn klokka 16...ringer 16.30..og jaggu er hun der ennå...sende barn hjem klokka 16....15.30 sitter hun hjemme på trappa...

Syns dere kan bli feilfrie selv jeg, før dere skal feie for alle andres dør.

Slike innlegg som dette (ikke bare dette) synes jeg virker som et forsvar for at man har tatt akkurat dette valget, og at man trenger tilbakemlding på at det er det rette.

Hvorfor har man et behov for hele tiden å "forsikre" seg om at man har valgt det rette? Er det fordi man kanskje innerst inne føler at man burde valgt noe annet? Har man kanskje vært litt egoistisk i forhold til valget man tok?

Når man skriver et innlegg som dette PieLill har gjort nå, får man jo masse støtte fra de som er enige og har valgt det samme, og fra noen som er uenige. Og det er jo kjempegodt å få så mye støtte på det valget man har tatt!

Da har man på en måte fått en forsikring på at de har gjort rett.

De som har valgt å være hjemme har kanskje like mange gode grunner for det valget de har tatt. Og er ofte helt uenig med f.eks PieLill (som bare er et eksempel). Fra disse kommer også slike innlegg om hvor rett det er, og hvor galt jobb/b.hg er. De får igjen mange svar fra folk som er enige, og kan slappe av med at de har velgt rett :o)

Finnes det virkelig noe fasit-svar på hva som er best for ungene, foreldrene, samfunnet, staten... osv? Og må man til enhver tid ta hensyn til absolutt alle ?(arb.giver, stat, samf., m.fl)

Man må jo se på hva som er viktigst for en selv og sine akkurat nå, så tar man jo et valg i forhold til det. Og så lenge det kjennes rett ut, er det nok det.

Har man nettopp bygd hus, må man kanskje jobbe for å beholde det -og da er jo det et rett og viktig valg fr dem.

Noen velger å vente med husbygging, for å få være hjemme mens barna er små.

Ingen av delene kan man si er feil.

Om mamma(el pappa) er bare lei, sur og gretten fordi ho ikke trives hjemme vil kanskje jobb/b.hg være mest rett -uavhengig av økonomi. Da er det sikkert kjekt å få ettermiddagstimer med ei glad mamma :o)

Men om man trives hjemme ved kjøkkenbenken, og har et nettverk av både små og store, hobby, oppsøker opplevelser m.m er det kanskje best for akkurat dem.

Litt b.hg før skolestart er nok sikkert lurt som forberedelse på det som venter -men ikke et must.

"Hva er viktigst, barna eller jobben?"

Må man velge da?

Det blir jo som om en nykjæreste med barn fra før sier til kjæresten; ungene er viktigst og kommer først uansett!!!

Hvorfor sier de det? _Må_ de velge? Kan ikke kjæresten og barna være like viktige da? Kjæresten vil jo også føle seg viktig og elsket!

(Skjønner jo at de velger barna _om_ de må velge da)

Nei, har dere tatt et gjennomtenkt valg; stol på at det er det rette for dere, men respekter at andre velger noe annet.

Slutt å let etter stadige svar/tilbakemeldinger på at ditt valg er det rette.

Hvis du hele tiden går rundt å prøver å forsvare valget ditt, er du kanskje usikker på om du har tatt et valg utifra hele familiens beste?

Fra en som stortrives hjemme med ungene, og har en fantastisk herlig og morsom annehver-lørdag-jobb-pluss-litt-til! :o)

Jeg synes kanskje du tar det jeg skriver ganske langt ut av sin sammenheng.

Innlegget var en kommentar til kommentarer om at barna ikke er viktige nok om man ikke løper fra jobben for en strømpebukse. Har man en jobb, enten man er pokka nødt for å tjene penger, eller det kun er for trivselen, må man skjøtte sin jobb. Det betyr i svært mange jobber at man ikke kan stikke avgårde for trivialiteter, det være seg barn eller andre private ærender.

Om barnehage, SFO eller hvem som helst forsøker å stjele min arbeidstid for småting, ser jeg det som mangel på respekt for min arbeidsgiver og mitt arbeid. Den tiden jeg er på jobb har jeg solgt til arbeidsgiveren. Den er ikke lengre min.

Poenget for meg er å påpeke at foreldre faktisk har flere forpliktelser enn sine håpefulle, og at iblant er de søte smås behov for trivielle til at de kan gå foran alt annet. Å påstå at noen ikke bryr seg om barna fordi de ikke forlater jobben for en strømpebukse er å skyte høyt over mål.

Dette innlegget var ikke noe som helst forsøk på å diktere hva som er best for alle barn i Norge. Det er jeg fast overbevist om at den enkelte familie må avgjøre individuelt.

For øvrig er jeg mer hjemme enn utearbeidende og vi benytter reduserte plasser i barnehage og SFO av hensyn til barna. Det er for få barn hjemme i gata til at det vil være et godt valg for dem.

Jeg har dermed ingen karriærevalg å forsvare. Så det sleivsparket traff ganske langt bak feil mål.

;-)

Men en hver arbeidstagers rett til å ikke stjele arbeidsgiverens tid, forsvarer jeg når det skal være.

mvh

Jeg synes kanskje du tar det jeg skriver ganske langt ut av sin sammenheng.

Innlegget var en kommentar til kommentarer om at barna ikke er viktige nok om man ikke løper fra jobben for en strømpebukse. Har man en jobb, enten man er pokka nødt for å tjene penger, eller det kun er for trivselen, må man skjøtte sin jobb. Det betyr i svært mange jobber at man ikke kan stikke avgårde for trivialiteter, det være seg barn eller andre private ærender.

Om barnehage, SFO eller hvem som helst forsøker å stjele min arbeidstid for småting, ser jeg det som mangel på respekt for min arbeidsgiver og mitt arbeid. Den tiden jeg er på jobb har jeg solgt til arbeidsgiveren. Den er ikke lengre min.

Poenget for meg er å påpeke at foreldre faktisk har flere forpliktelser enn sine håpefulle, og at iblant er de søte smås behov for trivielle til at de kan gå foran alt annet. Å påstå at noen ikke bryr seg om barna fordi de ikke forlater jobben for en strømpebukse er å skyte høyt over mål.

Dette innlegget var ikke noe som helst forsøk på å diktere hva som er best for alle barn i Norge. Det er jeg fast overbevist om at den enkelte familie må avgjøre individuelt.

For øvrig er jeg mer hjemme enn utearbeidende og vi benytter reduserte plasser i barnehage og SFO av hensyn til barna. Det er for få barn hjemme i gata til at det vil være et godt valg for dem.

Jeg har dermed ingen karriærevalg å forsvare. Så det sleivsparket traff ganske langt bak feil mål.

;-)

Men en hver arbeidstagers rett til å ikke stjele arbeidsgiverens tid, forsvarer jeg når det skal være.

mvh

Som jeg skrev i starten av innlegget mitt, var dette ment for slike innlegg om hva som var viktigst, prioriteringer i forh. til jobb og barn o.l. generelt.

Ikke spesielt for ditt innlegg.

Men syntes det passet her likevel.

Du skriver bl.a om viktigheten av å ha en jobb osv..

"Det er god omsorg å skjøtte sin jobb slik at man har en inntekt å dele med barna. De fleste foreldre som er så heldige å ha både helse og jobb ser viktigheten av dette."

Når det gjelder dette med at foreldre må ta seg fri en time eller to for å hente ei regnbukse har jeg flere ganger tidligere sagt at det må være helt unødvendig. b.hg bør kunne klare å fikse dette på en annen måte.

Ikke fordi barna ikke er viktig, for de er absolutt viktigst, men fordi man bør respektere foreldrenes arbeidstid.

Det er jo en grunn for at ungene er i b.hg da og ikke med foreldrene på jobb..

Så vi er vel enige akkurat når det gjelder dette.

Men du drar også ganske kraftig fram dette med inntekt og viktigheten av å ha en jobb, tjene penger m.m. for å kunne yte god omsorg/fysiske behov for barna sine, så da syntes jeg dette passet godt inn her.

For selv om jeg ikke tjener noe særlig og pappan tjener akkurat passe, mener jeg barna våre får både de fysiske behovene dekt og meget god omsorg! :o)

Annonse

Hvis SV fikk bestemme ville det etter varmt skolemåltid komme obligatorisk SFO der skattebetalerne står for utetøyet.

Foreldre sørger ikke for bra nok mat til ungene. ==> La det offentlige overta.

Foreldrene sørger ikke for gode nok klær til ungene. ==> La det offentlige overta.

;-)

Bare MÅTTE si det.

mvh

Ja kanskje de snart ordner sfo hele døgnet så slipper barna å hjem i mellomtiden?

Uff nei den var drøy..

Høres ut som om du jobber på SFO....og siden du drar de fleste foreldre under en kam skal jeg dra dere oxo....

Dere får lære dere å passe på ungene når de er der...Hjelper ikke med riktige klær, når dere ikke påser at jakker er lukket og luene sitter på...Når unger går uten jakke..og dere ikke sier noe..Jentungen er våt på bena når hun blir hentet..forklaringen fra dere er:...åja...noen løp vist ut i bare sokkelessen når dere ikke fulgte med.....trodde å følge med var deres jobb jeg..?

Sende hjem barn klokka 16...ringer 16.30..og jaggu er hun der ennå...sende barn hjem klokka 16....15.30 sitter hun hjemme på trappa...

Syns dere kan bli feilfrie selv jeg, før dere skal feie for alle andres dør.

Ta deg en tur en dag og vær med på sfo jobb,så skal vi se da hvordan det går,tenker sfo blir en praktplass når du har utrettet ditt!

LOL

Ta deg en tur en dag og vær med på sfo jobb,så skal vi se da hvordan det går,tenker sfo blir en praktplass når du har utrettet ditt!

LOL

Ønsker ingen omvisning på sfo gitt....syns det var så sårlig oppfølging der at jeg tok datteren min ut derfra.....

...og det bør jo være et tanke kors...for uten barn, så har dere ingen jobb....

Jeg jobber selv i et pleie og service yrke...og det skulle tatt seg ut om jeg ringte pårørnde å kjeftet og truet de med at hvis de ikke kom med bleiepakke nu...så må din kjære mor ligge bløt......Har iløped av 14 år i yrket lært meg at er jeg blid, hjelpsom og imøtekommende....så er pårørende det oxo....bare et tips..

:-)

Ønsker ingen omvisning på sfo gitt....syns det var så sårlig oppfølging der at jeg tok datteren min ut derfra.....

...og det bør jo være et tanke kors...for uten barn, så har dere ingen jobb....

Jeg jobber selv i et pleie og service yrke...og det skulle tatt seg ut om jeg ringte pårørnde å kjeftet og truet de med at hvis de ikke kom med bleiepakke nu...så må din kjære mor ligge bløt......Har iløped av 14 år i yrket lært meg at er jeg blid, hjelpsom og imøtekommende....så er pårørende det oxo....bare et tips..

:-)

Skjønner deg godt.

I hentesituasjoner har jeg opplevd at mitt barn 'har gått hjem' / 'er hentet av større søsken' / 'lekte *der* borte sist jeg så ham/henne', 'ble h*n ikke med Ole Brumm hjem, da', 'nei, forresten, h*n er der inne'.

Rett skal være rett - noen har imidlertid fullstendig overblikk.

Men da SFO er en relativt uinteressant jobb for folk uten særlig utdanning (SFO er som kjent ingen pedagogisk institusjon), er det stor gjennomtrekk og mye fravær. Det betyr mange tilfeldige vikarer og uerfarne. Og da jobben ikke byr på særlige muligheter for videreutvikling, er det mange som subber rundt der.

Dette er informasjon jeg har fra folk som har vært ved SFO i kortere og lengre perioder, ledere og 'vanlig' SFO-ansatte.

Skjønner deg godt.

I hentesituasjoner har jeg opplevd at mitt barn 'har gått hjem' / 'er hentet av større søsken' / 'lekte *der* borte sist jeg så ham/henne', 'ble h*n ikke med Ole Brumm hjem, da', 'nei, forresten, h*n er der inne'.

Rett skal være rett - noen har imidlertid fullstendig overblikk.

Men da SFO er en relativt uinteressant jobb for folk uten særlig utdanning (SFO er som kjent ingen pedagogisk institusjon), er det stor gjennomtrekk og mye fravær. Det betyr mange tilfeldige vikarer og uerfarne. Og da jobben ikke byr på særlige muligheter for videreutvikling, er det mange som subber rundt der.

Dette er informasjon jeg har fra folk som har vært ved SFO i kortere og lengre perioder, ledere og 'vanlig' SFO-ansatte.

"Men da SFO er en relativt uinteressant jobb for folk uten særlig utdanning"

Da er det vel mange med høy utdannelse da, siden de fleste stillinger er besatt.... ;-)

Heldigvis må jeg si, så kjenner jeg meg ikke igjen i din karakteristikk av SFO-ansatte. Vårt skolemiljø er ganske annerledes. Av den grunn synes jeg det er dumt å være så kategorisk når det gjelder en hel masse mennesker.

"Men da SFO er en relativt uinteressant jobb for folk uten særlig utdanning"

Da er det vel mange med høy utdannelse da, siden de fleste stillinger er besatt.... ;-)

Heldigvis må jeg si, så kjenner jeg meg ikke igjen i din karakteristikk av SFO-ansatte. Vårt skolemiljø er ganske annerledes. Av den grunn synes jeg det er dumt å være så kategorisk når det gjelder en hel masse mennesker.

"Men da SFO er en relativt uinteressant jobb for folk uten særlig utdanning"

Da er det vel mange med høy utdannelse da, siden de fleste stillinger er besatt.... ;-)

*S*

Jeg sier jo også, såvidt, at noen har overblikk. Men jeg har nære kjente som kan berette det andre jeg sa. Tilfeldigheter har gjort at jeg selv har vært vikar ved SFO ved tre anledninger og det var selsomme opplevelser.

Annonse

"Men da SFO er en relativt uinteressant jobb for folk uten særlig utdanning"

Da er det vel mange med høy utdannelse da, siden de fleste stillinger er besatt.... ;-)

Heldigvis må jeg si, så kjenner jeg meg ikke igjen i din karakteristikk av SFO-ansatte. Vårt skolemiljø er ganske annerledes. Av den grunn synes jeg det er dumt å være så kategorisk når det gjelder en hel masse mennesker.

En utfylling:

Det er ikke noe negativt i seg selv at folk ved SFO har liten utdannelse, det var ment som en (delvis) forklaring på at den type jobb derved medfører større gjennomtrekk. SFO lider dessverre av at det ikke er et pedagogisk tilbud, men oppbevaring av barn.

Til slutt og for all del: 'Vår' SFO har alt i alt etterlatt et bedre inntrykk enn det mine bekjente kan fortelle fra deres erfaringer med institusjonen.

"Men da SFO er en relativt uinteressant jobb for folk uten særlig utdanning"

Da er det vel mange med høy utdannelse da, siden de fleste stillinger er besatt.... ;-)

*S*

Jeg sier jo også, såvidt, at noen har overblikk. Men jeg har nære kjente som kan berette det andre jeg sa. Tilfeldigheter har gjort at jeg selv har vært vikar ved SFO ved tre anledninger og det var selsomme opplevelser.

Ok. det var bedre :-))

Jeg har også hørt mange skrekkhistorier om SFO, både på dol og ellers. Jeg er veldig spent på hva heldagskolen vil bringe i framtida. Det må ihvertfall mer ressurser til dersom det skal bli noe annet enn fine ord.

Ønsker ingen omvisning på sfo gitt....syns det var så sårlig oppfølging der at jeg tok datteren min ut derfra.....

...og det bør jo være et tanke kors...for uten barn, så har dere ingen jobb....

Jeg jobber selv i et pleie og service yrke...og det skulle tatt seg ut om jeg ringte pårørnde å kjeftet og truet de med at hvis de ikke kom med bleiepakke nu...så må din kjære mor ligge bløt......Har iløped av 14 år i yrket lært meg at er jeg blid, hjelpsom og imøtekommende....så er pårørende det oxo....bare et tips..

:-)

Bleiepakker på pleiehjem er det ikke de pårørende som ordner med desverre den gikk jeg ikke på.

Dessuten så ville jeg vært flue på veggen på dette pleiehjemmet du jobber for å høste noen erfaringer fra deg sånn at jeg vet hvordan en jobb skal gripes om og hvordan man behandler "kundene" sine for det kan vi visst ikke på sfo som du sier.

Skjærer alle over en kam er jo noe du selv gjør nå da men.

Jeg bryr meg ikke om hårsåre folk som føler seg truffet av det som nå har vært debbattert her i denne tråden og et par andre,det er nettopp det som var meningen for å få foreldre til å våkne noe jeg håper å tror du gjør heretter.

Takk for diskusjonen!

Bare hyggelig det.

Ta deg en tur en dag og vær med på sfo jobb,så skal vi se da hvordan det går,tenker sfo blir en praktplass når du har utrettet ditt!

LOL

Det er jo mulig å få det til, da. På "vår" SFO er det jo super oppfølging, og ingen av de tingene som ble ramset opp i forrige innlegg ville skjedd. Jeg har ikke hatt en negativ ting å si om SFO på det året vi har brukt dem.

Så hvis det er tilnærmet slike tilstander som ble nevt over der du jobber, er det bare å si: skjerp dere.

ja så du mener at det er bare å sende barna på barnehagen og sfo uten klær og kanskje også syke. for vi passer dem uansett!

Hørt sånt!!

Ja vi skal tåle mye vi som jobber med barna til foreldre som gir blanke av og til.

Det har jeg da overhodet ikke sagt.

Du er virkelig ikke enkel å diskutere med, slik du tillegger andre meninger og uttalelser.

Når jeg sitter på kontoret, kan jeg løpe avgårde med ditt og datt hvis det er noe med ungene i bhg.

Når jeg har undervisning har jeg ansvar for _andres_ unger, og må faktisk nedprioritere min egne. Hvis mine unger er syke må jeg jo dra (og avlyse undervisningen), men hvis det bare er småting kan jeg faktisk ikke bare stikke fra de ungene jeg underviser.

Hvis man går helt inn i det innerste så er selvfølgelig ungene det aller viktigste her i verden. Men det er viktig for dem at livet fungerer for de voksne som skal ta seg av dem også. For at livet skal fungere for hele familien, må de voksne jobbe. At de voksne har jobber som gjør at de har det bra med seg selv gjør at ungene får det bra.

Jeg er vokst opp med en far som mistrivdes med seg selv og var sinna, uforutsigbar og gjorde verden utrygg for oss ungene. Hadde han hatt det bedre med seg selv, jobben og livet sitt hadde vi hatt det mye bedre i oppveksten. Hadde han vært hjemme med oss hadde verden vært et grusomt sted for oss. Vi hadde det mye bedre når han var borte.

Man må jo se på helheten. Hvis en av foreldrene trives med å jobbe deltid eller gå hjemme, så får ungene det bedre. Hvis en av foreldrene går hjemme fordi man liksom MÅ det når ungene er små, og holder på å bli sprø av ungemas og husarbeid, så er ikke det bra for ungene. Enhver må finne den løsningen som passer best i ens egen familie. Både med tanke på økonomi og trivsel.

Verden henger sammen, er det ikke snedig?

Som jeg skrev i starten av innlegget mitt, var dette ment for slike innlegg om hva som var viktigst, prioriteringer i forh. til jobb og barn o.l. generelt.

Ikke spesielt for ditt innlegg.

Men syntes det passet her likevel.

Du skriver bl.a om viktigheten av å ha en jobb osv..

"Det er god omsorg å skjøtte sin jobb slik at man har en inntekt å dele med barna. De fleste foreldre som er så heldige å ha både helse og jobb ser viktigheten av dette."

Når det gjelder dette med at foreldre må ta seg fri en time eller to for å hente ei regnbukse har jeg flere ganger tidligere sagt at det må være helt unødvendig. b.hg bør kunne klare å fikse dette på en annen måte.

Ikke fordi barna ikke er viktig, for de er absolutt viktigst, men fordi man bør respektere foreldrenes arbeidstid.

Det er jo en grunn for at ungene er i b.hg da og ikke med foreldrene på jobb..

Så vi er vel enige akkurat når det gjelder dette.

Men du drar også ganske kraftig fram dette med inntekt og viktigheten av å ha en jobb, tjene penger m.m. for å kunne yte god omsorg/fysiske behov for barna sine, så da syntes jeg dette passet godt inn her.

For selv om jeg ikke tjener noe særlig og pappan tjener akkurat passe, mener jeg barna våre får både de fysiske behovene dekt og meget god omsorg! :o)

"Som jeg skrev i starten av innlegget mitt, var dette ment for slike innlegg om hva som var viktigst, prioriteringer i forh. til jobb og barn o.l. generelt. Ikke spesielt for ditt innlegg."

Du tok utgangspunkt i mitt innlegg og det er da vanskelig å tolke det du skriver som noe annet enn en direkte karakteristikk av mitt innlegg og mine motiv og behov for å forsvare meg selv.

"Men du drar også ganske kraftig fram dette med inntekt og viktigheten av å ha en jobb, tjene penger m.m. for å kunne yte god omsorg/fysiske behov for barna sine, så da syntes jeg dette passet godt inn her."

Enten man tjener fett eller bare akkurat så det rekker må man faktisk skjøtte sin jobb for å kunne forsørge barna sine. Det er et viktig element i god omsorg å ta økonomisk avsvar. Om du hadde opplevd sykdom og/eller arbeidsledighet ville du neppe vært i stuss på hva jeg mente med "å være så heldig å ha jobb og helse til og jobbe". Om man ikke trenger å jobbe fullt for å få endene til å møtes, jobber man mindre ute/ ikke i det hele tatt av eget valg. Det er noe helt annet enn når man er forhindret fra å jobbe og man sårt hadde trengt inntekten.

"For selv om jeg ikke tjener noe særlig og pappan tjener akkurat passe, mener jeg barna våre får både de fysiske behovene dekt og meget god omsorg! :o)"

Men da er det jo helt greit. Dere er så heldige å ha de jobbene dere trenger og helse til å kunne jobbe. Dere får endene til å møtes og skjøtter de jobbene dere har. Men du må jo innrømme at hadde dere begge plutselig bestemt dere for noe så idiotisk som å slutte å jobbe samtidig uten tanke på inntekt, ville dere fått problemer med å gi fysisk og materiell omsorg.

Det var igrunnen alt jeg prøvde å si, at å skjøtte sin jobb og derved sin økonomi og forsørgerevne er god omsorg. Selv om det iblant betyr at de yndige små må vente.

(For noen foreldre er det kanskje ikke nødvendig med full stilling for begge. Men et eller annet sted _må_ pengene komme fra.)

Om du vil dra en annen debatt ut av dette mhp æreskampen mellom utearbeidende og hjemmearbeidende får det stå på din regning ikke min. Jeg har ingen større behov for å forsvare mine valg enn jeg har for å angripe andres.

Kanskje det er ditt behov for å forsvare dine valg som her gjør seg gjeldene.

;-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...