Hva er viktigst, barna eller jobben?

[Speak]

Synes jeg har mye igjen for å jobbe. Jeg går også foran som et godt eksempel for henne og viser at man skal jobbe og tjene egne penger.

Den var et unødvendig slag i magen på noen tenker jeg!

fy som dette provoserte meg!!

Hvorfor er det provoserende?

Jeg mener at alle i et hjem skal bidra omtrent like mye, og at jeg går hjemme fulltid mens vesla er på skolen synes ikke jeg er å bidra på lik linje med gubben.

Og som jeg også skrev passer det ikke meg. Så jeg føler at det er to gode gunner for at jeg skal jobbe.

[Gjest midia]

Det er jo mulig å få det til, da. På "vår" SFO er det jo super oppfølging, og ingen av de tingene som ble ramset opp i forrige innlegg ville skjedd. Jeg har ikke hatt en negativ ting å si om SFO på det året vi har brukt dem.

Så hvis det er tilnærmet slike tilstander som ble nevt over der du jobber, er det bare å si: skjerp dere.

Vi har det kjempegreit vi på sfo'en vår,barna vil helst ikke hjem og foreldrene klager sjelden.

Det er bare dette med klærne som gir litt frustrasjoner av og til,for det må da gå an å få med klær til barna sine.

[Gjest uten nick]

Hvorfor er det provoserende?

Jeg mener at alle i et hjem skal bidra omtrent like mye, og at jeg går hjemme fulltid mens vesla er på skolen synes ikke jeg er å bidra på lik linje med gubben.

Og som jeg også skrev passer det ikke meg. Så jeg føler at det er to gode gunner for at jeg skal jobbe.

Jo det provoserer for det er ikke alle som har jobb enten de vil eller ikke,å da blir det feil å tilegne sånne ting som en del av barneoppdragelsen.

[Speak]

Jo det provoserer for det er ikke alle som har jobb enten de vil eller ikke,å da blir det feil å tilegne sånne ting som en del av barneoppdragelsen.

Men det høres jo ut som om du også mener at det er optimalt å ha jobb??

Og de fleste som i dag ønsker å ha jobb kan få det. Man kan jo ikke velge og vrake HVA man vil ha, men de fleste kan få en eller annen jobb.

Hilsen ei som har flyttet land og strand rundt for jobb + har gjort mange jobber som i hvertfall ikke har hatt noe med utdannelsen min å gjøre....

[yellow]

Bleiepakker på pleiehjem er det ikke de pårørende som ordner med desverre den gikk jeg ikke på.

Dessuten så ville jeg vært flue på veggen på dette pleiehjemmet du jobber for å høste noen erfaringer fra deg sånn at jeg vet hvordan en jobb skal gripes om og hvordan man behandler "kundene" sine for det kan vi visst ikke på sfo som du sier.

Skjærer alle over en kam er jo noe du selv gjør nå da men.

Jeg bryr meg ikke om hårsåre folk som føler seg truffet av det som nå har vært debbattert her i denne tråden og et par andre,det er nettopp det som var meningen for å få foreldre til å våkne noe jeg håper å tror du gjør heretter.

Takk for diskusjonen!

Bare hyggelig det.

Jobber ikke på pleiehjem, men i hjemmetjenesten, og der er det ganske så mange pårørende som skal ordne både ditt og datt for sine. Dvs, null bleier hva gjør jeg??...la den gamle ligge våt?...eller stresser ned i kjellern på kontoret å finner noen vi har på lager??..Selvfølgelig gjør jeg det siste...selv om det fører til at jeg kommer for sent til de andre jeg har på lista..oj...full skittentøyskurv..jaja...sette på en maskin....tomt for div medisiner...jaja...får ringe legen, få han til å fakse en resept til apoteket, stikke å hente den, og dosere iallefall ut dagen...

Senere på dagen ringer jeg så pårørende og forteller at det er tomt, og sier at jeg har fikset det idag, men at det ville vært supert om de fikk ordet det iløped av kvelden..

Tror ikke det er oss foreldre det er noe galt med i denne diskusjonen jeg, men deg. Du virker ikke lydhør i det hele tatt...

Kanskje et kurs i komunikasjon ville vært noe for deg??...Det er da barnelære at når man vil ta opp et problem så lønner det seg aldri å gjøre det i en sur og muggen tone, press fungerer meget sjelden....og å skyte kua som gir deg melk....er også innmari korttenkt..:-)

Bare hyggelig??...jo i ligemåde..*s*

[nitni]

"Som jeg skrev i starten av innlegget mitt, var dette ment for slike innlegg om hva som var viktigst, prioriteringer i forh. til jobb og barn o.l. generelt. Ikke spesielt for ditt innlegg."

Du tok utgangspunkt i mitt innlegg og det er da vanskelig å tolke det du skriver som noe annet enn en direkte karakteristikk av mitt innlegg og mine motiv og behov for å forsvare meg selv.

"Men du drar også ganske kraftig fram dette med inntekt og viktigheten av å ha en jobb, tjene penger m.m. for å kunne yte god omsorg/fysiske behov for barna sine, så da syntes jeg dette passet godt inn her."

Enten man tjener fett eller bare akkurat så det rekker må man faktisk skjøtte sin jobb for å kunne forsørge barna sine. Det er et viktig element i god omsorg å ta økonomisk avsvar. Om du hadde opplevd sykdom og/eller arbeidsledighet ville du neppe vært i stuss på hva jeg mente med "å være så heldig å ha jobb og helse til og jobbe". Om man ikke trenger å jobbe fullt for å få endene til å møtes, jobber man mindre ute/ ikke i det hele tatt av eget valg. Det er noe helt annet enn når man er forhindret fra å jobbe og man sårt hadde trengt inntekten.

"For selv om jeg ikke tjener noe særlig og pappan tjener akkurat passe, mener jeg barna våre får både de fysiske behovene dekt og meget god omsorg! )"

Men da er det jo helt greit. Dere er så heldige å ha de jobbene dere trenger og helse til å kunne jobbe. Dere får endene til å møtes og skjøtter de jobbene dere har. Men du må jo innrømme at hadde dere begge plutselig bestemt dere for noe så idiotisk som å slutte å jobbe samtidig uten tanke på inntekt, ville dere fått problemer med å gi fysisk og materiell omsorg.

Det var igrunnen alt jeg prøvde å si, at å skjøtte sin jobb og derved sin økonomi og forsørgerevne er god omsorg. Selv om det iblant betyr at de yndige små må vente.

(For noen foreldre er det kanskje ikke nødvendig med full stilling for begge. Men et eller annet sted _må_ pengene komme fra.)

Om du vil dra en annen debatt ut av dette mhp æreskampen mellom utearbeidende og hjemmearbeidende får det stå på din regning ikke min. Jeg har ingen større behov for å forsvare mine valg enn jeg har for å angripe andres.

Kanskje det er ditt behov for å forsvare dine valg som her gjør seg gjeldene.

;-)

Har lenge tenkt å skrive dette innlegget, og kunne like godt laget en egen tråd om det. Men da jeg leste svarene du fikk, tenkte jeg at _nå_ må jeg skrive det.

Og jeg skrev også at det ikke var spesielt myntet på (bare)ditt innlegg her, men slike tråder generelt )

[Gjest midia]

Men det høres jo ut som om du også mener at det er optimalt å ha jobb??

Og de fleste som i dag ønsker å ha jobb kan få det. Man kan jo ikke velge og vrake HVA man vil ha, men de fleste kan få en eller annen jobb.

Hilsen ei som har flyttet land og strand rundt for jobb + har gjort mange jobber som i hvertfall ikke har hatt noe med utdannelsen min å gjøre....

Ikke alle som er like heldige som deg vettu.

Er ikke alle som er flyttbare,desverre.

[Gjest midia]

Jobber ikke på pleiehjem, men i hjemmetjenesten, og der er det ganske så mange pårørende som skal ordne både ditt og datt for sine. Dvs, null bleier hva gjør jeg??...la den gamle ligge våt?...eller stresser ned i kjellern på kontoret å finner noen vi har på lager??..Selvfølgelig gjør jeg det siste...selv om det fører til at jeg kommer for sent til de andre jeg har på lista..oj...full skittentøyskurv..jaja...sette på en maskin....tomt for div medisiner...jaja...får ringe legen, få han til å fakse en resept til apoteket, stikke å hente den, og dosere iallefall ut dagen...

Senere på dagen ringer jeg så pårørende og forteller at det er tomt, og sier at jeg har fikset det idag, men at det ville vært supert om de fikk ordet det iløped av kvelden..

Tror ikke det er oss foreldre det er noe galt med i denne diskusjonen jeg, men deg. Du virker ikke lydhør i det hele tatt...

Kanskje et kurs i komunikasjon ville vært noe for deg??...Det er da barnelære at når man vil ta opp et problem så lønner det seg aldri å gjøre det i en sur og muggen tone, press fungerer meget sjelden....og å skyte kua som gir deg melk....er også innmari korttenkt..:-)

Bare hyggelig??...jo i ligemåde..*s*

Er det noe jobben min inneholder så er det kommunikasjon.

Muggen tone?

Om det ikke er oss begge som skal ha æren av det så er det ingen.

Føler du fyrer opp under dette lille temaet så for meg virker det som dette traff et ømt punkt hos deg.

Takk fortsatt bare hyggelig!

[Speak]

Ikke alle som er like heldige som deg vettu.

Er ikke alle som er flyttbare,desverre.

Joda, alle er flyttbare. Men det er klart mye enklere å flytte før man stifter familie. Jeg måtte flytte mens jeg bare var samboer og ikke hadde barn.

Men til tross for at man ikke kan flytte på seg kan de fleste få en eller annen jobb. Ikke nødvendigvis det man ønsker seg, og kanskje ikke fulltid, men noe finner de fleste om de virkelig vil. Arbeidtiden blir kanskje heller ikke noe bra, men ett sted må man starte.

De som har det vanskeligst her er antagelig de som bor på svært små steder der det ikke finnes mange jobber.