Å gå sammen på skoleveien - eller løpe fra hverandre...

[Gjest GA]

Vi har hatt følge av en gutt oppi veien til skolen nå disse første ukene med førsteklassing. Min gutt vil helst følges, så da har vi avtalt med foreldrene til denne klassekameraten at jeg tar med meg ham også. Gutta har kost seg på veien og liker godt å være sammen.

Så, i dag møtte vi en av de andre gutta i klassen, og de hoppa og spratt litt avgårde, løp om kapp og tøysa. Min gutt ble hengende litt bak, og klarte ikke å ta igjen de andre to. Ikke venta de da jeg ropte heller. Guttungen syntes det var veldig leit at de ikke venta på ham når han sleit med å holde følge.

Da vi kom fram på SFO, snakka jeg til dem og sa at de måtte vente på hverandre når de gikk sammen, og ikke springe avgårde så noen ble hengende etter.

Jeg har aldri sett at guttungen har vært lei seg for sånt før. Han har alltid mange å leike med, og er ikke utenfor sosialt ellers, det er alltid mange som vil være med ham hjem eller ha besøk av ham. Han er bare ikke så kjapp i beina som disse gutta.

Skal man irettesette sånt? Gjør jeg det bare værre for min gutt når jeg snakker til klassekameratene hans?

[jubalong70]

Jeg hadde irrettesatt, ikke pga at sønnen din ble lei seg, men pga sikkerheten.

[Lisabeth]

Har de avtalt å ta følge, skal de ta følge. Jeg synes det er viktig å lære seg å holde avtaler.

Jeg sykler med 4 andreklassinger til og fra skolen. Det er ikke praktisk at de skal sykle "oppå hverandre". Derfor har jeg gitt dem faste stoppesteder hvor de skal stoppe og vente på hverandre.

Avtalte ventesteder kan kanskje være en metode dersom noen vil løpe og noen vil gå.

[snø]

Hvis du har ansvar for gutten på skoleveien, så synes jeg du gjør rett i å irettesette ham. Men hvis han _egentlig_ hadde fått lov til å gå alene, så synes jeg ikke det er like lett problemstilling. Og jeg forstod det som om han egentlig kunne fått gått alene av foreldrene, men at dere har tatt følge på grunn av din gutt?

At noen av guttene ville springe, mens din gutt ville gå er det jo egentlig lite å gjøre med. Du kan ikke tvinge guttene til å gå rolig (med mindre det er farlig å springe her?), mer enn du kan tvinge din egen gutt til å springe.

Men det går selvfølgelig ann å snakke om det med guttene, og spørre om de ikke kan vente på gutten din. Stoppe innimellom og la ham ta dem igjen?

Jeg tror ikke det vil ha ønsket effekt å kjefte på guttene i alle fall for at de gjør noe annet enn det gutten din ønsker å gjøre.

Beste hilsen fra

[Gjest GA]

Hvis du har ansvar for gutten på skoleveien, så synes jeg du gjør rett i å irettesette ham. Men hvis han _egentlig_ hadde fått lov til å gå alene, så synes jeg ikke det er like lett problemstilling. Og jeg forstod det som om han egentlig kunne fått gått alene av foreldrene, men at dere har tatt følge på grunn av din gutt?

At noen av guttene ville springe, mens din gutt ville gå er det jo egentlig lite å gjøre med. Du kan ikke tvinge guttene til å gå rolig (med mindre det er farlig å springe her?), mer enn du kan tvinge din egen gutt til å springe.

Men det går selvfølgelig ann å snakke om det med guttene, og spørre om de ikke kan vente på gutten din. Stoppe innimellom og la ham ta dem igjen?

Jeg tror ikke det vil ha ønsket effekt å kjefte på guttene i alle fall for at de gjør noe annet enn det gutten din ønsker å gjøre.

Beste hilsen fra

Nei, de to jeg har med meg får ikke gå alene. Jeg har en avtale med foreldrene hans.

Gutten vi møtte hadde følge med storebroren sin. -så han hadde jeg ikke ansvar for.

Akkurat det siste strekket er det ikke så trafikkfarlig, så det er helt greit å løpe der. Men jeg syntes det var litt dårlig gjort når vi har avtalt å gå sammen.

[snø]

Nei, de to jeg har med meg får ikke gå alene. Jeg har en avtale med foreldrene hans.

Gutten vi møtte hadde følge med storebroren sin. -så han hadde jeg ikke ansvar for.

Akkurat det siste strekket er det ikke så trafikkfarlig, så det er helt greit å løpe der. Men jeg syntes det var litt dårlig gjort når vi har avtalt å gå sammen.

Hvis du hadde ansvaret for ham så synes jeg selvfølgelig at du gjorde rett i å si i fra. Og da synes jeg du skal ta det opp med foreldrene hans også, og få _dem_ til å forklare ham at han ikke kan springe fra dere, når det er avtalt at dere skal gå sammen.

Beste hilsen fra

[Gjest sol etter regn]

Jeg syns det er helt ok å snakke med barn om slike ting. Det handler om å vise hensyn til andre, og ikke "ekskludere", selv om de nok ikke hadde som intensjon å eksludere sønnen din.

Men når de to bare løper avgårde og ikke bryr seg om at han henger på, så er det jo det det er.

Hadde han kunnet holde følge, så hadde det helt sikkert vært en annen sak. Da hadde de nok løpt fornøyd avsted alle 3..

Jeg syns det er riktig at vi voksne skal påpeke slike ting. Ikke nødvendigvis for å "forsvare" ditt eget barn, men mer som en generell greie du sier/tar opp med alle barn. Og at om det var omvendt situasjon neste dag, så tok du et annet barn i forsvar.

Jeg syns det er viktig at man skal lære barna å vise hensyn til hverandre, vente på hverandre, og holde sammen! _Inkludere_ hverandre..

Tror ikke jeg ville tatt det opp med foreldrene (med mindre dette skjedde ofte, og med vilje) - men om jeg skulle tatt opp noe, så ville jeg tatt opp det at han hadde en følgeavtale med dere, og løp fra dere.

mvh

[Maggi]

Hei, jeg er enig med snø mht om gutten selv fikk gå alene, eller om det var for ditt barns skyld du fulgte ham. Ettersom du svarer at heller ikke den andre gutten fikk gå alene, ville jeg irettesatt ham for nettopp det at han løp av gårde på en farlig vei (spiller neppe noen rolle at akkurat det strekket var mer ufarlig enn det andre, ettersom han vet at du følger ham for å passe på ham). Jeg ville ikke irettesatt ham fordi han løp fra gutten din. Det ydmyker din gutt unødvendig, og gjør kanskje at han føler at han er en gutt som må beskyttes av mamma for å få plassen sin? Men irettesetting pga at du passet ham, og at han da sprang fra deg (selv om ditt poeng egentlig er din gutt), det tror jeg er det beste. Og selvfølgelig mener jeg at guttene burde ventet, det var ikke veldig inkluderende gjort. Og av og til opplever man ting som får hjertet til å krympe for sitt barn. Jeg vet, det gjør vi jo alle!

Mvh