Spørsmål om opphav

[Gjest morsomlurer]

Hei

Vår lille pode på snart 8 har en "dårlig" periode hva angår sin opprinnelse som adoptert.

Han er lei av at alle spør om hvor han kommer fra, hvorfor han er brun etc. Han mener selv at alt hadde vært enklere om han var født i Norge eller fremdeles bodde i sitt fødeland.

Han er lei sei for at han ikke vet hvem som er hans egentlig mamma (!) og hvor han kom fra.

Selvsagt er dette helt relevante ting som vi visste ville komme, men vi hadde kanskje håpet han ville spørre når han ble eldre.

Hva mener dere? Hvor gamle har deres barn vært når disse spørsmål har kommet?

Vi har selvsagt alltid pratet naturlig om hans fødeland, at det er ulike grunner til at mange barn får nye hjem v/adop., at han bodde i fosterhjem etc. Men nå er han blitt ganske konkret selv, så det er blitt mer "alvorlig" å snakke om, føler vi. Men en helt nødvenig prosess - ikke sant?

[skorpionfisken]

Hvis det er sånn at dere vet konkrete ting om opphavet ville jeg svart ganske konkret når barnet spør.

Min datter på ni nekter å svare når folk spør hvor hun er fra. Hun gir dem grei beskjed om å ikke spørre så mye.

Jeg har hele tiden svart på det jeg visste når hun spør, så jeg tror ikke det kommer til en dag hvor vi må ta den store samtalen. I perioder prater hun mye om det, og i andre perioder vil hun ikke ha snakk om det i det hele tatt. De er flinke til å styre dette selv.

(PS, ikke svar han som skriver under med eldre adopsjoner under her, han blir nok snart slettet av webmaster likevel).

[snø]

Bella vår har vært opptatt av dette her med hvor hun kommer av en stund nå, og hun er 5 år. Vi har hele tiden vært åpne med henne og snakket om at hun er født i Colombia, at hun ikke har ligget i magen min osv.

Foreløpig reagerer hun ikke på spørsmål fra andre, så det er enda ikke en problemstilling her i huset. Men jeg regner med at den kommer - så jeg er spent på om du får noen gode og konstruktive svar her!

Bella vår er ganske opptatt av at hun er brun for tiden, og det tror jeg nok at både er en følge av at hun er mer bevisst på seg selv og utseende (hjelpes så tidlig de blir forfengelige, disse jentene!!), og dels at andre påpeker det.

Vi har hatt perioder hvor hun IKKE vil være brun, og da har vi valgt å fokusere på at det er like fint å være brun som å være hvit. Ellers så passer vi på å være flinke til å rose henne, og til å fortelle henne hvor glad vi er i henne. Har en teori om at det å føle seg elsket og ønsket kan bli til god hjelp, det at hun aldri tviler på at hun er et elsket og ønsket barn - som motvekt til de som sier at hun ble adoptert bort fordi hun IKKE var ønsket. Vi har hele tiden vektlagt at **** i Colombia var veldig, veldig glad i henne, og at det er derfor vi fikk bli foreldrene hennes.

Hun har (enda) ikke begynt å ønske seg tilbake til Colombia eller fundere over den biten. I stedet er hun veldig opptatt av Shakira (poppstjernen), og lurer fælt på hvorfor hun ikke snakker norsk og flytter til Norge ;-)

Er forberedt på at det kommer til å komme mange spørsmål når vi nå skal tilbake til Colombia og hente en lillebror-søster - og hun i praksisk får se hva adopsjon er - og det landet hun er født i.

Jeg har ingen gode råd, egentlig, annet enn å støtte ham og la ham få lov til å være den som setter grensene for hva han vil og ikke vil fortelle til andre. Og gjøre det dere kan for at andre respekterer grensene.

Det er også viktig at han får vite at det er lov til å tenke de tankene han har nå, og at han ikke føler at han må holde dem inne, for å ikke såre dere.

Kanskje dere kan begynne å planlegge en tilbakereise, slik at han kan få se landet han er født i?

Og du har rett i at det er en prosess mange adopterte (og dermed deres foreldre) må gjennom.

Beste hilsen fra

[Gjest ChiengMai]

Bella vår har vært opptatt av dette her med hvor hun kommer av en stund nå, og hun er 5 år. Vi har hele tiden vært åpne med henne og snakket om at hun er født i Colombia, at hun ikke har ligget i magen min osv.

Foreløpig reagerer hun ikke på spørsmål fra andre, så det er enda ikke en problemstilling her i huset. Men jeg regner med at den kommer - så jeg er spent på om du får noen gode og konstruktive svar her!

Bella vår er ganske opptatt av at hun er brun for tiden, og det tror jeg nok at både er en følge av at hun er mer bevisst på seg selv og utseende (hjelpes så tidlig de blir forfengelige, disse jentene!!), og dels at andre påpeker det.

Vi har hatt perioder hvor hun IKKE vil være brun, og da har vi valgt å fokusere på at det er like fint å være brun som å være hvit. Ellers så passer vi på å være flinke til å rose henne, og til å fortelle henne hvor glad vi er i henne. Har en teori om at det å føle seg elsket og ønsket kan bli til god hjelp, det at hun aldri tviler på at hun er et elsket og ønsket barn - som motvekt til de som sier at hun ble adoptert bort fordi hun IKKE var ønsket. Vi har hele tiden vektlagt at **** i Colombia var veldig, veldig glad i henne, og at det er derfor vi fikk bli foreldrene hennes.

Hun har (enda) ikke begynt å ønske seg tilbake til Colombia eller fundere over den biten. I stedet er hun veldig opptatt av Shakira (poppstjernen), og lurer fælt på hvorfor hun ikke snakker norsk og flytter til Norge ;-)

Er forberedt på at det kommer til å komme mange spørsmål når vi nå skal tilbake til Colombia og hente en lillebror-søster - og hun i praksisk får se hva adopsjon er - og det landet hun er født i.

Jeg har ingen gode råd, egentlig, annet enn å støtte ham og la ham få lov til å være den som setter grensene for hva han vil og ikke vil fortelle til andre. Og gjøre det dere kan for at andre respekterer grensene.

Det er også viktig at han får vite at det er lov til å tenke de tankene han har nå, og at han ikke føler at han må holde dem inne, for å ikke såre dere.

Kanskje dere kan begynne å planlegge en tilbakereise, slik at han kan få se landet han er født i?

Og du har rett i at det er en prosess mange adopterte (og dermed deres foreldre) må gjennom.

Beste hilsen fra

Igjen et fint innlegg fra deg, snø!

Eldstemann hos oss er opptatt av adopsjon og hvor han kommer fra, det har han vært lenge. Tror spørsmålene kommer naturlig etter hvert som han er moden for mer og føler behov for mer viten. Han er en svært reflektert og filosoferende ung herremann på snart sju som interesserer seg for det meste her i livet.

Lillebror på fire er på sin side null interessert i hvordan barn blir til, hvor han kommer fra og hvem som har født ham. Han bare konstaterer at han er født i Thailand og har bodd der en gang.

Storebror har innimellom lurt på hvorfor han og Lillebror er brune, mens Lillebror er uinteressert i dette også. Det eneste han er opptatt av når det gjelder utseende er at han har usedvanlig tykt og glinsende svart hår, men han stiller ikke spørsmålstegn ved hvorfor. :-D