Stakkars dagmamma ..... eller

[Gjest Montass]

Klart det er hennes feil. Jobben hennes var å ta vare på ettåringene.

guri så ekle det går ann å bli...

[nanna]

guri så ekle det går ann å bli...

Ja, det er kjempeekkelt å bli minnet om sannheten. Var det noen andres feil, mener du?

[PieLill]

Jeg føler meg vel ganske ren, jeg da, og mener at 3 sekunder er formye når man velger å være i et så risikofylt terreng med ettåringer. Og det blir ikke spesielt mye bedre hvis tilfellet er at hun hadde flere dagbarn med...

Sikkert en av grunnene til at jeg syns det er ganske slitsomt med småunger- MAN KAN IKKE TA ØYNENE FRA DEM I VELDIG MANGE SITUASJONER/OMGIVELSER.

Nå vet vi særdeles lite om hva som var foranledningen til denne ulykken.

Det jeg derimot vet er at det ikke er fysisk mulig for noen voksen å være 100% oppmerksom 100% av tiden. Det er stort sett flaks og uflask som avgjør hvem av oss som er så sinnsykt uheldige å være uoppmerksomme på et katastrofalt tidspunkt.

Om du mener at du _aldri_ har gjort noe som helst som kunne fått fatale følger, tror jeg nesten du har litt dårlig hukommelse.

Du får kaste sten du som er ren. Ufullkomne meg vet at den neste steinhaugen like godt kan havne på meg, så jeg avstår.

mvh

[cec5]

Det kan jo være at de er 20 mnd f.eks. og da går de fleste ganske så støtt...

Desto større grunn til å følge med dem HELE tia da.

Mulig jeg tar feil, men tipper den dagmammaen der blir arbeidsledig.

[PieLill]

Desto større grunn til å følge med dem HELE tia da.

Mulig jeg tar feil, men tipper den dagmammaen der blir arbeidsledig.

Ja, hvis hun blir møtt med slike holdninger som det du står for er det svært sannsynlig at hun vil ende opp uføretrygdet.

Håper at hun har mennesker rundt seg som er utstyrt med større klokskap og empati enn det du uttrykker her.

mvh

[Gjest Montass]

Ja, det er kjempeekkelt å bli minnet om sannheten. Var det noen andres feil, mener du?

Får jeg spør deg om noe? Viss faren til dine unger hadde sett bort fra ungen to sekunder, ungen springer tre meter, og woooooops, så kommer det en bil, JAAA det er pappan sin feil, for det var HAN som skulle passe på.

Ett til eksempen: viss DU skulle passe på ungen din: Du ser bort fra ungen din ett sekund når ungen ligger på stellebordet, ungen faller ned og havner med hodet først og knekker nakken! WOOOps! Det er DIN feil!!! DU er en morder!

Det går faktisk ann å misse unger, har selv gjort det...og veit om fleire som har gjort det, men heldigvis gikk det bra, noe det ikke gjore dinne gangen desverre.

[Mrs. Wallace]

Det er klart det er synd i dagmammen nå, hun må jo ha det helt forferdelig nå. Hun er nok helt knust og trenger krisehjelp sammen med foreldrene.

Men. Som mor får man jo litt stygge tanker også...

Jeg vil jo tro at det skal noe til å miste to ettåringer av syne, samtidig, så til de grader at de går seg bort og detter i et farlig vann?

Hvis vannet er så nært så setter du alt inn på å ikke miste dem av syne.

Er vannet lenger unna, skulle du ha tid til å lete etter dem før de kommer så langt som utfor.

Enten har hun gjort noe annet den tiden det tar å bli borte, eller så har hun så mange barn å passe at hun ikke umiddelbart har sett at to av dem ble borte.

Jeg tror at om det var mine barn, så ville jeg hatt noen morderiske tanker nå ja...

Jeg tenker nøyaktig det samme som deg - nesten ordrett sånn jeg sa det til mannen i stad!

[Gjest halllllloooo]

Får jeg spør deg om noe? Viss faren til dine unger hadde sett bort fra ungen to sekunder, ungen springer tre meter, og woooooops, så kommer det en bil, JAAA det er pappan sin feil, for det var HAN som skulle passe på.

Ett til eksempen: viss DU skulle passe på ungen din: Du ser bort fra ungen din ett sekund når ungen ligger på stellebordet, ungen faller ned og havner med hodet først og knekker nakken! WOOOps! Det er DIN feil!!! DU er en morder!

Det går faktisk ann å misse unger, har selv gjort det...og veit om fleire som har gjort det, men heldigvis gikk det bra, noe det ikke gjore dinne gangen desverre.

Det var IKKE snakk om sekunder her, hun var inne å skiftet bleie på et annet dagbarn, og da drar du IKKE ifra to ett-åringer ute aleine !

[nanna]

Får jeg spør deg om noe? Viss faren til dine unger hadde sett bort fra ungen to sekunder, ungen springer tre meter, og woooooops, så kommer det en bil, JAAA det er pappan sin feil, for det var HAN som skulle passe på.

Ett til eksempen: viss DU skulle passe på ungen din: Du ser bort fra ungen din ett sekund når ungen ligger på stellebordet, ungen faller ned og havner med hodet først og knekker nakken! WOOOps! Det er DIN feil!!! DU er en morder!

Det går faktisk ann å misse unger, har selv gjort det...og veit om fleire som har gjort det, men heldigvis gikk det bra, noe det ikke gjore dinne gangen desverre.

"Det er da ikke hennes sin feil..." sa du. Det protesterer jeg på. Selv om det var en ulykke, så er det ingen andre som kan lastes.

Ulykker skjer - det er ikke det vi snakker om. Hadde jeg sett vekk og latt ungen min løpe ut i veien - ja, så hadde det vært min skyld selv om det hadde vært en ulykke. Det er min oppgave å passe på.

Å miste et barn fra stellebordet hadde ikke vært mulig for meg. Man slipper ikke et barn på stellebordet - aldri.

[Mandolaika]

Det var IKKE snakk om sekunder her, hun var inne å skiftet bleie på et annet dagbarn, og da drar du IKKE ifra to ett-åringer ute aleine !

Hvor står dette? Har bare lest linkene det er vist til her og finner ingenting om dette.

[Gjest abrahamsen]

Dette er tragisk! Men jeg støtter meg allikevel undrende til at en dagmamma kan miste to ettåringer av syne. Et eller annet må ha gått forferdelig galt, før dette skjedde.

Er du ute med barn på ett år, da mener jeg du vanligvis følger med på hva de gjør og går også.

Huff, tragisk.

Jeg for min del syns det er direkte smålig å sitte her å slenge med leppa slik som du gjør. Dette kunne skjedd med absolutt alle! Stakkars arme dagmamma, hvilket liv får hun nå??

[nanna]

Jeg for min del syns det er direkte smålig å sitte her å slenge med leppa slik som du gjør. Dette kunne skjedd med absolutt alle! Stakkars arme dagmamma, hvilket liv får hun nå??

Vet du - hvis det stemmer at dagmammaen forlot dem ute alene mens hun skiftet bleie - da kunne det aldeles ikke ha skjedd alle.

http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article566929.ece

[Lillemus]

Hvor står dette? Har bare lest linkene det er vist til her og finner ingenting om dette.

http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article566929.ece

[Gjest KariKruskakli]

hva mener du med "eller"????????????? Klart det er synd på henne også!! Det er da ikke hennes sin feil, det kunna liksågodt vore med tur med mora og faren.

Det er helt klart at det var hennes feil. Det vet alle. Hun burde så klart tatt med ungene inn da hun skiftet bleie på den tredje.

Men likevel, tror jeg vi alle har vært i en situasjon, hvor ting kunne ha endt veldig veldig annerledes.

Jeg har vært i et par episoder selv hvor jeg grøsser, når jeg tenker på hvordan det kunne ha gått.

Jeg sikker på at de aller fleste av oss, kan tenke tilbake på en episode hvor vi var veldig heldige.

Som oftest går ting bra, men det hender noen ganger at det ikke gjør det.

La det heller være en tankevekker til oss alle, og slutt å klandre dagmammaen.

Akkurat nå vil hun sikkert helst dø, så jæ.. tror jeg hun må ha det.

Det siste var ikke til deg altså

[PieLill]

Vet du - hvis det stemmer at dagmammaen forlot dem ute alene mens hun skiftet bleie - da kunne det aldeles ikke ha skjedd alle.

http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article566929.ece

Hva vet du om inngjerding av eiendommen?

Hva vet du om hvilke rutiner og innstrukser de vanligvis hadde?

Hva vet du om hvor kjappe disse guttene vanligvis var til å fordufte?

Hva vet du om det kanskje var noen andre i nærheten?

Hva vet vi i det hele tatt i tilstrekkelig grad til å komme med mer eller mindre tildekte anklager mot denne dagmammaen.

Og på hvilken måte er slike anklager et positivt bidrag til de som har å gjøre med denne aktuelle situasjonen eller de som er i en tilsvarende?

mvh

[Gjest adressa.no]

Hvor står dette? Har bare lest linkene det er vist til her og finner ingenting om dette.

http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article566929.ece

[Gjest printa]

Jeg for min del syns det er direkte smålig å sitte her å slenge med leppa slik som du gjør. Dette kunne skjedd med absolutt alle! Stakkars arme dagmamma, hvilket liv får hun nå??

Det er vel kanskje like smålig å spekulere i hvilket liv dama vil få, etter dette.

For min del håper jeg inderlig dama får all den hjelp hun kan oppdrive. Det vil hun trenge.

Ellers er vel dette også et varsko til alle oss småbarnsforeldre, om å stille krav til en bedre kvalitetssikring av dagmammaer.

Jeg har rett til å ytre mine meninger på lik linje med deg abrahams. Og jeg beklager sterkt at du oppfattet ytringen min som "slenging med leppa".

[Glimtipper]

Hva vet du om inngjerding av eiendommen?

Hva vet du om hvilke rutiner og innstrukser de vanligvis hadde?

Hva vet du om hvor kjappe disse guttene vanligvis var til å fordufte?

Hva vet du om det kanskje var noen andre i nærheten?

Hva vet vi i det hele tatt i tilstrekkelig grad til å komme med mer eller mindre tildekte anklager mot denne dagmammaen.

Og på hvilken måte er slike anklager et positivt bidrag til de som har å gjøre med denne aktuelle situasjonen eller de som er i en tilsvarende?

mvh

"Hva vet du om inngjerding av eiendommen?"

Så du mener det kan ha vært gjerde med lukket port som guttene helt plutselig visste hvordan de skulle komme seg over/åpne?

"Hva vet du om hvilke rutiner og innstrukser de vanligvis hadde?"

Om instruksjonen til foreldrene er at hun skal gå fra barna mens hun skifter bleie på en tredje, så synes jeg ikke de heller opptrer ansvarlig rundt ett-åringer.

"Hva vet du om hvor kjappe disse guttene vanligvis var til å fordufte?"

Hva har det med saken å gjøre? De har ingen vurderingsevne i forhold til fare, klart de kan forsvinne fra området.

"Hva vet du om det kanskje var noen andre i nærheten?"

Da er det noen andre som har vært uansvarlig, om de var satt til å se etter barnet mens hun var inne.

"Hva vet vi i det hele tatt i tilstrekkelig grad til å komme med mer eller mindre tildekte anklager mot denne dagmammaen."

Alle kommentarene tar basis i at det som står i avisen er riktig. Sånn er det når man diskuterer en sak, man får gjøre det med de opplysningene og kunnskapene man har.

"Og på hvilken måte er slike anklager et positivt bidrag til de som har å gjøre med denne aktuelle situasjonen eller de som er i en tilsvarende?"

Dette er nå en gang et diskusjonsforum. At du synes en spesiell sak er ubehagelig å diskutere er ditt problem. Jeg hadde ikke sendt et brev til foreldrene eller dagmammaen for å fortelle de at de er ansvarlige her. Det trenger de ikke høre nå. Men diskusjonen bidrar til å minne oss på at noen sjanser som kan ha svært dårlige odds (som å la ett-åringer være alene ute), faktisk ikke er verdt å ta. Og det kan forhindre nye barn fra å dø på en slik tragisk måte.

[PieLill]

"Det er da ikke hennes sin feil..." sa du. Det protesterer jeg på. Selv om det var en ulykke, så er det ingen andre som kan lastes.

Ulykker skjer - det er ikke det vi snakker om. Hadde jeg sett vekk og latt ungen min løpe ut i veien - ja, så hadde det vært min skyld selv om det hadde vært en ulykke. Det er min oppgave å passe på.

Å miste et barn fra stellebordet hadde ikke vært mulig for meg. Man slipper ikke et barn på stellebordet - aldri.

Hvorfor må vi være så fordømt ivrige på å klandre noen?

Om min mann hadde mistet kontroll over barnet og woops, så ville jeg vridd hodet av enhver som kom og sa det var hans feil. Det var han som var uheldig.

Punktum.

Jeg får meg ikke til å legge skyld til mennesker som er så uheldige å være involvert når kombinasjonen av normal menneskelig aktivitet og begrensning får fatale følger.

mvh

[Glimtipper]

Jeg ville gjerne se den mor som kan rekke opp hånda si og si at deres barn aldri _ALDRI_ har vært oppi en situasjon som er potensielt farlig, som ikke kunne vært hindret hvis barnet hadde vært fastbundet eller hatt borrelås i rompa så de ikke kom av flekken. Jeg kan iallefall ikke rekke opp noe hånd.

Jeg vet ikke mer om dette enn det som står i avisene og kan ikke si noe annet enn stakkars stakkars foreldre, og stakkars stakkars dagmamma. Det er en tragedie for alle, selv om det selvsagt er aller aller verst for de som har mistet barnet sitt og har et til som er alvorlig skadet. Jeg får helt frysninger på å tenke meg mine barn i en tilsvarende situasjon.

Tror jammen jeg må ta meg en tur inn på rommene deres og klemme litt ekstra på dem i kveld...

Hilsen

Nå snakker vi ikke om at det er mulig å beskytte sine barn mot alle hendelige uhell. Heller ikke at det er sunt å forestille seg _alle_ farene som lurer hvor man enn går.

Vi snakker om den spesifikke situasjonen hvor man lar ett-åringer være alene ute (og muligens andre situasjoner med _like_ høy risiko). Kanskje man burde diskutere hvor den magiske grensen går, mellom uansvarlig og overforsiktig? Om noe skal diskuteres. For å fordele skyld er jeg enig i at vi ikke burde ta på oss.