Hvordan kan man miste 2 ettåringer!!!

[Lillemus]

Flott. Og du har aldri i noen situasjon gjort noe som kunne fått fatale konsekvenser? Og du vil aldri kunne komme til å gjøre det?

Poenget for meg er at jeg er alt for klar over at i en eller annen setting kunne noe tilsvarende skjedd med barn jeg passet, egne eller andres. Jeg vet så alt for godt at jeg ikke klarer å ha 100% kontroll hele tiden. Og om jeg prøvde å ha det ville det ikke vært bra for barna det heller.

Alle som opplever slike ting er fulle av om-jeg-bare etterpå, kanskje for resten av livet. Det er fullstendig overflødig for oss andre å sitte her å hovere.

Hva gir det deg egentlig å fordømme denne dagmammaen og slå deg på brystet og tenke at dette ikke hadde skjedd meg?

mvh

Jeg vet bare at jeg ikke hadde latt 2 (eller 1 for den del) ettåringer være alene utendørs. Jeg har sikkert vært i og vil sikkert komme til å komme i situasjoner som potensiellt kan være farlige jeg også.

[Lillemus]

Ja - og det er alltid så utrolig lett å være etterpåklok!

Jeg får så utrolig vondt av denne dagmammaen, og selvsagt enda mer av foreldrene.

Hendelsen er bare grusom - det finnes ingen mening og ingen trøst i en sånn hendelse. Jeg tror nok denne dagmammaen klarer å dømme seg selv mer enn nok for resten av livet...

Jeg har skikkelig vondt av dem alle og dagmammaen kommer nok aldri til å tilgi seg selv. Det er aldeles grusomt.

[Gjest mirakel*2?]

Ifølge Adressa (?) hadde hun tatt med seg et tredje barn inn for å skifte bleie på det og dermed latt de to 1-åringene være alene ute. Og alle vet at det å skifte bleie på en unge tar mer enn noen sekunder!

Jeg kaller det faktisk ansvarsløst.

jeg er enig med deg! Jeg hadde ALDRI latt en ettåring være ute aleine. Ikke i ETT sekund!

[snø]

Jeg skal ikke kaste noen stein for jeg har også mistet min datter (da to år) ut av syne et øyeblikk - og vips, så var hun borte. Fant henne heldigvis sittende under et bord, spisende på sukkerbiter. Men det var intet annet enn flaks at hun var der, og ikke på veien.

Søsteren min mistet henne da hun passet henne (fremdels 2 år). Fant henne igjen i nabogata, med ryggsekk på ryggen - hun skulle hjem til mamma. Jeg vet hvor kjapp hun var (er...), og klandrer dem ikke for at hun klarte å stikke av. To sekund, og hun var borte. De gikk først til de farlige stedene - dammen og hovedvegen, men fant henne heldigvis i den rolige boliggata.

Jeg har også tenkt masse på denne stakkars dagmammaen. Uansett hvor uansevarlig hun måtte ha handlet - INGEN fortjener å gå gjennom det hun gjør nå. Forøvrig bør ingen dømme før de vet hva som virkelig skjedde!

Og foreldrene... Hjertet mitt gråter :-(

Beste hilsen fra

[Gjest abrahamsen]

Ifølge Adressa (?) hadde hun tatt med seg et tredje barn inn for å skifte bleie på det og dermed latt de to 1-åringene være alene ute. Og alle vet at det å skifte bleie på en unge tar mer enn noen sekunder!

Jeg kaller det faktisk ansvarsløst.

Jeg syns det er smålig av deg å sitte her å dømme den stakkars dagmammaen ut ifra det avisene skriver. Historien kan ha vært en helt annen enn det som står der.

Hvilket liv får denne dagmammaen etter dette? Innlegg som dine gjør det alldeles ikke bedre.

[Gjest Persille]

Selvfølgelig kan mye skje med små barn, men det kan vel heller ikke utelukkes at hun kanskje fulgte litt dårlig med.

Selv så gikk jeg aldri inn på do engang når jeg hadde ettåringer ute, var det noe jeg skulle så ble de plassert i lekegrinen eller de ble med meg.

Selvfølgelig er det synd på dagmammaen samme om hun fulgte godt nok med eller ikke, men jeg vet ikke om jeg hadde tenkt på det som et hendelig uhell hvis det hadde gjaldt mine barn.

Å plassere dem i lekegrind med ryggen til er like farlig...

De kan henge fast noe og bli kvalt, sette noe i halsen, kaste opp og bli kvalt, fallt og slå hodet mot kanten - i det hele tatt...

[fei1365380229]

Selvfølgelig skal man ikke dømme noen, men gud så uansvarlige jeg syns mange er.

Unger som sykler i trafikkert boligområde alene fra de er 4-5 år gamle.

Unger som er ute alene i hagen fra de er 1-2 år gamle.

Unger som får lov til å dra å bade på stranden alene når de er 6 - 7 år gamle.

Jeg må innrømme at jeg har hatt hjertet i halsen mange ganger når jeg har sett naboungene, de store ulykkene har heldigvis uteblitt, men så har det vært ganske mange små uhell også da, med alle ungene.

Og da mener jeg ikke hendelige uhell, men uhell som kunne vært unngått hvis de hadde gjort ting som passet litt bedre til alderen.

Det vi kan lære av denne ulykken er at man må tenke sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet og aldri kan være for oppmerksomme med små barn som ikke forstår konsekvensene av sine handlinger.

Selvfølgelig skal barna utvikle seg, klatre, sykle, utforske osv, men det må komme gradvis etterhvert som barna blir eldre og mesterer situasjonene.

[nitni]

Jeg har faktisk tenkt like mye på den stakkars dagmammaen som på foreldrene i dag.

Jeg også. Skal ikke si at den ene av dem har det verre enn den andre, men det _må_ være helt forferdelig å sitte der å tenke at det kanskje er din feil at de har mistet et av sine elskelige små...

[fei1365380229]

Å plassere dem i lekegrind med ryggen til er like farlig...

De kan henge fast noe og bli kvalt, sette noe i halsen, kaste opp og bli kvalt, fallt og slå hodet mot kanten - i det hele tatt...

Ja da vet jeg ikke hvordan lekegrind du har brukt eller hvilke leker og klær ungene dine har. Det er vel også noe med tidsaspektet her også.

Jeg vet om et barn som satt fast i de sikkerhetsgreine i sprinkelsengen også. Og ja.. det vil jeg nok mere kalle et forferdelig uhell, men ikke uansvarlig.

[nanna]

Å plassere dem i lekegrind med ryggen til er like farlig...

De kan henge fast noe og bli kvalt, sette noe i halsen, kaste opp og bli kvalt, fallt og slå hodet mot kanten - i det hele tatt...

Du trenger da ikke ta helt av, heller. Det er stor forskjell på ditt eksempel og f.eks kjøre med barn usikret i bil. Ulykker vil det uansett være.

[Gjest KariKruskakli]

Flott innlegg.

[PieLill]

Jeg skal ikke kaste noen stein for jeg har også mistet min datter (da to år) ut av syne et øyeblikk - og vips, så var hun borte. Fant henne heldigvis sittende under et bord, spisende på sukkerbiter. Men det var intet annet enn flaks at hun var der, og ikke på veien.

Søsteren min mistet henne da hun passet henne (fremdels 2 år). Fant henne igjen i nabogata, med ryggsekk på ryggen - hun skulle hjem til mamma. Jeg vet hvor kjapp hun var (er...), og klandrer dem ikke for at hun klarte å stikke av. To sekund, og hun var borte. De gikk først til de farlige stedene - dammen og hovedvegen, men fant henne heldigvis i den rolige boliggata.

Jeg har også tenkt masse på denne stakkars dagmammaen. Uansett hvor uansevarlig hun måtte ha handlet - INGEN fortjener å gå gjennom det hun gjør nå. Forøvrig bør ingen dømme før de vet hva som virkelig skjedde!

Og foreldrene... Hjertet mitt gråter :-(

Beste hilsen fra

Takk!

[PieLill]

Selvfølgelig skal man ikke dømme noen, men gud så uansvarlige jeg syns mange er.

Unger som sykler i trafikkert boligområde alene fra de er 4-5 år gamle.

Unger som er ute alene i hagen fra de er 1-2 år gamle.

Unger som får lov til å dra å bade på stranden alene når de er 6 - 7 år gamle.

Jeg må innrømme at jeg har hatt hjertet i halsen mange ganger når jeg har sett naboungene, de store ulykkene har heldigvis uteblitt, men så har det vært ganske mange små uhell også da, med alle ungene.

Og da mener jeg ikke hendelige uhell, men uhell som kunne vært unngått hvis de hadde gjort ting som passet litt bedre til alderen.

Det vi kan lære av denne ulykken er at man må tenke sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet og aldri kan være for oppmerksomme med små barn som ikke forstår konsekvensene av sine handlinger.

Selvfølgelig skal barna utvikle seg, klatre, sykle, utforske osv, men det må komme gradvis etterhvert som barna blir eldre og mesterer situasjonene.

Det jeg enda en gang lærer av denne ulykken er hvor uhyggelig skjørt og uberegnelig livet er. Og hvor kort veien fra idyll til helvete er. Hvor sårbare og hudløse vi er når det rammer akkurat oss.

Jeg får også en påminnelse om hvor lett det er å dømme og "tenke sitt" om ting vi vet så lite om.

mvh

[Gjest betasuppe]

PieLill, det er påfallende hvor opptatt du er av å forsvare denne dagmammaen.

Selvsagt er det synd på henne, men du kan ikke sammenligne det å ta ut koteletter fra fryser'n (tatt fra listen din) med å være i nærheten av vann.

De færreste av oss har blikket på barna HVERT SEKUND, men her må det nødvendigvis være snakk om mer enn 10 sekunder. 10 sekunder i nærheten av vann ER mye.

Ok, det kunne ha skjedd andre også, men det betyr ikke at det IKKE er den voksne (i dette tilfelle dagmammaen) sin skyld.

Det var bare det jeg ville si.

[PieLill]

PieLill, det er påfallende hvor opptatt du er av å forsvare denne dagmammaen.

Selvsagt er det synd på henne, men du kan ikke sammenligne det å ta ut koteletter fra fryser'n (tatt fra listen din) med å være i nærheten av vann.

De færreste av oss har blikket på barna HVERT SEKUND, men her må det nødvendigvis være snakk om mer enn 10 sekunder. 10 sekunder i nærheten av vann ER mye.

Ok, det kunne ha skjedd andre også, men det betyr ikke at det IKKE er den voksne (i dette tilfelle dagmammaen) sin skyld.

Det var bare det jeg ville si.

Jeg VET ikke detaljene i denne situasjonen. Jeg vet absolutt ingen ting om dagmammaen som person, eller om den rammede familien. Jeg vet med sikkerhet at media ikke gir et dekkende bilde av det som skjedde. Det gjør de aldri i slike situasjoner.

Jeg vet også en hel del om de tre sekundene der hele livet går i stykker, og tiden som kommer etter. Selv om det for mitt vedkommende aldri var snakk om noen skyld å fordele, vet jeg om den sårbarheten man befinner seg i i årevis etterpå.

Og jeg har vært fortvilt vitne til når spekulasjoner og rykter som det som bedrives på DOL akkurat nå har nådd tilbake til dem ryktene gjalt. Det legger ikke stein til byrden, det er fjell. Det kaster mennesker ut i synksand.

Mitt hovedpoeng er at slike spekulasjoner på sitt beste er brødløse, på sitt verste ondskapsfullt destruktive.

Jeg synes også man i en slik situasjon bør tenke nøye gjennom hvordan man lever med det man skrev på DOL eller liret ut av seg i en annen sammenheng i dag, om det skulle være meg det står om på førstesiden i morgen.

Har du tenkt på at når du peker finger har du én finger rettet mot omverdenen. De resterende fire treffer deg selv.

;-)

mvh

[Snorkfrøken]

Selvfølgelig skal man ikke dømme noen, men gud så uansvarlige jeg syns mange er.

Unger som sykler i trafikkert boligområde alene fra de er 4-5 år gamle.

Unger som er ute alene i hagen fra de er 1-2 år gamle.

Unger som får lov til å dra å bade på stranden alene når de er 6 - 7 år gamle.

Jeg må innrømme at jeg har hatt hjertet i halsen mange ganger når jeg har sett naboungene, de store ulykkene har heldigvis uteblitt, men så har det vært ganske mange små uhell også da, med alle ungene.

Og da mener jeg ikke hendelige uhell, men uhell som kunne vært unngått hvis de hadde gjort ting som passet litt bedre til alderen.

Det vi kan lære av denne ulykken er at man må tenke sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet og aldri kan være for oppmerksomme med små barn som ikke forstår konsekvensene av sine handlinger.

Selvfølgelig skal barna utvikle seg, klatre, sykle, utforske osv, men det må komme gradvis etterhvert som barna blir eldre og mesterer situasjonene.

Helt enig! Jeg har en nabo som sendte barna ut alene fra de var litt over året. De lever den dag i dag, men det er jammen bare flaks spør du meg!

At det faktisk ikke skjer mere ulykker med de små som blir sendt ut alene er faktisk bare et mirakel.

-nå var det jo neppe essensen i denne tragiske saken med dagmamaen, men dog.

[Glimtipper]

Hvilke tanker er vi mest opptatt av? De fordømmende, eller tankene om hvor grusomt de må ha det og hvor lett dette kunne vært oss selv.

Hvilke tanker kan vi med størst hell holde for oss selv?

Om du var i dagmammaens sko, hvilke tanker ville du ønsket at folk holdt munn om...

Det du ikke ønsker at andre skal si om deg, skal du heller ikke si om dem. Særlig ikke når de allerede er knust.

Gode, varme tanker sendes til den rammede familien, dagmammaen og alle i en lignende situasjon.

mvh

Jeg hadde ikke følt behov for å kontrollere andre mennerskers tanker. Hverken som dagmammaen eller som leser av avisen (som du er).

Men jeg har som sagt ikke dømt noen. At man tenker noe om episoden, at man vurderer om en ulykke kunne ha vært forhindret, det er helt naturlig. Og at man vet med seg selv hva man ville gjort i en slik situasjon, spesielt når man faktisk har passet barn på denne alderen. Slik er det bare.

Som sagt, det viktigste er der i mot at foreldrene og dagmammaen nå kommer seg gjennom dette på best mulig måte. Jeg tror det er mange i Norge som tenker på disse tre i dag.

[PieLill]

Jeg hadde ikke følt behov for å kontrollere andre mennerskers tanker. Hverken som dagmammaen eller som leser av avisen (som du er).

Men jeg har som sagt ikke dømt noen. At man tenker noe om episoden, at man vurderer om en ulykke kunne ha vært forhindret, det er helt naturlig. Og at man vet med seg selv hva man ville gjort i en slik situasjon, spesielt når man faktisk har passet barn på denne alderen. Slik er det bare.

Som sagt, det viktigste er der i mot at foreldrene og dagmammaen nå kommer seg gjennom dette på best mulig måte. Jeg tror det er mange i Norge som tenker på disse tre i dag.

Noen, ikke ditt innlegg, synes så opptatt av å fordele skyld at medfølelsen får sørgelig liten plass, synes jeg. Mange ganger er det mest hensiktsmessig å slenge skyldfordelingen på dynga.

Derfor spør jeg hva vi tenker på først og mest. Hvilke tanker vi velger å prioritere og framheve i en slik sammenheng sier oss noe viktig om våre holdninger.

Jeg tror nok ikke så mange ønsker å styre andres tanker. Det har vel jeg heller ikke sagt noe om at noen ønsker. Når det er sagt, har vi mennesker en merkelig evne til å vise hva vi tenker på godt og vondt. Slik sett er det ikke likegyldig for meg hvordan jeg tenker, fordi noen vil få holdningen min i trynet før eller siden.

Men når fokesnakket når deg som en bommerang, er jeg ganske sikker på at du hadde ønsket at en hel del hadde holdt tankene og spekulasjonene sine for seg selv.

mvh

[Glimtipper]

Noen, ikke ditt innlegg, synes så opptatt av å fordele skyld at medfølelsen får sørgelig liten plass, synes jeg. Mange ganger er det mest hensiktsmessig å slenge skyldfordelingen på dynga.

Derfor spør jeg hva vi tenker på først og mest. Hvilke tanker vi velger å prioritere og framheve i en slik sammenheng sier oss noe viktig om våre holdninger.

Jeg tror nok ikke så mange ønsker å styre andres tanker. Det har vel jeg heller ikke sagt noe om at noen ønsker. Når det er sagt, har vi mennesker en merkelig evne til å vise hva vi tenker på godt og vondt. Slik sett er det ikke likegyldig for meg hvordan jeg tenker, fordi noen vil få holdningen min i trynet før eller siden.

Men når fokesnakket når deg som en bommerang, er jeg ganske sikker på at du hadde ønsket at en hel del hadde holdt tankene og spekulasjonene sine for seg selv.

mvh

Jeg er enig med deg på mange punkter. Men jeg tror også på å lære av slike situasjoner. Jeg har alltid synes at å la barn under en viss alder (litt avhengig av modenhet) være alene ute, er en av de unødvendige riskene mange tar. Om noen kan si høyt at dette kanskje kunne ha vært unngått, så kan det bidra til at flere blir klar over det og passer bedre på.

Jeg er helt enig med deg i at noen her dømmer alt for hardt. Jeg vil ikke snakke om skyld i denne saken. Jeg vil snakke om hva som kunne ha vært unngått, om man hadde tenkt bedre igjennom risikoene.

[PieLill]

Jeg er enig med deg på mange punkter. Men jeg tror også på å lære av slike situasjoner. Jeg har alltid synes at å la barn under en viss alder (litt avhengig av modenhet) være alene ute, er en av de unødvendige riskene mange tar. Om noen kan si høyt at dette kanskje kunne ha vært unngått, så kan det bidra til at flere blir klar over det og passer bedre på.

Jeg er helt enig med deg i at noen her dømmer alt for hardt. Jeg vil ikke snakke om skyld i denne saken. Jeg vil snakke om hva som kunne ha vært unngått, om man hadde tenkt bedre igjennom risikoene.

Tror vi er ganske enige.

Men jeg vil gjerne gjøre sikkehetskonklusjonene, særlig de i det offentlige rom, på et tidspunkt som er mer skånsomt for de involverte. Det finnes omsorgsfulle og hensynsløse måter å formidle lærdom på...

Grensen mellom å tilegne seg lærdom og å hoverende fordele skyld er ganske smal.

Håper de som er berørt av denne ulykken holder seg unna aviser og nyhetssendinger noen uker. Det gjør så fryktelig vondt.

mvh