Hvordan kan man miste 2 ettåringer!!!

[Gjest Persille]

"Uansett hvor barnet er, og i hvilken tilstand - så er det uaktsomt å forlate det."

For noe tull!

For det første er en lekegrind en mye tryggere plass å forlate en unge enn i ute.

Dessuten er den kommentaren så overdrevet at jeg synes synd på ungene dine hvis du virkelig mener det.

Hva med å la ungen sove i et annet rom om natta da? Teoretisk sett kan det jo skje noe da også. Er det liksom uansvarlig? For ikke å snakke om når ungen tar en lur om dagen, på rommet sitt eller ute i vogna?

Hva med alle andre tilsvarende situasjoner? Nei, ærlig talt.

Og de tankene bør vi alle ha i hodet før vi hevder at denne dagmammaen der her er snakk om har opptrått uaktsomt.

[Gjest Minas Tirith]

Og de tankene bør vi alle ha i hodet før vi hevder at denne dagmammaen der her er snakk om har opptrått uaktsomt.

Jeg har ikke kommentert eller dømt noen ting om denne saken, jeg, syntes bare du kom med en hysterisk påstand.

[morsan]

Om barne ditt døde av skadene, vil jeg tro du bebreidet deg selv så mye, at det ikke var behov for at andre skulle sitte på sin høye hest og hevde at "dette ville _aldri_ hendt meg, for jeg passer alltid så godt på".

Synes det er stykt gjort jeg. Vi kan selvfølgelig lære av denne tragiske hendelsen, men dømme skal vi ikke gjøre.

Det er da ikke først og fremst snakk om at man sitter på sin høye hest og sier at det aldri ville ha skjedd en selv!!! Det er snakk om at man sier at hun ikke passet godt nok på, og det gjelder uavhengig av hvor "vanlig" eller ikke vanlig det måtte være at eventuelle andre er like uoppmerksomme, men at det likevel stort sett går bra.

Jeg har for eksempel aldri kræsjet med bil, så nå i ettrpåklokskapens lys kan jeg jo trygt si at det var helt unødvendig å sikre barnet mitt i bil. Hvis jeg glemte å sikre én gang og man kræsjet den dagen, hjelper det å si at det var et "hendelig" uhell? Som "alle" kunne ha gjort seg skyldig i? Det er like uaktsomt uansett!

Hele vårt samfunn er bygd opp på at man utviser en viss grad av aktsomhet, og uaksom adferd kan utløse både erstatningsplikt og straffeansvar.

Hvis en lege glemmer igjen operasjonsutstyr inni deg etter operasjonen fordi han var litt distre akkurat den dagen, synes du det også kan gå på konto for hendelige uhell?

[Gjest KariKruskakli]

Ingen ulykker "burde skje" med barn, leser inleggene deres og jeg synes en del av dere er raske til og dømme her..

Jeg har en sønn på 4, stort svømmebasseng i hagen, en veldig traffikert vei med mye fart rett utenfor eiendomsgrensa.. I sommer var min 4 åring, meg og min 13 åring ute på terassen, bassenget var åpent og jeg sa til 13 åringen at jeg skulle inn å fylle kaffekoppen, han sa ok, jeg ser etter lillebror!

dette tok mindre enn 30 sekunder, en bil bremset voldsomt opp på hovedveien og traff en motorsyklist, selvfølgelig ble 13 åringens oppmerksomhet dratt til denne hendelsen, med resultat at da jeg kom ut så falt min 4 åring uti bassenget (150cm dypt)...

jeg er ingen uansvarlig mamma, jeg passer på hele tiden, men man kan aldri gardere seg for alle farer de små møter, det er derfor ulykker skjer!

Synes mange er altfor raske til å snakke om ansvarsløshet her istedet for tragedien det er for mange involverte.. for all del, jeg sier ikke at vi skal godta at det skjer, men det skjer så mange små ting som tar fra oss fokuset på sikkerhet i noen små sekunder og da er ulykken et faktum:-)

Jeg har veldig respekt for basseng, så der hadde ikke jeg stolt på en 13-åring.

Har man basseng, må man se på ungen hele tiden. Jeg ville ikke ha stolt på at en 13-åring gjør det.

[PieLill]

Det er latterlig å lese PieLills hysteriske, overbeskyttende og kjemper-med-nebb-og-klør-for-saken-innstilling i dette innlegget,og gjentar seg selv til det kjedsommelige. Man skulle nesten tro det var denne PieLill som var den rammede dagmammaen

Det er også teit å lese om de som dømmer dagmammaen, for ingen har forutsetninger til å dømme og å kritisere.

Tenk om det hadde vært din egen unge og sarte datter som var dagmammaen i denne saken? tenk hvor vondt det ville vært for henne.

Tenk om du var moren til de to barna?

Det er mange ofre her i denne saken.

Jeg tror dagmammaen vet mer enn godt nok selv at hun burde passet på hvert sekund for å hindre tragedien.Jeg tror også at hun innerst inne vet at dette kan skje hvem som helst, og at hun trakk det tragiske livsloddet denne gangen.

Ingen mennesker er perfekte og feilfrie. Lignende kunne skjedd MANGE andre, men flaks og hell har sørget for at tragiske ting skjer de aller færreste, heldigvis!

Jeg husker en gang for lenge siden da jeg hadde et barn på samme alder. Den ene gangen da jeg slapp barnet ut av synet noen sekunder for lenge....var ungen plutselig borte.

Heldigvis(og tilfeldigvis) fant noen andre mennesker(etter noe som føltes som en lang evighet) igjen ungen, men det var flaks.

Og jeg var da kjent for å være verdens beste hønemor.

"Man skulle nesten tro det var denne PieLill som var den rammede dagmammaen ;)"

Tusen takk! Det tar jeg som et stort kompliment! Å kunne identifisere seg med andre og sette seg i en annens sted ser jeg som viktig egenskap. Har visst lyktes her.

;-)

Men hvorfor leser du innelggene mine om du bare synes jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige? Ville det ikke vært mindre teit å bare droppe å lese dem enn å kalle meg teit?

Det er et tema som engasjerer meg og jeg står vel fritt i å diskutere det med så mange jeg vil. Jeg vet ikke hvor mange av innleggene mine de har lest.

mvh

[Gjest katten kathinka]

Det er da ikke først og fremst snakk om at man sitter på sin høye hest og sier at det aldri ville ha skjedd en selv!!! Det er snakk om at man sier at hun ikke passet godt nok på, og det gjelder uavhengig av hvor "vanlig" eller ikke vanlig det måtte være at eventuelle andre er like uoppmerksomme, men at det likevel stort sett går bra.

Jeg har for eksempel aldri kræsjet med bil, så nå i ettrpåklokskapens lys kan jeg jo trygt si at det var helt unødvendig å sikre barnet mitt i bil. Hvis jeg glemte å sikre én gang og man kræsjet den dagen, hjelper det å si at det var et "hendelig" uhell? Som "alle" kunne ha gjort seg skyldig i? Det er like uaktsomt uansett!

Hele vårt samfunn er bygd opp på at man utviser en viss grad av aktsomhet, og uaksom adferd kan utløse både erstatningsplikt og straffeansvar.

Hvis en lege glemmer igjen operasjonsutstyr inni deg etter operasjonen fordi han var litt distre akkurat den dagen, synes du det også kan gå på konto for hendelige uhell?

Synes mange her er dømmende og ufine, det går alt for langt i å henge ut, uten å vite alle faktiske forhold.

I tillegg er flere heeeelt sikre på at dette aldri vil kunne skje seg selv, og det tror jeg er feil.

[nanna]

Ta helt av?

Jeg bare poengterte at uansett hva vi gjør så er det mulig at barna blir utsatt for skader.

Og det er uansvarlig å gå fra et barn uansett om det er midt på gulvet, eller i en lekegrind.

Men det er mange ting man kan gjøre for å redusere risikoen. Alt er ikke forutbestemt, vi kan i stor grad regulere selv.

[nanna]

Om barne ditt døde av skadene, vil jeg tro du bebreidet deg selv så mye, at det ikke var behov for at andre skulle sitte på sin høye hest og hevde at "dette ville _aldri_ hendt meg, for jeg passer alltid så godt på".

Synes det er stykt gjort jeg. Vi kan selvfølgelig lære av denne tragiske hendelsen, men dømme skal vi ikke gjøre.

Jeg har aldri sagt at ulykker ikke kan skje mine barn, jeg protesterer derimot kraftig på at det ikke går an å forebygge en hel del av ulykkene! Man sikrer barna i bilen - hver gang! Man lar aldri barn være alene ved vann! Man lar aldri barn ligge på stellebordet uten å ha en hånd på dem!

Ser du forskjellen?

[nanna]

Nå var det vel ikke snakk om sekunder her da, det tar vel litt lenger tid å bytte bleier på et barn. Det tar også lenger tid enn sekunder for to barn å gå 150 meter for så å falle i ett vann. Alle kan miste barna av syne noen sekunder, men da er de ikke så vanskelig å finne etterpå da, noen meter unna kanskje, men ikke 150 meter...

Det er jo ikke bare for barnas trygghet man skal passe på dem. Det er jo like mye for sin egen samvittighet og mentale helses skyld. Den dagmammaen vil vel aldri kunne leve et normalt liv etter dette. Hun er vel fullstendig ødelagt av skyldfølelse og fortvilelse. Man kan bli gal av mindre. Hva vi andre måtte mene eller ikke mene om det er vel knekkende likegyldig for henne. Hun vil antakelig uansett klandre seg selv hele livet uansett om andre sier at hun ikke skal ta på seg skylden. Tanker som hadde jeg bare, og hvorfor gjorde jeg ikke sånn, og hvis bare det og det så hadde ikke det skjedd. De tankene må hun plages med resten av livet selv om andre kanskje ikke bebreider henne for det.

"Man går på do, haster har løs mage i dag". Man tar med seg barna faktisk, løs mage eller barn, da får man bytte truse etterpå om det ble krise.

"Barnas mor ringer å ber deg plukke opp noe på butikken. Småprater hyggelig et par minutter." -mens du ser på barna, forsvinner de av syne så si til mor at du må få ringe henne igjen, for nå må jeg se etter barna.

"Man må lete etter noen sko." Mens barna er sammen med deg på plassen du leter.

"De knuser glass og man må ta barna på et annet rom mens man støvsuger." Man stiller barna utafor glassene, om det er i et annet rom så er døra inn dit åpen og man prater med barna mens man støvsuger.

"Man må gå inn igjen etter husnøkkelen eller vannflasken". Da tar man barna med inn igjen.

"Man tar middagskottelettene ut av fryseren." Da tar man også barna med, evt venter med det til ettåringene har formiddagshvilen sin.

"Man får et astmaanfall." Da gjør man alt man kan for å holde øye med barnea mens man innhalerer medisin, og så ringer etter hjelp. Man overlater barna til andre fordi man er syk og ikke kan ta vare på dem selv.

"Man får noe i øyet." Det tar sekunder å fjerne det, barna når ikke å gå 150 meter på den tida.

"Man vrikker foten." Likevel kommer barna først, man hinker etter dem og ringer etter hjelp som kan overta barna om man ikke selv kan passe dem lengre.

"Det kommer en hund uten bånd som man må få unna." Man tar barna unna og driter i hunden. Gå inn (med barna) og ring politiet for å få dem til å fjerne hunden.

"Man kjenner et migreneanfall er på vei og går inn å finne imigran." Men man tar barna med seg inn.

"Man må gå inne for å hente plaster" og tar igjen barna med seg inn.

Man lar ikke to ettåringer være igjen alene ute mens man går inn for å bytte bleie på et tredje barn.

Godt innlegg.