kriterier for psykose,noen som vet?

[Gjest pil&bue]

Hvilke kriterier er det for å gå i en psykose? hva skjer med personen, Hvorfor skjer det? Kan man bli frisk?

[Gjest fku]

Jeg har lurt på det samme...

Min teori er at når man er for mye alene, så kan man miste den nødvendige impuls utenfra fra andre mennesker, slik at man tenker for mye bare egne tanker, og man tenker seg inn i en spiral hvor man samtidig fjerner seg mer og mer fra andre og andres måte å tenke på.

De tankene man har er selvsagt reelle for en selv, men utenfra kan de virke helt bortkomne.

Jeg tror også at det er en sammenheng mellom dopaminnivå i hjernen; Når det er i ubalanse/for lavt så tenker man mer i sirkel,rundt og rundt de sammen tankene, mens man samtidig stenger mer og mer de virkelige tingene ute, den virkelige verden ute.

Jeg tror at å forflytte seg fysisk til andre omgivelser er vel så viktig; Man blir gal av å se den samme veggen hver eneste dag.

Jeg tror det er en svært uheldig kombinasjon å både være for mye alene og samtidig ha for lave verdier av hjernestoffene; dopamin.

Både alkohol, narkotika, matintoleranse og tobakk gir ubalanse i dopaminproduksjonen.

Jeg tror man kan bli frisk,

ved mye kontakt med andre mennesker man våger å være åpen overfor. Jeg tror at likesinnede kan hjelpe hverandre, fordi de forstår hverandre så godt og dermed er tryggere på hverandre.

Utenforstående med mye empati, ikke-fordømmelse og vennlighet vil også være viktig hjelp.

I tillegg få orden på dopaminbalansen, spise vitaminer mineraler, mye Omega-3 (selolje), samtidige forsøke å finne årsakene og fjerne dem.

Ikke minst er det viktige og analysere hvilke tanker den syke dveler ved.

Er det konkrete problemer som kan løses? Er det praktiske problemer? Er det en åndelig eller filosofisk tankegang som har "satt seg fast", hvor man behøver å koble tankene opp mot virkeligheten?

Om en er dypt inne i det åndelige, kan det kanskje være til nytte å koble en link til virkeligheten ved å si at; Vi har begge beina plantet på jorden, vi skal først og fremst leve her og nå.

[Gjest pil&bue]

Jeg har lurt på det samme...

Min teori er at når man er for mye alene, så kan man miste den nødvendige impuls utenfra fra andre mennesker, slik at man tenker for mye bare egne tanker, og man tenker seg inn i en spiral hvor man samtidig fjerner seg mer og mer fra andre og andres måte å tenke på.

De tankene man har er selvsagt reelle for en selv, men utenfra kan de virke helt bortkomne.

Jeg tror også at det er en sammenheng mellom dopaminnivå i hjernen; Når det er i ubalanse/for lavt så tenker man mer i sirkel,rundt og rundt de sammen tankene, mens man samtidig stenger mer og mer de virkelige tingene ute, den virkelige verden ute.

Jeg tror at å forflytte seg fysisk til andre omgivelser er vel så viktig; Man blir gal av å se den samme veggen hver eneste dag.

Jeg tror det er en svært uheldig kombinasjon å både være for mye alene og samtidig ha for lave verdier av hjernestoffene; dopamin.

Både alkohol, narkotika, matintoleranse og tobakk gir ubalanse i dopaminproduksjonen.

Jeg tror man kan bli frisk,

ved mye kontakt med andre mennesker man våger å være åpen overfor. Jeg tror at likesinnede kan hjelpe hverandre, fordi de forstår hverandre så godt og dermed er tryggere på hverandre.

Utenforstående med mye empati, ikke-fordømmelse og vennlighet vil også være viktig hjelp.

I tillegg få orden på dopaminbalansen, spise vitaminer mineraler, mye Omega-3 (selolje), samtidige forsøke å finne årsakene og fjerne dem.

Ikke minst er det viktige og analysere hvilke tanker den syke dveler ved.

Er det konkrete problemer som kan løses? Er det praktiske problemer? Er det en åndelig eller filosofisk tankegang som har "satt seg fast", hvor man behøver å koble tankene opp mot virkeligheten?

Om en er dypt inne i det åndelige, kan det kanskje være til nytte å koble en link til virkeligheten ved å si at; Vi har begge beina plantet på jorden, vi skal først og fremst leve her og nå.

Takk for at du kom med noen tanker rundt dettte med psykose.

Jeg likte godt det du skrev,kjente meg mye igjen...

ja det er nok viktig og sosialisere seg men samtidig prøve å ungå konflikter om det skulle være med kjæresten,familie,venner eller ukjente.Da tenker jeg på krangling,kjefting,trusler,

andre som forventer at man skal få gjort alt på en gang,regninger som hoper seg opp i tusen tall.Rusmisbruk og alkholmisbruk kan være veldig uheldig for mange.

Alt dette er vel årsaker som får stress og press nivået i kroppen til å øke dramatisk og dem som er sårbare vil kanskje gå inn i en psykose.Man kan jo ikke tåle alt her i verden,det finnes grenser for hva vi skal oppleve å. Jeg har i den siste tiden opplevd dette selv-det er så utrolig vondt,jeg går inn i meg selv og kverner meg selv rundt i mine egne tanker og tenker er dette den virkelige verden jeg lever i,uvirkelighets følelsen er ganske svak men kjenner at den er der! men begynner å avta.

[Gjest fku]

Takk for at du kom med noen tanker rundt dettte med psykose.

Jeg likte godt det du skrev,kjente meg mye igjen...

ja det er nok viktig og sosialisere seg men samtidig prøve å ungå konflikter om det skulle være med kjæresten,familie,venner eller ukjente.Da tenker jeg på krangling,kjefting,trusler,

andre som forventer at man skal få gjort alt på en gang,regninger som hoper seg opp i tusen tall.Rusmisbruk og alkholmisbruk kan være veldig uheldig for mange.

Alt dette er vel årsaker som får stress og press nivået i kroppen til å øke dramatisk og dem som er sårbare vil kanskje gå inn i en psykose.Man kan jo ikke tåle alt her i verden,det finnes grenser for hva vi skal oppleve å. Jeg har i den siste tiden opplevd dette selv-det er så utrolig vondt,jeg går inn i meg selv og kverner meg selv rundt i mine egne tanker og tenker er dette den virkelige verden jeg lever i,uvirkelighets følelsen er ganske svak men kjenner at den er der! men begynner å avta.

Jeg har vært ganske dårlig selv, surret meg inn i åndelige spørsmål ovs. Det som virkelig har hjulpet meg var å få bedre greie på politikk.

Når jeg har begynt å se at politikken faktisk styrer alt, og vi lever under systemer som påvirker oss mye mer enn vi er bevisste, så ser jeg at jeg er ett resultat av dette.

Mao. jeg er ikke så mislykket og udugelig som jeg først trodde, men jeg har falt mellom flere stoler.

Det har gitt meg selvtillit og tro på meg selv. I forhold til mennesker som har presset meg; Mener at jeg burde klart så mye mer enn jeg gjør, så kan jeg nå forsvare meg.

Vi lever i ett vinner-taper samfunn. Det er vanvittige krav til skolegang og utdannelse, jobb og karriere, og økonomi.

Mange klarer ikke å gjøre det godt innenfor disse strenge kriteriene, kanskje fordi man ikke hadde så godt utgangspunkt i livet, Kanskje man ikke var skoleflink, kanskje foreldrene sviktet underveis, kanskje det ikke var økonomisk grunnlag. osv. Og da er det så alt for lett å tro at det er en selv som ikke duger. Så krymper selvtilliten til null, man blir deprimert og føler at man ikke har livets rett. DET er selvsagt helt feil!!

Ett godt råd: Slutt å lete etter feil i deg selv, let etter feilene i politikken.

Sagt i ett nøtteskall, jeg ble frisk av å engasjere meg i politikk. Det åndelige gav meg styrke.

Jeg har sagt til meg selv, og jeg sier til deg:

La aldri noen krympe deg!! Og krymp aldri deg selv!!!

Det virker som de nære omgivelsene dine ikke forstår deg,

du trenger noen utenfra som kan hjelpe deg.

Hele samfunnet, og også ofte de nære forventer at man skal klare alt. Men det er politikerskapt.

Vi trenger ett varmere samfunn som verdsetter også dem som ikke gjør alt etter oppskriften og som ikke skårer på topp innen for alt.

Ett samfunn som ivaretar ALLE.

Inntil det kommer, så verdsett deg selv og prøv å ivareta deg selv!!