Til Nils Håvard Dahl

[Gjest pulsen]

Hei!

Er ei aktiv 2-barnsmamma som jobber i en lederstilling.

Er sykemeldt pga. fysisk sykdom som har litt kronisk karakter (men det går fremover).

Fremtiden med jobben er usikker, og dermed har jeg kjent depresjonstendenser innimellom. Jeg vet fra egen utdanning at dette er naturlig i en slik situasjon. Identitet kn. til jobben, usikkerheten osv.

Så fant jeg en artikkel om et forskningsprosjekt som konkluderer med at mange med depr. og angst ikke søker hjelp, og dermed kan man bli ufør. Merker at tankene kverner litt om dette. Er redd for å bli deprimert. Har god kontakt med egne følelser, og har tidligere hatt mer ekstreme påkjenninger enn dette uten å bli depr.

Merker at rasjonelle tanker hjelper meg - så hvis du har noen sånne fra psykologien som kan sette dette på plass, setter jeg stor pris på det.

* Er det vanlig å være redd for å bli deprimert? Vet jo at noen har angst-for amgst.. Men angst-for-depr?

* Kan slike tankebaner utløse depresjon, eller trenger jeg ikke være redd for det?

* Hvordan bryte slike tanker? Tenke positivt el? Noen gode råd til forebygging?

Har en flott åpen familie, og har det på mange måter veldig bra! Tenk om jeg bare kunne nyte det at jeg faktisk ikke HAR gått inn i en depresjon..