Til dere erfarne småbarnsmødre....

[Gjest sansara]

Jeg tror jeg henvender meg hit denne gangen... selv om det finnes et eget forum for graviditet.....

Jeg er gravid for n`te gang...

Har en nydelig sjarmerende gutt på 2 år som resultat av en graviditet, og det er jeg jo strålende fornøyd med.

Skulle bare ønske at alle graviditeter kunne være helt problemfrie. Jeg går stadig og kikker etter blod, eller blodspor eller komplikasjoner, for det er jo det jeg er vant til....

Denne gangen fikk jeg såvidt tegn til sporblødning forrige Søndag. Var såvidt noe der når jeg tisset. Litt på papiret og vips, ferdig. Reiste til legevakt litt panisk og fikk en ultralyd som viste graviditet i livmor, men ikke noe foster og hjerteslag. Han mente jeg var en uke kortere enn jeg trodde, noe som også godt kan stemme da jeg aldri har vært helt regelmessig.

Det så ut til å være helt fredelig og rolig og graviditeten satt høyt oppe i livmoren.

Vel, så har jeg da vært litt av og på hele uken. Etter jeg har sovet har jeg hatt noen svake spor, men det øker ikke i mengde og jeg har ikke spor av vondt. Jeg har stadige graviditetstegn og kvalme.

Idag morges etter en lang natts søvn var det igjen blod i bind, kom litt mer når jeg tisset, og så var det over igjen...

Hva i all verden kan dette være for noe, og skal jeg kontakte sykehuset på nytt for en evt. ny ultralyd?

Har noen vært borti dette?

Jeg er jo redd for MA, og at kroppen nå forsøker si ifra om at noe er galt, men da ville jeg jo tro at blødningen øker på....? Noen med erfaringer, for jeg holder på å bli litt smågal av å fly på toalettet....

Hilsen en noe småfrustrert

[jubalong70]

Antagelig er du veldig kort på vei, siden de ikke kunne se noe særlig på ultralyden.

Da kan det være festeblødninger du har.

Ellers er det jo veldig vanlig med småblødninger i svangerskapet - og særlig i starten.

Jeg hadde festeblødning med alle mine 3. Bare med den som nå er i magen har jeg hatt blødninger etterpå. Men det var veldig små blødninger, og de var ikke ledsaget av noe smerte.

Jeg resonerte som så at så lenge det ikke ble noe dramatikk, så fikk det bare gå som det gjorde. Bestemte meg for ikke å fundere for mye, og heller håpe det ikke ble noen stor blødning eller smerter. Fikk jeg noe av det så skulle jeg til legen.

Nå er jeg 35+5, og babyen har det helt fint.

Så for å svare på spørsmålet ditt så ville jeg ha sett det hele an.

Uansett om det er noe galt eller ikke, så får du ikke gjort noe fra eller til. Sjansen er kjempestor for at alt er bra. Prøv å roe deg med det. Men selvsagt, får du store blødninger og/eller smerter - så ringer du legen.

[kaffepiken]

Jeg tror det er ganske vanlig med litt småblødninger i starten. Snakket med ei som ikke oppdaget at hun var gravid før etter 3 mnd fordi hun hadde hatt mensliknende blødninger som vanlig.

Skjønner at det er lett å bli stresset av blodspor i trusa da. Jeg var veldig redd for å miste i starten og gransket trusene nøye på hvert dobesøk. Jeg begynte å slappe av etter 9 - 10 uke.. De kunne se embryoet på ultralyden etter 9. uke siste gangen jeg var gravid.

[skygge]

Hei sansara,

Jeg har hatt blødninger i to svangerskap (har tre barn), begge gangene var jeg sikker på at jeg mistet fordi det var ikke bare bittelitt som kom, og med sistemann så blødde jeg i noen dager (ved to forskjellige anledninger), husker ikke helt hvor langt jeg var på vei.. hmmm. før 12 uke iallefall.. tror jeg.

Man blir jo fryktelig bekymret når sånn skjer. huff...

Men har nå tre friske barn, så alt har gått bra

Har aldri mistet, så jeg kan ikke svare åssen det er. Men nr. 3 var ikke helt planlagt så jeg husker at jeg var lettere sjokkert når jeg oppdaget at jeg var gravid. Fordi det var ikke så lenge siden jeg hadde mensen, trodde jeg..Men da var jeg vist allrede 5 uker på vei.

Så det kan jo gå bra Lykke til

[Spirello]

Vet hvor slitsomt og frustrerende det er å titte i trusa og på papiret hver gang man er på do, og kjenne angsten komme snikende hvis man ser litt blod.. Blødde selv nåpr jeg var i uke 8, var sikker på t det var slutten. Var på UL og så et hjerte som banket. Jeg blødde pga. tynne slimhinner antagelig.. Var den forklaringa jeg fikk i hvert fall, og det stemmmer nok for det dryppet blod i do når jeg trykka når jeg skulle nr. 3, var litt hard i magen.

Jeg hadde også litt brunaktig blod.

Jeg blødde i ca. en uke. Nå sitter jeg med foten og vugger resultatet i søvn.. Så blod trenger ikke bety at det går galt, men det kan det. Men på en annen side så kan man ha MA uten å blø eller merke noe som helst og..

Hvis du er veldig bekymra kan du jo ta en ny ul om par uker for å se om du ser hjerteslag. Man ser ikke det før uke 6-7.

Håper alt er i orden da, og at du slutter å blø helt.

Ønsker deg lykke til!

[laban]

Jeg har hatt tidlige småblødninger / farget utflod i to av tre svangerskap. Det ene av disse endte med spontanabort, det andre gikk bra. Symptomene var like.

Er du kommet over uke 6-7, går det an å se etter hjerteslag på UL. Konstaterer de det, har du gode sjanser statistisk sett. Inntil da er det dessverre ikke mye å gjøre fra eller til. Hvis du har mistet mange ganger (siden du skriver du er gravid for n'te gang og har ett barn?), er det helt på sin plass at du ber om UL.

Selv hadde jeg først ett svangerskap helt uten blødninger eller andre problemer, og så det som gikk galt. Så jeg var nokså sikker på hvilken vei det bar da jeg fikk blødninger neste gang også. Jeg vet godt hvor slitsomt det er å kjenne / kikke etter hele tiden.

Men for meg endte det altså bra - blødningene stoppet og resten av svangerskapet var helt normalt. Og han som en gang var en vibrerende amøbe på UL-skjermen, er fersk skolegutt og spreller fremdeles :-)

Lykke til!

[KaVa]

Huff - kunne skrevet bok om bekymringer knyttet til blødninger i svangerskapet. Har selv tre svangerskap med varierende (og økende) blødninger. Alle tre gangene har det heldigvis gått bra. Siste svangerskap blødde jeg fra uke tre (det var slik jeg fant ut at jeg var gravid - unormale blødninger) til uke 16, inkludert en gedigen styrtblødning i uke 16.

Mitt eneste råd er: Skaff deg en god jordmor eller lege som tar dine bekymringer på alvor. Få skikkelig oppfølging! Jeg ble fulgt opp på kvinneklinikken, noe som var virkelig bra :-)

mvh