asiatisk, europeisk afrikansk utseende.Fortelle barna?

[Gjest men inni er vi like....]

Hadde en diskusjon med mannen min i helgen angående å fortelle barna om de ulike verdensdelene, der jeg blant annet sa til datteren min at venninden hennes fra Kina hadde asiatisk utseende, Hennes venninde med foreldre fra afrika hadde afrikansk utseende, mens min datter hadde europeisk utseende.

Hun går på en skole med mange ulike nasjonaliteter, og for meg er det naturlig å snakke om hvor de opprinnelig har røttene sine fra. Disse barna jeg her snakket om er barn som er født i Norge eller adoptert til Norge som liten.Noen er også født i andre land, verdensdel og har kommet til Norge i etterkant. Min mann mente at min jente på 5 år er for liten til å forstå hvor disse opprinnelig kommer fra. Han mener at å fortelle henne om hvor de kommer fra, utfra utseende bidrar til at disse barna vil føle seg ekskludert fra at de er norske.

Man skulle jo tro at barna også er stolt over røttene sine. Jeg sier jo ikke at de ikke er norske, men at de har ett asiatisk utseende eller afrikank utseende.

Ble litt komplisert dette, men hva syns dere om saken?

[jubalong70]

Storesøster her, 5,5 år, spør om mennesker med et annet utseende. F.eks. er det noen "med afrikansk utseende" på skolen. Hun kommenterte her om dagen at de var svarte i huden sin.

Jeg følte da det var naturlig å snakke om at de kom fra Afrika (de har ikke bodd i Norge lenge), og at i Afrika er nesten alle enten brune eller svarte i huden.

"Ja, og vi er litt rosa vi." svarte storesøster da. Og det ga jeg henne rett i.

Så snakket vi ikke mer om det, fordi hun fikk øye på ei anna venninne og ble opptatt.

Men jeg tror 5-åringer tenker og forstår MYE mer enn vi tror. Jeg synes du snakket veldig fint om utseende, og det var langt fra rasistisk slik jeg oppfattet det.

Det er nå en gang slik at vi ser forskjellige ut. Men inni er vi jo ganske så like - i hvertfall er det ikke hudfargen som avgjør hvem som er snille og hvem som er "slemme".

Så lenge datteren din syntes det var en interesant samtale, så synes jeg det var fint å ta det opp.

[Gjest Elextra]

Jeg synes ikke man skal fokusere på at barna kommer fra forskjellige steder. Det gir lett helt feil fokus. Barna tenker ikke over at barna ser litt ulike ut, og det synes jeg er fint.

Synes godt forklaringen om røtter ulike steder etc. kan vente en god stund, ellers kan de lett bidra til stigmatisering.

[kati]

Når jeg leste dette kom jeg til å tenke på sønnen min. Han var 5 år, og vi var i kirken på julaften. I barnehagen hadde hann en venn med asiatisk utseende som het Håvard. I kirken så han en gutt med asiatisk utseende der også, og han sa til meg høyt og tydelig: Se på den Håvard'en der, da mamma!

[Gjest Dior femme]

Synes det er helt naturlig å forklare barna hvorfor mennesker har så ulikt utseende. Dersom de spør om det, vel å merke. Man skal ikke introdusere dette temaet hvis ikke barnet selv er nysgjerrig synes jeg.

Men barn har _alltid_ krav på et ærlig og sant svar uansett hva de spør om!

[Gjest men inni er vi like]

Jeg synes ikke man skal fokusere på at barna kommer fra forskjellige steder. Det gir lett helt feil fokus. Barna tenker ikke over at barna ser litt ulike ut, og det synes jeg er fint.

Synes godt forklaringen om røtter ulike steder etc. kan vente en god stund, ellers kan de lett bidra til stigmatisering.

JO det kan bidra til stigmatisering, men hva svarer man når barna spør hvorfor er han svart, og hvorfor er hun brun, og det begynner en ny liten jente fra Kina som datteren sier hun ligner helt på hun gamle venninden som også kommer fra kina. I klassen der min datter går er det flertallet som har utenom europeisk utseende, og da er det vel naturlig å fortelle litt om hvor de kommer fra?

Vi ser jo forskjellig ut.

En annen ting er jo da at min datter er veldig sjalu på alle de fine afroflettene disse "afrikanske ",jentene har. Der også forklarer jeg at det er sånn man ofte gjør i afrika. Blir det å feil å si da.? Disse barna er jo stolt av hvor de kommer fra.

Kan legge til at hun med asiatisk utseende og hun med afrikansk utseende er beste vennindene til min datter, så hvorfor ikke forklare. HVa ville du svart da?

[Gjest men inni er vi like]

Jeg synes ikke man skal fokusere på at barna kommer fra forskjellige steder. Det gir lett helt feil fokus. Barna tenker ikke over at barna ser litt ulike ut, og det synes jeg er fint.

Synes godt forklaringen om røtter ulike steder etc. kan vente en god stund, ellers kan de lett bidra til stigmatisering.

JO det kan bidra til stigmatisering, men hva svarer man når barna spør hvorfor er han svart, og hvorfor er hun brun, og det begynner en ny liten jente fra Kina som datteren sier hun ligner helt på hun gamle venninden som også kommer fra kina. I klassen der min datter går er det flertallet som har utenom europeisk utseende, og da er det vel naturlig å fortelle litt om hvor de kommer fra?

Vi ser jo forskjellig ut.

En annen ting er jo da at min datter er veldig sjalu på alle de fine afroflettene disse "afrikanske ",jentene har. Der også forklarer jeg at det er sånn man ofte gjør i afrika. Blir det å feil å si da.? Disse barna er jo stolt av hvor de kommer fra.

Kan legge til at hun med asiatisk utseende og hun med afrikansk utseende er beste vennindene til min datter, så hvorfor ikke forklare. HVa ville du svart da?

[Gjest men inni er vi like]

Synes det er helt naturlig å forklare barna hvorfor mennesker har så ulikt utseende. Dersom de spør om det, vel å merke. Man skal ikke introdusere dette temaet hvis ikke barnet selv er nysgjerrig synes jeg.

Men barn har _alltid_ krav på et ærlig og sant svar uansett hva de spør om!

helt enig, men det min mann var redd for var at barnet vårt etterpå ville begynne å si til disse barna, at dere er ikke norske, dere kommer fra ett annet land etc. så jeg måtte forklare at de er norske også, bare at de er heldig å ha tilknytning til ett annet land i tillegg. Dette mente min mann var for komplisert for en 5 åring og mente at barn ikke tenker som oss voksne. Han hang seg litt opp i ordet opprinnelig.

[Gjest prust]

Det må da være helt OK å fortelle barna at mennesker er ulike ut fra hvilket land de kommer fra, eller fra hvilket land foreldrene deres kommer fra?

Hvis ikke ungene legger merke til hudfarge, er det jo ikke noe poeng i å ta det opp, men hvis de spør, må en jo kunne svare dem!

Mener nå jeg :-)

[Gjest Dior femme]

helt enig, men det min mann var redd for var at barnet vårt etterpå ville begynne å si til disse barna, at dere er ikke norske, dere kommer fra ett annet land etc. så jeg måtte forklare at de er norske også, bare at de er heldig å ha tilknytning til ett annet land i tillegg. Dette mente min mann var for komplisert for en 5 åring og mente at barn ikke tenker som oss voksne. Han hang seg litt opp i ordet opprinnelig.

Barn skjønner så mye mer enn vi tror. Og de er veldig mye mer tolerante enn de fleste voksne.

Kan aldri tenke meg at din forklaring skal kunne skape noe problemer. Det viktigste er at du formidlet at de er akkurat like norske uansett hvordan de ser ut. Men barna må jo få en forklaring på hvorfor noen er mørke osv.. Det er hvis de _ikke_ får en forklaring på dette de begynner å tenke at "her er det visst noe som vi ikke skal snakke om". Og _det_ er skummelt det!

[Gjest Dior femme]

Jeg synes ikke man skal fokusere på at barna kommer fra forskjellige steder. Det gir lett helt feil fokus. Barna tenker ikke over at barna ser litt ulike ut, og det synes jeg er fint.

Synes godt forklaringen om røtter ulike steder etc. kan vente en god stund, ellers kan de lett bidra til stigmatisering.

Poenget var vel at man må gi et riktig svar hvis barna uppfordret spør. Ikke at man skal introdusere dette for et barn som ikke har tatt det opp som et tema selv.

[Gjest Elextra]

JO det kan bidra til stigmatisering, men hva svarer man når barna spør hvorfor er han svart, og hvorfor er hun brun, og det begynner en ny liten jente fra Kina som datteren sier hun ligner helt på hun gamle venninden som også kommer fra kina. I klassen der min datter går er det flertallet som har utenom europeisk utseende, og da er det vel naturlig å fortelle litt om hvor de kommer fra?

Vi ser jo forskjellig ut.

En annen ting er jo da at min datter er veldig sjalu på alle de fine afroflettene disse "afrikanske ",jentene har. Der også forklarer jeg at det er sånn man ofte gjør i afrika. Blir det å feil å si da.? Disse barna er jo stolt av hvor de kommer fra.

Kan legge til at hun med asiatisk utseende og hun med afrikansk utseende er beste vennindene til min datter, så hvorfor ikke forklare. HVa ville du svart da?

Jo, det blir litt annerledes når initiativet kommer fra barnet selv. Selvfølgelig kan man da fortelle om hvor barna har sine røtter. Men man bør i hvertfall nedtone betydningen av ulikhetene, jeg er som du forstår veldig reddd for å skape grobunn for rasisme (men åpenhet er viktig).

I barnehagen til eldstesønnen min på fire går det barn av alle nasjonaliteter, og jeg tror ikke sønnen min overhodet filosoferer over at noen er mørke og noen lyse. Og jeg tror i hvertfall ikke at jeg som forelder bør fokusere på det.

[kizmiaz]

Høres greit ut å forklare dette til barna.

Imidl. tar jeg ikke opp dette som et tema på eget initiativ, men venter til evt. det kommer spørsmål om det.

Våre barn har enda ikke oppdaget "forskjellen" på mennesker ut fra hudfarge, utseende etc. De er fire og to år, så dette har ikke vært relevant for dem enda. Det er flere forskjellige nasjonaliteter i barnehagen, bla. blant de ansatte, men det fine med barn er at de ser mennesket, ikke hudfargen. Det er fascinerende, synes jeg.

[Gjest Elextra]

Poenget var vel at man må gi et riktig svar hvis barna uppfordret spør. Ikke at man skal introdusere dette for et barn som ikke har tatt det opp som et tema selv.

Enig, men jeg forstod det dithen at hun uoppfordret ville fortelle til datteren.

[Gjest Elextra]

Høres greit ut å forklare dette til barna.

Imidl. tar jeg ikke opp dette som et tema på eget initiativ, men venter til evt. det kommer spørsmål om det.

Våre barn har enda ikke oppdaget "forskjellen" på mennesker ut fra hudfarge, utseende etc. De er fire og to år, så dette har ikke vært relevant for dem enda. Det er flere forskjellige nasjonaliteter i barnehagen, bla. blant de ansatte, men det fine med barn er at de ser mennesket, ikke hudfargen. Det er fascinerende, synes jeg.

Akkurat som hos oss!

[Mrs. Wallace]

JO det kan bidra til stigmatisering, men hva svarer man når barna spør hvorfor er han svart, og hvorfor er hun brun, og det begynner en ny liten jente fra Kina som datteren sier hun ligner helt på hun gamle venninden som også kommer fra kina. I klassen der min datter går er det flertallet som har utenom europeisk utseende, og da er det vel naturlig å fortelle litt om hvor de kommer fra?

Vi ser jo forskjellig ut.

En annen ting er jo da at min datter er veldig sjalu på alle de fine afroflettene disse "afrikanske ",jentene har. Der også forklarer jeg at det er sånn man ofte gjør i afrika. Blir det å feil å si da.? Disse barna er jo stolt av hvor de kommer fra.

Kan legge til at hun med asiatisk utseende og hun med afrikansk utseende er beste vennindene til min datter, så hvorfor ikke forklare. HVa ville du svart da?

Det er jo bare å svare at folk ser forskjellige ut.

Noen har rett hår, andre har krøller. Noen har fregner, andre har briller.

Noen er lyse i huden, andre er mørke.

[laban]

Du skal ikke omtale disse barna på noen "annerledes" måte på _eget_ initiativ. F.eks. hvis du ikke husker hva en av dem heter, kan du si "hun med de lange flettene" eller "han som bor nederst i veien", i stedet for "hun mørke" eller "han med skjeve øyne".

Små barn "ser" ofte ikke sånt før de blir gjort oppmerksom på det av voksne. Når de blir eldre, vil de legge bedre merke til det. Men adoptivbarn, innvandrere osv. har samme rett som oss andre til å ikke være "han brune", men et navn og et individ.

Får du spørsmål, skal du selvsagt si det som det er. Det er en helt grei sak at (beste)foreldrene til X flyttet hit fra f.eks. Afrika, hvor det vanligste er at man har mørk hud og svart hår, akkurat som noe annet er vanligst her.

Vedr. adopsjon må du huske på at adoptivforeldre er de ordentlige foreldrene, adoptivbarn har ikke de "ekte" eller "egentlige" foreldrene sine et annet sted.

[Melissa]

Det er en barnebok du kan bruke. Husker ikke hva den heter, men kansje noe som: "barn i alle land".

Her er det enkle bilder av kart og barn fra forskjellige land i hele verden.

[Gjest Calóni]

Storesøster her, 5,5 år, spør om mennesker med et annet utseende. F.eks. er det noen "med afrikansk utseende" på skolen. Hun kommenterte her om dagen at de var svarte i huden sin.

Jeg følte da det var naturlig å snakke om at de kom fra Afrika (de har ikke bodd i Norge lenge), og at i Afrika er nesten alle enten brune eller svarte i huden.

"Ja, og vi er litt rosa vi." svarte storesøster da. Og det ga jeg henne rett i.

Så snakket vi ikke mer om det, fordi hun fikk øye på ei anna venninne og ble opptatt.

Men jeg tror 5-åringer tenker og forstår MYE mer enn vi tror. Jeg synes du snakket veldig fint om utseende, og det var langt fra rasistisk slik jeg oppfattet det.

Det er nå en gang slik at vi ser forskjellige ut. Men inni er vi jo ganske så like - i hvertfall er det ikke hudfargen som avgjør hvem som er snille og hvem som er "slemme".

Så lenge datteren din syntes det var en interesant samtale, så synes jeg det var fint å ta det opp.

Hehe, det minner meg om en gang jeg hadde med en gutt jeg passet bort på lekeplassen. Der var det også en familie med fire-fem barn. Det så ut som om familien var fra Pakistan eller et annet land i nærheten der.

Så jeg spurte gutten jeg passet (som var 3 år gammel da), om han ikke skulle gå bort og leke med de andre barna. "Nei, de vil ikke leke med meg fordi jeg er gul", sa han.

Ikke vet jeg hvor han tok det fra. Han var blond, kanskje han mente at håret hans var gult? Pussig var det iallfall. Han hadde ikke pratet med dem eller noe sånt, det var bare noe han ressonerte seg fram til selv

[laban]

Det er en barnebok du kan bruke. Husker ikke hva den heter, men kansje noe som: "barn i alle land".

Her er det enkle bilder av kart og barn fra forskjellige land i hele verden.

"Barn som meg". Den er utgitt som faktabok på Damm forlag. Stort format med mange bilder. Datteren min var veldig glad i den boka da hun var yngre.