Ang. tvilligene i Moss

[Gjest Persille]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1122245.ece

Dette er først og fremst tragisk, og ufattelig trist for dem det gjelder - foreldrene, de som skulle passet på dem, og ellers andre involverte.

Men; når det er sagt...

1 - den ene trodde at den andre hadde oppsyn, osv.?

2 - var inngjerdingen forsvarlig?

Dette bør være en vekker for alle og enhver, til å sjekke sine hager etc. - de små er smartere og mer fingernemme enn vi tror.

Dernest - hadde dette vært en bhg, vil styrer/eier (meg i vårt tilfelle) stått ansvarlig for ulykken - uansett årsak. Det er MITT ansvar at inngjerdingen er etter forskriftene, det er MITT ansvar at de ansatte gjør jobben sin.

Og nå skjønner vel de aller fleste hvorfor jeg er så utrolig opptatt av de ansattes tilstedeværelse til enhver tid - jeg godtar ikke slingringsmonn på noe når det gjelder sikkerhet. Dere som har ment at det å gå fra barna ikke er grunn god nok til å miste jobben sin - tenker dere litt annerledes nå?

Selv om dette er ufattelig tragisk, klarer jeg ikke å la være å tenke på hvor glad jeg er for at dette ikke er "mine" barn. En ulykke kan skje oss alle, og dette beviser vel en gang for alle at det holder ikke å tro at den andre følger med, man MÅ VITE.

Uff, jeg klarer ikke slutte å tenke på stakkars foreldre som har mistet ett barn, og nå ikke vet hva som skjer med den neste...

*vondt i magen*

[Gjest Hildegard B.]

Ikke bruk dette som et "hva sa jeg" opplegg. ulykker kan skje. Både hjemme, på skole, i barnehage og overalt.

Vi KAN ikke sikre oss 110%, noen ganger er det slik at ting kan skje rett forran øynene våre.

[Lillemus]

Ikke bruk dette som et "hva sa jeg" opplegg. ulykker kan skje. Både hjemme, på skole, i barnehage og overalt.

Vi KAN ikke sikre oss 110%, noen ganger er det slik at ting kan skje rett forran øynene våre.

Jo, men når det gjelder tilsynet med barn så skal man ikke _tro_ at den andre voksne følger med, man skal forsikre seg om det!

Det er da ikke mange årene siden et fransk (?) ektepar presterte å glemme sin sønn (halvannet år?) i bilen og han kokte ihjel i varmen! Fordi den ene trodde at den andre hadde tatt ham med ut av bilen...

[Gjest Persille]

Ikke bruk dette som et "hva sa jeg" opplegg. ulykker kan skje. Både hjemme, på skole, i barnehage og overalt.

Vi KAN ikke sikre oss 110%, noen ganger er det slik at ting kan skje rett forran øynene våre.

Det er ikke et "hva sa jeg-opplegg" - dette er bare tragisk.

[Gjest Persille]

Jo, men når det gjelder tilsynet med barn så skal man ikke _tro_ at den andre voksne følger med, man skal forsikre seg om det!

Det er da ikke mange årene siden et fransk (?) ektepar presterte å glemme sin sønn (halvannet år?) i bilen og han kokte ihjel i varmen! Fordi den ene trodde at den andre hadde tatt ham med ut av bilen...

Og det er ikke lenge siden noen skrev her at de hadde "mistet" sønnen på en parkeringsplass fordi den ene trodde at den andre fulgte med.

Heldigvis kom han raskt til rette da!

[Gjest Hildegard B.]

Jo, men når det gjelder tilsynet med barn så skal man ikke _tro_ at den andre voksne følger med, man skal forsikre seg om det!

Det er da ikke mange årene siden et fransk (?) ektepar presterte å glemme sin sønn (halvannet år?) i bilen og han kokte ihjel i varmen! Fordi den ene trodde at den andre hadde tatt ham med ut av bilen...

Men sånt SKJER uansett hvor mye vi vet det. Det bare SKJER. Tror du ikke at de som blir utsatt for sånt ødelegger seg selv med nøyaktig den tanken, hver eneste dag resten av sitt liv??

Er det noen poeng i å gnage om det for oss andre, som slapp unna?

[Gjest Persille]

Ikke bruk dette som et "hva sa jeg" opplegg. ulykker kan skje. Både hjemme, på skole, i barnehage og overalt.

Vi KAN ikke sikre oss 110%, noen ganger er det slik at ting kan skje rett forran øynene våre.

Og en annen ting;

Hadde du som mor gjort meg oppmerksom på en ansatt som ikke fulgte med barna, konsekvensene av det, og jeg ignorerte det - så hadde jeg vel fått høre noen "hva var det vi sa" om noe så tragisk som dette hadde skjedd.

[Gjest Persille]

Men sånt SKJER uansett hvor mye vi vet det. Det bare SKJER. Tror du ikke at de som blir utsatt for sånt ødelegger seg selv med nøyaktig den tanken, hver eneste dag resten av sitt liv??

Er det noen poeng i å gnage om det for oss andre, som slapp unna?

Nei, med rutiner, regler og lover - som HOLDES og FØLGES, så skjer ikke bare sånt. Og vi kan absolutt IKKE akseptere en ansvarsfraskrivelse som det der!

Sånt skjer, kunne ikke gjøre noe med det, sorry...

Det holder ikke!

Og dessuten: "Er det noen poeng i å gnage om det for oss andre, som slapp unna? "

Neste gang slipper du kanskje ikke unna - og om du tenker deg om en gang til før du snur ryggen til barna dine, eller andres, slik at det ikke skjer dem noe - så er det faktisk verdt det.

[Gjest Hildegard B.]

Nei, med rutiner, regler og lover - som HOLDES og FØLGES, så skjer ikke bare sånt. Og vi kan absolutt IKKE akseptere en ansvarsfraskrivelse som det der!

Sånt skjer, kunne ikke gjøre noe med det, sorry...

Det holder ikke!

Og dessuten: "Er det noen poeng i å gnage om det for oss andre, som slapp unna? "

Neste gang slipper du kanskje ikke unna - og om du tenker deg om en gang til før du snur ryggen til barna dine, eller andres, slik at det ikke skjer dem noe - så er det faktisk verdt det.

Nå føler jeg en intens trang til å ganske enkelt si; klapp igjen kjeften din.

[Gjest Persille]

Nå føler jeg en intens trang til å ganske enkelt si; klapp igjen kjeften din.

Jeg skal minne deg på det om du noen gang skriver at det har hendt barna dine noe.

Selv om jeg må poengtere at jeg aldri noen gang håper at du blir utsatt for noe så trist...

[nanna]

Nei, med rutiner, regler og lover - som HOLDES og FØLGES, så skjer ikke bare sånt. Og vi kan absolutt IKKE akseptere en ansvarsfraskrivelse som det der!

Sånt skjer, kunne ikke gjøre noe med det, sorry...

Det holder ikke!

Og dessuten: "Er det noen poeng i å gnage om det for oss andre, som slapp unna? "

Neste gang slipper du kanskje ikke unna - og om du tenker deg om en gang til før du snur ryggen til barna dine, eller andres, slik at det ikke skjer dem noe - så er det faktisk verdt det.

Amen!

[Gjest Ikke nick i dag!]

Og det er ikke lenge siden noen skrev her at de hadde "mistet" sønnen på en parkeringsplass fordi den ene trodde at den andre fulgte med.

Heldigvis kom han raskt til rette da!

Blir litt provosert av dette. Er du så perfekt, du da, at du til enhver tid har oversikt over barna dine? Det kan faktisk skje at mamman tror at pappan passer på og omvendt!

Når det er sagt, er jeg enig i at man som dagmamma har ansvar for at eiendommen er forsvarlig sikret, slik at det ikke er krise dersom man tar øynene fra noen sekunder. Jeg vet ikke helt detaljert hvor godt eiendommen var sikret. Men tror du ikke hun har det forferdelig nå?? Tror du ikke hun kommer til å ha det jævlig hver eneste dag resten av sitt liv?

Jeg kjenner henne litt, hun er mamma til to tvillingjenter på snart 4 som går i samme barnehage som mine barn, og hun har også en sønn på 7. Hun er også venninne med min tidligere dagmamma, og mine barn har vært hos henne og lekt mange ganger og hatt det helt topp! Hvordan skal hun kunne leve med seg selv etter dette? Hun har ikke vist seg i barnehagen etter at dette skjedde, faren henter og bringer tvillingene. Hun tør sikkert ikke gå ut, når skal hun noen sinne kunne vise seg ute igjen?

Som Hildegard B sier, dette er bare tragisk. Uff, det er så forferdelig! Og sånt skjer... Har jo gjennom årene lest om mange barn som har blitt skadet/har omkommet i barnehager pga drukning, fall fra trær, fått steiner over seg, tømmerstokker over seg etc. Barnehagepersonell er heller ikke perfekte, selv om jeg er sikker på at alle gjør så godt de kan. Denne dagmammaen også.

Selvfølgelig er det verst for forledrene til guttene, men det er mange menneskeliv som blir ødelagt/påvirket i denne saken, også dagmamman og henens egne uskyldige barn!

[Lluvia]

"Og nå skjønner vel de aller fleste hvorfor jeg er så utrolig opptatt av de ansattes tilstedeværelse til enhver tid - jeg godtar ikke slingringsmonn på noe når det gjelder sikkerhet. Dere som har ment at det å gå fra barna ikke er grunn god nok til å miste jobben sin - tenker dere litt annerledes nå?"

Vet du hva...Det her syntes jeg faktisk er å gå for langt. Jeg synes det er reglerett kvalmt, egosentrisk og helt ufattelig at det går ann å bruke en så grusomt, forferdelig tragedie til å fremme sin egen perfeksjonisme og fortreffelighet i forhold til egen praksis i forhold til barnepass. Som et slags hva var det jeg sa...

Fint for deg at du føler deg flink i barnehagen din. Good for you!!!!

[Gjest Persille]

Blir litt provosert av dette. Er du så perfekt, du da, at du til enhver tid har oversikt over barna dine? Det kan faktisk skje at mamman tror at pappan passer på og omvendt!

Når det er sagt, er jeg enig i at man som dagmamma har ansvar for at eiendommen er forsvarlig sikret, slik at det ikke er krise dersom man tar øynene fra noen sekunder. Jeg vet ikke helt detaljert hvor godt eiendommen var sikret. Men tror du ikke hun har det forferdelig nå?? Tror du ikke hun kommer til å ha det jævlig hver eneste dag resten av sitt liv?

Jeg kjenner henne litt, hun er mamma til to tvillingjenter på snart 4 som går i samme barnehage som mine barn, og hun har også en sønn på 7. Hun er også venninne med min tidligere dagmamma, og mine barn har vært hos henne og lekt mange ganger og hatt det helt topp! Hvordan skal hun kunne leve med seg selv etter dette? Hun har ikke vist seg i barnehagen etter at dette skjedde, faren henter og bringer tvillingene. Hun tør sikkert ikke gå ut, når skal hun noen sinne kunne vise seg ute igjen?

Som Hildegard B sier, dette er bare tragisk. Uff, det er så forferdelig! Og sånt skjer... Har jo gjennom årene lest om mange barn som har blitt skadet/har omkommet i barnehager pga drukning, fall fra trær, fått steiner over seg, tømmerstokker over seg etc. Barnehagepersonell er heller ikke perfekte, selv om jeg er sikker på at alle gjør så godt de kan. Denne dagmammaen også.

Selvfølgelig er det verst for forledrene til guttene, men det er mange menneskeliv som blir ødelagt/påvirket i denne saken, også dagmamman og henens egne uskyldige barn!

Og jeg er helt enig med deg - det skrev jeg også i første innlegget. Dette er ikke noe annet enn tragisk for alle som er involvert.

Men; for hennes del håper jeg alt var gjort etter forskriftene - om ikke annet vet hun da med seg selv at hun hadde gjort alt hun kunne for å sikre området. Jeg mener ikke å snakke nedsettende om dagmammaen, ulykker kan skje oss alle, men de som har dette som yrke er faktisk forpliktet (både lovlig og moralsk) til å gjøre sitt ytterste for at slike ting ikke skjer.

Og jeg har ingen forutsetning for å sette meg i hennes situasjon - men jeg har enorm medfølelse for henne.

[Gjest eller var det meg?]

Og det er ikke lenge siden noen skrev her at de hadde "mistet" sønnen på en parkeringsplass fordi den ene trodde at den andre fulgte med.

Heldigvis kom han raskt til rette da!

Det var sikkert meg. Jeg var aleine med ungen da. Jeg skulle legge posen inn i bilen, tre sekunder med øynene vekke fra ungen, og VIPS så var han vekke. Det verste jeg har opplevd, men jeg føler ikke meg skyldig, for jeg kan ikke holde øynene på ungen hvert sekund.

[Gjest Persille]

"Og nå skjønner vel de aller fleste hvorfor jeg er så utrolig opptatt av de ansattes tilstedeværelse til enhver tid - jeg godtar ikke slingringsmonn på noe når det gjelder sikkerhet. Dere som har ment at det å gå fra barna ikke er grunn god nok til å miste jobben sin - tenker dere litt annerledes nå?"

Vet du hva...Det her syntes jeg faktisk er å gå for langt. Jeg synes det er reglerett kvalmt, egosentrisk og helt ufattelig at det går ann å bruke en så grusomt, forferdelig tragedie til å fremme sin egen perfeksjonisme og fortreffelighet i forhold til egen praksis i forhold til barnepass. Som et slags hva var det jeg sa...

Fint for deg at du føler deg flink i barnehagen din. Good for you!!!!

Jeg antar du ikke har fulgt særlig med på dialogen frem til nå - og at du dermed har basert svaret ditt på det lille du leste her.

Jeg er langt fra perfeksjonist - men jeg kommer heller aldri noen gang til å vike når det gjelder kravet om sikkerhet i min barnehage. Om du mener det er egosentrisk, javel, deg om det. Om jeg klarer å drive barnehage i ti år (som er kravet) uten en eneste ulykke - så skal jeg jaggu takke meg selv for alt slitet jeg har vært gjennom for å få det sikkert! Det har vært verdt hver eneste krone, hvert eneste minutt, og all "blod, svette og tårer" det har kostet.

Ulykker og uhell kan skje oss alle - og ytterst ytterst sjelden skyldes det noe annet enn ren uflaks. Men; dersom det viser seg at dette har skjedd fordi området ikke har vært sikret, eller at begge voksne har vært fraværende - slik artikkelen jeg viser til hevder, da synes jeg godt du kan innrømme at de kravene jeg stiller faktisk ikke er å forlange for mye.

Alle; foreldre, barnehager, dagmammaer - er FORPLIKTET til å gjøre vårt ytterste for å unngå at våre, eller andres barn blir skadet. Om ikke av loven, så i hvertfall moralsk. Vi kan bare ikke akseptere at man ikke gjør alt man kan for å sikre dem - med argumentet "sånt skjer" - for det gjør det faktisk ikke om man tar sine forhåndsregler.

Vi vet ikke hva som er sant og ikke, mitt innlegg er _kun_ basert på artikkelen, ikke fakta eller kjennskap til saken utover det.

Dessuten var ikke dette en salme om min egen fortreffelighet - det var en oppfordring til alle som jobber med barn, om å tenke seg om en gang til før de snur ryggen til. Man skal _aldri noen gang_ TRO at den andre passer på - man skal vite! In the end handler det om liv og død, ufattelig trist og tragisk (for alle involverte), men dessverre sant.

[Gjest Persille]

Det var sikkert meg. Jeg var aleine med ungen da. Jeg skulle legge posen inn i bilen, tre sekunder med øynene vekke fra ungen, og VIPS så var han vekke. Det verste jeg har opplevd, men jeg føler ikke meg skyldig, for jeg kan ikke holde øynene på ungen hvert sekund.

Nei - det var ikke det.

Det var en mor som skrev at hun trodde faren så til ungen, men at ungen hadde fulgt etter henne mot huset. Faren så det, og trodde mor passet barnet - men mor sto med ryggen til og så ikke at barnet tok en liten avstikker, husker ikke hvor.

Heldigvis fant de ham etter en halvtime eller noe - like hel og blid og fornøyd

[Gjest eller var det meg?]

Nei - det var ikke det.

Det var en mor som skrev at hun trodde faren så til ungen, men at ungen hadde fulgt etter henne mot huset. Faren så det, og trodde mor passet barnet - men mor sto med ryggen til og så ikke at barnet tok en liten avstikker, husker ikke hvor.

Heldigvis fant de ham etter en halvtime eller noe - like hel og blid og fornøyd

ahhh, den historien husker jeg ja. Det der er helt klassisk

[Tvillingmamma]

Blir litt provosert av dette. Er du så perfekt, du da, at du til enhver tid har oversikt over barna dine? Det kan faktisk skje at mamman tror at pappan passer på og omvendt!

Når det er sagt, er jeg enig i at man som dagmamma har ansvar for at eiendommen er forsvarlig sikret, slik at det ikke er krise dersom man tar øynene fra noen sekunder. Jeg vet ikke helt detaljert hvor godt eiendommen var sikret. Men tror du ikke hun har det forferdelig nå?? Tror du ikke hun kommer til å ha det jævlig hver eneste dag resten av sitt liv?

Jeg kjenner henne litt, hun er mamma til to tvillingjenter på snart 4 som går i samme barnehage som mine barn, og hun har også en sønn på 7. Hun er også venninne med min tidligere dagmamma, og mine barn har vært hos henne og lekt mange ganger og hatt det helt topp! Hvordan skal hun kunne leve med seg selv etter dette? Hun har ikke vist seg i barnehagen etter at dette skjedde, faren henter og bringer tvillingene. Hun tør sikkert ikke gå ut, når skal hun noen sinne kunne vise seg ute igjen?

Som Hildegard B sier, dette er bare tragisk. Uff, det er så forferdelig! Og sånt skjer... Har jo gjennom årene lest om mange barn som har blitt skadet/har omkommet i barnehager pga drukning, fall fra trær, fått steiner over seg, tømmerstokker over seg etc. Barnehagepersonell er heller ikke perfekte, selv om jeg er sikker på at alle gjør så godt de kan. Denne dagmammaen også.

Selvfølgelig er det verst for forledrene til guttene, men det er mange menneskeliv som blir ødelagt/påvirket i denne saken, også dagmamman og henens egne uskyldige barn!

Stakkars henne! Kan skjønne hun er fortvilet. Dette er noe hun må leve med resten av livet, noe hun vil huske hver dag resten av livet. Jeg synes så utrolig synd på henne. Tenker hun har det like ille som foreldrene til guttene.

Håper lokalsamfunnet støtter opp om både henne og foreldrene. De trenger det like mye!

[Lluvia]

Jeg antar du ikke har fulgt særlig med på dialogen frem til nå - og at du dermed har basert svaret ditt på det lille du leste her.

Jeg er langt fra perfeksjonist - men jeg kommer heller aldri noen gang til å vike når det gjelder kravet om sikkerhet i min barnehage. Om du mener det er egosentrisk, javel, deg om det. Om jeg klarer å drive barnehage i ti år (som er kravet) uten en eneste ulykke - så skal jeg jaggu takke meg selv for alt slitet jeg har vært gjennom for å få det sikkert! Det har vært verdt hver eneste krone, hvert eneste minutt, og all "blod, svette og tårer" det har kostet.

Ulykker og uhell kan skje oss alle - og ytterst ytterst sjelden skyldes det noe annet enn ren uflaks. Men; dersom det viser seg at dette har skjedd fordi området ikke har vært sikret, eller at begge voksne har vært fraværende - slik artikkelen jeg viser til hevder, da synes jeg godt du kan innrømme at de kravene jeg stiller faktisk ikke er å forlange for mye.

Alle; foreldre, barnehager, dagmammaer - er FORPLIKTET til å gjøre vårt ytterste for å unngå at våre, eller andres barn blir skadet. Om ikke av loven, så i hvertfall moralsk. Vi kan bare ikke akseptere at man ikke gjør alt man kan for å sikre dem - med argumentet "sånt skjer" - for det gjør det faktisk ikke om man tar sine forhåndsregler.

Vi vet ikke hva som er sant og ikke, mitt innlegg er _kun_ basert på artikkelen, ikke fakta eller kjennskap til saken utover det.

Dessuten var ikke dette en salme om min egen fortreffelighet - det var en oppfordring til alle som jobber med barn, om å tenke seg om en gang til før de snur ryggen til. Man skal _aldri noen gang_ TRO at den andre passer på - man skal vite! In the end handler det om liv og død, ufattelig trist og tragisk (for alle involverte), men dessverre sant.

"Jeg antar du ikke har fulgt særlig med på dialogen frem til nå - og at du dermed har basert svaret ditt på det lille du leste her."

Svar: Jo, det har jeg... og jeg synes fremdeles at hovering der man burde vise empati er stygt når jeg ser det.

"Jeg er langt fra perfeksjonist - men jeg kommer heller aldri noen gang til å vike når det gjelder kravet om sikkerhet i min barnehage. Om du mener det er egosentrisk, javel, deg om det."

Svar: så fint for deg, barna i barnehagen din og foreldrene til barna i barnehagen din. Må være deilig å føle at du står på trygg grunn med de gode rutinene dere har. Tenker du deg om, så skjønner du sikkert at jeg ikke kaller deg egosentrisk fordi du ikke viker på sikkerhetskravene dine... Derimot synes jeg det vitner om god evne til å sette egoet i sentrum, når du snakker om ditt blod, din svette og dine tårer og dine ufravikelige sikkerhetskrav som du aldri firer på, i samme åndedrag som du drar fram og bruker denne tragendien som bakgrunnsteppe. ...

En tragedie hvor noen tydeligvis ikke har gjort jobben sin så godt som du har...

Grøss!