Noen med samme skjebne!?

[mamma til jonathan k]

Vi mistet vår lille Jonathan for snart 6 uker siden. Han var en velskapt gutt når han ble født i uke 26+3. Jeg hadde før den tid gått med blødning og vannavgang i nesten 4 uker før fødselen satte i gang. Jonathan ble forløst med keisersnitt og alt såg veldig bra ut med han noen timer etter fødselen.

Siden han hadde hatt lite fostervann de siste ukene så hadde han dårlige lunger, så etter noen timer måtte han ha full hjelp på respiratoren og oksygen. Han var kritisk syk som barnelegen kalte det. Det gikk litt opp og ned de to første dagene, men andre dagen fikk vi beskjed at han hadde hatt hjerneblødning. Det såg ut til å være grad 4 på den ene siden og litt usikkert på den andre. Fikk neste dag beskjed om at det var grad 4 på begge sider. Det gikk opp og ned med tilstanden hans de dagene han levte.

Etter 5 dager fikk vi beskjed at han hadde fått så mye i den lille kroppen hans at han aldri kom til å overleve. De mente at det var best at han skulle få slippe mer behandling. De koplet han fra alle slanger og vi fikk holde og ta farvel med han i armene våres. Han åpnet øynene for første gang rett før de koblet han i fra. Var som han forstod at det var siste sjanse til å se oss. Han holdt seg i live i 2,5 time før han sovnet stille inn på brystet mitt.

I ettertid har det vært veldig vanskelig å akseptere at den lille gutten som viste så mye vilje for å leve skulle få denne skjebnen. For oss var han like velskapt utenpå hele tiden, så det er vanskelig å akseptere alt som skjedde inni den lille kroppen hans som vi ikke kunne se.

Det har vært en utrolig tøff tid som vi aldri kommer til å glemme. Ennå sitter vi med den følelsen av at det er så uvirkelig.

Det er godt å høre at andre i samme situasjon har lyst til å bli gravid med en gang for det har jeg og. Klarer nesten ikke å vente...

[mamajo]

Kjære mamma til Jonathan.

Jeg har ikke lidd samme skjebne som deg, men vil alikevell skrive noen ord.

Har selv en liten Jonathan, som jeg elsker over alt på jord. Er så urettferdig at du ikke fikk beholde din lille gutt, kan ikke forstå hvordan det er mulig å komme seg videre etter det du har opplevd.

Har et vennepar som mistet sin lille datter. Hun ble født 4 måneder før tiden, og var død da hun ble født. De venter i disse dager baby igjen. Tror at det var graviditeten som berget dem. De sørger fortsatt over det barnet de mistet, men har samtidig noe å se fram i mot.

Ønsker deg alt godt.

Klem fra en venn....