Gav opp ammingen med en gang...

[PieLill]

Hmmmm.... historien din ser ut til å bekrefte at den viktigste faktoren til å lykkes med amming er at man virkelig har bestemt seg for at dette er noe man vil gjøre.

Jeg tror nok at det er mulig å få tilbake melken etter noen dagers opphold, men da må hun isåfall være skikkelig motivert, og det spørs vel om hun er det når hun ga opp etter kun få netter med dårlig søvn.

Helt uenig.

Dette viser hvor viktig søvn og god omsorg for mor er for å få til ammingen.

Om moren ikke hadde sovet i flere dager før fødselen, burde barsel sørge for at hun fikk sove ordentlig ut etterpå.

Såre brystvorter er helt normalt og kjempevondt. Det er også normalt å bli småskrullete av søvnmangel. Hva annet kan man vente enn at folk gir opp når de er fullstendig utmattede?

Nybakte mødre er ikke amme- og babyomsorgsmaskiner. De er sårbare mennesker som ikke klarer å fungere om det blir for mye.

mvh

[PieLill]

Nå skal jeg banne høyt i kirka:

Er dette med amming et større tap for deg enn det er for henne? Bekymrer dette deg pga barnet eller pga at du tror hun vil angre siden? Støtter du henne i hennes egentlige ønske og avgjørelse, eller prøver du å presse gjennom dine synspunkter? Vil innblanding legge stein til byrden?

Det er ingen diger katastrofe å ikke få puppemelk. Vi har nesten en hel generasjon av akademikere som er fostert opp på flaske.

Kanskje hennes største behov nå er at du bryr deg om _henne_ og gir blanke i hele ammingen. At du fokuserer på hennes behov og ønsker, ikke det du prioriterer. At hun som person er viktig for deg, ikke hennes morsprestasjoner.

Hun ble feilbehandlet på barsel. Hun burde fått omsorg, sovetabletter, ro og smertestillende. Smertestillende før amming er helt vanlig å gi i starten mest pga etterrier. Sørg for at hun får det hun trenger nå. Norske føde og barselavdelinger kan være håpløse på å forstå sammenhengen mellom det å ta vare på mor og vellykket amming.

En del kvinner, særlig de som har det tøfft etter fødselen, kan føle seg nærmest utslette som person med egenverd og egne behov, og føle at omgivelsene gjør dem til en amme- og omsorgsmaskin.

La din søster vite at om hun velger å ikke amme så er det helt greit. Du støtter og respekterer henne uansett. Sett hennes behov, ønsker og prioriteringer i fokus. Babyen kommer til å få det den trenger uansett, enten det er fra flaske eller pupp. Den som har størst sjanse til å komme skjevt ut av dette er faktisk din søster. Det er hun som bør bekymre deg mest.

Om hun har et sterkt ønske om å amme og overskudd til det, kommer hun til å forsøke igjen. Ingen har et større ønske om denne babyens beste enn henne. Selv ikke du.

Vær medmenneske, ikke ammepoliti. Det er det beste bidraget du kan gi til ammingen.

Sånn da var banningen unnagjort.

Gratulerer med tanteungen! Å gratulerer til tantebarnet med en tante som virkelig bryr seg!

mvh

[sheba]

Nå skal jeg banne høyt i kirka:

Er dette med amming et større tap for deg enn det er for henne? Bekymrer dette deg pga barnet eller pga at du tror hun vil angre siden? Støtter du henne i hennes egentlige ønske og avgjørelse, eller prøver du å presse gjennom dine synspunkter? Vil innblanding legge stein til byrden?

Det er ingen diger katastrofe å ikke få puppemelk. Vi har nesten en hel generasjon av akademikere som er fostert opp på flaske.

Kanskje hennes største behov nå er at du bryr deg om _henne_ og gir blanke i hele ammingen. At du fokuserer på hennes behov og ønsker, ikke det du prioriterer. At hun som person er viktig for deg, ikke hennes morsprestasjoner.

Hun ble feilbehandlet på barsel. Hun burde fått omsorg, sovetabletter, ro og smertestillende. Smertestillende før amming er helt vanlig å gi i starten mest pga etterrier. Sørg for at hun får det hun trenger nå. Norske føde og barselavdelinger kan være håpløse på å forstå sammenhengen mellom det å ta vare på mor og vellykket amming.

En del kvinner, særlig de som har det tøfft etter fødselen, kan føle seg nærmest utslette som person med egenverd og egne behov, og føle at omgivelsene gjør dem til en amme- og omsorgsmaskin.

La din søster vite at om hun velger å ikke amme så er det helt greit. Du støtter og respekterer henne uansett. Sett hennes behov, ønsker og prioriteringer i fokus. Babyen kommer til å få det den trenger uansett, enten det er fra flaske eller pupp. Den som har størst sjanse til å komme skjevt ut av dette er faktisk din søster. Det er hun som bør bekymre deg mest.

Om hun har et sterkt ønske om å amme og overskudd til det, kommer hun til å forsøke igjen. Ingen har et større ønske om denne babyens beste enn henne. Selv ikke du.

Vær medmenneske, ikke ammepoliti. Det er det beste bidraget du kan gi til ammingen.

Sånn da var banningen unnagjort.

Gratulerer med tanteungen! Å gratulerer til tantebarnet med en tante som virkelig bryr seg!

mvh

bra inlegg:-)

Selvfølgelig er amming bra, men man behøver vel ikke se ned på en mor som ikke gjør det? (jeg har 3 har ammet alle, så ikke skrik dere andre!) ;-)

Vi må få velge selv og det har ingenting med god eller dårlig mor å gjøre:-)

[Glimtipper]

Jeg hadde heller ikke sovet på flere døgn da vesla kom.

Resultatet var jeg stort sett sa hei til henne, gav henne puppen, dusjet litt og sovnet. Sov i 10 timer med vesla på vaktrommet - dvs hun sov sammen med meg de 3 første timene.

Heldigvis befant jeg meg på et sykehus som anså mors søvn som veldig viktig - og det er det jo! Ikke bare for tilheling av sår og for å legge forholdene til rette for at melkeproduksjon skal komme i gang, men også for tusen andre ting som omhandler psyke og tilknytning og det som verre er.

Fint at de så hvor viktig det er

[tiliti]

Har tenkt på en ting. Jeg går jo her med "18 mnd gammel sinmelk" i mine bryst :-) - ammer fremdeles snuppa mi på halvannet om morgenen.

Hvis - og jeg sier jo bare _hvis_ søstera mi hadde villet ha, kunne jeg gitt min melk til den nyfødte? Er det i det hele tatt noe poeng? Regner med at det ikke er skadelig for henne. Men det måtte jo være et poeng med antistoffer og disse fettsyrene som er viktige for babyene.

Hva synes du om det? Og kan jeg i det hele tatt spørre?

Siden folk donerer melk til premature så kan det jo ikke være noe i veien for at vesla får din pumpemelk i tillegg til MME.

Men det er jo en veldig personlig vurdering. For meg ville det vært supert, men jeg har veldig lite hemninger i så måte.

Tilby deg kan du iallefall, dersom det viser seg at hun gir opp for godt på tross av eventuelle hjelpemidler og tips du rekker gi henne før du drar.

Morsmelken din er mye mye mye bedre enn ingen morsmelk, selv om den ikke er spesialtilpasset hennes stadie.

Jeg synes http://www.breastfeeding.com/ er en fin side, dersom du graver litt inni der finner du svar på utrolig mye rart.

[Gjest togli]

Mjaaaa...Mnei...

Hun brukte sånne skjold i hele ammeperioden med første barn. Og hun hadde visst prøvd det på sykehuset. Og det første barnet har vært veldig frisk, selv om hun ikke fikk morsmelk så lenge.

Men nå har jeg avtalt med henne at jeg tar en utvidet lunsj hos henne i morgen formiddag. Da kan jeg kjøpe med skjold. Hun sa i kveld at brystene er steinharde og vonde, og det må da være best å få melket ut noe melk?

Ja, helt klart. Hun har iallefall fått igang melkeproduksjonen og det burde jo tale for at ammingen denne gangen skulle gå greit. Hun bærer sikkert med seg frustrasjoner fra forrige ammeperiode og tror ting vil bli likedan denne gangen...

Du får vel bare være støttende og se om du kan få henne litt på gli...

Lykke til:-)

[Gjest prust]

Nå skal jeg banne høyt i kirka:

Er dette med amming et større tap for deg enn det er for henne? Bekymrer dette deg pga barnet eller pga at du tror hun vil angre siden? Støtter du henne i hennes egentlige ønske og avgjørelse, eller prøver du å presse gjennom dine synspunkter? Vil innblanding legge stein til byrden?

Det er ingen diger katastrofe å ikke få puppemelk. Vi har nesten en hel generasjon av akademikere som er fostert opp på flaske.

Kanskje hennes største behov nå er at du bryr deg om _henne_ og gir blanke i hele ammingen. At du fokuserer på hennes behov og ønsker, ikke det du prioriterer. At hun som person er viktig for deg, ikke hennes morsprestasjoner.

Hun ble feilbehandlet på barsel. Hun burde fått omsorg, sovetabletter, ro og smertestillende. Smertestillende før amming er helt vanlig å gi i starten mest pga etterrier. Sørg for at hun får det hun trenger nå. Norske føde og barselavdelinger kan være håpløse på å forstå sammenhengen mellom det å ta vare på mor og vellykket amming.

En del kvinner, særlig de som har det tøfft etter fødselen, kan føle seg nærmest utslette som person med egenverd og egne behov, og føle at omgivelsene gjør dem til en amme- og omsorgsmaskin.

La din søster vite at om hun velger å ikke amme så er det helt greit. Du støtter og respekterer henne uansett. Sett hennes behov, ønsker og prioriteringer i fokus. Babyen kommer til å få det den trenger uansett, enten det er fra flaske eller pupp. Den som har størst sjanse til å komme skjevt ut av dette er faktisk din søster. Det er hun som bør bekymre deg mest.

Om hun har et sterkt ønske om å amme og overskudd til det, kommer hun til å forsøke igjen. Ingen har et større ønske om denne babyens beste enn henne. Selv ikke du.

Vær medmenneske, ikke ammepoliti. Det er det beste bidraget du kan gi til ammingen.

Sånn da var banningen unnagjort.

Gratulerer med tanteungen! Å gratulerer til tantebarnet med en tante som virkelig bryr seg!

mvh

Takk for et godt innlegg. Det er på sin plass med de synspunktene du har, selv om jeg ikke er enig med deg i alt.

Jeg er enig i at jeg skal støtte min søster i det hun bestemmer seg for, og jeg vet at hun vil det aller beste for barnet sitt. MEN så lenge det er en bitteliten sjanse for at hun kanskje vil prøve å gi henne litt morsmelk, vil jeg prøve å få henne til å prøve noen dager eller uker.

Det er mange av vi som er voksne nå som ikke fikk morsmelk lenge, men også på 60- og 70 tallet var det jo vanlig å amme fra begynnelsen? Det jeg mener er at jeg tror det er veldig viktig for barnet å få i alle fall _litt_ morsmelk de første ukene.

Og du - jeg skal grunne på det du skrev fra begynnelsen av innlegget. Jeg håper inderlig at det er for barnets skyld jeg bryr meg, ikke for min egen skyld.

Ha en fin dag!

[PieLill]

Takk for et godt innlegg. Det er på sin plass med de synspunktene du har, selv om jeg ikke er enig med deg i alt.

Jeg er enig i at jeg skal støtte min søster i det hun bestemmer seg for, og jeg vet at hun vil det aller beste for barnet sitt. MEN så lenge det er en bitteliten sjanse for at hun kanskje vil prøve å gi henne litt morsmelk, vil jeg prøve å få henne til å prøve noen dager eller uker.

Det er mange av vi som er voksne nå som ikke fikk morsmelk lenge, men også på 60- og 70 tallet var det jo vanlig å amme fra begynnelsen? Det jeg mener er at jeg tror det er veldig viktig for barnet å få i alle fall _litt_ morsmelk de første ukene.

Og du - jeg skal grunne på det du skrev fra begynnelsen av innlegget. Jeg håper inderlig at det er for barnets skyld jeg bryr meg, ikke for min egen skyld.

Ha en fin dag!

Så fint at du har mange tanker i hodet på en gang. ;-)

Jeg er stor fan av amming.

Kunne i noen år tittulert meg selv som premieku. "Suksessen" skyldes i første rekke flaks, det funka greit. Det hadde selvsagt også med vilje å gjøre. Når jeg ammet barnet var det ikke på grunn av, men på tross av "ammehjelperne" som det var særlig mange av på barsel. De fungerte som rent ammepoliti. Til å bli fullstendig gale av. Kjemisk renset for respekt for og tiltro til de nybakte mødrene. Her skulle det ammes! Om så mor skulle terroriseres til det. De så også ut til å være av den generelle oppfatningen at det var eneste vei å gå.

Jeg så utallige eksempler på at dette ammehysteriet gikk kraftig ut over mors velferd, til skade for fysisk og psykisk velbefinnende i lang tid framover. Det vanskeliggjorde også tilknytningen til barnet. Mange mødre fikk en følelse av at omsorg for barnet, systematisk gikk på bekostning av dem. Mange fikk nesten en følelse av at det var babyens "skyld" at sterke smerter og komplikasjoner etter fødselen ble ignorert.

God omsorg for spebarn, begynner med god omsorg for mor. På den barselavdelingen jeg var ble mødrenes behov systematisk ignorert. Et hvert spørsmål og problem ble møtt med "Hvordan går det med ammingen?"

Derfor min allergi mot alt ammemas og ammepoliti. Det gjør så utrolig mye skade.

Flott at du bryr deg. Mitt heteste tips for å hjelpe søsteren din er rett og slett å skaffe henne gode smertelindrende tabletter som tas 30 min. før amming. Det funker. Og du har et fokus på hovedgrunnen til at hun sluttet å amme. Og et fokus på hennes behov.

Ring barsel, eller legevenn(inne), eller en eller annen for å få noe. På barsel virker alltid truselen om at det blir slutt på ammingen. Da kommer luftambulansen. ;-)

mvh

[Gjest prust]

Så fint at du har mange tanker i hodet på en gang. ;-)

Jeg er stor fan av amming.

Kunne i noen år tittulert meg selv som premieku. "Suksessen" skyldes i første rekke flaks, det funka greit. Det hadde selvsagt også med vilje å gjøre. Når jeg ammet barnet var det ikke på grunn av, men på tross av "ammehjelperne" som det var særlig mange av på barsel. De fungerte som rent ammepoliti. Til å bli fullstendig gale av. Kjemisk renset for respekt for og tiltro til de nybakte mødrene. Her skulle det ammes! Om så mor skulle terroriseres til det. De så også ut til å være av den generelle oppfatningen at det var eneste vei å gå.

Jeg så utallige eksempler på at dette ammehysteriet gikk kraftig ut over mors velferd, til skade for fysisk og psykisk velbefinnende i lang tid framover. Det vanskeliggjorde også tilknytningen til barnet. Mange mødre fikk en følelse av at omsorg for barnet, systematisk gikk på bekostning av dem. Mange fikk nesten en følelse av at det var babyens "skyld" at sterke smerter og komplikasjoner etter fødselen ble ignorert.

God omsorg for spebarn, begynner med god omsorg for mor. På den barselavdelingen jeg var ble mødrenes behov systematisk ignorert. Et hvert spørsmål og problem ble møtt med "Hvordan går det med ammingen?"

Derfor min allergi mot alt ammemas og ammepoliti. Det gjør så utrolig mye skade.

Flott at du bryr deg. Mitt heteste tips for å hjelpe søsteren din er rett og slett å skaffe henne gode smertelindrende tabletter som tas 30 min. før amming. Det funker. Og du har et fokus på hovedgrunnen til at hun sluttet å amme. Og et fokus på hennes behov.

Ring barsel, eller legevenn(inne), eller en eller annen for å få noe. På barsel virker alltid truselen om at det blir slutt på ammingen. Da kommer luftambulansen. ;-)

mvh

Det med smertestillende før amming, har jeg ikke tenkt på. Skal jammen prøve å få tak i det.

Det er så utrolig riktig det su skriver at god omsorg for barnet starter med god omsorg for mor.

ÅÅååå som jeg angrer på at jeg ikke snakket mer med mannen hennes om det med søvn på sykehuset. Og at jeg ikke ble igjen der på mandag kveld! Men det kan jeg ikke gjøre noe med nå.

Nå skal jeg besøke henne om to timer. Gleder meg til å se lille prinsessa igjen :-)

[PieLill]

Det med smertestillende før amming, har jeg ikke tenkt på. Skal jammen prøve å få tak i det.

Det er så utrolig riktig det su skriver at god omsorg for barnet starter med god omsorg for mor.

ÅÅååå som jeg angrer på at jeg ikke snakket mer med mannen hennes om det med søvn på sykehuset. Og at jeg ikke ble igjen der på mandag kveld! Men det kan jeg ikke gjøre noe med nå.

Nå skal jeg besøke henne om to timer. Gleder meg til å se lille prinsessa igjen :-)

Kos deg!

Nyt prinsessa. Deilig med en unnskyldning til å frotse i rosa og blonder. ;-)

mvh

[morsan]

Helt uenig.

Dette viser hvor viktig søvn og god omsorg for mor er for å få til ammingen.

Om moren ikke hadde sovet i flere dager før fødselen, burde barsel sørge for at hun fikk sove ordentlig ut etterpå.

Såre brystvorter er helt normalt og kjempevondt. Det er også normalt å bli småskrullete av søvnmangel. Hva annet kan man vente enn at folk gir opp når de er fullstendig utmattede?

Nybakte mødre er ikke amme- og babyomsorgsmaskiner. De er sårbare mennesker som ikke klarer å fungere om det blir for mye.

mvh

Jeg er helt enig i det du sier med søvn etc for den nybakte moren.

Men samtidig er det (dessverre) ikke uvanlig at man kan ha det veldig tøft etter en fødsel og at det ikke er noen selvfølge at man fikser ammingen.

Jeg snakker av erfaring - det som gjorde at jeg overkom mine ammeproblemer var rett og slett min egen vilje, kombinert med teoretiske kunnskaper om amming, selvregulering etc.

Jeg selv satt på pumperommet på barsel mang en natt og strevde med å få ut noen små skvetter som de koppmatet barnet mitt med. Jeg satt der mens tårene trillet fordi jeg var så sliten av mangel på søvn og fordi jeg følte at jeg hadde sviktet barnet mitt fordi jeg ikke klarte det som skulle være så naturlig.

Barnet gikk ned så mye i vekt etter fødselen at vi fikk ekstra oppfølging fra barnelegen før utskriving. Jeg fikk ett ekstra døgn på sykehuset (dvs totalt 5 døgn) fordi de ikke ville sende meg hjem før ammingen var vel etablert.

Jeg slet meg hjennom 9 uker med konstant amming såre brystvorter etc etc før helsestasjonen oppdaget at utdriviningsrefleksen var ekstremt dårlig, og jeg gikk deretter over til å bruke Syntocinon nesespray resten av ammeperioden for å komme meg gjennom dette.

Og en ny verden åpnet seg - en ny verden der jeg kunne kose meg med babyen og med ammmingen, og "belønningen" var vellykket og koselig amming frem til barnet var 17 mnd gammelt.

Jeg fikk ikke noe spesiell støtte eller oppmuntring fra familie og personer rundt meg, så den eneste grunnen til at jeg holdt ut alle problemene og kom meg videre er på pur F! ;-)

[PieLill]

Jeg er helt enig i det du sier med søvn etc for den nybakte moren.

Men samtidig er det (dessverre) ikke uvanlig at man kan ha det veldig tøft etter en fødsel og at det ikke er noen selvfølge at man fikser ammingen.

Jeg snakker av erfaring - det som gjorde at jeg overkom mine ammeproblemer var rett og slett min egen vilje, kombinert med teoretiske kunnskaper om amming, selvregulering etc.

Jeg selv satt på pumperommet på barsel mang en natt og strevde med å få ut noen små skvetter som de koppmatet barnet mitt med. Jeg satt der mens tårene trillet fordi jeg var så sliten av mangel på søvn og fordi jeg følte at jeg hadde sviktet barnet mitt fordi jeg ikke klarte det som skulle være så naturlig.

Barnet gikk ned så mye i vekt etter fødselen at vi fikk ekstra oppfølging fra barnelegen før utskriving. Jeg fikk ett ekstra døgn på sykehuset (dvs totalt 5 døgn) fordi de ikke ville sende meg hjem før ammingen var vel etablert.

Jeg slet meg hjennom 9 uker med konstant amming såre brystvorter etc etc før helsestasjonen oppdaget at utdriviningsrefleksen var ekstremt dårlig, og jeg gikk deretter over til å bruke Syntocinon nesespray resten av ammeperioden for å komme meg gjennom dette.

Og en ny verden åpnet seg - en ny verden der jeg kunne kose meg med babyen og med ammmingen, og "belønningen" var vellykket og koselig amming frem til barnet var 17 mnd gammelt.

Jeg fikk ikke noe spesiell støtte eller oppmuntring fra familie og personer rundt meg, så den eneste grunnen til at jeg holdt ut alle problemene og kom meg videre er på pur F! ;-)

All ære til din utholdenhet.

Der jeg fødte var ammingen det eneste man fikk hjelp med. Samt litt med babystell. Ammingen fikk man forresten hjelp med enten man ville eller ikke. :-( Det var et kjas uten like. Noe av det mest demotiverende jeg noen gang har opplevd. Man måtte virkelig bruke viljen for å klare å fortsette i den terroren.

Etter N anntall skrekkhistorier hadde jeg stålsatt meg på forhånd. Jeg ville virkelig forsøke å amme, men jeg var også forberedt på at det kunne skjære seg. Jeg var fast bestemt på å ikke felle en eneste tåre over puppemelk eller la noen hæsje med meg.

Tror det var derfor jeg endte opp som premieku. Men jeg blir fortsatt nesten agresiv ved tanken på ammehjelp.

Synes det er merkelig at de på barsel bruker så lite nesespray, ammete og all den andre herligheten moderne medisin har å tilby på området amming. Nesten som de tror at det blir ikke helt på ordentlig om man ikke har et lite helvete først.

En jordmor jeg traff en gang hadde en annen vri på løsning av ammeproblemer. Hun mente at ofte ble både mor og barn så slitne og frustrerte og barnet så sulten at det var bare nødt til å skjære seg. Hennes kur: Hun snek seg avgårde, hysj-hysh!, med en flaske Collet som moren fikk gi barnet. Barnet ble mett og fornøyd, mor ble trygg på at det hadde gått litt næring inn i kroppen på nurket. Resultatet var som regel at ammingen funket i løpet av de neste 12 timene. Men ikke si det til Gro Nylander!!!

Jeg tror det overdrevne fokuset på amming som det eneste salige, og flaskemelk som en nærmest katastrofe, er med på å skape flere ammeproblemer enn det løser. Og det legger i hvert fall stein til byrden på de som strever og aldri får det til.

mvh

[morsan]

All ære til din utholdenhet.

Der jeg fødte var ammingen det eneste man fikk hjelp med. Samt litt med babystell. Ammingen fikk man forresten hjelp med enten man ville eller ikke. :-( Det var et kjas uten like. Noe av det mest demotiverende jeg noen gang har opplevd. Man måtte virkelig bruke viljen for å klare å fortsette i den terroren.

Etter N anntall skrekkhistorier hadde jeg stålsatt meg på forhånd. Jeg ville virkelig forsøke å amme, men jeg var også forberedt på at det kunne skjære seg. Jeg var fast bestemt på å ikke felle en eneste tåre over puppemelk eller la noen hæsje med meg.

Tror det var derfor jeg endte opp som premieku. Men jeg blir fortsatt nesten agresiv ved tanken på ammehjelp.

Synes det er merkelig at de på barsel bruker så lite nesespray, ammete og all den andre herligheten moderne medisin har å tilby på området amming. Nesten som de tror at det blir ikke helt på ordentlig om man ikke har et lite helvete først.

En jordmor jeg traff en gang hadde en annen vri på løsning av ammeproblemer. Hun mente at ofte ble både mor og barn så slitne og frustrerte og barnet så sulten at det var bare nødt til å skjære seg. Hennes kur: Hun snek seg avgårde, hysj-hysh!, med en flaske Collet som moren fikk gi barnet. Barnet ble mett og fornøyd, mor ble trygg på at det hadde gått litt næring inn i kroppen på nurket. Resultatet var som regel at ammingen funket i løpet av de neste 12 timene. Men ikke si det til Gro Nylander!!!

Jeg tror det overdrevne fokuset på amming som det eneste salige, og flaskemelk som en nærmest katastrofe, er med på å skape flere ammeproblemer enn det løser. Og det legger i hvert fall stein til byrden på de som strever og aldri får det til.

mvh

Jeg er bare SÅÅÅÅÅ enig i det du sier om at nesespray etc burde brukes mer på barsel! Jge hadde ikke hørt et knyst om det før helsesøster tok det opp da babyen var 9 uker gammel! (Dette var egentlig vår "6-ukerskontroll" som ble utsatt pga sommerferien i kommunen....)

Etter det har jeg prediket i øst og vest om dette fortreffelige hjelpemiddelet!:-)

Jeg husker også en episode på sykehuset dagen etter fødsel da jeg prøvde å amme, og en av sykepleierne skulle hjelpe til. Jeg lå i senga m baby ved siden av meg og hun styrte og ordnet for å få ham til å gripe tak i puppen. det var nokså slitsomt.

Situasjonen ble ihvertfall IKKE bedre av at svigers kom på besøk for å ta første titt på sitt første barnebarn. For sykepleieren overså dem glatt og bare fortsatte å styre med babyen etc (gripe fatt i nakken og styre i vei.... du har sikkert opplevd dem...)

Jeg ble utrastresset. Jeg ville ha slappet så mye bedre av hvis jeg bare kunne ta en pause der og da og la dem få hilse litt på babyen og så heler prøve på'n igjen etter en liten stund.

Uff.

[PieLill]

Jeg er bare SÅÅÅÅÅ enig i det du sier om at nesespray etc burde brukes mer på barsel! Jge hadde ikke hørt et knyst om det før helsesøster tok det opp da babyen var 9 uker gammel! (Dette var egentlig vår "6-ukerskontroll" som ble utsatt pga sommerferien i kommunen....)

Etter det har jeg prediket i øst og vest om dette fortreffelige hjelpemiddelet!:-)

Jeg husker også en episode på sykehuset dagen etter fødsel da jeg prøvde å amme, og en av sykepleierne skulle hjelpe til. Jeg lå i senga m baby ved siden av meg og hun styrte og ordnet for å få ham til å gripe tak i puppen. det var nokså slitsomt.

Situasjonen ble ihvertfall IKKE bedre av at svigers kom på besøk for å ta første titt på sitt første barnebarn. For sykepleieren overså dem glatt og bare fortsatte å styre med babyen etc (gripe fatt i nakken og styre i vei.... du har sikkert opplevd dem...)

Jeg ble utrastresset. Jeg ville ha slappet så mye bedre av hvis jeg bare kunne ta en pause der og da og la dem få hilse litt på babyen og så heler prøve på'n igjen etter en liten stund.

Uff.

Vi er rørende enige.

Skal man drive ammehjelp og ikke ammeforstyrrelse og -terror, må man ha et visst minstemål av menneskelig innsikt og god folkeskikk.

Jeg var, som skrevet forberedt og stålsatt, så jeg jagde dem rett og slett på dør. "Det blir ingen pupp på denne ungen om ikke du går nå." ;-)

Det var en kraftanstrengelse på linje med fødselen....

mvh

[mariaflyfly]

Jeg er så enig med deg! Det er dessverre altfor mange som gir opp for tidlig - de færreste unngår vel litt startvansker!

[mumitrollet]

Nå skal jeg banne høyt i kirka:

Er dette med amming et større tap for deg enn det er for henne? Bekymrer dette deg pga barnet eller pga at du tror hun vil angre siden? Støtter du henne i hennes egentlige ønske og avgjørelse, eller prøver du å presse gjennom dine synspunkter? Vil innblanding legge stein til byrden?

Det er ingen diger katastrofe å ikke få puppemelk. Vi har nesten en hel generasjon av akademikere som er fostert opp på flaske.

Kanskje hennes største behov nå er at du bryr deg om _henne_ og gir blanke i hele ammingen. At du fokuserer på hennes behov og ønsker, ikke det du prioriterer. At hun som person er viktig for deg, ikke hennes morsprestasjoner.

Hun ble feilbehandlet på barsel. Hun burde fått omsorg, sovetabletter, ro og smertestillende. Smertestillende før amming er helt vanlig å gi i starten mest pga etterrier. Sørg for at hun får det hun trenger nå. Norske føde og barselavdelinger kan være håpløse på å forstå sammenhengen mellom det å ta vare på mor og vellykket amming.

En del kvinner, særlig de som har det tøfft etter fødselen, kan føle seg nærmest utslette som person med egenverd og egne behov, og føle at omgivelsene gjør dem til en amme- og omsorgsmaskin.

La din søster vite at om hun velger å ikke amme så er det helt greit. Du støtter og respekterer henne uansett. Sett hennes behov, ønsker og prioriteringer i fokus. Babyen kommer til å få det den trenger uansett, enten det er fra flaske eller pupp. Den som har størst sjanse til å komme skjevt ut av dette er faktisk din søster. Det er hun som bør bekymre deg mest.

Om hun har et sterkt ønske om å amme og overskudd til det, kommer hun til å forsøke igjen. Ingen har et større ønske om denne babyens beste enn henne. Selv ikke du.

Vær medmenneske, ikke ammepoliti. Det er det beste bidraget du kan gi til ammingen.

Sånn da var banningen unnagjort.

Gratulerer med tanteungen! Å gratulerer til tantebarnet med en tante som virkelig bryr seg!

mvh

"En del kvinner, særlig de som har det tøfft etter fødselen, kan føle seg nærmest utslette som person med egenverd og egne behov, og føle at omgivelsene gjør dem til en amme- og omsorgsmaskin."

Nå fikk jeg skikkelig flashback. For fem år og noen uker siden følte jeg meg ikke mye verdt... Grusomt!

[PieLill]

"En del kvinner, særlig de som har det tøfft etter fødselen, kan føle seg nærmest utslette som person med egenverd og egne behov, og føle at omgivelsene gjør dem til en amme- og omsorgsmaskin."

Nå fikk jeg skikkelig flashback. For fem år og noen uker siden følte jeg meg ikke mye verdt... Grusomt!

Hvor er kvinnebevegelsen når man virkelig trenger den?

Synd du fikk en slik opplevelse. Tok du skrekken?

mvh

[mumitrollet]

Hvor er kvinnebevegelsen når man virkelig trenger den?

Synd du fikk en slik opplevelse. Tok du skrekken?

mvh

Nå har jeg ikke fått flere barn (foreløpig?), men er ganske bestemt på at om det skulle bli en neste gang så skal jeg forsøke å sette grenser i større grad enn jeg gjorde den gang. Jeg husker jeg satt på barselavd, midt på natta, og gråt fordi jeg ikke fikk det til mens en barnepleier dro meg i brystvortene... (og mange andre ydmykende episoder...)