Mulig ADHD hos begge?

[Bluezz]

Min sønn er 6 år og har hatt et par turbulente år bak seg med flyttinger og en mor som synes oppragelsen har vært en enorm påkjenning. Jeg har nå overtatt omsorgen for ham og hennes søster og merker også en vedvarende unormalitet spesielt hos ham.

Han har et temperament som hverken han eller jeg klarer å styre. Mye hyling, gråting, trusler og fysisk utagering for de minste ting. Selv er jeg nok ganske klar på grensesetting, men en straff og en avtale trenger ikke bety noe for ham like etterpå... Han klarer ikke å sitte stille hvis jeg skal snakke med ham. Dette er vanskelig selv når jeg holder ham på fanget. Han synes det er vanskelig å følge med på skolen. En faktaopplysning - han har melkeallergi som jeg tar hensyn til.

Kan han ha ADHD? Burde jeg sjekke det opp? Jeg vet snart ikke hvordan jeg skal klare å snu denne trenden til det positive...

Og så neste spørsmål - Jeg merker på meg selv også at impulshandlinger ofte preger min hverdag, i mange situasjoner. Det kan tidvis føre til økonomisk uføre og dårlig planlegging av oppgaver.. Likeledes er jeg slitsomt emosjonell til tider, og har vondt for å slippe taket på for eksempel samlivsbrudd... Burde jeg sjekket meg opp også?

På forhånd tusen takk for svar.

[Gunnar Oftedal, barnelege]

De problemene du beskriver kan meget vel være tegn på ADHD, og jeg synes bestemt du skal få gutten vurdert av fagfolk som er spesialister på denne typen atferdsproblemer. Når du sier at han har hatt noen turbulente år bak seg, kan det også være vonde erfaringer han har fra den tiden som ligger til grunn for problemene, eller det kan være en kombinasjon av slike erfaringer og ADHD.

Det er klart at en gutt som har et ustyrlig temprament, som er utagerende for de minste ting, som har mye uro i seg og som har vanskelig for å konsentrere seg, er en gutt som har det vanskelig, og som jeg tror roper om hjelp. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med fastlegen og be om henvisning til Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i ditt distrikt så snart som mulig.

Jeg har mange ganger vært med på at far eller mor fikk diagnosen ADHD først etter at barnet fikk denne diagnosen, slik at det vel kan være mulig at du har samme problem. Siden du har enkelte problemer i hverdagen som kan ligge i ADHD-gaten, synes jeg det er en god ide at du også blir vurdert med tanke på denne diagnosen.

[Krizty]

Heisann Bluezz.

Det du beskriver med gutten ligner så absolutt på det jeg slet med med min sønn i samme alder.

Jeg har alltid hatt den leveregelen at jeg sjekker heller en ting for mye enn en ting for lite.

Ikke for å ta motet fra deg, men jeg måtte slite i fem år før jeg fikk gjennomslag for at det faktisk var noe galt med sønnen min, men hverdagen vår ble mye bedre da han fikk diagnosen og ble medisinert. Vi har hatt noen runder for å få rett medisinering men ting fungerer bra nå. Men om han blir diagnostisert, og evt får medisiner, det er da jeg mener at jobben begynner. Men da vet du iallefall hva du jobber med og slipper å "kave" i løse lufta etter noe å holde i.

Jeg sliter selv med noe av det du sier du sliter med personlig, og jeg gikk til det skrittet i vår og forlangte å få sjekke meg selv. Her er det dessverre lengere ventelister, og kanskje en del andre tester, men jeg gir meg ikke før jeg har fått ett endelig svar.

Stå på, selv om du synes det er vanskelig mange ganger så tvil aldri på at du gjør en fabelaktig jobb.

[Gjest hilsen en med flere ADHD barn]

Dette kan med stor sansynlighet være ADHD. Ta kontakt med PPT og få en time.(Går fortere enn å gå gjennom fastlegen.)

Føler for å si litt, da du nevner straff og at dette ikke fungerer.

Den beste måten å redusere negativ atferd på er å ikke kommentere/fokusere på den.

Det som er enda viktigere er å rose/gi positive tilbakemeldinger på det som er bra.

Dette kan være en stor prøvelse som krever mye tålmodighet, men det eneste som virker.

Rosen må være naturlig og situasjonene vanskelig å finne. men prøv...

[Bluezz]

Dette kan med stor sansynlighet være ADHD. Ta kontakt med PPT og få en time.(Går fortere enn å gå gjennom fastlegen.)

Føler for å si litt, da du nevner straff og at dette ikke fungerer.

Den beste måten å redusere negativ atferd på er å ikke kommentere/fokusere på den.

Det som er enda viktigere er å rose/gi positive tilbakemeldinger på det som er bra.

Dette kan være en stor prøvelse som krever mye tålmodighet, men det eneste som virker.

Rosen må være naturlig og situasjonene vanskelig å finne. men prøv...

Ja..

Jeg forstår godt hva du mente og var vel ikke helt fornøyd med hvordan det kom frem i innlegget mitt... Jeg er som person veldig løsningsorientert og positiv.. Jeg føler nok etter å ha forsøkt det som for meg virker en evighet med avtaler og forkjellige belønninger som ikke alltid skal gå på bekostning av rutinene (for det er også noe de mangler). Men de avtalene vi gjør gjelder bare til hans del skal oppfylles... Og på ett eller annet tidspunkt må det komme en konsekvens.. og det var vel det jeg mente med straff... grusomt ord egentlig... Det var ment som en beskrivelse på at jeg føler jeg står på siste skanse og har låst meg selv litt snart....

[Bluezz]

Heisann Bluezz.

Det du beskriver med gutten ligner så absolutt på det jeg slet med med min sønn i samme alder.

Jeg har alltid hatt den leveregelen at jeg sjekker heller en ting for mye enn en ting for lite.

Ikke for å ta motet fra deg, men jeg måtte slite i fem år før jeg fikk gjennomslag for at det faktisk var noe galt med sønnen min, men hverdagen vår ble mye bedre da han fikk diagnosen og ble medisinert. Vi har hatt noen runder for å få rett medisinering men ting fungerer bra nå. Men om han blir diagnostisert, og evt får medisiner, det er da jeg mener at jobben begynner. Men da vet du iallefall hva du jobber med og slipper å "kave" i løse lufta etter noe å holde i.

Jeg sliter selv med noe av det du sier du sliter med personlig, og jeg gikk til det skrittet i vår og forlangte å få sjekke meg selv. Her er det dessverre lengere ventelister, og kanskje en del andre tester, men jeg gir meg ikke før jeg har fått ett endelig svar.

Stå på, selv om du synes det er vanskelig mange ganger så tvil aldri på at du gjør en fabelaktig jobb.

Tusen takk for varmende ord... Det blir en litt fortvilet situasjon dette her.. Men jeg er som deg. Når ting må løses så åpner jeg for alle muligheter og setter i gang. Jeg har fått ett tips jeg har lyst til å teste samtidig som jeg ber sosiallæreren på skolen gjøre sin vurdering. Og det er noen tilfeller jeg har hørt om hvor barn har trykk/nerveproblemer i nakke som medfører hodepine, noe min sønn periodevis omtaler som en ugrei ting... En kiropraktor på Storo i Oslo skal visstnok ha gode erfaringer med dette. Jeg har lyst til å gjøre et forsøk.

Hva gjelder meg selv så undres jeg stadig... Fagfolk rundt meg sier det ikke kan stemme. Og jobben min består av å ha kontroll med høy konsentrasjon og ansvar for økonomi og personal...Noe som går utmerket. Men privat klarer jeg ikke å summe meg til å ha kontroll... Og uansett hvor jeg er så er jeg veldig lett å distrahere...impulsene er aldri langt unna... Og det emosjonelle i tillegg... da tenkte jeg.. sjekk det ut først som sist. I værste fall får jeg det enklere. ) Men ja... jeg skjønner det er en lang vei og gå... Er du alene med barna?

[Krizty]

Tusen takk for varmende ord... Det blir en litt fortvilet situasjon dette her.. Men jeg er som deg. Når ting må løses så åpner jeg for alle muligheter og setter i gang. Jeg har fått ett tips jeg har lyst til å teste samtidig som jeg ber sosiallæreren på skolen gjøre sin vurdering. Og det er noen tilfeller jeg har hørt om hvor barn har trykk/nerveproblemer i nakke som medfører hodepine, noe min sønn periodevis omtaler som en ugrei ting... En kiropraktor på Storo i Oslo skal visstnok ha gode erfaringer med dette. Jeg har lyst til å gjøre et forsøk.

Hva gjelder meg selv så undres jeg stadig... Fagfolk rundt meg sier det ikke kan stemme. Og jobben min består av å ha kontroll med høy konsentrasjon og ansvar for økonomi og personal...Noe som går utmerket. Men privat klarer jeg ikke å summe meg til å ha kontroll... Og uansett hvor jeg er så er jeg veldig lett å distrahere...impulsene er aldri langt unna... Og det emosjonelle i tillegg... da tenkte jeg.. sjekk det ut først som sist. I værste fall får jeg det enklere. ) Men ja... jeg skjønner det er en lang vei og gå... Er du alene med barna?

Hei igjen Bluezz.

Du spør om ting er verdt å prøve, og svaret er: Prøv alt du føler sjøl at du tror kan hjelpe. Noen har prøvd å kutte ut enkelte mattyper og synes det hjelper, mens andre synes ikke det hjelper i det hele tatt. Noen har vært hos optiker og sjekket syn og synes dette hjelper. Selv har jeg sjekket ut en del med fysioterapi og noe som heter medbevegelser, som mange barn med ADHD har.

Ta kontakt med PPT og BUP for å få hjelp til å finne ut av om sønnen din har ADHD. Dersom de prøver å avfeie deg, så si som så at dette VIL du sjekke for å få det ut av verden. Vil de ikke høre på deg så ta kontakt med fastlege og få han til å henvise sønnen din til Barnepoliklinikken. Få en samtale med legen der og ha med sønnen sånn at han får se ham. Dette er tre muligheter, og husk: DU kjenner sønnen din bedre enn noen av disse. Få gjerne uttalelser fra lærere om hvordan han er i skolesituasjoner osv.

Mye pga aktivitetsnivået til sønnen min så gikk jeg og faren til mine to barn, fra hverandre. Jeg er pr dags dato ikke alene om ansvaret for å følge opp sønnen min. Min nye mann er en utrolig ressurs der. Han tar over å si nei, når jeg ikke orker mer. Jeg har veldig mye å takke ham for. Men at min sønns diagnose sliter mye på forholdet vårt også kan jeg ikke legge skjul på, men vi setter oss alltid ned for å snakke om det. Og det har nå gått bra i 10 år.

Stå på!! ;-)

[Gjest vil være anonym]

Dette kan med stor sansynlighet være ADHD. Ta kontakt med PPT og få en time.(Går fortere enn å gå gjennom fastlegen.)

Føler for å si litt, da du nevner straff og at dette ikke fungerer.

Den beste måten å redusere negativ atferd på er å ikke kommentere/fokusere på den.

Det som er enda viktigere er å rose/gi positive tilbakemeldinger på det som er bra.

Dette kan være en stor prøvelse som krever mye tålmodighet, men det eneste som virker.

Rosen må være naturlig og situasjonene vanskelig å finne. men prøv...

Hva gjør du når ungen begynner å slå, og han gir seg ikke? Holder en han fast da,eller hva?

Jeg tror jeg kan ha en unge med litt mildere form for adhd. Mange av tegnene stemmer på han. Seinest idag ble jeg fortalt at han hadde en dårlig dag i barnehagen med mye slåing, skubbing og sparking.

Det er frustrerende for vi føler ikke at vi gjør noe galt, men noe må det være. Kunne du skrevet litt om hva en gjør i vanskelige situasjoner?

[Gjest hilsen en med flere ADHD barn]

Hva gjør du når ungen begynner å slå, og han gir seg ikke? Holder en han fast da,eller hva?

Jeg tror jeg kan ha en unge med litt mildere form for adhd. Mange av tegnene stemmer på han. Seinest idag ble jeg fortalt at han hadde en dårlig dag i barnehagen med mye slåing, skubbing og sparking.

Det er frustrerende for vi føler ikke at vi gjør noe galt, men noe må det være. Kunne du skrevet litt om hva en gjør i vanskelige situasjoner?

Holdesituasjon eller ikke vil være avhengig av barnets alder og ikke minst hvem og hvordan situasjonen er.

Går det feks. ut over andre barn, må en på en eller annen måte fjerne barnet fra situasjonen.

For oss har det vært nødvendig gjentatte ganger å bruke holdesituasjoner, da det er søsken som vi ikke kan la oppleve å bli behandlet på denne måten.

Det beste ville vel være å prøve å avlede, slik at fokuset blir på noe helt annet.

Vet at dette er vanskelig, men prøv det først.

Kjenner så godt igjen den følelsen du har...Det er desverre slik at vi som foreldre har lett for å bebreide oss selv når ting ikke fungerer.

Er dere i tvil om det er noe galt, feks. ADHD, så ring PPT og få en time for samtale.

I mellomtiden kan du observere barnets atferd og skrive ned episoder som du tar med til PPT.

Vi gjorde dette i forkant av første timen hos PPT og fikk bare positive tilbakemeldinger på dette. Det gjorde også situasjonen enklere for de som skulle vurdere om vi skulle gå videre.

Ønsker dere lykke til videre!