Forvirret "BPD"

[bibben]

Jeg blir redd når jeg opplever at kommunikasjonen bryter sammen.

Jeg forstår ikke hva psykologen mener med "splitting".

Betyr det bare at man tenker sort/hvitt? Eller er det mer innfløkt?

Kan man tilhøre BPD uten å tenke sort/hvitt?

Etter en voldsom time, hvor terapeuten har snakket det meste av tiden, husker jeg nesten ingenting.

Jeg blir så redd. Jeg kobler ut. Er det å dissosiere?

Hva skal til for å få til en vellykket behandling i tilfelle BPD?

Er det spesielt vanlig med motoverføringer i forhold til slike pasienter?

Jeg føler meg motivert for å holde på den terapeutiske relasjonen. Jeg vil gjerne bidra til å få til en god kommunikasjon.

Er pasienter med antatt BPD så langt vekke fra sine genuine følelser, at terapeutisk kommunikasjon ikke er mulig?

Jeg er takknemmelig for svar og videre informasjon/linker til opplysende sider om hva man som pasient/terapeut kan gjøre for å få en konstruktiv dialog.

[vil bli borte]

Med splitting tror jeg det menes at en skaper konflikter ved å sette folk rundt seg opp i mot hverandre.

Det andre vet jeg ikke noe om annet enn at det er gode muligheter for å bli "bra" av BPD dersom både pasient og behandler jobber hardt over 3 til 5 år..

[cathlin]

Hei bibben.

Du skriver at du blir så redd at du kobler ut. -Forsøk å stopp opp når det skjer og undersøk situasjonen. Hva utløser det? Hva kan du gjøre for å bli mer tilstedeværende igjen.

Jeg tror forutsetningen for de fleste behandlingene er at man prøver å være så ærlig som mulig og tar ansvar for å vise frem seg selv, og ta opp det man har på hjertet.

Overføring er vanlig i terapeutiske relasjoner. Skjønte ikke hva du mente med motoverføring?

Om en spesiell pasientgruppe er langt vekke fra sine genuine følelser vet jeg ikke, men hva med å fokusere på deg selv?

Ha en fin dag:-)

med vennlig hilsen

[bibben]

Hei bibben.

Du skriver at du blir så redd at du kobler ut. -Forsøk å stopp opp når det skjer og undersøk situasjonen. Hva utløser det? Hva kan du gjøre for å bli mer tilstedeværende igjen.

Jeg tror forutsetningen for de fleste behandlingene er at man prøver å være så ærlig som mulig og tar ansvar for å vise frem seg selv, og ta opp det man har på hjertet.

Overføring er vanlig i terapeutiske relasjoner. Skjønte ikke hva du mente med motoverføring?

Om en spesiell pasientgruppe er langt vekke fra sine genuine følelser vet jeg ikke, men hva med å fokusere på deg selv?

Ha en fin dag:-)

med vennlig hilsen

Takk Cathlin, oppmunting varmer veldig akkurat nå!

Jeg er fortvilet over situasjonen som har oppstått.

Jeg tar rådene dine til meg. Jeg forsøker hardt å fokusere innover, men det er vanskelig. Det er mange ting som liksom sklir unna bevisstheten min.

Jeg føler meg ikke som noen utpreget BPD egentlig. Jeg sliter ikke med impulsivitet, ei heller aggresjon eller behov for å skape konflikter rundt meg. Men jeg synes det er vanskelig å henge med i svingene når det gjelder å ta frem egne, dype følelser. Jeg når liksom ikke frem.

Når jeg blir redd, er det som om en bryter i hodet slår koblingen ut. Det er dette jeg tror er å dissosiere (?).

Motoverføring er den samme mekanismen som overføring, men er det fenomenet som oppstår når terapeuten legger sin oppgitthet, frustrasjon eller andre personlige, indre problemer over i pasienten.

Jeg har ikke noe behov for å sverte behandleren min eller sette vedkommende i et uheldig lys. Jeg er glad og takknemmelig for at jeg får gå der.

Jeg er bare veldig, veldig lei meg for at h*n opplever at kommunikasjonen er så elendig.

Det er mange av de grelle sidene ved BPD jeg ikke kjenner meg igjen i. Det jeg imidlertid kjenner meg godt igjen i, er redselen for at behandleren skal gi meg opp, men en slik engstelse deler jeg antagelig med veldig mange som i alle fall selv føler at de får utbytte av å gå i behandling.

Det er så underlig at gapet mellom våre opplevelser (min og behandlerens) er så stort. Da er det vanskelig å oppnå en slags nærhet i samtalen.

Jeg føler meg mislykket, vanskelig og følelsesmessig umoden etter timene vi har hatt nå. Jeg er oppgitt over meg selv, og får mange negative tanker om meg selv og min egen verdi.

Vel, dette ble bare et lite hjertesukk tidlig på morgenkvisten.

Jeg ville egentlig bare si takk for at du svarte meg.

Ha en god dag du også.

[bibben]

Med splitting tror jeg det menes at en skaper konflikter ved å sette folk rundt seg opp i mot hverandre.

Det andre vet jeg ikke noe om annet enn at det er gode muligheter for å bli "bra" av BPD dersom både pasient og behandler jobber hardt over 3 til 5 år..

Nicket ditt beskriver godt hva jeg ønsker akkurat nå.

Som jeg har skrevet til Cathlin er det ikke noen drømmesituasjon å oppleve at kommunikasjonen faller sammen med et menneske man er sterkt knyttet til. Da er det som om "livsgrunnlaget" raser.

Takk for at du svarte meg. Det varmer når man føler seg alene. Selvom jeg ikke kjenner meg igjen i mye av det som kjennetegner BPD, føler jeg en stor grad av tomhet og fortvilelse. Det hjelper ikke særlig på den sosiale selvtillitten å erfare at man skaper så mye frustrasjon.

Jeg håper dette kan forandre seg.

Ha en god dag.

[Gjest psyk jente]

Hei bibben.

Du skriver at du blir så redd at du kobler ut. -Forsøk å stopp opp når det skjer og undersøk situasjonen. Hva utløser det? Hva kan du gjøre for å bli mer tilstedeværende igjen.

Jeg tror forutsetningen for de fleste behandlingene er at man prøver å være så ærlig som mulig og tar ansvar for å vise frem seg selv, og ta opp det man har på hjertet.

Overføring er vanlig i terapeutiske relasjoner. Skjønte ikke hva du mente med motoverføring?

Om en spesiell pasientgruppe er langt vekke fra sine genuine følelser vet jeg ikke, men hva med å fokusere på deg selv?

Ha en fin dag:-)

med vennlig hilsen

Hva er overføring ?

[cathlin]

Takk Cathlin, oppmunting varmer veldig akkurat nå!

Jeg er fortvilet over situasjonen som har oppstått.

Jeg tar rådene dine til meg. Jeg forsøker hardt å fokusere innover, men det er vanskelig. Det er mange ting som liksom sklir unna bevisstheten min.

Jeg føler meg ikke som noen utpreget BPD egentlig. Jeg sliter ikke med impulsivitet, ei heller aggresjon eller behov for å skape konflikter rundt meg. Men jeg synes det er vanskelig å henge med i svingene når det gjelder å ta frem egne, dype følelser. Jeg når liksom ikke frem.

Når jeg blir redd, er det som om en bryter i hodet slår koblingen ut. Det er dette jeg tror er å dissosiere (?).

Motoverføring er den samme mekanismen som overføring, men er det fenomenet som oppstår når terapeuten legger sin oppgitthet, frustrasjon eller andre personlige, indre problemer over i pasienten.

Jeg har ikke noe behov for å sverte behandleren min eller sette vedkommende i et uheldig lys. Jeg er glad og takknemmelig for at jeg får gå der.

Jeg er bare veldig, veldig lei meg for at h*n opplever at kommunikasjonen er så elendig.

Det er mange av de grelle sidene ved BPD jeg ikke kjenner meg igjen i. Det jeg imidlertid kjenner meg godt igjen i, er redselen for at behandleren skal gi meg opp, men en slik engstelse deler jeg antagelig med veldig mange som i alle fall selv føler at de får utbytte av å gå i behandling.

Det er så underlig at gapet mellom våre opplevelser (min og behandlerens) er så stort. Da er det vanskelig å oppnå en slags nærhet i samtalen.

Jeg føler meg mislykket, vanskelig og følelsesmessig umoden etter timene vi har hatt nå. Jeg er oppgitt over meg selv, og får mange negative tanker om meg selv og min egen verdi.

Vel, dette ble bare et lite hjertesukk tidlig på morgenkvisten.

Jeg ville egentlig bare si takk for at du svarte meg.

Ha en god dag du også.

Hei! Beklager for sen respons.

Nårjeg leser innlegget ditt får jeg lyst til å si: Det er lov å vise følelser. du går i terapi for din del. Tenker at det er lurt å snakke med behandleren om reaksjonene dine, ta dem på alvor. Du kommer til å finne ut av det:-)

Lykke til! God natt.

[bibben]

Hei! Beklager for sen respons.

Nårjeg leser innlegget ditt får jeg lyst til å si: Det er lov å vise følelser. du går i terapi for din del. Tenker at det er lurt å snakke med behandleren om reaksjonene dine, ta dem på alvor. Du kommer til å finne ut av det:-)

Lykke til! God natt.

Takk for at du svarer meg.

Det gjør godt når man føler seg litt misforstått.

Jeg har brukt de siste dagene på å lese mengder av litteratur om BPD.

Jeg føler meg feilplassert, og vil sanke fornuftige argumenter og god forståelse omkring fenomenet.

Jeg opplever at det er en "Catch 22 - diagnose".

Med dette mener jeg at man ved å utvise fortvilesle eller frustrasjon over å bli misforstått i terapeutisk sammenheng, kan bli tatt til inntekt for umoden tenkning som forsvarsmekanismer - splitting.

Mye av innflytelsen og makten til å få lov å definere og å "eie" sannheten ligger hos terapeuten. Hvis terapeuten er sliten, lei eller overarbeidet, kan klienten havne i ufortjent kompliserte situasjoner.

Jeg føler meg i en slik situasjon nå, men fordi jeg også ser det mennesklige og naturlige ved dette, velger jeg å se på det som noe forbigående som forhåpentlig løser seg når psykologen min har fått et par ukers avkobling og rekreasjon.

Selvsagt blir man lei av jobben sin, men det er viktig å ikke skape usikkerhet og fortvilelse hos de sårbare individene man har med å gjøre i den type jobber.

Ha en fin kveld Cathlin.