Ny i gamet

[heli]

Hei

Vi starter med sosialrapport på mandag, og jeg rett og slett gruer meg litt. Har ingen grunn til det, men det er nå slik det er. Har noen gode råd til første møte med barneværnet. Vi har tidligere vært gjennom samtaler med for vi har vært besøkshjem, men dette blir vel noe annet.

Gode råd tas imot med takk.

[fillolin]

Det er vel sånn vi har hatt det de fleste av oss: før møtet gruer vi oss, lurer på hvilke spørsmål de vil stille, vasker huset og grubler på hva vi skal servere.... Og etterpå sier vi at "Det var jo ingenting å grue seg for!" Sannsynligvis blir det sånn for dere også, så du kan nok ta det helt med ro Men samtidig er det jo naturlig å være spent før et så viktig møte, og litt nerver kan bidra til at en "presterer" bedre... Og kanskje er det ikke bare gruing heller, men også litt spent forventning? For nå er dere jo straks igang! Nyt det!

Lykke til-klem fra

[fillolin]

Det er vel sånn vi har hatt det de fleste av oss: før møtet gruer vi oss, lurer på hvilke spørsmål de vil stille, vasker huset og grubler på hva vi skal servere.... Og etterpå sier vi at "Det var jo ingenting å grue seg for!" Sannsynligvis blir det sånn for dere også, så du kan nok ta det helt med ro Men samtidig er det jo naturlig å være spent før et så viktig møte, og litt nerver kan bidra til at en "presterer" bedre... Og kanskje er det ikke bare gruing heller, men også litt spent forventning? For nå er dere jo straks igang! Nyt det!

Lykke til-klem fra

Du kan jo også ta en titt her hvis dere vil forberede dere litt - kunnskap om hva de faktisk kommer til å spørre om kan være beroligende. http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/blanketter/004021-990062/index-dok000-b-n-a.html

Ellers måtte jo evt. råd ta utgangspunkt i hvem og hvordan du er, og det vet jeg jo ikke. Selv snakker jeg rasende fort når jeg er nervøs, så det måtte jeg tenke litt på under det første møtet med BV...

[kinaputten]

Det er vel sånn vi har hatt det de fleste av oss: før møtet gruer vi oss, lurer på hvilke spørsmål de vil stille, vasker huset og grubler på hva vi skal servere.... Og etterpå sier vi at "Det var jo ingenting å grue seg for!" Sannsynligvis blir det sånn for dere også, så du kan nok ta det helt med ro Men samtidig er det jo naturlig å være spent før et så viktig møte, og litt nerver kan bidra til at en "presterer" bedre... Og kanskje er det ikke bare gruing heller, men også litt spent forventning? For nå er dere jo straks igang! Nyt det!

Lykke til-klem fra

He-he, kan bare underskrive på det Fillolin skriver! Vi vasket og vasket og ryddet og ryddet, og så så de seg ikke rundt i huset engang! Og det er helt sant, det ER ikke noe å grue for, men uansett hvor mange som forteller deg det nå, så kommer du sikkert til å grue deg allikevel. Det er rart med det... Og kanskje litt nerver er bra?

Uansett, lykke til med hjemmebesøket! Og etterpå kommer du til å si AKKURAT det samme som oss: Ikke noe å grue seg til!

Klem

[petters1365380905]

Hei! for å være forberedt kan du ta ut spørsmålene på på bufetat.no, publikasjoner og skjema. Det er vedlegg til sos.rapporten. Dere bør snakke igjennom hvordan dere løser konflikter, om barneoppdragelse. Det hadde vi stor nytte av, og det var possitivt at vi var enige!!! Vi er akkurat ferdig med sos.rapporten! Det er ikke så mye å grue seg til men tenk igjennom motivet for å adoptere!!. Lykke til

[sølvsjø]

Hei - Vi har nettopp blitt ferdige med våre tre møter med barnevernet. Ett hjemmebesøk og to møter på deres kontor. Det hele gikk kjempefint, men jeg var nervøs - særlig for hjemmebesøket.

Gode råd? Vær dere selv! Sannsynligvis skal dere ha flere møter så det er god tid til å rette opp noe, dersom det er noe dere vil presisere eller tilføye svarene deres. Slik tenkte jeg og det hjalp.

Masse lykke til:)