Samvær og foreldreansvar....

[songbirdy]

Barnet mitt er nå snart 12. Jeg har vært alenemor fra like etter fødselen. Vi var veldig unge da vi ble foreldre, og barnet har hele tiden bodd hos meg.

Far valgte selv å flytte langt unna (60 mil) da barnet var bare noen mnd gammel og vi har alle flyttet en del siden. I perioder har vi bodd langt borte fra hverandre, i perioder bodd ganske så nærme (5-40 min en vei). Jeg har hele tiden oppfordret til samvær, og ØNSKET det. Jeg har vært positiv og prøvd å komme med alternative forslag for å få det til å fungere.

I perioder har det fungert ganske greit, med "vanlig" samværsordning. Men i løpet av alle årene som har gått, har han i SVÆRT mange og også lange perioder ikke hatt samvær (eller kontakt) med barnet sitt overhodet.

Nå har vi for eks. ikke hørt eller sett snurten av han siden juni.

Jeg VET at han er en fin far når han først er til stede, og at han ønsker kontakt med barnet sitt. Jeg vet også at de to har et godt forhold og at barnet vårt ØNSKER å være der.

Jeg vet at far i perioder sliter veldig med psykiske problem, og da velger å ikke ha kontakt, noe jeg forsåvidt syns er greit. Han kommer når han er klar og "i stand til det". Problemet er jo at han ikke kommuniserer på det, men bare blir "borte", går under jorda - gjerne for måneder og år av gangen.. Han kjøper alltid bursdag og julegaver, så minst to ganger i året er han "synlig".

Selve foreldreansvaret er jo en teknisk sak, som skaper litt trøbbel for meg i perioder. Det gjelder skolebytte, pass, og andre ting?

Vi har alltid hatt felles foreldreansvar.

Da vi flyttet hit fikk vi store problemer med skolebytte, pga regler om at begge foreldrene måtte skrive under på overflyttingen. Far svarte aldri på brevet som kom ferdig utfylt, og jeg måtte purre på HUNDRE ganger. Til slutt ble jeg rasende, og FORLANGTE at han skulle få ut finger'n. Da skjedde det faktisk!

Jeg har et svært prinsippfast standpunkt om fars rett til å være far, og hans "integritet" i så måte. Så jeg har nok strukket meg langt, og lenger enn langt for å la han komme til.

Greia er; nå har jeg bestilt et skjema fra likningskontoret, for å endre foreldreansvaret.. Det er mulig vi skal flytte snart, iallefall om et år og må da bytte skole. Når vi reiser på ferie, må barnet ha pass. Skal vi gå med hjertet i halsen fordi han er treig med å sende inn papiret - det greieste hadde jo vært å bare ordne det selv.

Jeg har litt blandede følelser på å endre det.

På den ene siden er dette bare en "teknisk formalitet" som gjør det enklere i hverdagen for meg. Jeg har ikke tenkt å misbruke "tilliten" på noe vis ved å sabotere samvær osv. Jeg må innrømme at jeg føler meg som den "eneste" forelderen til barnet vårt når han er så lite til stede, og at det prinsippielt burde være en smal sak for meg å søke om dette.

Men det er litt vanskelig for meg, fordi jeg føler så sterkt for fars rett til å være en naturlig del av alle avgjørelser rundt barnet sitt! Eller iallefall ha muligheten til det! Ved å søke om dette (som han jo også må signere for at det skal være gyldig) - vil jeg "skyve han" ENDA mer ut på sidelinjen enn han allerede (selvvalgt) er, og han vil trekke seg helt bort???

Det vil bli veldig sårt for barnet, og jeg vil ikke bidra til noe sånt! Da vil jeg heller "slite med" å ha delt foreldreansvar...

Har dere noen gode råd til meg?

[flisa]

Jeg visste ikke at det var lov å endre det for slike grunner?!?!

Jeg tror nok jeg vill latt han fortsette å ha foreldreansvaret - både for barnets og hans del. Nå er barnet 12 år og om bare 6 år så er det over med slikt - klarer du ikke siste tredjedelen da?

[Gjest bertefrid]

Hva tror du faren sier til at han mister foreldreansvaret da?

Det har jo ikke noe praktisk betydning for han egentlig, sønnen har jo fortsatt rett til å treffe sin far, og det er jo ikke farskapet dere skal forandre?

Jeg har ansvaret alene, og kommer ikke til å forandre det før han begynner å ta ansvar, sånn er det med den saken.

Men jeg har sagt at den dagen han tar ansvar og har samvær over en litt lengre periode, skal jeg gladelig skrive under, men så lenge det er jeg som har det hele og fulle ansvaret, ser jeg ingen grunn til at vi skal ha delt!

Om vedkommende er en god far eller ikke kommer ikke an på den underskriften, og sønnen din trenger da ikke å vite noe om overdragelsen?

Forstår hva du mener med at det er lettere å ha ansvaret alene, vi tok en hopp-på-tur til syden i fjor og trengte pass veldig fort, hadde jeg vært avhengig av eksens underskrift hadde aldri passet kommet i rett tid.....

[songbirdy]

Hva tror du faren sier til at han mister foreldreansvaret da?

Det har jo ikke noe praktisk betydning for han egentlig, sønnen har jo fortsatt rett til å treffe sin far, og det er jo ikke farskapet dere skal forandre?

Jeg har ansvaret alene, og kommer ikke til å forandre det før han begynner å ta ansvar, sånn er det med den saken.

Men jeg har sagt at den dagen han tar ansvar og har samvær over en litt lengre periode, skal jeg gladelig skrive under, men så lenge det er jeg som har det hele og fulle ansvaret, ser jeg ingen grunn til at vi skal ha delt!

Om vedkommende er en god far eller ikke kommer ikke an på den underskriften, og sønnen din trenger da ikke å vite noe om overdragelsen?

Forstår hva du mener med at det er lettere å ha ansvaret alene, vi tok en hopp-på-tur til syden i fjor og trengte pass veldig fort, hadde jeg vært avhengig av eksens underskrift hadde aldri passet kommet i rett tid.....

Takk for svar!

Det er akkurat de argumentene jeg også har. Det er kun praktisk motivert. Hadde han fulgt opp og jeg kunne stole på at han RETURNERTE papirene han skulle - OG i rett tid, så hadde dette ikke vært et tema i det hele tatt.