Han er inkluderende, ikke de

[Gjest saraemma]

Jeg blir av og til så lei meg på vegne av sønnen min på 5 år.

I boligfeltet hvor vi bor, er det to andre gutter som er like gamle. Når sønnen min leker med hver av disse guttene, går det veldig bra,da er de verdens beste venner. Men når disse to andre guttene kommer sammen, får ikke min sønn være med på leken. Guttene kommer gjerne inn til oss, leker litt med sønnen min og kanskje aller helst med lekene hans. Når de drar igjen, vil de ikke ha sønnen min med. Ute prøver de å løpe fra han, og han får ikke bli med inn til noen av dem. Noen ganger har han vært med de to inn, men de ber han raskt gå igjen. Akkurat dette har jeg vanskelig for å tro at foreldrene deres ikke har fått med seg, da de bor i små leiligheter.

Ofte har sønnen min andre venner på besøk. Om en av disse to naboguttene ikke har noen å leke med, kommer gjerne de til oss, og leker sammen med sønnen min og vennene hans. Sønnen min sier aldri nei, og vil gjerne ha dem med på leken. Det er også dette vi har sagt til han hele tiden, at alle må få være med.

Men, etter gjentatte episoder med de to naboguttene, har jeg mange ganger vært fristet til å sende de hjem når de kommer og sønnen min har andre venner på besøk. Hva er riktig å gjøre?

[Gjest pekka]

hei. jeg ville benyttet anledningen når guttene er hos din sønn igjen , å snakke med de på en god måte om hva venner er til, og hvordan de skal leke greit alle sammen. evt kan du nevne "godpraten" for guttenes foreldre v anledning.

[Gjest katten kathinka]

Jeg opplever også dette her innimellom, og jeg får vondt inni meg når jeg ser det. Men jeg har tro på at i det lange løp er det mine barn som tjener på å være greie og innkluderende. Slike barn/folk blir jo ofte godt likt?

Jeg håper det vil fungere slik i allefall :-)

Går selvfølgelig ann og snakke med de andre barna, men det har ikke ført frem her.

[Gjest samme problem - jenter]

Opplever litt det samme her med mi jente. Det er tre jente som blir 5 år nå før jul. Det er et nytt byggefelt.

Jenta vår ble kjent med ei jevngammel jente i vår og det var full kjemi med en gang. Men så ble de også kjent med ei jevngammel nabojente hun andre. Og når alle 3 leker sammen så er det jenta vår som trekker det korteste strået.

De sier at hun må gå hjem, eller at hun ikke får være med. Hun tredje jenta HAR vært her alene, men jenta vår har blitt reservert ovenfor henne (forståelig nok).

Ellers er jenta vår veldig utadvendt og leker både med gutter og andre jenter. Men dette med hun tredje jenta har gjort at hun har blitt mer reservert merker jeg. Syns det er vanskelig å vite hva vi skal gjøre. Hvor mye av det hun forteller er sant (i går sa hun at jente nr. 3 hadde slått henne).

Noen ganger så virker det som om de har lekt bra alle 3. Når jenta vår og nr 2 leker så går det som regel bra. Opplevde også nettopp at nr. 2 og 3 gikk forbi huset vårt. Jenta vår ble selvfølgelig glad og ville være med, men det fikk hun ikke lov til. Da begynte hun å gråte. De to andre gikk videre til en litt eldre jente. Etter 5 min. kom jente nr. 2 tilbake og ville være med jenta vår. Vet ikke om det var fordi hun fikk dårlig samvittighet eller kanskje mest sannsynlig: at hun ikke fikk være med jente nr. 3 og den eldre jenta.

Syns det er veldig vanskelig å vite hva jeg skal si til jenta vår. Vi har alltid fått høre at hun er inkluderende og at mange vil være venner med henne ( i barnehagen). Hun er veldig impulsiv, blid, morsom og med mye fart i seg. Men det har blitt litt mye flytting og bytting av barnehager, men nå har vi endelig slått oss til ro her hvor vi bor nå.

Jeg vet ikke hva jeg skulle ha sagt til de to jentene når de sa at hun ikke fikk være med, kan jo ikke tvinge dem heller? De gikk jo forbi huset vårt fordi de skulle til hun eldre jenta. Men jeg merker at jeg har problemer med å like hun jenta nr. 3, hun kan være ganske så frekk (ikke mot oss voksne, men mot jenta vår).