ADHD - sykeliggjør normalt aktive barn?

[fuji1365380447]

Jeg leser at i noen klasser er opptil en tredjedel av elevene diagnostisert med ADHD.

Er det ikke heller et sykdomstegn ved vårt samfunn at vi må lage en diagnose på aktive barn? Det kan da ikke stemme at 1/3 av barn har en slags hjerneskade!!???

Jeg har en sterk følelse av at ADHD er en sekke-diagnose for å unngå å stimulere eller å håndtere aktive barn. Det er da ikke normalt for barn å være konsentrerte og rolig - barn er hyperaktive av natur.

Hvis man ser på naturprogrammer med apeflokker, så ser man at de unge apene er totalt hyperaktive og er i intens aktivetet hele tiden, mens de voksen sitter litt oppgitt og ser på dramatikken. Det er normalt for primat-barn og være i aktivitet...

Problemet er at vi i vårt samfunn ikke lenger har plass til aktive barn som ikke er så gode til å konsentrere seg. Nå skal alt inn i ordnede former allerede fra barnehagen av, og alle som ikke passer inn i malen skal sykeliggjøres og diagnostiseres med ADHD.

Jeg mener at denne medisineringen og sykeliggjøringen av aktive barn har gått alt for langt. Det er ikke en sykdom og være aktiv og å ikke klare å konsentrere seg når man er barn. Det er normaltilstanden!

[Gjest fri som fuglen]

Jeg er så enig med deg. Har en sønn som liker å utfolde seg i fysisk aktivitet ute. Det er ikke noe utagerende med det. Han har aldri likt såkalte bordaktiviteter og da fikk han stemplet ADHD fra barnehagen. Ble utredet for dette og de ville sette han på ritalin men noen diagnose fikk vi IKKE. Nå går han i føste klasse, liker enda å være mer ute enn inne og takk gudskjelov for det! Blir sikkert tidsnok avhengig av data o.l. Men skolearbeidet går da greit det. Er lik de andre i klasse faglig sett men legger ikke sjela si i skolearbeidet men han gjør det som en dyd av nødvendighet. Å jeg tror at det er mange barn her i Norges land som har det som min sønn og som blir satt i ADHD-båsen. Ja det er mange som har den diagnosen og det er kjempebra at de får hjelp men jeg tror vi må vokte oss for å skjære alle over en kam. Vi skal være stolte av at det finnes barn som er veldig aktive uten at vi er nødt til å sykeligjøre de.

[Gjest Mor til rolig barn]

Det er mulig at du har rett i at ADHD er overdiagnosisert, det vet jeg lite om. Men jeg vil gjerne ha meg frabedt at rollige barn som liker pusleleker osv, og klarer å konsentrere seg blir stemplet som det unormale også.

Å rakke ned på personligheter annerledes enn det ditt barn har er iallefall ikke veien å gå!!

[kaffepiken]

Problemet med ADHD er vel ikke så mye det med aktivitet, men andre ting. Som at de ikke klarer å konsentrere seg på skolen, f.eks slik at de ikke lærer å lese, skrive, regne som de andre. Leksene tar timevis. Og det er ofte vanskelig for dem å omgås andre barn og finne venner fordi de er impulsive, handler før de tenker og får problemer med å følge sosiale koder.

På sikt ser man at disse barna har en tendens til å falle utenfor samfunnet, og blir overrepresentert i både rus og kriminalstatistikken, spesielt dem som ikke har fått noen spesiell hjelp og oppfølging i oppveksten.

Hva mener _du_ skal gjøres for disse barna da?

[Gjest hilsen en med flere ADHD barn]

Ja, du liker å provesere du...

At det er 1/3 av barna i en klasse som har en hjerneskade får DU stå for.

ADHD er IKKE en hjerneskade og rammer 3-5% av befolkningen. Det sies at det er i gjennomsnitt en pers. med ADHD i hver klasse.

Nå er det ikke slik at aktive barn automatisk er unormale og har ADHD.

Men, det er de som viser unormal atferd som blir utredet og kanskje får en diagnose.

Dette er som regel en lang prosess, gjerne flere år og mange faginnstanser er på banen.

Det er ikke slik at det settes ADHD diagnose utelukkende på aktive og ukonsentrerte barn. Det er mange ting som legges til grunn og som skal stemme.

Nå er det jo slik at det finnes personer over hele fjøla som får feildiagnose, slik er det også med ADHD diagnosen. Men, det sies faktisk at det er en stor underdiagnostikk nettopp på ADHD.

Søk litt på nettet du og innhent litt mer informasjon før du uttaler deg så bombastisk.

[frosken]

Det er mulig at du har rett i at ADHD er overdiagnosisert, det vet jeg lite om. Men jeg vil gjerne ha meg frabedt at rollige barn som liker pusleleker osv, og klarer å konsentrere seg blir stemplet som det unormale også.

Å rakke ned på personligheter annerledes enn det ditt barn har er iallefall ikke veien å gå!!

Skjønner ikke helt hvordan dette innlegget får deg til å si at : "Å rakke ned på personligheter annerledes enn det ditt barn har er iallefall ikke veien å gå!! ".

Å si at aktive barn ikke bør sykeliggjøres eller at det er normalt å være aktiv når man er liten innebærer da ikke å påstå at mer rolige barn er unormale? Poenget er hvor man skal sette grensen mellom "normalitet" og "sykdom". Det er mange som har påpekt at slike grenser også bestemmes av hvilke kulturelle normer vi lever under.

[frosken]

Problemet er hvor grensen skal settes mellom et "normalt aktivitetsnivå/konsentrasjonsevne" og "sykdom".

Kulturelle forhold vil være medbestemmende for hva man kategoriserer som sykdom, og kanskje har vi for lite rom for variasjon uten at det sykeliggjøres i vårt samfunn. Samtidig er det helt klart mange barn som ikke får den hjelpen de trenger for å klare seg i skolesammenheng i oppveksten, og som kjent er personer som oppfyller kriteriene til adhd-diagnose overrepresentert i norske fengsler.

Det blir derfor for enkelt å si at alle former for aktivitet og manglende konsentrasjonsevne er "normalt" uten at man evt. samtidig i mye større grad enn i dag får til tilpasset opplæring for alle.

[fuji1365380447]

Det er mulig at du har rett i at ADHD er overdiagnosisert, det vet jeg lite om. Men jeg vil gjerne ha meg frabedt at rollige barn som liker pusleleker osv, og klarer å konsentrere seg blir stemplet som det unormale også.

Å rakke ned på personligheter annerledes enn det ditt barn har er iallefall ikke veien å gå!!

Jeg rakker ikke ned på rolige barn - hvor leser du dèt ut fra mitt innlegg???

Jeg sier bare at vi har et samfunn som er best tilrettelagt for barn som er flinke til å konsentrere seg, og at vi som samfunn alt for lett tyr til ADHD diagnoser når barn ikke finner seg til rette i disse strukturene.

Du vil vel heller ikke at ditt barn skal bli diagnostisert som "syk" fordi h*n liker å sitte mye stille og lese osv

Poenget mitt er at vi må håndetere barn slik som de er, og ikke søke diagnoser for å medisinere dem til såkalt normalitet.

[fuji1365380447]

Problemet er hvor grensen skal settes mellom et "normalt aktivitetsnivå/konsentrasjonsevne" og "sykdom".

Kulturelle forhold vil være medbestemmende for hva man kategoriserer som sykdom, og kanskje har vi for lite rom for variasjon uten at det sykeliggjøres i vårt samfunn. Samtidig er det helt klart mange barn som ikke får den hjelpen de trenger for å klare seg i skolesammenheng i oppveksten, og som kjent er personer som oppfyller kriteriene til adhd-diagnose overrepresentert i norske fengsler.

Det blir derfor for enkelt å si at alle former for aktivitet og manglende konsentrasjonsevne er "normalt" uten at man evt. samtidig i mye større grad enn i dag får til tilpasset opplæring for alle.

Ja, og da mener jeg at veien å gå er å ha plass til både de ekstremet aktive barna, samtidig som de som er mer konsentrerte kan få lære på sin måte.

Men under ingen omstendighet tror jeg at det er riktig vei å gå - å dytte Ritalin i så mange av de aktive ungene.

Dessuten så må vi se på årsaken til at de med ADHD diagnose er overrepresentert i fengslene. Ofte er jo dette barn som har vært usatt for omsorgssvikt, rus eller vold i hjemmet osv. Det er klart at man blir urolig og får problemer med å konsentrere seg, når ting fungerer dårlig hjemme!

Men det er ikke nødvendigvis det samme som at man er syk og trenger medisin.

Min påstand er at mange som "lider" av ADHD egentlig lider av mange på oppmerksomhet, har for liten mulighet til å bli sett, mangler kjærlighet og grenser.

I Aftenposten i helga sto det at over 80 % av barnevernets klienter led av ADHD. Jeg tror de lider av mangel på omsorg og kjærlighet.

[fuji1365380447]

Ja, du liker å provesere du...

At det er 1/3 av barna i en klasse som har en hjerneskade får DU stå for.

ADHD er IKKE en hjerneskade og rammer 3-5% av befolkningen. Det sies at det er i gjennomsnitt en pers. med ADHD i hver klasse.

Nå er det ikke slik at aktive barn automatisk er unormale og har ADHD.

Men, det er de som viser unormal atferd som blir utredet og kanskje får en diagnose.

Dette er som regel en lang prosess, gjerne flere år og mange faginnstanser er på banen.

Det er ikke slik at det settes ADHD diagnose utelukkende på aktive og ukonsentrerte barn. Det er mange ting som legges til grunn og som skal stemme.

Nå er det jo slik at det finnes personer over hele fjøla som får feildiagnose, slik er det også med ADHD diagnosen. Men, det sies faktisk at det er en stor underdiagnostikk nettopp på ADHD.

Søk litt på nettet du og innhent litt mer informasjon før du uttaler deg så bombastisk.

Du skriver: "Men, det er de som viser unormal atferd som blir utredet og kanskje får en diagnose.

Mitt poeng er nettopp at vi har en for snever definisjon av hva som er "normal adferd" blant våre barn.

Det er ikke noe nytt av en del av barnepopulasjonen har vanskelig for å konsentrere seg eller er hyperaktive. Slik har det vært til alle tider. Men slik adferd har blitt akseptert, og vedkommende har blitt penset inn på et aktivt liv slik at liv og personlighet kan passe godt sammen.

Man har sagt: "han har ikke ro i rumpa - han må komme seg ut på sjøen / skogen osv, for å få løpt fra seg litt"

Men nå har vi ingen samfunnsmessige "ventiler" for slik adferd lenger. Alle skal passe inn i den samme formen, med 8 timer stillesittende skole eller jobb om dagen. Og først da blir de hyperaktives adferd et problem.

Jeg syntes at det er galt av et samfunn og diagnostisere og medisinere en slik naturlig variasjon i våre barn. Og jeg tror ikke at det løser det grunneleggende problemet.

[fuji1365380447]

Problemet med ADHD er vel ikke så mye det med aktivitet, men andre ting. Som at de ikke klarer å konsentrere seg på skolen, f.eks slik at de ikke lærer å lese, skrive, regne som de andre. Leksene tar timevis. Og det er ofte vanskelig for dem å omgås andre barn og finne venner fordi de er impulsive, handler før de tenker og får problemer med å følge sosiale koder.

På sikt ser man at disse barna har en tendens til å falle utenfor samfunnet, og blir overrepresentert i både rus og kriminalstatistikken, spesielt dem som ikke har fått noen spesiell hjelp og oppfølging i oppveksten.

Hva mener _du_ skal gjøres for disse barna da?

Jeg mener i alle fall ikke at vi skal kjemisk behandle en naturlig trang til å løpe, utforske, rope, leke og være hyper.

Jeg tror vi må tilbake til en tid der de som har vanskeligere for å konsentrere seg, må få muligheten til å leve fullgode liv slik som de er. Da mine foreldre var små, så fantes det også slike variasjoner. Både min far og min onkel var totalt hyper da de var små, og ville i dag sikkert fått diagnosen ADHD.

Men da fikk de bare beskjed om å komme seg opp i skauen og løpe deg av seg. Aktivitetstrangen fikk et utløp, og kunne til og med brukes til noe positivt, fordi de ikke ble stemplet som syke.

Ikke noe mennske kan utfylle sitt fulle potensiale når samfunnet har bestem at du er urnomal og må ha medisin for å bli som oss andre!!!

[Gjest Mor til rolig barn..]

Jeg rakker ikke ned på rolige barn - hvor leser du dèt ut fra mitt innlegg???

Jeg sier bare at vi har et samfunn som er best tilrettelagt for barn som er flinke til å konsentrere seg, og at vi som samfunn alt for lett tyr til ADHD diagnoser når barn ikke finner seg til rette i disse strukturene.

Du vil vel heller ikke at ditt barn skal bli diagnostisert som "syk" fordi h*n liker å sitte mye stille og lese osv

Poenget mitt er at vi må håndetere barn slik som de er, og ikke søke diagnoser for å medisinere dem til såkalt normalitet.

Syns du ikke at du gjør det?

Les denne setningen en gang til da: "Det er da ikke normalt for barn å være konsentrerte og rolig - barn er hyperaktive av natur."

Jeg er ikke enig med deg. Det er _helt normalt_ å være konsentrerte og rolige. For de med slik personlighet. Og det er faktisk endel av dem også, selv om de har en tendens til å bli overkjørt av noen av dem på den motsatte enden av skalaen.

[fuji1365380447]

Jeg er så enig med deg. Har en sønn som liker å utfolde seg i fysisk aktivitet ute. Det er ikke noe utagerende med det. Han har aldri likt såkalte bordaktiviteter og da fikk han stemplet ADHD fra barnehagen. Ble utredet for dette og de ville sette han på ritalin men noen diagnose fikk vi IKKE. Nå går han i føste klasse, liker enda å være mer ute enn inne og takk gudskjelov for det! Blir sikkert tidsnok avhengig av data o.l. Men skolearbeidet går da greit det. Er lik de andre i klasse faglig sett men legger ikke sjela si i skolearbeidet men han gjør det som en dyd av nødvendighet. Å jeg tror at det er mange barn her i Norges land som har det som min sønn og som blir satt i ADHD-båsen. Ja det er mange som har den diagnosen og det er kjempebra at de får hjelp men jeg tror vi må vokte oss for å skjære alle over en kam. Vi skal være stolte av at det finnes barn som er veldig aktive uten at vi er nødt til å sykeligjøre de.

La dem løpe i skauen, og få inn lærdom på en annen måte enn å sitte pent på stolen hvis det er det som passer dem best.

Det er vår måte å organisere samfunnet på som er sykt, ikke våre barn.

I en gammel landsbykultur arbeider de voksne rundt barna, og det gjør ingenting om de ræser og gjør ugang og er høyt og lavt. Vi må slutte og sykeliggjøre en naturlig og urgammel trang til å utforske og løpe for å få utløp for aktivitetstrang.

[fuji1365380447]

Syns du ikke at du gjør det?

Les denne setningen en gang til da: "Det er da ikke normalt for barn å være konsentrerte og rolig - barn er hyperaktive av natur."

Jeg er ikke enig med deg. Det er _helt normalt_ å være konsentrerte og rolige. For de med slik personlighet. Og det er faktisk endel av dem også, selv om de har en tendens til å bli overkjørt av noen av dem på den motsatte enden av skalaen.

jeg satte det på spissen får å få frem mitt poeng om at man ikke er syk fordi om man er hyperaktiv.

Det var ikke min mening å kritisere de barna som er rolige av natur.

[Gjest drvalley]

Hvorvidt noe er sykelig eller ikke avhenger i hovedsak av to ting:

a. Subjektiv lidelse (egen og andres)

b. Nedsatt funksjon.

Positivt aktive barn har ikke nedsatt funksjon. De presterer bra på skolen. De er med i organisert fritidsaktivitet, og de er sosiale og kommer godt overens med andre barn.

Barn med ADHD presterer dårlig på skolen, de kan sjelden tilpasse seg organiserte aktiviterer på fritiden, og de er dårlig likt av andre barn.

Det burde ikke være vanskelig å skille de to gruppene fra hverandre.

Foreldres benekting av dysfunksjon er blant de største problemene i behandlingen av ADHD-barna

[fuji1365380447]

Hvorvidt noe er sykelig eller ikke avhenger i hovedsak av to ting:

a. Subjektiv lidelse (egen og andres)

b. Nedsatt funksjon.

Positivt aktive barn har ikke nedsatt funksjon. De presterer bra på skolen. De er med i organisert fritidsaktivitet, og de er sosiale og kommer godt overens med andre barn.

Barn med ADHD presterer dårlig på skolen, de kan sjelden tilpasse seg organiserte aktiviterer på fritiden, og de er dårlig likt av andre barn.

Det burde ikke være vanskelig å skille de to gruppene fra hverandre.

Foreldres benekting av dysfunksjon er blant de største problemene i behandlingen av ADHD-barna

Ja, og det er nettopp slike definisjoner på sykdom som jeg er så utrolig uenig i!!!

Det at vi først definerer hvordan et samfunn skal være, og hva slags barn som fungerer best i et slik samfunn - og så sier vi at de som ikke fungerer i et slikt miljø er syke og trenger behandling.

Dette er et menneskesyn og ikke minst et håpløst syn på sykdom, som jeg ikke vil være med på.

Vi behøver ikke å behandle barna, vi må behandle samfunnet!!!

Det at et barn har for mye "krutt" i rompa til å fungere på dagens skole, er IKKE det samme som at dette barnet trenger medisinering. Det trenger tilretteleggelse og forståelse for at ikke alle vokser stille og rolig foran skolepulten.

[kaffepiken]

Jeg mener i alle fall ikke at vi skal kjemisk behandle en naturlig trang til å løpe, utforske, rope, leke og være hyper.

Jeg tror vi må tilbake til en tid der de som har vanskeligere for å konsentrere seg, må få muligheten til å leve fullgode liv slik som de er. Da mine foreldre var små, så fantes det også slike variasjoner. Både min far og min onkel var totalt hyper da de var små, og ville i dag sikkert fått diagnosen ADHD.

Men da fikk de bare beskjed om å komme seg opp i skauen og løpe deg av seg. Aktivitetstrangen fikk et utløp, og kunne til og med brukes til noe positivt, fordi de ikke ble stemplet som syke.

Ikke noe mennske kan utfylle sitt fulle potensiale når samfunnet har bestem at du er urnomal og må ha medisin for å bli som oss andre!!!

Men virketrang er ikke det samme som konsentrasjonsvansker da..

Mener du virkelig at ADHD ikke er en reell diagnose, eller har jeg misforstått deg? For å kunne hevde noe sånt bør du ha bedre dokumentasjon å henvise til enn onklene dine.

[frosken]

Ja, og da mener jeg at veien å gå er å ha plass til både de ekstremet aktive barna, samtidig som de som er mer konsentrerte kan få lære på sin måte.

Men under ingen omstendighet tror jeg at det er riktig vei å gå - å dytte Ritalin i så mange av de aktive ungene.

Dessuten så må vi se på årsaken til at de med ADHD diagnose er overrepresentert i fengslene. Ofte er jo dette barn som har vært usatt for omsorgssvikt, rus eller vold i hjemmet osv. Det er klart at man blir urolig og får problemer med å konsentrere seg, når ting fungerer dårlig hjemme!

Men det er ikke nødvendigvis det samme som at man er syk og trenger medisin.

Min påstand er at mange som "lider" av ADHD egentlig lider av mange på oppmerksomhet, har for liten mulighet til å bli sett, mangler kjærlighet og grenser.

I Aftenposten i helga sto det at over 80 % av barnevernets klienter led av ADHD. Jeg tror de lider av mangel på omsorg og kjærlighet.

Jeg tror ikke det er så fornuftig å være for bastant i"synsninger" på dette området. Det er neppe holdepunkt for å årsaksforklare så mye som du gjør med mangel på omsorg og adekvat stimulering. Det som derimot er viktig er at de som vurderer disse barna alltid ser etter flere mulige årsaker til deres atferd, inklusive omsorgssvikt. For svært mange av dem vil neppe det være årsaken til deres manglende evne til konsentrasjon og andre problemer.

Samtidig er det også viktig å ikke tro at en adhd-diagnose er en like sikker diagnose som f.eks. diabetes. Det er større muligheter for skjønnsmessige vurderinger og derfor vil kulturelle forhold fort innvirke på hvor mange barn som gis en adhd-diagnose.

[fuji1365380447]

Men virketrang er ikke det samme som konsentrasjonsvansker da..

Mener du virkelig at ADHD ikke er en reell diagnose, eller har jeg misforstått deg? For å kunne hevde noe sånt bør du ha bedre dokumentasjon å henvise til enn onklene dine.

Det jeg mener er at alt for mange får diagnosen ADHD.

Det finnes mange slagt typer diagnoser - f.ex en diagnose som sier at man har diabetes er en 100% sikker diagnose som sier noe om mangel på insulin og for høyt blodsukker.

Men det finnes også mange "eliminierings-diagnoser", som f.eks fibromyalgi eller utbrenthet eller ADHD. Dette er diagnoser som ikke omhandler en konkret feil eller sykdom i kroppen, emn som er en oppsamlingsdiagnose for en rekke symptomer. Og alt for ofte blir disse brukt for hyppig når man er ute for problemer som man ikke finner noe svar på.

På 80 tallet fikk plutselig alle whip-lash eller nakkeslengskade. Det er en klinisk diagnose, men plutselig så fikk alle med udefinerbare nakke- og hodesmerter diagnosen whip-lash. Nå er det nesten ingen som får denne diagnosen lenger, og man kan jo annta at det var alt for mange som fikk denne diagnosen i en periode.

Det finnes mange av denne typen "mote-diagnoser" - en annen er fibromyalgi og utbrenthet. Dette er samlebetegnelser på ulike symptomer som man ikke liker. Men det er ikke en klinisk diagnose som kan utelukke andre lidelser.

Jeg mener at diagnosen ADHD i stor grad er en slik "mote-diagnose" som brukes alt for hyppig i forhold til barn som på en eller annen måte ikke tilpasser seg skolehverdaegen.

Jeg tror at løsningen på disse adferds- og konsentrasjonsproblemene ligger et helt annet sted en diagnostisering og medisinering.

[kaffepiken]

Det jeg mener er at alt for mange får diagnosen ADHD.

Det finnes mange slagt typer diagnoser - f.ex en diagnose som sier at man har diabetes er en 100% sikker diagnose som sier noe om mangel på insulin og for høyt blodsukker.

Men det finnes også mange "eliminierings-diagnoser", som f.eks fibromyalgi eller utbrenthet eller ADHD. Dette er diagnoser som ikke omhandler en konkret feil eller sykdom i kroppen, emn som er en oppsamlingsdiagnose for en rekke symptomer. Og alt for ofte blir disse brukt for hyppig når man er ute for problemer som man ikke finner noe svar på.

På 80 tallet fikk plutselig alle whip-lash eller nakkeslengskade. Det er en klinisk diagnose, men plutselig så fikk alle med udefinerbare nakke- og hodesmerter diagnosen whip-lash. Nå er det nesten ingen som får denne diagnosen lenger, og man kan jo annta at det var alt for mange som fikk denne diagnosen i en periode.

Det finnes mange av denne typen "mote-diagnoser" - en annen er fibromyalgi og utbrenthet. Dette er samlebetegnelser på ulike symptomer som man ikke liker. Men det er ikke en klinisk diagnose som kan utelukke andre lidelser.

Jeg mener at diagnosen ADHD i stor grad er en slik "mote-diagnose" som brukes alt for hyppig i forhold til barn som på en eller annen måte ikke tilpasser seg skolehverdaegen.

Jeg tror at løsningen på disse adferds- og konsentrasjonsproblemene ligger et helt annet sted en diagnostisering og medisinering.

Hva foreslår du da? Ut å løpe ADHD-en av seg?