ADHD - sykeliggjør normalt aktive barn?

[Terka]

Det er jo klart at det er vanskelig som forelder og ikke føles seg mistenkeliggjordt. Jeg er ikke ute etter en heksejakt her.

Men jeg har inntrykk av at mange lærere / barnehagetanter / velmenende voksne er raske til å ty til å si: "h*n er så urolig og har så vanskelig for å konsentere seg. Jeg tror vi skal utrede for ADHD"

Og dermed er mølla igang, og både barn og voksne føler seg usikre på om de er normale. Når man får vite som lite barn at det er noe feil med deg, så tror jeg det kan bli en selvoppfyllende profeti...

Det siste avsnittet ditt er noe som jeg har tenkt MANGE ganger.

Vi var en lang periode motvillige til å ta en utredning NETTOPP fordi vi var redd for hvordan gutten vår ville føle det. Ville han føle seg sviktet, ville han klappe helt sammen og gi opp, ville det bli et selvoppfyllende profeti, ville omgivelsene slutte å stille krav til ham?

Jeg vet at jeg ikke er den eneste av bokstavbarnforeldre som har tenkt på dette.

Vel,- det har ikke gått slik.

Selvfølgelig vil måten man legger det fram for barnet ha mye å si, men det kan presentes på en måte som ikke krenker barnet.

Andre opplever at barnet har en forrykende atferd hjemme(hvor det føler seg trygt) og er mer "normal " borte. I disse tilfellene blir foreldrene ikke trodd, eller får følelsen av at alt er deres skyld. Forferdelig situasjon.

Det man kan stille spørsmålstegn ved, er hvordan f.eks lærere forholder seg til barn med ADHD-diagose. Jeg har sett tendenser til at de legger inn årene og gir opp barnet på forhånd, til tross for at barnet har gode evnet.

Og DET er tragisk!

[KaVa]

Jeg har ikke lest svarene nedenfor, men har tenkt mye på det samme som du skriver. Jeg jobber innen feltet, og har mye med ADHD-barn å gjøre.

En ting jeg er opptatt av, er sammenhengen mellom såkalt hyperaktiv atferd, og det sterkt økende inntak av sukker de senere ti-år (altså i samme perioden som økningen av ADHD-diagnoser). Det er gjort mange målinger som viser at barn som drikker masse cola og søtsaker, blir mer urolige og ukonsentrerte.

Dersom man ønsker å finne ut om barnet sitt har ADHD eller ikke, tenker jeg at en omlegging av kosthold ofte er nødvendig for å finne det ut. Kutt ut brusdrikking (inkl. lettbrus), sukker og snop et par uker, og se hva som skjer. (jada, det er lettere sagt enn gjort!) Roer ungen seg betraktelig etter en slik kostholdsendring, så er det neppe ADHD.

For ikke lenge siden var det en TV-serie om et prosjekt i England der de begynte å servere sunn varm mat i skolene, og samtidig kuttet ned på den usunne maten. De hadde samtidig en informasjonskampanje for elevene og foreldrene ang. kosthold. Konsekvensen var: mye roligere og mer konsentrerte elever!!!

Dette viktige aspektet er dessverre ofte undervurdert, også blant endel av dem som jobber med barn med atferdsvansker. Men mange er heldigvis klar over det også.

Leste nylig forskning (var det på www.forskning.no, mon tro?) som gikk på dette. Det viste seg, til forskernes forundring, at det ikke virker å være sukkeret i seg selv barna reagerer på - men derimot en del av tilsetningsstoffene som ofte er i søt mat/godterier. Altså: Unger som ble proppet full av godter med sukker ble ikke mere "hypre" enn dem som spiste tilsvarende godter uten sukker.

Det er også gjort forsøk i klassesituasjoner der de opplevde det samme, merkelig nok.

[Gjest lei allerede]

Jeg har ikke lest svarene nedenfor, men har tenkt mye på det samme som du skriver. Jeg jobber innen feltet, og har mye med ADHD-barn å gjøre.

En ting jeg er opptatt av, er sammenhengen mellom såkalt hyperaktiv atferd, og det sterkt økende inntak av sukker de senere ti-år (altså i samme perioden som økningen av ADHD-diagnoser). Det er gjort mange målinger som viser at barn som drikker masse cola og søtsaker, blir mer urolige og ukonsentrerte.

Dersom man ønsker å finne ut om barnet sitt har ADHD eller ikke, tenker jeg at en omlegging av kosthold ofte er nødvendig for å finne det ut. Kutt ut brusdrikking (inkl. lettbrus), sukker og snop et par uker, og se hva som skjer. (jada, det er lettere sagt enn gjort!) Roer ungen seg betraktelig etter en slik kostholdsendring, så er det neppe ADHD.

For ikke lenge siden var det en TV-serie om et prosjekt i England der de begynte å servere sunn varm mat i skolene, og samtidig kuttet ned på den usunne maten. De hadde samtidig en informasjonskampanje for elevene og foreldrene ang. kosthold. Konsekvensen var: mye roligere og mer konsentrerte elever!!!

Dette viktige aspektet er dessverre ofte undervurdert, også blant endel av dem som jobber med barn med atferdsvansker. Men mange er heldigvis klar over det også.

Unnskyld meg,men tror du virkelig det er så lett å få diagnosen?

Vårt barn var i mange år under utredning før diagnose ble satt.

Vet du hva som gjør at noen barn får adhd diagnose?

Vet du hvilke tester og observasjoner som blir gjort?

Det er lett å skylde på sukker og dårlige foreldre for de som ikke har beina i samme støvler.

Ikke bland deg inn i noe du ikke vet nok til å uttale deg om.

Det samme gjelder nok flere her i denne tråden tenker jeg.

Vet ikke helt om jeg gidder å lese tråden heller når jeg etter det første svaret ser hvor uvitende folk er.

[fuji1365380447]

Unnskyld meg,men tror du virkelig det er så lett å få diagnosen?

Vårt barn var i mange år under utredning før diagnose ble satt.

Vet du hva som gjør at noen barn får adhd diagnose?

Vet du hvilke tester og observasjoner som blir gjort?

Det er lett å skylde på sukker og dårlige foreldre for de som ikke har beina i samme støvler.

Ikke bland deg inn i noe du ikke vet nok til å uttale deg om.

Det samme gjelder nok flere her i denne tråden tenker jeg.

Vet ikke helt om jeg gidder å lese tråden heller når jeg etter det første svaret ser hvor uvitende folk er.

Hallo!!?

Hele poenget med et diskusjonsforum er jo nettop å "blande seg"...

Hvis du ikke liker diskusjon bør du holde deg unna et diskusjonsforum der folk har ulike synspunkter.

[frosken]

Jo, når utredningen først er gjort, foreslås ofte medisinering. Men det er ofte en årelang prosess FØR utredningen starter hvor man prøver det meste av tiltak.

Her vil ulike personer kunne ha svært forskjellige erfaringer. Noen ganger går prosessen for sakte - andre ganger for fort.

[frosken]

Hvis du svever i den villfarelsen at 1/3 av skoleklassene i landet har ADHD, så skjønner jeg at du er bekymret.

Men nå er det heldigvis ikke så ille. Det er snakk om 3-5%.

Jeg kan ikke uttale meg om det er en motediagnose eller ikke.

Men når det forskes intenst på et område, og det finnes mer kunnskap ute i "førsteleddet" hos foreldre og lærere, så er det naturlig at det tenkes ADHD istedet for: Rampunge, pøbel, tilbakestående, dagdrømmer, lat, frekk, obsternasig, uoppdragen, slem....

Og det er egentlig bra, synes jeg.

Noen ganger er det bra - andre ganger ikke, tror jeg. For dersom adhd-diagnosen settes på feilaktig grunnlag, så vil også barn som har forutsetninger for konsentrasjon mm fort kunne få for lave forventninger rettet mot sin atferd.

Det er vist i mange sammenhenger at de forventninger man har til barn i skolesituasjonen mm i stor grad er med på å påvirke utfallet.

[Terka]

Her vil ulike personer kunne ha svært forskjellige erfaringer. Noen ganger går prosessen for sakte - andre ganger for fort.

Ok. Jeg leser hva du skriver, men jeg har bare ikke hørt om noen som har fått diagnose i ekspressfart. Men når du sier det, forekommer det sikkert.

Jeg tror likevel at dette er unntaket som bekrefter regelen.

[Terka]

Noen ganger er det bra - andre ganger ikke, tror jeg. For dersom adhd-diagnosen settes på feilaktig grunnlag, så vil også barn som har forutsetninger for konsentrasjon mm fort kunne få for lave forventninger rettet mot sin atferd.

Det er vist i mange sammenhenger at de forventninger man har til barn i skolesituasjonen mm i stor grad er med på å påvirke utfallet.

Det jeg mente var at det var bra at man tenkte på muligheten for at det kunne være ADHD istedetfor å stemple barnet med de negative egenskapene jeg nevnte.

Hvis det virkelig utvikler seg til å bli en lettvint sak å få ADHD-diagnose, er jeg enig med deg.

Og jeg er bekymret over hva som skjer med forventningene til barn med diagnoser.

Jeg finner meg for eksempel ikke i at det skal forventes mindre av min sønn enn de andre barna.

En diagnose skal ikke være en unnskylding og en sovepute verken for barnet selv eller lærere.

[tiliti]

Hjælpes - da er overdiagnostisering et større problem enn jeg trodde!

Hvordan ble resultatene brukt? Var det et forsøk på å vise at "alle" kan diagnostiseres med ADHD eller ADD dersom man bare leter lenge nok?

Det var før min tid så jeg vet ikke åssen resultatene ble brukt, dette var på 90-tallet.

Jeg tror det var noen studenters forsøk på å vise at diagnosekriteriene (iallefall på den tiden) var mangelfulle.

Min erfaring fra høyere utdanning er at de fleste studentprosjekter aldri når overflaten, det forskes litt og så forsvinner det i papirdyngene.

Men klart, dette var jo unge "voksne" mennesker, ikke barn.

[Gjest en mamma i nord]

Jeg har ikke noe grunnlag for å si noe som helst om din konkrete situasjon. Og jeg er sikker på at du gjør alt du kan for ditt barn.

Men jeg ser på statestikk og den generelle utviklingen i samfunnet, og det jeg ser er underlig. Plutselig, i løpet av de siste 10 årene, har vi fått en "epdemi" av barn som lider av ADHD, og som må medisineres.

I årtusner har mennsket levd godt uten denne type diagnostisering og medisinering. Tror du ikke at de kan være en mulighet at vi griper for lett til denne diagnosen i vår samfunn i dag?

Tror du ikke at det er mulig at måten vi lever våre moderne liv på skaper behov for en sykeliggjøring av det som før bare var "rabbagaster" og unger med et ekstremt høyt aktivitetsnivå og vanskelig for å konsenterre seg om boklig lærdom?

Jeg tror ikke at det er riktig utvikling når vi ender opp med å medisinerer en tredjedel av skoleklasser. Jeg tror ikke at en så stor andel av våre barn er syke.

Jeg tror at vi har et samfunn som kreve en ekstrem grad av konsentrasjon og intelektuell ro for at mennskene skal lykkes, og at vi søker å finne en diagnose for gjøre noe med de barna som ikke passer inn i dette bildet.

Jeg tro at i stedet for å gi barna en diagnose og kjemisk behandling, så burde vi ta et oppgjør med hva slag barn vi har plass til i vårt samfunn.

Nå har min gutt asperger og tourettes syndrom, og er ikke medisinert. Men det spiller i sakens anlidning forsåvidt ingen rolle.

At det også kan forekomme feildiagnostisering er vel også mulig, det forekommer også når det er snakk om somatiske lidelser. Jeg tror imidlertid ikke det er eventuelle feildiagnostiseringer som er årsaken til den store økningen i diagnostiserte, hverken med ADHD, autismespekterdiagnoser eller tourettes syndrom, men derimot at det etterhvert er kommet mer kompetanse om de forskjellige diagnoser, hvilket jeg syns er flott.

Men jeg syns det er merkelig at 1/3 altsa over 30% av alle skolebarn er mideisinert.

Har du noe belegg for å påstå dette?

[bugge -jenta]

Vil bare ha sagt at ADHD ikke er en hjerneskade. Det er en nevrokjemisk dysfunksjon i signalstoffer i hjernen og overføringen mellom cellene. Ikke at det å ha en hjerneskade i seg selv trenger å ha stor betydning i et menneskes liv. En skade i et område i hjernen kan være så mangt, men de som har ADHD har ikke hjerneskade.

[Gjest hilsen en med flere ADHD barn]

Det er ikke foreldrene som diagnostiserer sine barn med ADHD såvidt jeg vet. hvis det er tilfelle, så syntes jeg at de fortjener å bli stigmatisert som foreldre...

Det er jo skolevesenet og legestanden som diagnostiserer, men ofte godt stimulert av foreldre som vil ha svar på hvorfor deres barn er så hyperaktive.

Jeg syntes at det er grunn til å sette søkelys på forelders ønske om å sette en diagnose på adferd som kanskje er litt slitsom, men som jeg i allefall mener er innenfor normalen. Hvis du kaller det stigmatisering, så javel..

"Ønsker diagnose på barnet for atferd som er litt slitsom".

Den uttalelsen sier utrolig mye om deg og din uvitenhet om den diskusjonen du har startet og som jeg dessverre har lest innleggene på.

Jeg kan med sikkerhet si at etter en time hos meg ville du revurdert din oppfattning om saken.

Når du skriver om "litt slitsom atferd" må jeg fortelle om første timen et av mine barn hadde på BUP.

Jeg satt inne under testinga og syntes dette gikk kjempe bra. Neste gang vi kom til BUP spurte jeg legen litt om hvordan det så ut så langt. (Hun som utredet var ikke der.)

Han kunne bla. fortelle at hun hadde fortalt at hun var helt utslitt etter første time, da knakk jeg sammen i latter og tenkte at det er ikke rart jeg er sliten. Han er det barnet som har de de minste problemene av tre...

Det var så deilig å føle at det er faktisk lov å bli så sliten.

[Ungarnmamma]

Ja, det er mulig det. Jeg kan ikke mye om hva som gjøres rundt i det ganske land. Det er finnes sikkert en del mennesker som lever med diagnoser som kanskje ikke er riktige. I forhold til ADHD finnes det sikkert en del som også urettmessig har fått denne diagnosen - hva vet jeg?

For egen del er jeg vel for novis å regne siden jeg bare har levd noen år sammen med min sønn som denne sommeren fikk diagnosen....

Det går jo som kjent i en rasende fart å få diagnosen. Vi har kun holdt på i 5 år med utallige utredninger og observasjoner. Etter diagnostisering har vi gjennomført en blindtest av medisin/placebo med observasjon hjemme og på skolen siden mor og far var svært skeptisk til medisinering. Etter gjennomgang av alle observasjonene denne perioden -VIPS så var gutten medisinert. Tenk så enkelt og bekymringsfritt å sykeliggjøre normalt aktive barn!