Alternativ middag til gjester?

[favn]

Det er vanskelig, for ikke umulig å improvisere fram en ekstra middag, så det utelukker seg selv i utgangspunktet.

Hvis jeg vet at Bolle-Guri i klassen ikke spiser pølser, men skal komme til middag og planlagt pølsemeny, lager jeg selvsagt noe annet.

Brødskiver er uproblematisk, da barna får presentert påleggsalternativene og velger selv.

[Gjest Mom33]

Ja, det er jo en avveining mellom mange slike "ting"! ;-) Ikke lett!

Eks:

- ta skikken dit man kommer

- grei mot gjester - også de små

- det er ikke din plikt å oppdra dem

- men det at du lar dem slippe unna kan medføre at du får probl i forh til egne barn

- at både en selv og barna synes det er best med matro

Osv osv. Mange avveininger, og det er ikke lett å si hva som er riktig eller galt.

Jeg har noen ganger laget mat som jeg trodde var skikkelig bankers, og så viser det seg at det likevel er et barn som ikke liker det. Hvis han da kan spise ris eller poteter så gjør han det, men jeg har også servert brødskive.

Da har det aldri oppstått ønske fra husets eget barn om å få brød, for han liker jo det som jeg da (feilaktig) trodde var bankers! ;-)

Og i disse tilfellene hadde jeg jo avtalt med foreldrene at barnet skulle få mat hos oss. Da synes jeg det er litt ille om barnet er helt utsultet når foreldrene kommer og henter det.

Men dette med å gi en brødskive var noe jeg lettere tød til da det var 4-5-åringer som kom hit - nå er det omtrent slutt på det! ;-)

Men jeg har ikke gitt brødskive som første og letteste utvei - jeg har prøvd å overtale/overbevise barnet om at maten tross alt er spiselig! ;-)

Ja, det er særlig dette med egne barn som er en utfordring. For det første, så ønsker ikke jeg at de skal tro det bare er å forlange annen mat når de er borte. For det andre synes jeg det er en fordel at de ikke begynner med det hjemme heller.

Nå har jeg vel blitt litt klokere i dag også, tror jeg.

[Gjest Mom33]

Hos oss er det sånn at det ikke serveres alternativ mat, den maten som står på bordet er den de får. De som ikke vil spise, får la være å spise, men jeg lager ikke noe annet.

Har jeg små gjester som hjemme er vant til å få skive istedet for middagen de ikke liker, gidder jeg ikke begynne å "oppdra" dem til å spise det samme som alle andre, hvis det medfører at det blir utrivelig for alle. Foreldrene får heller ta det valget på hverdagene, i sitt eget hjem.

(Kommer på et eksempel hvor foreldrene var til stede. De matet ungen med yoghurt og melkesjokolade (!) ved middagsbordet hos oss. Jeg fikk inntrykk av at de var redde for at han skulle bli underernært..) Jeg kan godt fortelle foreldrene hva jeg mener, men jeg tar ikke over oppdragelsen. Det er deres barn og deres valg.

Det var bare det jeg mente )

Da forsto jeg nok allikevel relativt greit.

Og jeg er enig i at folk må få gjøre som de vil i egne hjem. Og forsåvidt når de er borte sammen med barna sine, selv om melkesjokolade-eksempelet fikk nakkehårene til å løfte seg...

Jeg tror vi fortsetter som vi har gjort, jeg, ungene dør neppe av sult om de ikke liker vår middag - det er jo ikke snakk om så veldig lenge til de allikevel skal hjem. Ingen har brekt seg så langt, så direkte ille har neppe maten vært!

[Gjest Mom33]

Det er vanskelig, for ikke umulig å improvisere fram en ekstra middag, så det utelukker seg selv i utgangspunktet.

Hvis jeg vet at Bolle-Guri i klassen ikke spiser pølser, men skal komme til middag og planlagt pølsemeny, lager jeg selvsagt noe annet.

Brødskiver er uproblematisk, da barna får presentert påleggsalternativene og velger selv.

Hos oss er det ikke sjelden at vi har ekstra mennesker til middag, og det var i hovedsak det jeg lurte litt på hvordan dere andre gjorde. Men har dere ikke improviserte middagsgjester (he-he, for et ord!), så er det jo ikke et tema.

[kaffepiken]

Da forsto jeg nok allikevel relativt greit.

Og jeg er enig i at folk må få gjøre som de vil i egne hjem. Og forsåvidt når de er borte sammen med barna sine, selv om melkesjokolade-eksempelet fikk nakkehårene til å løfte seg...

Jeg tror vi fortsetter som vi har gjort, jeg, ungene dør neppe av sult om de ikke liker vår middag - det er jo ikke snakk om så veldig lenge til de allikevel skal hjem. Ingen har brekt seg så langt, så direkte ille har neppe maten vært!

*S*

Ja, brekker de seg av maten er det vel rimelig at de får en brødskive i stedet ;o)

[Gjest Mom33]

*S*

Ja, brekker de seg av maten er det vel rimelig at de får en brødskive i stedet ;o)

He-he, skulle bare mangle.

Og etter at jeg hadde smurt brødskiva, skulle jeg gått ut og pleid min sårede husmorstolthet... :-(

[kaffepiken]

He-he, skulle bare mangle.

Og etter at jeg hadde smurt brødskiva, skulle jeg gått ut og pleid min sårede husmorstolthet... :-(

*ler*

[favn]

Hos oss er det ikke sjelden at vi har ekstra mennesker til middag, og det var i hovedsak det jeg lurte litt på hvordan dere andre gjorde. Men har dere ikke improviserte middagsgjester (he-he, for et ord!), så er det jo ikke et tema.

Jeg sa jo det, at improviserte middager (til uventede middagsgjester) er umulig.

[tiliti]

Hvis de skulle ville ha noe annet (det ser ut til å være mest vanlig her at man enten spiser det samme eller venter på rommet) så tilbyr jeg brød.

[Sofies mamma]

Brødskiver hvis de ikke liker maten.

[PieLill]

Ja, det er jo en avveining mellom mange slike "ting"! ;-) Ikke lett!

Eks:

- ta skikken dit man kommer

- grei mot gjester - også de små

- det er ikke din plikt å oppdra dem

- men det at du lar dem slippe unna kan medføre at du får probl i forh til egne barn

- at både en selv og barna synes det er best med matro

Osv osv. Mange avveininger, og det er ikke lett å si hva som er riktig eller galt.

Jeg har noen ganger laget mat som jeg trodde var skikkelig bankers, og så viser det seg at det likevel er et barn som ikke liker det. Hvis han da kan spise ris eller poteter så gjør han det, men jeg har også servert brødskive.

Da har det aldri oppstått ønske fra husets eget barn om å få brød, for han liker jo det som jeg da (feilaktig) trodde var bankers! ;-)

Og i disse tilfellene hadde jeg jo avtalt med foreldrene at barnet skulle få mat hos oss. Da synes jeg det er litt ille om barnet er helt utsultet når foreldrene kommer og henter det.

Men dette med å gi en brødskive var noe jeg lettere tød til da det var 4-5-åringer som kom hit - nå er det omtrent slutt på det! ;-)

Men jeg har ikke gitt brødskive som første og letteste utvei - jeg har prøvd å overtale/overbevise barnet om at maten tross alt er spiselig! ;-)

Jeg oppdrar andres barn med hensyn på hva som gjelder i mitt hus. Det handler om hele familiens trivsel.

Etter som mine barn ikke får spesialservering får ikke andre det heller.

De barna som spiser ikke planlagte middager her, er ganske ofte på besøk, så om jeg begynner å dille har jeg det gående.

For øvrig er et måltid en frivillig sak, så vil de ikke ha noe, er det jo bare å la være å spise. Det står alltid frukt framme så på sett og vis har de et alternativ.

Ingen har så langt sultet i hjel her i huset.

;-)

mvh

[PieLill]

Vi tilbyr alltid våre små gjester middag med mindre vi vet at foreldrene vil ha dem hjem til middag om en halv time. Det er et tilbud ikke et påbud. ;-) Det hender ofte at ungene da sjekker hva vi har til middag før de takker ja. Helt greit synes jeg.

Vi serverer _aldri_ noe ekstra fordi noen ikke liker det som blir servert, enten de er store eller små, gjester eller en del av husstanden. Heller ikke brødskiver.

Klaging på maten er ikke lov. Men om barna, spesielt gjestene smaker på noe uvant, har de selvsagt lov å si de ikke likte det og behøver like selvsagt ikke spise det opp. Akking og ojing vil vi derimot ikke høre.

Etter mitt syn gir det trivsel for alle parter.

Vi har alltid frukt framme som det går an å forsyne seg av.

Ved planlagte middager, ikke minst med små gjester, sjekker jeg alltid hva de liker og sørger for servering i trå med det.

mvh

[morsan]

Jeg oppdrar andres barn med hensyn på hva som gjelder i mitt hus. Det handler om hele familiens trivsel.

Etter som mine barn ikke får spesialservering får ikke andre det heller.

De barna som spiser ikke planlagte middager her, er ganske ofte på besøk, så om jeg begynner å dille har jeg det gående.

For øvrig er et måltid en frivillig sak, så vil de ikke ha noe, er det jo bare å la være å spise. Det står alltid frukt framme så på sett og vis har de et alternativ.

Ingen har så langt sultet i hjel her i huset.

;-)

mvh

Jeg ser at det er forskjell på hvordan du og jeg ofte har det, jf det du skrev som svar på hovedinnlegget.

Hos oss er det svært sjelden med "tilfeldige" middagsgjester" som er her rundt middagstider, slik som du skrev om.

Oftere har det vært avtalt på forhånd at vi skal hente X i bhg/sfo (eller nå: gå sammen med mitt barn hjem fra sfo rett hjem til oss) for å bli med hjem, leke, spise middag, og at vedkommende barn hentes først f eks kl halv-åtte.

Noen ganger har det også inngått i avtalen at vi skal ta med både gjesten og eget barn til-fra fritidsaktivitet. (Bytter på med eet andre barnets foreldre).

Jeg synes da det er min plikt å sørge for at gjesten faktisk spiser, selv om jeg har tatt feil av hva han liker. Å bli hentet halv åtte etter å ha vært på f eks idrett og ikke fått en skarve brødskive en gang synes jeg er stusselig.

Men det er heldigvis nå for tiden sjelden at gjestebarn i en slik situasjon ikke liker det som blir servert, for man lærer jo disse barna å kjenne over årene! ;-)

Men med mer "tifeldige" gjester der middag kan tilbys så skjønner jo jo at settingen blir annerledes og at man dermed har andre rutiner.

[PieLill]

Jeg ser at det er forskjell på hvordan du og jeg ofte har det, jf det du skrev som svar på hovedinnlegget.

Hos oss er det svært sjelden med "tilfeldige" middagsgjester" som er her rundt middagstider, slik som du skrev om.

Oftere har det vært avtalt på forhånd at vi skal hente X i bhg/sfo (eller nå: gå sammen med mitt barn hjem fra sfo rett hjem til oss) for å bli med hjem, leke, spise middag, og at vedkommende barn hentes først f eks kl halv-åtte.

Noen ganger har det også inngått i avtalen at vi skal ta med både gjesten og eget barn til-fra fritidsaktivitet. (Bytter på med eet andre barnets foreldre).

Jeg synes da det er min plikt å sørge for at gjesten faktisk spiser, selv om jeg har tatt feil av hva han liker. Å bli hentet halv åtte etter å ha vært på f eks idrett og ikke fått en skarve brødskive en gang synes jeg er stusselig.

Men det er heldigvis nå for tiden sjelden at gjestebarn i en slik situasjon ikke liker det som blir servert, for man lærer jo disse barna å kjenne over årene! ;-)

Men med mer "tifeldige" gjester der middag kan tilbys så skjønner jo jo at settingen blir annerledes og at man dermed har andre rutiner.

Selv i den settingen du beskriver skulle det mye til at jeg dro fram brødet under middagen. Det vil alltid være noe på bordet som gjesten(e) kan spise.

Mange små gjester sier dessuten at de ikke liker maten, men med en liten utfordring smaker de og finner ut at det ikke er så verst.

Men jeg serverer ikke noe skikkelig sært på slike dager. Lutefisk, blodpudding e.l. (Blopudding tror jeg aldri jeg har servert noen... Men vi elsket det da vi var unger.)

Vet jeg at ungene har spist lite kompenserer jeg gjerne med noe annet noe senere.

Men jeg har som sagt til gode at noen går sultne her i huset.

Min erfaring er at jo mer man lar ungene dille med maten, jo mer kresne blir de.

mvh

[morsan]

Selv i den settingen du beskriver skulle det mye til at jeg dro fram brødet under middagen. Det vil alltid være noe på bordet som gjesten(e) kan spise.

Mange små gjester sier dessuten at de ikke liker maten, men med en liten utfordring smaker de og finner ut at det ikke er så verst.

Men jeg serverer ikke noe skikkelig sært på slike dager. Lutefisk, blodpudding e.l. (Blopudding tror jeg aldri jeg har servert noen... Men vi elsket det da vi var unger.)

Vet jeg at ungene har spist lite kompenserer jeg gjerne med noe annet noe senere.

Men jeg har som sagt til gode at noen går sultne her i huset.

Min erfaring er at jo mer man lar ungene dille med maten, jo mer kresne blir de.

mvh

Ja, jeg er enig i det siste! :-)

Men som jeg skrev tidligere så kom ikke brødet frem "for tidlig", men først etter overtalelsesforsøk. Det er en siste utvei, når heller ikke tilbehøret faller i smak.

Poenget er at dette ikke skjer (skjedde) ofte, men at jeg prinsippielt ikke hadde noe imot å tilby en brødskive for å sikre at barnet ikke dro på idrett sultent etc. Jeg er ingen prinsipprytter.

Vi har heller ikke det vil kaller sær mat, men unger misliker det utroligste! *S*

En ville ikke ha kjøttkaker i brun saus for eksempel, men det gikk helt fint da jeg tilbød meg å skylle av sausen! ;-)

En ville ikke ha "flat spaghetti" (dvs tagliatelle), men en liten forklaring om at det var laget av akkurat samme deig, bare at fasongen var ulik, omtrent som på lussekattene som kan ha ymse fasonger. Da ble tagliatellen godtatt.

osv.

En annen ting er at jeg synes det er viktig er å spørre barna hvordan de vil ha det og ikke ta for gitt at de er som husets egne barn, og blande i vei.

Husker en gang vi var bedt til middag hos noen som hadde laget spaghetti til barna og litt mer sær mat til de voksne. Vi hadde en tre-fireåring da. Spaghetti er jo normalt bankers, men mor i huset gjorde uten å spørre verken meg eller barnet det samme for vårt barn som for sine egne: Klumpete sammenfiltret spaghetti som ble delt opp med kniv og deretter masse ketsjup på.

Selv om han liker best at det er lange tråder så skulle jeg nok overtalt ham til å spise oppdelt spaghetti. Men den ketsjupen var det verre med. Da han protesterte fikk han streng beskjed av vertinnen om at sånn ble maten servert der i huset!

Når hun først hadde tatt seg bryderiet med å lage egen mat til barna kunne hun jammen ha spurt før hun tømte på ketsjup...

Men det er jo et annet tema! *S*

[PieLill]

Ja, jeg er enig i det siste! :-)

Men som jeg skrev tidligere så kom ikke brødet frem "for tidlig", men først etter overtalelsesforsøk. Det er en siste utvei, når heller ikke tilbehøret faller i smak.

Poenget er at dette ikke skjer (skjedde) ofte, men at jeg prinsippielt ikke hadde noe imot å tilby en brødskive for å sikre at barnet ikke dro på idrett sultent etc. Jeg er ingen prinsipprytter.

Vi har heller ikke det vil kaller sær mat, men unger misliker det utroligste! *S*

En ville ikke ha kjøttkaker i brun saus for eksempel, men det gikk helt fint da jeg tilbød meg å skylle av sausen! ;-)

En ville ikke ha "flat spaghetti" (dvs tagliatelle), men en liten forklaring om at det var laget av akkurat samme deig, bare at fasongen var ulik, omtrent som på lussekattene som kan ha ymse fasonger. Da ble tagliatellen godtatt.

osv.

En annen ting er at jeg synes det er viktig er å spørre barna hvordan de vil ha det og ikke ta for gitt at de er som husets egne barn, og blande i vei.

Husker en gang vi var bedt til middag hos noen som hadde laget spaghetti til barna og litt mer sær mat til de voksne. Vi hadde en tre-fireåring da. Spaghetti er jo normalt bankers, men mor i huset gjorde uten å spørre verken meg eller barnet det samme for vårt barn som for sine egne: Klumpete sammenfiltret spaghetti som ble delt opp med kniv og deretter masse ketsjup på.

Selv om han liker best at det er lange tråder så skulle jeg nok overtalt ham til å spise oppdelt spaghetti. Men den ketsjupen var det verre med. Da han protesterte fikk han streng beskjed av vertinnen om at sånn ble maten servert der i huset!

Når hun først hadde tatt seg bryderiet med å lage egen mat til barna kunne hun jammen ha spurt før hun tømte på ketsjup...

Men det er jo et annet tema! *S*

Da gjør vi vel nokså likt. Men jeg ville altså tatt fram brødet etter middagen. Når jeg har stått å laget mat har jeg ikke lyst til å stå å lage ny mat når jeg skulle kost meg ved bordet. Det hever også terskelsen for å erklære at man ikke liker noe. ;-)

Unger kan like det utroligste også om man gir dem sjansen. ;-)

Joda, jeg har skyllet av saus mange ganger, også til mine egne. Etterhver har jeg funnet ut at det kan være greit å servere sausen ved siden av om man kan... ;-)

"En annen ting er at jeg synes det er viktig er å spørre barna hvordan de vil ha det og ikke ta for gitt at de er som husets egne barn, og blande i vei."

Hjertens enig. Jeg synes det er uhøflig å bare klæsje oppå talerkenen til hvem det måtte være. Man kan dessuten lage masse unødig konflikt. Det er jo basispsykologi at både store og små helst spiser det de har valgt selv.

Sammenfiltret spagetti er gatronomisk krimminalitet, og utrolig irriterende fordi det er så enkelt og unngå. Og så klæsje på ketsjup. Tror ikke jeg hadde klart å få det ned... Også ødelegge morroa ved å kutte den i korte biter da!

Om jeg lager alternativ mat til barna fordi de voksne spiser noe sært, er dette kun et tilbud. Det hender rett som det er at barna vil ha det samme som de voksne. Ketsjup er alltid en frivillig sak.

Jeg tror man får en trivelig stemning ved bordet når alle er positivt innstilt til maten og måltidet. Det oppnår man ikke ved å tillate og etterkomme all mulig sutring og fisling. Men heller ikke ved bruk av tvang.

mvh

[morsan]

Da gjør vi vel nokså likt. Men jeg ville altså tatt fram brødet etter middagen. Når jeg har stått å laget mat har jeg ikke lyst til å stå å lage ny mat når jeg skulle kost meg ved bordet. Det hever også terskelsen for å erklære at man ikke liker noe. ;-)

Unger kan like det utroligste også om man gir dem sjansen. ;-)

Joda, jeg har skyllet av saus mange ganger, også til mine egne. Etterhver har jeg funnet ut at det kan være greit å servere sausen ved siden av om man kan... ;-)

"En annen ting er at jeg synes det er viktig er å spørre barna hvordan de vil ha det og ikke ta for gitt at de er som husets egne barn, og blande i vei."

Hjertens enig. Jeg synes det er uhøflig å bare klæsje oppå talerkenen til hvem det måtte være. Man kan dessuten lage masse unødig konflikt. Det er jo basispsykologi at både store og små helst spiser det de har valgt selv.

Sammenfiltret spagetti er gatronomisk krimminalitet, og utrolig irriterende fordi det er så enkelt og unngå. Og så klæsje på ketsjup. Tror ikke jeg hadde klart å få det ned... Også ødelegge morroa ved å kutte den i korte biter da!

Om jeg lager alternativ mat til barna fordi de voksne spiser noe sært, er dette kun et tilbud. Det hender rett som det er at barna vil ha det samme som de voksne. Ketsjup er alltid en frivillig sak.

Jeg tror man får en trivelig stemning ved bordet når alle er positivt innstilt til maten og måltidet. Det oppnår man ikke ved å tillate og etterkomme all mulig sutring og fisling. Men heller ikke ved bruk av tvang.

mvh

"Men jeg ville altså tatt fram brødet etter middagen."

Ja det er en god idé og en fin mellomløsning! :-)

"Etterhver har jeg funnet ut at det kan være greit å servere sausen ved siden av om man kan... ;-) "

Ja, he he, det gjør jeg også.

"Sammenfiltret spagetti er gatronomisk krimminalitet,"

LOL, er så enig! :-)

Men tror foreldrene i nevnte tilfelle med viten og vilje valgte å gjøre det slik fordi det da skulle være lettere å spise. Mulig det, men det er jo nettopp de lange trådene som gjør det "moro" å spise spaghetti fremfor f eks pastaskruer.

"Jeg tror man får en trivelig stemning ved bordet når alle er positivt innstilt til maten og måltidet. Det oppnår man ikke ved å tillate og etterkomme all mulig sutring og fisling. Men heller ikke ved bruk av tvang."

Enig - den "gyldne middelvei" er å finne den rette balansen mellom dette.