Hvordan reagerer du når noe uforutsett skjer?

[kati]

Klarer du å beholde roen, og tenke fornuftig, eller?

Jeg klarer det tydeligvis ikke.

Et eksempel er da gutten vår fikk i seg litt bensin. Jeg klarte ikke tenke klart! Giftsentralplakaten hang i kjøkkenskapet, men jeg så ikke på den. Naboen sa jeg burde ringe giftsentralen eller legevakten, og jeg gjorde det. Men jeg tenkte ikke det selv, det er DET som er litt skummelt. Jeg var alene med alle 3, mannen min på jobb. Men likevel!

Er det forresten greit at man blir satt i telefonkø hos giftsentralen? Beklager, det er stor pågang, vennligst vent! Ja, ja, hvorfor ringer man dem da? Vil tro at de fleste som ringer trenger akutt hjelp?

Gikk nå bra med gutten da heldigvis! Fikk beskjed om å gi ham fløte/fløteis, og tran. Fikk fløte av naboen (selvfølgelig hadde jeg hverken fløte eller fløteis...) og tok ungene med meg og kjørte på butikken. Kjøpte is, fløte, tran, you name it! Gutten helte nedpå fløte... Han drakk sikkert nærmere 0.5 liter

Da ting hadde roet seg, så jeg på plakaten. Der stod det at man skulle gi 1-2 spiseskjeer fløte

SÅ konklusjoner er at jeg tenker IKKE klart!

[Gjest kroppogsjel]

Jeg vet av erfaring, at jeg blir helt rolig og kald, gjør det jeg vet jeg skal.

Men jeg kan love deg det at etterpå når det har gått bra, DA er jeg helt skjelven.

[a.k20]

unskyld, men måtte da nesten le av slutten på innlegget.. men du er nok ikke alene..

bra alt gikk bra med gutten din da selvfølgelig :-)

[a.k20]

unskyld, men måtte da nesten le av slutten på innlegget.. men du er nok ikke alene..

bra alt gikk bra med gutten din da selvfølgelig :-)

[Mirabell]

Jeg har ikke vært i så mange krisesituasjoner, så jeg vet ikke helt hvordan jeg selv ville reagert, men...

Men det du skriver, er vel hovedårsaken til at det er viktig med brannøvelser, førstehjelpsøvelser osv. Folk på båter og oljeplatformer samt flypersonale etc. trener mye på hva man skal gjøre i kriser. Hvis man har øvd, rent praktisk, er det bevist at det er MYE større sjanse for at man gjør det rette.

Kanskje vi skulle prøve på en brann-øvelse hjemme?

[Gjest prust]

De gangene det har skjedd noe nifst med ungene, blir jeg faktisk helt rolig, puster rolig, tenker ganske klart og gjør det forholdsvis riktig. I ettertid kan jeg få reaksjoner.

[jubalong70]

Jeg pleier å ha 2-3 sekunder med panikk, så handler jeg iskaldt og gjør det riktige.

Som da lillesøster fikk feberkramper. Jeg satt i telefonen til ei tante for å si at vi ikke kom på bursdag siden lillesøster hadde feber. Mens jeg snakker med henne starter hun å krampe, og jeg avslutter samtalen med å si: Nei, nå mister vi henne. Så legger jeg på.

Takk og lov at denne tanta er sykepleier, og ikke får panikk så lett...

Etter å ha lagt på telefonen sender jeg pappa'n ut på badet med jenta for å kjøle henne ned med kalde kluter. I mellomtiden ringer jeg legevakten, og er helt kald og rolig.

Først når vi er på legevakten og lillesøster er godt tatt vare på begynner jeg å skjelve.

[KaVa]

Det kommer litt an på, det. For noen år siden var jeg vitne til en bilulykke - og i bilen satt tre av mine beste venner. Vi skulle til stranda, og kjørte i to biler. Jeg satt tilfeldigvis i baksetet på bilen som kjørte fremst, og "oppdaget" ulykken ved å se øynene på sjåføren i speilet. Jeg snudde meg, og så bilen bak oss "henge" i luften i noe som virket som flere sekunder. Så rullet den om halvannen gang på bakken.

Da reagerte jeg veldig kald og rolig. Snudde meg etter førstehjelpsputa, og jeg og sjåføren sprang mot bilen som lå på siden. Til alt hell var det ingen som var veldig alvorlig skadet. En hadde knust en ankel, ei hadde litt vondt i ryggen, men ellers bare forslått og forskrekket.

Jeg hjalp han som hadde ødelagt ankelen sin - vi fikk stoppa en bil - som til alt hell hadde isbiter i kjølebaggen sin (dette var i USA) - så jeg satt i en time og holdt is mot beinet til kompisen vår, pratet med han og trøstet han. Så kom ambulansen.

Var egentlig overraska over hvor rolig og avbalansert jeg var.

MEN: da poden var to år og fikk et overskap over seg på en møbelbutikk, og falt bak på et stort bilde som knustes - og det var glasskår og blod overalt, DA var jeg ikke mye rolig, nei!Klarte å få vekk møbelet, og plukke vekk glassbitene, men skreik nesten mer enn ungen. Godt at pappan var rolig og avbalansert - så han tok over trøstinga mens jeg fikk roet meg ned litt i bakgrunnen.

[Gjest Persille]

Heldigvis har jeg ikke hatt noen store kriser med Billa - men det har jo hendt at det har skjedd ting med voksne, og heldigvis har jeg handlet sånn som jeg burde de gangene...

Hadde blant annet en kamerat som fikk et anfall av en eller annen art, og sluttet og puste - utrolig hva man klarer å få utrettet på veldig få sekunder egentlig, selv om det virker som en evighet der og da.

[Gjest Elextra]

Spørs helt hva det er. Innbiller meg at jeg ville være temmelig kald og rolig om det var noe med barna.

I mindre alvorlige situasjoner, derimot, kan jeg kople helt ut. F.eks. om husalarmen går når jeg er hjemme. Den lyder så høyt at det gjør vondt i hodet, og jeg blir helt satt ut, og husker ikke en gang koden for å slå den av.

[Velouria]

Godt det gikk bra med sønnen din!

Da veslesyster fikk en kraftig brannskade, satte autopiloten inn med engang og jeg bare gjorde det jeg skulle. Satte henne i badekaret og skylte med kaldt vann, ba mannen ringe legevakten. Storesøster som da var 2,5 gikk å hentet bleie og teppe så hun ikke skulle fryse når vi måtte til legevakten, så hun har nok arvet litt av meg der. Faren ble rimelig stresset og gikk litt rundt seg selv, men når jeg ga han oppgaver ble han mye roligere, han mått gjøre noe han også. Det gikk fint med oss alle sammen.

Noe av grunnen til at jeg handlet så rolig er vel fordi jeg var 100% sikker på hva jeg skulle gjøre. Da jeg jobbet i bhg gikk vi gjennom et veldig godt førstehjelpskurs for barn.

I andre litt stressede situasjoner som astmaanfall, følinger (far til barna er diabetiker) etc handler jeg også på autopilot. Blir ofte litt stresset etterpå, men det går fort over.

[kaffepiken]

Jeg håper jeg handler noenlunde rasjonelt. Har heldigvis ikke blitt testet på dette særlig ofte på mine egne. Det er en stor fordel å kunne litt førstehjelp, og repetere det innimellom. Hvis man vet hva som skal gjøres, klarer man å beholde roen også.

Jeg har en bok som heter førstehjelp til barn, der står veldig mye nyttig, fra flåttbitt til hodeskader.. Det føles trygt at den står i hylla selv om jeg heldigvis ikke har hatt mye bruk for den hittil.

[sigga]

Jeg har overrasket meg selv med veldig klart hode i enkelte sammenhenger, men et hode fullt av tåke i andre.

Da mellomste gutt ble veldig syk i fjor sommer holdt jeg meg kald og rolig og ringte hit og dit, og stod på mitt til han lå på operasjonesbordet samme kvelden. Da overrasket jeg meg selv for jeg var egentlig sikker på at hvis det hendte ungene mine noe ville jeg bli hysterisk og bare grine...(",)..

Men hvis det oppstår et problem på feks. jobb kan jeg bli helt satt ut og bare virre rundt meg selv.

[Ørkenvandreren]

De få situasjonene jeg har opplevd hittil, har jeg mestret.

Blir fokusert/konsentrert og løsningsorientert. Jobber raskt men ikke hysterisk. Liker å tro at det kommer av en blanding av min personlighet og årene i Forsvaret... :-)

Syntes dette ble fryktelig brautende - får jo se om jeg er like "god" hvis jeg kommer opp i en Åsta-ulykke, el.l. .....

[emin]

Jeg har klart å beholde roen de få gangene det har vært skumle ting som har skjedd.

Datteren min satte en 50-øring i halsen da hun var baby, og jeg reagerte omtrent instinktivt. Selv om jeg måtte dunke gjentatte ganger i ryggen før 50-øringen løsna så fikk jeg ikke panikk. Ellers har vi vært forskånet for uforutsette ting her. *bank i bordet*

[Krepsen34]

Ikke for å være dømmende, men hvordan fikk han i seg bensin? Grunnen for at jeg spør er hvordan jeg kan unngå en slik situasjon selv. Tror forøvrig jeg hadde reagert akkurat likt som deg, kanskje enda mere panisk!

Godt at det gikk bra! Gruer meg til første "ulykke".

[Jorunn]

Jeg har ikke vært i så mange krisesituasjoner, så jeg vet ikke helt hvordan jeg selv ville reagert, men...

Men det du skriver, er vel hovedårsaken til at det er viktig med brannøvelser, førstehjelpsøvelser osv. Folk på båter og oljeplatformer samt flypersonale etc. trener mye på hva man skal gjøre i kriser. Hvis man har øvd, rent praktisk, er det bevist at det er MYE større sjanse for at man gjør det rette.

Kanskje vi skulle prøve på en brann-øvelse hjemme?

Og den treningen som vi gjør offshore har jeg førstehåndserfaring med, hvor viktig er nå.

Da Snorre A holdt på å gå i luften i fjor høst var jeg på jobb. Jobbet på denne brønnen som fikk gassutblåsning hele dagen og ikke en gang i løpet av disse timene fikk folk panikk. Det ble hele tiden jobbet kaldt og rolig og da vi ble evakuert skjedde de også uten tilløp til uroligheter.

På en måte overrasket det meg litt, da det alltid er mye tull når vi har øvelser, men da vi fikk en reel situasjon skjedde alt etter boken og veldig effektivt, selv om uinvidde ombodr ikke skjønte hvor alvorlig situasjonen var til å begynne med.

Øvelse er viktig og det er anbefalt å gjennomføre brannøvelser jevnlig med ungene hjemme også. Her i huset har jeg terpet de på at de må springe ut med en gang og hvor de skal sette seg. Jeg har også lagt ned forbud mot å ta med seg ting. De skal kun hjelpe hverandre ut.

Heldigvis har det ikke skjedd noe alvorlig med mine nærmeste, så jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere da. Tror jeg skla kunne holde meg rolig og tenke klart, men er ikke sikker siden jeg ikke har fått prøvd meg.

[Mirabell]

Og den treningen som vi gjør offshore har jeg førstehåndserfaring med, hvor viktig er nå.

Da Snorre A holdt på å gå i luften i fjor høst var jeg på jobb. Jobbet på denne brønnen som fikk gassutblåsning hele dagen og ikke en gang i løpet av disse timene fikk folk panikk. Det ble hele tiden jobbet kaldt og rolig og da vi ble evakuert skjedde de også uten tilløp til uroligheter.

På en måte overrasket det meg litt, da det alltid er mye tull når vi har øvelser, men da vi fikk en reel situasjon skjedde alt etter boken og veldig effektivt, selv om uinvidde ombodr ikke skjønte hvor alvorlig situasjonen var til å begynne med.

Øvelse er viktig og det er anbefalt å gjennomføre brannøvelser jevnlig med ungene hjemme også. Her i huset har jeg terpet de på at de må springe ut med en gang og hvor de skal sette seg. Jeg har også lagt ned forbud mot å ta med seg ting. De skal kun hjelpe hverandre ut.

Heldigvis har det ikke skjedd noe alvorlig med mine nærmeste, så jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere da. Tror jeg skla kunne holde meg rolig og tenke klart, men er ikke sikker siden jeg ikke har fått prøvd meg.

Et fint eksempel fra virkeligheten, det!

Forresten, hvor gamle var ungene da du begynte å ha brannøvelse med dem?

[Jorunn]

Et fint eksempel fra virkeligheten, det!

Forresten, hvor gamle var ungene da du begynte å ha brannøvelse med dem?

Eldstejenta var rundt 4 år da jeg hadde første brannøvelsen med henne. Fra mellomste gutten var ca 2 år har han også fått være med. Har en oppfriskning med de 1-2 ganger i året.

[Mirabell]

Eldstejenta var rundt 4 år da jeg hadde første brannøvelsen med henne. Fra mellomste gutten var ca 2 år har han også fått være med. Har en oppfriskning med de 1-2 ganger i året.

OK, da er det vel på tide for meg å begynne... Vi har nylig investert i brannstige fra 2. etasje, men jeg har høydeskrekk, og vet ikke om jeg tør å klatre ned før det faktsk brenner...