Et merkelig barn

[Osiris]

Tør jeg spørre om detaljer?

(Av ren nysgjerrighet, ikke søren om jeg vil hoppe inn i denne diskusjonen;)

Vi var ei gruppe som skulle spise der i forbindelse med et arrangement. Jeg hadde ansvaret for dette, og mens de andre avslutta omvisning på museet (Tavern ligger i tilknytning til Sverresborg Folkemuseum) så gikk jeg for å legge ut materiell og gaver på et bord i det rommet vi skulle bruke. Fikk beskjed av betjeninga at det bare var å gå opp i andre. Dette er noen år siden og det var ingen av de som var med på Åndenes Makt som var der, iallefall ikke den dagen. Når jeg gikk opp trappa så hørte jeg lyder akkurat som om det var folk som gikk over golvet, og det hørtes ut som det var i det rommet vi skulle være. Det hørtes VELDIG godt, jeg hadde aldri hørt snakk om at det skulle være spøkelser på Tavern så jeg trodde bare at noen var der inne og gjorde klart. Jeg banka på døra og åpna, men det var ingen innenfor. Men jeg VET hva jeg hørte uansett hva enkelte her inne sier.

[skorpionfisken]

Dette tror jeg faktisk på, ja...

Min eldste datter (åtte år gammel nå) snakka stadig om at oldefar var i huset vårt etter at han var død. Hun var veldig tidlig ute med språket og brukte mye tegnspråk (som er lettere å uttrykke seg på for de minste). Helt fram til hun var ca 2 år gammel sa hun i det hele tatt mye merkelig. Hun hadde aldri møtt oldefar, men etterlignet hans måte å gå på. Vi måtte også gi oldefar tran om kvelden.. Hun visste akkurat hvor han stod osv. Det var merkelig hele greia...

Jeg kunne fortalt mye om hva vi opplevde, men det gjorde meg iallefall tilslutt overbevist om at små barn kan se ting vi ikke ser.

Det sies at de minste barna ennå ikke er påvirket av vår virkelighetsv erden og derfor "ser" ting vi ikke ser.

Ifølge mine foreldre var jeg ett sånt barn helt opp til jeg var 4-5 år. Det var en utenlandsk mann der med et merkelig navn. Han var med meg overalt, satt ved siden av meg (gud nåde den som satte seg på ham) og jeg matet ham.

I dag husker jeg ingenting overhodet utenom det de fortalte i ettertid.

Mange barn har den evnen de fleste av oss vokser av oss. Evnen til å se de som er rundt oss. Noen få beholder evnen opp i voksen alder.

[mAd]

Vi var ei gruppe som skulle spise der i forbindelse med et arrangement. Jeg hadde ansvaret for dette, og mens de andre avslutta omvisning på museet (Tavern ligger i tilknytning til Sverresborg Folkemuseum) så gikk jeg for å legge ut materiell og gaver på et bord i det rommet vi skulle bruke. Fikk beskjed av betjeninga at det bare var å gå opp i andre. Dette er noen år siden og det var ingen av de som var med på Åndenes Makt som var der, iallefall ikke den dagen. Når jeg gikk opp trappa så hørte jeg lyder akkurat som om det var folk som gikk over golvet, og det hørtes ut som det var i det rommet vi skulle være. Det hørtes VELDIG godt, jeg hadde aldri hørt snakk om at det skulle være spøkelser på Tavern så jeg trodde bare at noen var der inne og gjorde klart. Jeg banka på døra og åpna, men det var ingen innenfor. Men jeg VET hva jeg hørte uansett hva enkelte her inne sier.

Spennende

Jeg bor ikke så langt unna, derfor jeg er nysgjerrig. TV-programmer blir automatisk mer interessante når det er fra plasser du kjenner til, hehe. Kjedelig at spøkelsene er borte nå da, vi skulle visst om dette før

Og jeg er forøvrig en av dem som tror på at det fins ting man ikke kan forklare, så jeg skal slett ikke krangle med deg

(I dag er tydeligvis dagen da jeg avslutter alle avsnitt med en smiley, hah)

[Osiris]

Spennende

Jeg bor ikke så langt unna, derfor jeg er nysgjerrig. TV-programmer blir automatisk mer interessante når det er fra plasser du kjenner til, hehe. Kjedelig at spøkelsene er borte nå da, vi skulle visst om dette før

Og jeg er forøvrig en av dem som tror på at det fins ting man ikke kan forklare, så jeg skal slett ikke krangle med deg

(I dag er tydeligvis dagen da jeg avslutter alle avsnitt med en smiley, hah)

Men spøkelset på Politimuseet er ikke fjerna, så du får ta deg en tur dit. )

[Patsi]

Jeg sa ikke at vedkommende var dum.

Hvordan du greide å få det ut av det,skjønner jeg ikke.

""Men altså, det er fullt mulig at jeg legger mer i dette enn det som er der."

Du gjør nok det;)"

Selv om du la til en smiley der, fikk jeg inntrykk av en litt ovenfra og ned - holdning i dette svaret. Men drep meg hvis jeg tar feil

[keinstein]

Men spøkelset på Politimuseet er ikke fjerna, så du får ta deg en tur dit. )

Hva?

Er det ikke arrestert?

Hvor er justisministeren?

[Osiris]

Hva?

Er det ikke arrestert?

Hvor er justisministeren?

Justisministeren tar det nok med ro. Han skal jo gå av om noen dager. )

[mAd]

Men spøkelset på Politimuseet er ikke fjerna, så du får ta deg en tur dit. )

Haha vi har planer, ei venninne av meg jobber hos politiet nemlig, så hun tror hun kan fikse oss ei overnatting

(Kanskje vente til ungen er ute da, ekkelt hvis det blir skommelt og ender med spontanabort på politihusloftet:P)

[Osiris]

Haha vi har planer, ei venninne av meg jobber hos politiet nemlig, så hun tror hun kan fikse oss ei overnatting

(Kanskje vente til ungen er ute da, ekkelt hvis det blir skommelt og ender med spontanabort på politihusloftet:P)

Uffja. Du må nok vente til ungen er ute. Men det høres skikkelig skummelt ut med ei natt på Politimuseet. Bor du i Trondheim?

[mAd]

Uffja. Du må nok vente til ungen er ute. Men det høres skikkelig skummelt ut med ei natt på Politimuseet. Bor du i Trondheim?

Bor i Trondheim ja.

Hun venninna mi jobba på politihuset der før, og har flere ganger hørt lyder og trodd det har vært folk der når det ikke var det. Hun gikk ALDRI opp på loftet når hun var på jobb, bortsett fra èn gang. Det var vel mest for å teste, hvis jeg ikke husker feil, se om det virkelig var så skummelt som alle sa. Så hun manna seg opp og satte avgårde. Det var skikkelig mørkt, og plutselig ser hun en hånd som stikker frem fra ei åpning. Hun HYLER og kommer seg ned derifra i ei helvetes fart. Viste seg at det bare var en av dokkene de har på utstilling der, men hun gikk likevel aldri opp igjen ;D

Jeg vet sannelig ikke om vi ville klart ei hel natt. Selv om ingenting skjedde, så ville vi garantert klart å skremme hverandre nok til at vi har endt opp i sovepose på fortauet Og hvis noe HADDE skjedd.. herregud.. men jeg har veeeldig lyst.

[Osiris]

Bor i Trondheim ja.

Hun venninna mi jobba på politihuset der før, og har flere ganger hørt lyder og trodd det har vært folk der når det ikke var det. Hun gikk ALDRI opp på loftet når hun var på jobb, bortsett fra èn gang. Det var vel mest for å teste, hvis jeg ikke husker feil, se om det virkelig var så skummelt som alle sa. Så hun manna seg opp og satte avgårde. Det var skikkelig mørkt, og plutselig ser hun en hånd som stikker frem fra ei åpning. Hun HYLER og kommer seg ned derifra i ei helvetes fart. Viste seg at det bare var en av dokkene de har på utstilling der, men hun gikk likevel aldri opp igjen ;D

Jeg vet sannelig ikke om vi ville klart ei hel natt. Selv om ingenting skjedde, så ville vi garantert klart å skremme hverandre nok til at vi har endt opp i sovepose på fortauet Og hvis noe HADDE skjedd.. herregud.. men jeg har veeeldig lyst.

Det forstår jeg at du har. Høres kult ut.

[Gjest togli]

Ifølge mine foreldre var jeg ett sånt barn helt opp til jeg var 4-5 år. Det var en utenlandsk mann der med et merkelig navn. Han var med meg overalt, satt ved siden av meg (gud nåde den som satte seg på ham) og jeg matet ham.

I dag husker jeg ingenting overhodet utenom det de fortalte i ettertid.

Mange barn har den evnen de fleste av oss vokser av oss. Evnen til å se de som er rundt oss. Noen få beholder evnen opp i voksen alder.

Veldig spennende! Jeg avviser iallefall ikk dette nå som jeg selv har opplevd en datter som har "sett" ting vi ikke har sett..

Glemmer ikke en gang vi kjørte forbi et gammelt hus i jugendstil. Datteren min var ikke fylt to år ennå (mellom 1 1/2 og to år). Hun sa: "Mej bo dæl føl mej dødde" (jeg bodde der før jeg døde). Jeg visste jo ikke en gang om jeg skulle våge å fortelle noen hva hun hadde sagt. Hun gjentok stadig det samme når vi kjørte forbi akkurat dette huset. Svigermor mente vi måtte ha hørt feil (vi er jo døve ;-)), men når hun fikk høre det med egne ører var det ikke fritt for at hårene reiste seg på hodet hennes også ;-)

Jeg vet stadig ikke hva jeg skal tro om dette, men rart var det iallefall...

Nå er datteren min forøvrig helt "normal" og har tilpasset seg "vår" verden ;-)

[Gjest KariKruskakli]

""Men altså, det er fullt mulig at jeg legger mer i dette enn det som er der."

Du gjør nok det;)"

Selv om du la til en smiley der, fikk jeg inntrykk av en litt ovenfra og ned - holdning i dette svaret. Men drep meg hvis jeg tar feil

Du får tolke det som du vil, men jeg la ikke noe mer i det enn akkurat det som sto.

At jeg skulle mene at vedkommende er dum, er det du som sier og ikke jeg.

Jeg må få lov til å ha en menig om dette akkurat som deg.

Jeg mener det er tullete å tro på spøkelser, men jeg har ikke sagt noe om Iq-en til vedkommende. Den kan ikke jeg måle;)

[Patsi]

Du får tolke det som du vil, men jeg la ikke noe mer i det enn akkurat det som sto.

At jeg skulle mene at vedkommende er dum, er det du som sier og ikke jeg.

Jeg må få lov til å ha en menig om dette akkurat som deg.

Jeg mener det er tullete å tro på spøkelser, men jeg har ikke sagt noe om Iq-en til vedkommende. Den kan ikke jeg måle;)

Ok :-)

[pip]

Jeg vet ingenting om din sønn, men jeg har et barn som har befolket huset, hagen, taket og gjerdet med fantasivenner i årevis. Noen kommer og går, noen har vi "levd med" i flere år. Noen har en lang histoire, noen har familie som også dukker opp inniblandt. Noen er snille, noen er slemme. Noen blir snille etterhvert. De er der både dag og natt. Men det virker som om barnet selv skrur dem av eller på, og har full kontroll.

De er helt klart fantasivenner, men de omtales som virkelige, og de kan bæres rundt, de snakkes med, de kan pekes på, og de gjør ting her og nå. Og når dagens skal oppsumeres, så er deres dag med. Og når fantasihistorier skal fortelles, så er det disse som befolker dem. På hvilket nivå de er virkelige for barnet vet jeg ikke, det er litt vanskelig å si. Men forsøk ike å si et de ikke er virkelige -for det er de.

[pip]

Jeg vet ingenting om din sønn, men jeg har et barn som har befolket huset, hagen, taket og gjerdet med fantasivenner i årevis. Noen kommer og går, noen har vi "levd med" i flere år. Noen har en lang histoire, noen har familie som også dukker opp inniblandt. Noen er snille, noen er slemme. Noen blir snille etterhvert. De er der både dag og natt. Men det virker som om barnet selv skrur dem av eller på, og har full kontroll.

De er helt klart fantasivenner, men de omtales som virkelige, og de kan bæres rundt, de snakkes med, de kan pekes på, og de gjør ting her og nå. Og når dagens skal oppsumeres, så er deres dag med. Og når fantasihistorier skal fortelles, så er det disse som befolker dem. På hvilket nivå de er virkelige for barnet vet jeg ikke, det er litt vanskelig å si. Men forsøk ike å si et de ikke er virkelige -for det er de.

Når det gjelder hva man skal "gjøre" med slikt:

Det er selvføgelig helt ufarlig enten det er fantasi eller ei. Så man kan bar kose seg med de histoirene som kommer, enten de skulle være det ene eller det andre.

Jeg har så vidt skrevet ned litt av det som blir sagt, men skal nok gjøre mer av det videre, for det er verdt å ta vare på.

[Gjest Skal jeg være skuffet]

Joda, samme for Julenissen, men det betyr IKKE at guden eller Julenissen eksisterer utenfor hodet på de som tror.

Med vennlig hilsen

Hva? Eksisterer ikke julenissen???