trenger tips..

[aleneogusikker]

Vet egentlig ikke helt hva jeg vil oppnå med å skrive her, men etter å ha trykket litt rundt på siden her har jeg skjønt at det tydligvis er fler i lignende situasjoner som meg, og kanskje noen kan hjelp meg, kanskje bare det å skrive det ned, få det ut, kan hjelpe.

Føler meg veldig alene og trist for tiden, har vært sånn de siste årene. Er nå 21 år. Har mange gode venner, en helt fantastisk familie, flink på skolen og har god råd. Altså; egentlig ikke noe å syte for. Problemet er bare at jeg føler meg helt fæl. Får ikke sove om nettene og klarer ikke glede meg over alt jeg burde om dagene. Har skjedd en del ting de siste årene, som jeg tydeligvis takler dårlig. Først ble min søster innlagt på psykriatisk med depresjon. men idag er alt bra med henne, men ingen var så lei seg da som meg, tenke fortsatt mye på hvor synd jeg synes på henne. DEtte er tre år siden og for ca to år siden begynte ting bli bedre, søster hadde det fint, jeg fikk verdens nydligste kjæreste flyttet sammen med mine to beste venninner og ting så fint ut. Så ko ulykken. Jeg svevde mellom liv og død med brukket nakke og pungterte lunger i noen mnd. men ting gikk bra. Har vært sykemeldt siden. All tiden jeg gikk hjemme alene fikk alle de vonde tankene tilbake. Dette tok knekken på forholdet til kjæresten min og jeg hadde ikke lengre selvtillit til bo med venninene mine, følte jeg var en plage for dem. bor med en annen vennine idag, men følelsen være i veien og ikke til noe glede begynner komme sterkt tilbake, prøver finne på ting så tiden skal gå og ikke få tid til tenke så mye, har virket ganske bra en stund, men føler alt er i ferd me å sprekke igjen nå. 3GcNpuuZ

il så gjerne klare leve normalt og være glad og få litt tro på meg selv, men nå klarer jeg ikke se hvordan jeg skal klare det, føler meg bare så uendelig ensom og savner kjæresten jeg hadde enda. over et år siden det ble slutt og har vært med andre siden, men er liksom bare han jeg kan bli glad i føles det som. Noen som har noen tips for å komme seg ut av denne situasjonen? eller er det bare jeg som ikke vet å sette pris på hvor godt jeg egntlig har det?? håper virkelig på svar!! PÅ forhånd takk

[Gjest forandring fryder]

Du burde sette stor pris på det du allerede har samt skaffe deg antidepressiva mot den vanskelige perioden du går gjennom nå.

Mulig at du er disponert for depresjon siden din søster har slitt med det samme.