Var kjæresten/mannen med på fødselen?

[Gjest 83janne]

Stod han isåfall oppe m hodet ditt eller så han på når babyen kom ut?

Ville han være m selv ?

Ville du ha han med?

[Gjest heheheheheh]

han stod oppe ved hodet. jeg ville ha han med. han ville være med. han var en stor støtte under fødsel. og det var en fin opplevelse for oss begge

[jubalong70]

Min kjære har vært med på begge fødslene - og skal være med på den som kommer hvert øyeblikk.

Med nr. 1 ble det keisersnitt, og han satt ved siden av hodet mitt, men satt litt høyt så han så storesøster bli løftet ut. Han syntes det var litt kuult.

Med nr. 2 hadde vi en vaginal fødsel. Han holdt seg stort sett oppe ved hodet mitt og la kalde kluter på pannen når lillesøster skulle ut. Men akkurat når hodet kronet, og jordmor fortalte det - så tok han seg en liten titt. Husker jeg tenkte at han ikke måtte se der nede akkurat da. Men han har ikke tatt noe "skade" av det!

JEg har villet ha han med, og han har også selv villet det. Han har ikke fått de euforiske følelsene, men har satt pris på å kunne være til støtte for meg. Og dessuten er det jo selvsagt stas å se barnet sitt komme til verden.

[Gjest lurulf]

Min kjære har vært med på begge fødslene - og skal være med på den som kommer hvert øyeblikk.

Med nr. 1 ble det keisersnitt, og han satt ved siden av hodet mitt, men satt litt høyt så han så storesøster bli løftet ut. Han syntes det var litt kuult.

Med nr. 2 hadde vi en vaginal fødsel. Han holdt seg stort sett oppe ved hodet mitt og la kalde kluter på pannen når lillesøster skulle ut. Men akkurat når hodet kronet, og jordmor fortalte det - så tok han seg en liten titt. Husker jeg tenkte at han ikke måtte se der nede akkurat da. Men han har ikke tatt noe "skade" av det!

JEg har villet ha han med, og han har også selv villet det. Han har ikke fått de euforiske følelsene, men har satt pris på å kunne være til støtte for meg. Og dessuten er det jo selvsagt stas å se barnet sitt komme til verden.

Neimen, sitter du her på dol?

Jeg som lurte på om du fortsatt så på klokka eller var dratt til sykehuset...

Har du fortsatt de takene regelmessig?

[puttelull]

Ja, han var frivillig med alle tre gangene! Den 1.gangen var det bare tilfeldigheter som gjorde at han fikk være med, da fødselen plutselig skjedde i ambulansen. Den siste gangen tror jeg ikke han råkjørte for å rekke det, akkurat, men han fikk da med seg de 10 siste minutta, da og!

Han sier at selve fødselen (forløpet forut for selve "åpenbaringen") kunne han nok godt vært foruten, sånn personlig. Men han ville ikke drømt om å ikke være der for meg!

Jeg lå ikke i senga annet enn under pressriene, før det vandret jeg rundt i "prekestolen", men når jeg presset, satt han oppe ved hodet, og lot meg klype ham i armen... Stakkars type;-)

Vi har venner som har flere unger enn oss, og vi skjønner begge to at vi har vært _veldig_ heldig med våre fødsler! Pressrier i max 15 min, tre fødsler på tilsammen 6,5 t, liksom! Så noen skrekkopplevelse har det ikke vært for noen av oss!

Tvi tvi, og lykke til!

[bb71]

Joda han var med. Første gang ville han gjerne, men det endte med hastekeisersnitt så han var på gangen når babyen kom ut (jeg sov). Med nr. 2 ble han klart med, men den fødselen ble vond og lang og ikke morsom for far...Når ungen til slutt kom, sto han ved mage min slik at han snakket med meg med så når babyen kom ut. Med nr. 3 sa han at han gjerne skulle sluppet å være med, noe han ikke mente helt da, men det gikk så fort at ungen kom så snart rompa var nede på benken så jeg husker ikke helt hvor han var men tror han så når ungen kom ut... Jeg kunne ikke forestille meg at han ikke var med, jeg trengte han alle tre gangene.

[skygge]

Faren til elste jenta satt på gangen når jenta kom med hastekeisersnitt.

Faren til de to minste, var med på fødslene. Stod ved min side og holdt meg i hånden begge gangene. Og var ganske øm i hånden etterpå

Aldri vært et tema at far ikke skulle være tilstede.

[smekka]

Han var med, ja. Har vært en selvfølge for oss begge. Han sto ved hodet mitt begge gangene. Jormoren sa at han måtte komme "ned" og se første gangen, men jeg stoppet han. Ikke snakk om!!

[Velouria]

Ja, han var med og fikk begge gangene velge selv. Jeg vil ikke ha med meg noen på fødsel som ikke tror de takler det.

Han taklet det fint og så det meste som skjedde begge gangene, han har defintivt ikke tatt noe skade av det. Han er veldig, veldig glad over å ha vært med når begge barna ble født.

Om han får flere barn vil han garantert være med da også.

[Gjest Yljali]

Han stod ved hodet og ga meg oksygen innimellom slagene. I utgangspunktet var han bekymra for å være med inn, så jeg lot han hele tiden forstå at det var et valg han hadde. Hadde nok uansett "krevd" han med når det lei på. Men på denne måten var det han som valgte det.

Lykke til, da!

[tuss&troll]

Fødsel nr. 1 endte med hastesnitt, så da satt det en veldig bekymret pappa på gangen.

Fødsel nr. 2 endte også med keisersnitt, men da var han med. Han satt oppe ved hodet mitt hele tiden, hadde nok ikke tålt å sett en operasjon . Han ble med da de stelte veslejenta, mens legen tråklet meg sammen igjen.

Ja, han ville være med begge gangene. Det var en selvfølge for han.

Men jeg har ei venninne der faren ikke maktet å være med. Så ved fødsel nr. 1 hadde hun med sin søster, og da nr. 2 kom var jeg med !! Det var en kjempeopplevelse for meg som bare hadde opplevd keisersnitt ). Jeg stod oppe ved hodet hennes hele tiden, tørket pannen og maserte mye, jeg fikk skryt for jobben min.

Da barnet var født sprang jeg ut til parkeringsplassen (ingen hadde trodd at fødselen ville gå såpass fort som den gjorde) å hentet pappaen ), jeg gråt da jeg overbragte beskjeden til han, en stor opplevelse for meg ).

[Spirello]

Ja han var med, og han ville være med. Men han var veldig bekymra for å se blod, gørr, hodet komme ut, bæsj og morkake. Han ville ikke klippe navelstrengen, og sa han ville være med inn men ikke se der nede. Han satt på en stol ved siden av senga og sto ved siden av overkroppen min og holdt meg i hånda, ga lepomade og vann og backa meg opp på det verste. Hendte jeg klamra meg fast rundt nakken hans og.. Jeg lå på siden og fødte med beinet på skulderen til jordmora.

Han så nok mer enn han på forhånd hadde sagt han ville se. Han bøyde seg fram og så når hodet hang ut. I og med at jeg på siden så så han det meste, men han var jo mer opptatt av meg. Han klippet navelstrengen (ba om det selv) og så på morkaka. Husker jeg sa at han ikke skulle se når de tok den ut (for å minne han på hva han hadde sagt) men fikk til svar at han ville se den.. Han har sagt at han ikke synes det var ekkelt, men helt fantastisk. (Jeg trodde ikke han skulle ta det så bra, han var kjempeflink og supergod støtte hele veien).

Er vanligst at mannfolka står oppe ved hodet med enten lystgass, oksygen eller annet. Blir jo til at de blir mest opptatt av sin stønnende, pesende og kanskje gråtende kjæreste som strever med smerter, enn å titte på hodet som kommer ut..

[Åsemor]

Ja, han var med. Det var hans valg, og jeg sa tydelig fra at han bare måtte gå på gangen hvis han følte for det. Vi lå og halvsov og kosesnakket om hverandre hele natta, og siste tida satt han oppe ved hodet mitt og ga meg vann. Han syns det var stas å se henne da hun var rykende fersk, og passet godt på henne da jeg dusjet.

[grot]

Etter å ha tenkt seg en del om tidlig i graviditeten så bestemte han seg for at han ville være med. Det er jeg _veldig_ glad for,selv om jeg aldri la noe press på han..

Ja han var oppe ved hodet mitt når jeg lå (men det gjorde jeg nesten ikke) og støttet meg rundt i rommet når jeg trasket rundt i flere timer.

Han har ikke blitt skremt og angret i ettertid:-)

[emin]

Han var litt her og litt der, men i og med at det hele endte i hastesnitt så fikk han ikke se ungen komme ut.

[asterix]

Mannen min har vært med på alle 7 fødslene så langt og han blir selvfølgelig også med på neste, om det ikke tilfeldigvis skulle bli fødsel en dag han ikke er hjemme da. :-o :-(

For oss begge har det alltid vært helt naturlig og selvfølgelig at han skulle være med, og han har sett alt som var å se. Ved de tre siste fødslene har han til og med vært "jordfar". En helt naturlig sak for oss begge. Men så har jeg jo en helt fantastisk mann også da. :-)

[tiliti]

Ja, ja og ja.

Jeg kunne ikke unnvært ham.

Han hadde vært med på fødsel i ambulanse før, da han jobbet som hjelpemann på ambulanse en periode.

Hadde ikke klart det uten ham, smarte mannen som beordret sukkervann i drypp til meg når jeg var helt utslitt. Det funka så det suste :-)

Han spurte og jordmødrene løp - jeg var bare imponert

[Lillemus]

Han var med begge gangene. Var aldri noe valg for hans del, det er like mye hans barn som mine. Han var oppe ved hodet mitt da, men tittet fort ned da sistemann kom ut, da klippet han navlestrengen også.

[Gjest Shira12]

Han var med etter eget ønske.

Han var for det meste med hodet mitt, men kikka nede da hodet var kommet ut, han klipte navlestrengen og kysset guttungen med en gang han kom ut.

[Gjest Montass]

Ville ha han med. Var det som var mest naturlig. Men han fikk ikke lov for mg å sjå når ungen kom ut...hehe...har hørt det ikke skal ver så bra for sexlysta etter fødsel. Men viss jeg hadde hatt en mann som var redd for å sjå på eller som ikke tolte blod...så må han no få sleppe. Men han får jammen det stille opp etter fødselen!